NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Jeg er ikke rom 47 - jeg er Birgitta. En eksplorativ singlecase studie av musikkterapi som systemisk praksis i tidlig hodeskaderehabilitering
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMMENDRAG -
Denne eksplorative singlecase studien utforsker musikkterapi som systemisk praksis i arbeid med voksne hodeskadepasienter på sykehus. Studien springer ut i fra studentens egenpraksis, hvor pårørende og sykepleiere ble invitert inn som aktive deltakere i musikkterapien. Med en kvalitativ, hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte intervjuer søker studien innsikt i hvordan en pasient, en pårørende og en sykepleier opplevde denne tilnærmingen i praksis.
Studien utforsker de psykososiale, emosjonelle og eksistensielle aspektene ved musikkterapien. Funnene viser blant annet at pasienten opplevde musikkterapien som livgivende, og at hun kom i kontakt med viktige aspekter ved sin egen identitet gjennom musikken. Musikkterapien ble beskrevet som en kontrast til store deler av sykehushverdagen, og tilbød et rogivende og poetisk rom. Det å dele dype og sårbare musikkopplevelser i fellesskap førte deltakerne nærmere hverandre, og ble en arena hvor helsepersonell kunne lære pasienten å kjenne på et mer personlig plan. Deltakerne opplevde musikkterapien som et tillitsfullt rom hvor de kunne delta på like vilkår, og pasientens aktørstatus ble fremtredende. Det drøftes hvorvidt de oppbyggende opplevelsene i musikkterapien kan ha ført til økt motivasjon i rehabiliteringsprosessen som helhet.
Nøkkelord: Musikkterapi, hodeskaderehabiliteirng, systemisk tilnærming, involvering av pårørende, relasjonelt perspektiv.ABSTRACT -
This study explores music therapy as a systemic practice in early brain injury rehabilitation. It emerged from the students practice in an intermediary ward for neurological rehabilitation, where family members and nurses were invited to participate in the music therapy sessions. With a qualitative, hermeneutic-phenomenological approach and semi-structured interviews the study explores how a patient, her partner, and a nurse experienced this approach.
The findings show that the patient got strong experiences of being alive, and that she came in contact with important aspects of her identity. The music therapy is described as a contrast to distressing aspects in the hospital environment, offering a poetic room for rest. Sharing deep musical experiences with each other brought the participants closer together, and also facilitated an arena for nurses to get to know the patient on a more personal level. The music therapy was experienced as a space where the participants could participate on equal terms, and the patients agency status becomes apparent. It is discussed how a resource-oriented focus may have led to increased motivation and energy that is important for the rehabilitation process as a whole.
Keywords: Music therapy, head injury rehabilitation, systemic, family, nurses, relational
Prestasjonsangst blant rytmiske musikere med og uten høyere musikkutdanning. En kvantitativ undersøkelse om prestasjonsangst hos rytmiske musikere
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne masteroppgaven tar for seg erfaringer med prestasjonsangst blant musikere med og uten høyere utdanning. Problemstilling lyder: Hvordan og i hvilken grad opplever musikere innenfor rytmisk musikk med og uten høyere utdanning i musikk prestasjonsangst og hvordan oppleves prestasjonsangsten forskjellig i forhold til kjønn og alder. Dette er en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse hvor 193 deltakere har svart ved å fylle ut et elektronisk spørreskjema bestående av 42 spørsmål.
Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan prestasjonsangst arter seg hos musikere innen rytmisk musikk og for å oppnå en større forståelse av funnene jeg har gjort, knytter jeg dem opp mot tidligere forskning. Jeg presenterer også teorier som handler om prestasjonsangst, prestasjonsmotivasjon og mental trening. I resultatdelen av studien presenterer jeg noen funn som peker i retning av at musikere med gjennomført høyere utdanning har større problemer med prestasjonsangst enn musikere som ikke har gjennomført høyere utdanning. Funn i studien viser også at kvinner opplever prestasjonsangst som mer problematisk enn menn og at prestasjonsangst er et fenomen som avtar noe med årene.Abstract -
This master thesis focuses on performance anxiety among musicians with or without higher education. The research question is as follows: How and to what extent do musicians in rhythmic music with or without higher education in music experience performance anxiety, and how is performance anxiety experienced differently compared to gender and age. The survey has 193 participants using an electronic questionnaire consisting of 42 questions.
