NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Narrating Retake of Finnish Borderland: The Karelian Question in Russian State News
Full text linkThis thesis conducted a mixed-methods study of the Russian state media representations of the Finnish-Russian borderlands, Karelia. The research first introduced the broad concept of Karelia and contextualised the recent developments in the Russian media landscape. Through a three-layered theoretical framework, the study sought to answer how Karelia was framed, whether there were longitudinal changes in reporting, and whether the newsroom’s coverage included the old political and civic debate, the Karelian question. The quantitative analysis of 202 TASS News Agency news articles from 2012–13 and 2022–23 showed an increase in reporting by around 46 per cent over ten years regarding the number of articles and 73 per cent regarding the text mass. However, the median length of an article grew more minor, as did the publication of article images. The analysis detected eight media frames the author used to comprise dictionaries for the content analysis in the MAXQDA. Dictionaries regarding the Arctic, energy sector, security, nationalism, military, and religion grew over ten years, mainly reflecting the NATO enlargement and Russia’s growing interest in the Arctic region. In qualitative terms, the study found that TASS disseminated the Kremlin-favoured narrators’ worldview while reporting in and about Karelia. The Karelian question-related content was detected in eight articles from 2022–23, amongst them three press reviews. The question was utilised through four media sub-frames reflecting state propaganda. The articles include insinuations of a separatist threat to Karelia’s security emerging from far-right organisations supported by Finns, the US, and NATO. Finns and their like-minded Karelian counterparts were considered suspicious and willing to rematch Vyborg and some other territories Finland ceded in the 1940s. Russia might perform counteracts, such as restricting or blocking the economically significant waterway Saimaa Canal. Secretary of the Russian Security Council, Nikolai Patrushev, used a quadruple strategy in introducing the question of Karelia: on the one hand, the matter is contrived, and from the outside, on the other, it still motivates both Finns and Karelians. Furthermore, he purposefully mixed up two distinct territorial disputes: the Karelian and East Karelian autonomy questions. As a result, Karelia was framed as a threatened and contested territory in Russian state propaganda
Hvordan bidrar skolefraværsteam til å fremme skolens ivaretagelse av elever med stort skolefravær? En kvalitativ studie om ansatte i skolefraværsteam sine erfaringer
Full text linkSammendrag Opplæringsloven (1998, §9A-2) belyser at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolefraværsteam er et tverretatlig sammensatt team som er etablert i ulike kommuner i Norge for å bistå skoler i saker der elever har et stort skolefravær. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan skolefraværsteam arbeider med å fremme skolens ivaretagelse av elever med stort skolefravær. Teorien forteller at et godt samarbeid med skole, hjem og elev har stor betydning i arbeidet med å fremme skolenærvær. Formålet med denne masteroppgaven har vært å studere skolefraværsteam og deres arbeid med skolefravær. Studiens overordnede problemstilling er «Hvordan bidrar skolefraværsteam til å fremme skolens ivaretagelse av elever med stort skolefravær?». Ved å belyse denne tematikken ønsker jeg å signalisere viktigheten av skolefraværsteam og jobben de gjør, slik at flere og flere kommuner kan opprette et sentralt skolefraværsteam. Min forskningsforståelse innenfor dette feltet er forankret i en hermeneutisk og abduktiv tilnærming. Jeg har anvendt semistrukturerte intervjuer som metode for å samle inn empirisk materiale, med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål. Fem ansatte fra to skolefraværsteam har delt sine refleksjoner og erfaringer knyttet til deres arbeid med å fremme skolens oppfølging av elever med stort skolefravær. For å analysere dataene har jeg benyttet meg av tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke (2006). Etter analysen ble det identifisert fire hovedtemaer: kompetanseoverføring som mål, ansvarsfordeling, tiltaksutforming og samarbeid og medvirkning. Studiens funn indikerer at kompetanseoverføringen hovedsakelig skjer gjennom arbeidet med enkeltsaker. Skolefraværsteamene tar på seg ulike roller i samarbeidet med de aktuelle partene for å sikre at tiltakene tilpasses den enkelte elevs behov. Utfordringene knyttet til forskyving av ansvar og mangel på organisasjonslæring kan imidlertid komplisere arbeidet. Antallet informanter i denne studien var begrenset, og derfor må resultatene sees i lys av dette. Ved å inkludere skolens perspektiv ville man kunne fått et mer komplett bilde av hvordan skolefraværsteamene bidrar til skolens ivaretagelse av elever med stort skolefravær. Videre forskning innenfor skolefraværsteam er viktig for å utforske flere aspekter ved deres arbeid.
Abstract
The Education Act (1998, §9A-2) illuminates that all children have the right to a safe and conducive school environment that promotes health, well-being, and learning. School absenteeism teams are interagency teams established in various municipalities in Norway to assist schools in cases where students have significant school absenteeism. There is a need for more research-based knowledge on how school absenteeism teams work to promote schools' support of students with significant school absenteeism. Theory suggests that effective collaboration with the school, home, and student is crucial in promoting school attendance. The purpose of this master's thesis has been to study school absenteeism teams and their work with school absenteeism. The overarching research question of the study is "How do school absenteeism teams contribute to promoting schools' support of students with significant school absenteeism?" By shedding light on this topic, I aim to underscore the importance of school absenteeism teams and the work they do, so that more municipalities can establish central school absenteeism teams. My research understanding within this field is rooted in a hermeneutic and abductive approach. I have employed semi-structured interviews as a method to gather empirical material, based on three research questions. Five employees from two school absenteeism teams have shared their reflections and experiences related to their work in promoting schools' support of students with significant school absenteeism. To analyze the data, I have utilized thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006). Following the analysis, four main themes were identified: competence transfer as a goal, distribution of responsibilities, formulation of measures, and collaboration and involvement. The findings of the study indicate that competence transfer primarily occurs through work with individual cases. School absenteeism teams take on various roles in collaboration with the relevant parties to ensure that the measures are tailored to the individual student's needs. However, challenges related to the shift of responsibility and lack of organizational learning can complicate the work. The number of informants in this study was limited, and therefore the results must be viewed considering this. By including the school's perspective, a more comprehensive picture of how school absenteeism teams contribute to schools' support of students with significant school iii absenteeism could be obtained. Further research within the field of school absenteeism teams is crucial to explore additional aspects of their work
Kontroversielle temaer i samfunnsfag. En kvalitativ studie om hvordan elever opplever diskusjoner om kontroversielle temaer
No full textDenne masteroppgaven ser på kontroversielle temaer i samfunnsfag. Nærmere bestemt på elevene sine erfaringer og opplevelser rundt diskusjoner om slike temaer. Hva som kjennetegner et kontroversielt tema, er det mye uenighet rundt. Det er likevel bred enighet om at kontroversielle temaer ofte kjennetegnes av markant uenighet, hvor ulike argumenter og perspektiver står mot hverandre. Denne studien tar for seg problemstillingen: Hvordan opplever elever diskusjoner om kontroversielle temaer? Det er en kvalitativ studie som ønsker å belyse de erfaringene og tankene som elever har gjort seg i klasserommet. Studien tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke erfaringer har elever med diskusjoner om kontroversielle temaer? 2) Hvordan påvirker elevene sine meninger og verdier deres deltakelse og opplevelse av diskusjonene? 3) Hva skal til for en god diskusjon hvor elevene føler seg trygge?