The purpose of this study has been to shed light on how performance anxiety affects musicians in rhythmic styles of music and I have compared my results to previous research in order to gain a greater understanding. I discuss theories on performance anxiety, motivation and mental training. Some of my findings indicate that musicians with completed higher education in music have greater problems with performance anxiety than musicians who have not completed higher education. Findings in the study also report that women experience performance anxiety as more problematic than men and that performance anxiety is a phenomenon that decreases somewhat over the years
Kantoren – en «hemmelig» musikkpedagog? Kirkemusikeres tanker om musikkopplæring i en religionspedagogisk kontekst
Full text linkApproaching an arena not necessarily associated with music education, Ragnhild Strauman asks whether the average church musician or organist could be understood as a “hidden” music educator. Her exploration considers interviews with eight organists working in the Church of Norway, who discuss, among other things, their criteria for selecting musical material and their perceptions of their own roles in the religious education of children and youth. Building on theories of pedagogical Bildung, Strauman shows how her interviewees take great care to select songs and hymns with educational value, both from the perspective of cultural heritage and tradition and with respect to providing opportunities to learn about the Christian faith. She also finds that a common music education practice seems to exist, which emphasises effective learning of the actual music and its related lyrics, but with sparse room for reflection. Overall, the interviewed church musicians believe that the music education they facilitate, mostly in the form of children and youth choirs, is central for their participants’ religious education, but they do not necessarily perceive themselves to be music educators. Consequently, Strauman calls for higher music education institutions to bring the world and ideas of music education more effectively into the education of church musicians to highlight the pedagogical functions and responsibilities of this particular profession
Kroppens betydning i strykerundervisning. En fenomenologisk inspirert studie
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Tema for denne masteroppgaven er kroppens betydning i fiolinundervisning for barn. Hovedproblemstillingen er: Hva betyr kroppen og kroppslighet for unge strykerelevers opplevelse av undervisningen? For å få svar på problemstillingen ble det gjennomført videoobservasjon av seks fiolinelever i alderen 4-9 år i gehørsorientert gruppe- og individuell undervisning.
Studien er inspirert av Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi og hans oppfattelse av kroppen som sentral for vår forståelse av verden. I denne forståelsen skiller man ikke mellom kropp-sjel og kropp-tanke, man ser på erfaring og persepsjon som kroppslig. Studien bærer videre preg av teoretisk påvirkning fra blant annet småbarnspedagogikk og psykologi. Analysen tar utgangspunkt i hermeneutisk fenomenologi og søker å forstå fiolinelevers kroppslighet ved (fenomenologisk) beskrivelse og fortolkning.
Resultatene viser at elevenes kroppslighet er fundamental for deres forståelse og opplevelse av undervisningen. Deres medfødte trang til bevegelse tydeliggjør at de ikke skiller mellom kropp og bevissthet. Dette påvirker håndteringen av instrumentet og hvordan undervisningen gestalter seg. Elevene tydeliggjør at kroppen fungerer som en enhet og at de først og fremst lærer ved kroppslig forståelse, som igjen danner grunnlag for teoretisk forståelse. Elevene viser en naturlig evne til å skape kroppslige relasjoner til både instrument, lærer, andre elever, og til musikken – noe som bidrar til intersubjektivitet i undervisningen. Elevenes kroppslighet og behov for bevegelse utgjør en ressurs som kan bidra til en dyp helhetlig forståelse av strykerundervisning – for både elev og lærer.Abstract -
The topic of this master thesis is body and embodiment in string teaching for children. The main research question is: What significance does body and embodiment have for young students’ experience of learning to play a string instrument? This question was answered through video-observation of six children aged 4-9 years, learning to play the violin by ear, both in group and in individual lessons.
The Philosophy of Perception by Maurice Merleau-Ponty was the inspiration for this study. He describes the body as the primary mode of knowing and perceiving the world. In this understanding one does not distinguish between mind-body and mind-consciousness, one views experience and perception as bodily. The study is further characterized by theoretical influence from, among other things, early childhood education and psychology. The analysis of the young violin students is based on hermeneutic-phenomenological methodology and seeks to understand their embodiment by (phenomenological) description and interpretation.