Gjennom forskningen har jeg intervjuet seks elever på 10. trinn med erfaring i det å diskutere kontroversielle temaer i klasserommet. Intervjuene jeg utførte hadde søkelys på elevene sine erfaringer og tanker rundt det å ha ulike klasseromsdiskusjoner om kontroversielle temaer. Elevene uttrykte at det var både fordeler og ulemper ved slike klasseromsdiskusjoner. Det å få nye perspektiver og meninger rundt temaer som interesserte elevene, ble brakt frem som en positiv faktor ved diskusjoner om kontroversielle temaer. Likevel opplevdes det som vanskelig og skummelt å bryte med majoriteten sin aksepterte mening. En viktig faktor for elevene sin deltakelse var det å føle at de hadde nok kompetanse og kunnskap rundt temaet. Gode relasjoner ble nevnt som viktig for gode diskusjoner, men det kom også frem at diskusjonene i seg selv kunne bidra til å styrke klassemiljøet.
Elevene viser også til at det kan oppstå kjønnsskille i klasserommet og at slike lojaliteter gjør det vanskelig å komme med meningsbryting. På denne måten kan formålet med diskusjonen gå bort fra felles læring og heller mot å vinne diskusjonen. 2
Abstract
This master’s thesis explores controversial topics in social studies, focusing specifically on student’s experiences and perceptions during discussions on controversial topics. There is considerable disagreement on what characterizes a controversial topic, but there is a consensus that these often involve significant disagreements where differing arguments and perspectives challenges each other. This study addresses the question: How do students experience discussions about controversial topics? It is a qualitative study aimed at shedding light on the experiences and thoughts students have in the classroom. The study is based on three research questions: 1) What experiences do students have with discussions about controversial topics? 2) How do student’s opinions and values influence their participation and perception of these discussions? 3) What is required for a successful discussion where students feel safe?
Through my research, I interviewed six tenth-grade students with experience in discussing controversial topics in the classroom. The interviews focused on the student’s experiences and thoughts concerning various classroom discussions on controversial subjects. The students expressed that there were both advantages and disadvantages to such classroom discussions. The clash of opinions and the exposure to different perspectives were widely seen as positive, although it was also noted that these perspectives did not always feel welcomed. Good relationships were mentioned as important for fruitful discussions, but it also emerged that the discussions themselves could help strengthen the classroom environment. The students also highlighted that sufficient knowledge was an important aspect to conduct these discussions effectively.
Moreover, the students noted that gender divisions could emerge in the classroom, and such loyalties make it challenging to engage in meaningful debate. In this way, the purpose of the discussion could shift from collective learning to winning the argument
Når religion kolliderer. En kvalitativ innholdsanalyse av religiøse konflikter i KRLE-lærebøker på ungdomstrinnet
Full text linkDenne masteroppgaven er en litteraturstudie av lærebøker i KRLE-faget på ungdomstrinnet, og fokuserer spesifikt på fremstillingen av religiøse konflikter i læreverkene «Horisonter» 8, 9 og 10, «Store spørsmål 8-10» og «KRLE» 8, 9 og 10. Den tar opp følgende problemstillingen: «Hvilke religiøse konflikter blir omtalt og hvordan blir de beskrevet?» For både bredere forståelse og dypere innsikt i problemstillingen av hva dette innebærer stilles det også et sett med forskningsspørsmål som er med å veilede struktur og innhold i oppgaven. Hensikten med studien er å se på hvilke religiøse konflikter som blir tatt opp, og hvordan disse blir fremstilt i ulike bøker. Målet er også å utforske i hvilken grad lærebøkene oppfyller læreplanen for å forberede elevene på håndtering og forståelse rundt religiøse konflikter. Studien er basert på min interesse for faget, og fagets plass i skolen i dag. Det måtte gjøres en avgrensning av konfliktbegrepet, og derfor fokuseres det på religiøse konflikter med voldelig eller alvorlig utfall. I tillegg tas det opp noen eksempler på religiøse konflikter som presenteres i lærebøkene, men som egentlig er mer vanlige uenigheter. Disse nevnes for å tegne et bilde over hva bøkene presenterer som religiøse konflikter.
Metoden som er brukt er en kvalitativ innholdsanalyse, men mer spesifikt er det en hermeneutisk/deskriptiv lærebokanalyse der den fokuserer på å bruke direkte eksempler fra bøkene i tolkningen av innholdet. Det blir presentert tidligere forskning av KRLE-lærebøker som har fokusert på lignende temaer, og noen teoretisk relevante begrep og perspektiver som legges til grunn for videre analyse og drøfting.
Masteroppgaven tar for seg hvilke konflikter som nevnes eller blir utelatt, hvordan de presenteres og forklares, og om sameksistens mellom religiøse grupper eller samfunn diskuteres. Et av studiens viktigste funn er at selv om konflikter blir nevnt i bøkene så fremstilles de ofte på en forenklet måte uten dyptgående utredning. Dette gjør at forklaringene begrenses til historiske hendelser og forhold, og man får ikke hele forståelsen av hva konfliktene i hovedsak handler om. De fleste konfliktene som presenteres er ofte knyttet til Islam eller Kristendom, og det er flere konflikter man kunne tenke blir omtalt i bøkene, men som ikke nevnes. Bøkene gjemmer seg ofte bak ord som «dette førte til konflikter og opptøyer», men forklarer sjelden hva dette faktisk innebærer, noe som også er et interessant funn. Det fører til at det kan bli vanskelig for elevene å få en fullstendig forståelse av den religiøse dimensjonen av konfliktene.
I drøftingen diskuterer jeg om viktigheten av hvordan religionsundervisning kan og bør utvikles for å reflektere samfunnets religiøse mangfold på en bedre måte, og hvordan man kan fremme en mer nyansert forståelse av religiøse konflikter, deres opphav, og videre mulighet for fredelig sameksistens. For å bedre forstå, og leve i det stadig økende multireligiøse samfunnet kan KRLE spille en sentral rolle for å danne gode og opplyste medborgere. Læreplanen legger opp til at undervisningen skal inneholde konfliktperspektiver, men arbeidet med denne masteroppgaven har likevel vist at det er et gjennomgående fravær av det i flere av lærebøkene.
Abstract
This master's thesis is a literature study of middle school textbooks in the subject of Christianity, Religion, Philosophy, and Ethics (KRLE), specifically focusing on the portrayal of religious conflicts in the textbooks "Horisonter" 8, 9, and 10, "Store spørsmål 8-10," and "KRLE" 8, 9, and 10. It addresses the following research question: "Which religious conflicts are mentioned and how are they described?" To gain both broader understanding and deeper insight into the implications of this issue, a set of research questions is also posed to guide the structure and content of the thesis. The purpose of the study is to examine which religious conflicts are addressed and how they are presented in various textbooks. Additionally, the aim is to explore the extent to which the textbooks fulfill the curriculum's goals of preparing students to handle and understand religious conflicts. The study is based on my interest in the subject and its current role in schools. There was a need to delimit the concept of conflict, and therefore the focus is on religious conflicts with violent or severe outcomes. Additionally, some examples of religious conflicts presented in the textbooks, are more accurately common disagreements. These are included to illustrate what the textbooks depict as religious conflicts.
The methodology used is a qualitative content analysis, specifically a hermeneutic/descriptive textbook analysis that focuses on using direct examples from the books in the interpretation of content. Previous research on KRLE-textbooks that has focused on similar themes is presented, along with some theoretically relevant concepts and perspectives that form the basis for further analysis and discussion.
The thesis examines which conflicts are mentioned or omitted, how they are presented and explained, and whether coexistence between religious groups or communities is discussed. One of the study's key findings is that although conflicts are mentioned in the books, they are often presented in a simplified manner without in-depth exploration. This results in explanations being limited to historical events and contexts, without providing a comprehensive understanding of the core issues of the conflicts. Most of the conflicts presented are often related to Islam or Christianity, and there are several conflicts that one might expect to be mentioned in the books that are not. The textbooks often hide behind phrases like "this led to conflicts and riots," but rarely explain what this actually entails, which is also an interesting finding. This makes it challenging for students to gain a complete understanding of the religious dimension of the conflicts.