The results show that body and embodiment are fundamental to the violin students understanding and experience of the learning situation. Their innate urge for movement clarifies that they do not distinguish between body and mind. This affects how they handle the instrument, how they experience the teaching, and how the learning situation develops. Students express that they experience the body as a unit, and that they learn primarily by bodily understanding, which then also forms the basis for conceptual understanding. The student’s natural ability to establish bodily relationships with the instrument, the teacher, other students and with music, contribute to the intersubjectivity in the learning situation. Embodiment and need for movement constitute a resource that can contribute to a deep, holistic understanding of string teaching for both student and teacher
Affect attunement in music therapy. A literature study
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i Daniel Sterns begrep affektinntoning (1984), og søker å finne svar på følgende problemstilling: Hvordan skildrer et utvalg tekster musikkterapeuters bruk av affektinntoning, og hvilke muligheter og utfordringer knyttet til affektinntoning skisserer disse tekstene? Ved bruk av metoden litteraturstudie har ni tekster blitt identifisert. Disse danner grunnlaget for studiens funn. Funnene er delt inn i følgende sju kategorier: 1) relevansen av affektinntoning i musikkterapi, 2) inntoning på tvers av sansemodaliteter, 3) inntoning til ulike amodale egenskaper, 4) inntoning til ulike indre tilstander, 5) ulike variasjoner av inntoning, 6) muligheter knyttet til affektinntoning, og 7) utfordringer knyttet til affektinntoning. Funnene blir drøftet i lys av teori om fenomenet affektinntoning. I tillegg blir teori om blant annet intersubjektivitet og anerkjennelse trukket inn. Studiens funn tyder på at affektinntoning blir brukt av musikkterapeuter på mange ulike måter. Videre antyder studien at det er viktig at musikkterapeuter har en bevisst og reflekterende holdning til sin bruk av affektinntoning.
Emneord: affektinntoning, affektiv inntoning, vitalitetsformer, musikkterapiAbstract -
This master thesis looks more closely at Daniel Stern’s term affect attunement (1984), and seeks to answer the following research question: How do a selection of texts describe how music therapists use affect attunement, and what possibilities and challenges do these texts depict? To answer this question, the method literature study was used. Nine texts were identified, and these formed the basis of the study’s findings. The findings are separated into seven categories: 1) relevance of affect attunement in music therapy, 2) attunement across different sensory modes, 3) attunement to different amodal properties, 4) attunement to different internal states, 5) different variations on attunements, 6) possibilities related to affect attunement, and 7) challenges related to affect attunement. The findings are discussed in relation to theory about the phenomenon affect attunement. In addition, theory about intersubjectivity and recognition is drawn in. The findings of the study indicate that affect attunement is used in different ways by music therapists. Further, the study indicates that it is important that music therapists have a conscious and reflecting attitude towards their use of affect attunement.
Keywords: affect attunement, forms of vitality, music therap
Undervisning av øving i instrumentalundervisning i kulturskolen
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven er en studie om hvordan instrumentallærere i kulturskolen underviser i øving for nybegynnere og viderekommende elever. Oppgaven inkluderer tidligere forskning om øving, samt teorier og strategier knyttet til undervisningen i øving. For å svare på hovedproblemstillingen har jeg gjennomført et skriftlig intervju der ti instrumentallærere fra ulike kulturskoler deltok anonymt og svarte på sju spørsmål. Undersøkelsen viser at undervisning i øving spiller en viktig rolle i instrumentalundervisningen og at lærerne bruker ulike metoder avhengig av hvilket nivå elevene befinner seg i, om de er nybegynnere eller viderekommende elever
Klangen av historie. Verk og fortolkning hos Nikolaus Harnoncourt
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2021 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2021Sammendrag
Den østerrikske dirigenten Nikolaus Harnoncourt (1929–2016) og hans fortolkningspraksis i vid forstand utgjør sentrum i denne studien. Tilnærmingen er ikke primært biografisk, verkanalytisk eller historisk, snarere estetisk, kritisk og filosofisk. Målet er å diskutere og utvikle begreper (dels hentet fra Harnoncourts egne tekster, dels fra et bredere teoretisk vokabular) som spesifikt vil være i stand til å åpne og gjøre synlig sentrale aspekter ved Harnoncourts fortolknings- og fremføringspraksis, og som mer generelt kan være egnet til å utvikle forskning på musikalsk fortolkning, særlig knyttet til fremføring av orkestermusikk.
Et grunnleggende premiss er at Harnoncourts musikalske praksis springer ut av det som er blitt hetende historisk informert fremføringspraksis (HIP). Studien hevder at den historiske orienteringen som kjennetegner denne tendensen, tilfører musikalsk fortolkningspraksis et diskursivt element. Med dette menes dels et arbeid med historisk kunnskap og informasjon – oftest begrepslig artikulert, og gjerne akademisk forankret –, dels en refleksjon over hvordan informasjonen og kunnskapen får prege de konkrete musikalske fremføringene. Studiens grunnleggende spørsmål retter seg mot forholdet mellom historisk bevissthet og musikalsk suksess; mellom begrepslig orientering og praktisk-musikalsk fortolkning; mellom diskursivitet og estetisk erfaring.
Studien hevder at det som kjennetegner Harnoncourt som musikalsk fortolker er hvordan han lykkes med å omfunksjonere det diskursive elementet til å bli et relevant aspekt i sine fremføringer, forstått som gjenstander for min estetiske erfaring. Diskursiviteten blir følgelig ikke bare et element i det forberedende arbeidet med verkene, snarere strekker den seg som en akse helt inn i det aktuelle fremføringsøyeblikket og videre inn i lyttingen. Hvordan dette mer konkret foregår blir diskutert dels gjennom tre eksempler – Symfoni nr. 39 i Ess-dur av W. A. Mozart, første sats; Symfoni nr. 5 i c-moll av L. v. Beethoven, andre sats; og Symfoni nr. 8 (store C-dur) av F. Schubert, andre sats –, dels gjennom en inngående undersøkelse av forholdet mellom utøverintensjon og lyttererfaring. Hva gjelder Harnoncourts eget arbeid vil særlig begrepene «historie», «språk» og «transparens» stå sentralt, mens begrepene om performativitet og estetisk erfaring vil spille en vesentlig rolle i utviklingen av lytterperspektivet.English summary
This study focuses on the performance practice of the Austrian conductor, Nikolaus Harnoncourt (1929–2016). The approach is aesthetical and philosophical rather thanbiographical and historical. The study aims at discussing and developing concepts (partly taken from Harnoncourt’s own texts, partly from a broader theoretical vocabulary) that may reveal and make visible central aspects of Harnoncourt’s specific interpretation and performance practice. It also seeks to contribute to a more general conceptual development in current research on musical interpretation, especially with regard to orchestral music.
A basic premise of the study is that Harnoncourt’s performance practice has its roots in what has been called the historically informed/oriented performance practice (HIP). The study argues that the historical orientation that characterizes this movement adds a discursive element to the practice of musical interpretation. By ‘discursive element’ I mean partly an occupation with historical knowledge and information (which is usually articulated in academic terms), partly a reflection on how this information may be seen to influence the concrete musical performance. The basic inquiry of the study is directed towards the relationship between historical consciousness and musical success; between conceptual orientation and practical interpretation; between theoretical discourse and aesthetic experience.
The study argues that the main characteristic of Harnoncourt as a conductor is how he manages to turn the discursive element into an imminent aspect of his performances, regarded as objects of my aesthetic experience. In other words, the role of discourse and discursivity is not merely limited to the preparatory work ahead of the actual realisation. Rather, it forms an axis that reaches into the very moment of musical performance and of musical listening. How this happens is discussed partly through the analysis of three examples – his performances of Symphony No. 39 in E flat major by W. A. Mozart, first movement; of Symphony No. 5 in c minor by L. v. Beethoven, second movement; and of Symphony No. 8 (The Great C major) by F. Schubert, second movement – and partly through a thorough investigation of the relationship between musical performance and the listening experience. Regarding Harnoncourt’s own work, the concepts of history, language and transparency will be of central importance, whereas the concepts of performativity and aesthetic experience will be crucial when it comes to the listener’s perspective.publishedVersio
Et forsvar for kunstverket – re-romantisering av musikkpedagogisk tenkning
Full text linkHanne Rinholm and Øivind Varkøy argue that several examples of music education scholarship worldwide critique concepts, such as the aesthetic and aesthetic upbringing, based on the assumption that these concepts construct music as a collection of objects or works that exclude the sociocultural context of the aesthetic experience. They find this critique to be particularly closely interwoven with the ongoing processes of challenging the hegemony of Western classical music in higher music education. Thus, Rinholm and Varkøy advocate for returning to a romanticised philosophy of music education – as a defence of the artwork. Their wish is not to disentangle the societal, political and social from the music, and thus return to the romantic cultivation of the genius. Instead, they ask whether it may now be time to re-evaluate the criticism of the Western notion of the artwork as a collection of objects. In particular, they discuss whether the notion of music, as a work of art, necessarily means that music is reduced to an object
Transmogrification. Dialogic composition
Full text linkTransmogrification -
This project deals with the hierarchy between composer and performer, and how these established roles can become more equal and more creative on both sides of the fence.
As part of his project Kullberg works with four Nordic composers namely Per Nørgård, Kaija Saariaho, Henrik Hellstenius and Bent Sørensen. For each composer the project will be divided in two types of processes. -
1) Transmogrification: to change in appearance or form, especially strangely or grotesquely -
As a preparatory process each of these four composers have given Kullberg assignments that resemble transcriptions in nature, albeit rather impossible or at least less than obvious suggestions for transcription. Impossible in the sense that the assigned tasks cannot be carried out simply by redistributing the musical components in a new way, or by doubling or omitting existing components. The idea is that each assignment from the composers forces Kullberg into a gray area that combines simple re-arrangement with actual composition. Hence the idea to use the word transmogrification instead of transcription. It is of key importance to the idea behind transmogrification, that Kullberg strive to be creative inside the framework of each composition and that he attempts to stay inside the style of a given composer. The point with this process is to get deeper into each composer’s music and to start working with their musical material in a more creative way. The idea stems from the experience of making such a creative transcription of Per Nørgård’s music in close collaboration with the composer.
2) Dialogical Composition -
The secondary process is the collaboration on the composition of new works by each of the four composers. Here the idea is to attempt to meet somewhere in the middle and with each composer try to establish ways with which Kullberg creative potential can be utilised whilst still staying within each composer’s musical world.Contents:
Introduction. - Adaptation. - Why make adaptations? - Fidelity in Adaptation. - The Emergence of Werktreue. - Canonisation of the Work. - Priority. - Dialogue. - Introducing Bakhtin and Dialogism. - Heteroglossia. - Polyphony 13. - The Grotesque Body. - Transmogrification. - Prerequisite to Transmogrification – a Method Into the Composer’s Language. - Defining Transmogrification as a Method and a Process – Not an Outcome. - The work concept in the commercial world. - Locating Spaces of Creativity. - Working Within a Level Hierarchy. - The Apprentice – the Closing of the Work. - From Performer to (Co-)Composer. - Interpretation. - Hans Zender: Schubert’s Winterreise. - Henrik Hellstenius – Schumann’s Dichterliebe. - Eivind Buene – Song Adaptations. - Eivind Buene: Johannes Brahms Klarinetten Trio. - Dialogic Collaborations. - Henrik Hellstenius – Rift for string trio. - Reflection on Hellstenius’ Rift. - Instrumental Parts. - Nørgård’s 1st Cello Concerto, ‘Between’. - Three Nocturnal Movements & Remembering Child. - Dialogue with Saariaho. - Cadenza for Saariaho’s Notes on Light. - Cadenza for Nørgård’s ‘Remembering Child’. - Bent Sørensen – Nocturnal Improvisation. - Adaptation process. - Dialogic reflection on Nocturnal Improvisation. - Per Nørgård – Nocturnal Cadenza. - Process – Immersion Through Listening. - Nocturnal Improvisation vs. Nocturnal Cadenza. - Decanonisation. - A Foucauldian look at Nørgård. - Dialogue. - Nørgård’s Grotesque Body. - Conclusion - The Grotesque Cellist. - Dialogue. - Transmogrification. - Transcendence. - Bibliograph
Seksuell trakassering i høyere musikkutdanning i lys av #metoo
Full text linkThe second chapter highlights a contemporary phenomenon from the angle of higher music education in particular and shows how larger societal movements and occurrences play out in specific ways in this educational context. Sigrid Røyseng takes the broader #metoo movement as her point of departure and explores how the phenomenon of sexual harassment has been understood and defined within the aspects of #metoo that directly concern higher music education. She also asks how these understandings relate to the central practices and cultural perceptions of this educational form. Using media texts as her empirical means of investigation, Røyseng shows how music academies and conservatoires are contexts that may present a heightened risk for students to experience sexual harassment due to predominant features of the institutions’ prevailing teaching and learning traditions. Hence, she also highlights how broader and more general phenomena of “the world” may have very specific forms of impact and consequences when experienced from within the higher music education context