In the discussion, I address the importance of how religious education can and should be developed to better reflect the religious diversity of society and how to promote a more nuanced understanding of religious conflicts, their origins, and the potential for peaceful coexistence. To better understand and live in an increasingly multi-religious society, KRLE can play a central role in forming well-informed and enlightened citizens. The curriculum stipulates that the education should include conflict perspectives, but the work on this master's thesis has nonetheless shown that there is a pervasive absence of this in several of the textbooks
Korleis forstår eit utval KRLE-lærarar omgrepet «forkynnande» i opplæringslova §2-4, med særleg tanke på undervisninga i klasserommet?
Full text linkKRLE-faget har følgjande forskrift i opplæringslova: «Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande» (Opplæringslova, 1998, §2-4).
Føremålet med denne masteroppgåva var difor å undersøke nærarar korleis lærarar forstod grenseomgrepet forkynning i opplæringslova §2-4. Eg ville også sjå kva avgrensingar dette gav lærarane i si KRLE-undervisning. Bakgrunnen for dette var å auke kunnskapen om korleis dette omgrepet blir forstått av lærar, og få eit inntrykk om dei er samstemde. Oppgåvas problemstilling er difor følgjande: Korleis forstår eit utval KRLE-lærarar omgrepet «forkynnande» i opplæringslova §2-4, med særleg tanke på undervisninga i klasserommet?
For å utføre undersøkinga fullførte eg fire semistrukturert-intervju. Mine informantar var alle KRLE-lærarar på 5.-10.klasse. Igjennom desse fekk eg eit innblikk i korleis dei forstod grenseomgrepet forkynnande, og vidare utgreiingar om kva perspektiv dei opna opp for i si undervisning. For å analysere og drøfte mitt forskingsarbeid brukte eg ein sjølvkonstruert modell som tar utgangspunkt i Eidhamar sin perspektivmangfaldsmodell(Eidhamar, 2019, s.27). Perspektiva har eg følgjande gradert frå mjuk til hard, som beskriver i kva grad ein lærar meina perspektivet er forkynnande.
Mine funn viser at det er ei spenning i møte med korleis omgrepet forkynning tolkast og avgrensast. Det er også mange forhold knytt opp mot omgrepet, blant anna kulturarven og Kristendommen. Samstundes stilles det spørsmål om kor aktuelt dette grenseomgrepet er i dag. Det er med bakgrunn i endringane som har skjedd i samfunnet, samstundes det vide tolkingsrommet omgrepet gir.
Det er også ulikt i kva grad perspektiva målast som hard og mjuk av informantane og teoretikarane. Det er ulik praksis frå lærar til lærar for kor forkynningsgrensa går inn mot dei fire perspektiva, blant anna inn mot gudsteneste og religiøse tekstar. Det var også to premiss som måtte innfriast for at lærarane skulle kunne opne opp for sitt personlege perspektiv i undervisninga: For det første måtte det vere frå elevane sitt initiativ, og for det andre måtte ein tilpasse seg situasjonen
Digital dømmekraft på ungdomstrinnet
Full text linkI denne oppgaven ser jeg på hvordan elever på 8. trinn uttrykker sin digitale dømmekraft knyttet til valg og bruk av sosiale medier. Gjennom et undervisningsopplegg, blir elevene utfordret til å reflektere rundt et dilemma, der subjektet vurderer å publisere personlige videoer om egne opplevelser knyttet til mobbing. Prosjektet er et forsøk på å utvide forståelsen av elevers holdninger og kunnskaper knyttet til digital dømmekraft.
Å kunne utøve digital dømmekraft er et av fem områder innenfor digitale ferdigheter som Kunnskapsløftet 2020 (LK20), anser som en grunnleggende ferdighet. I rammeverket for grunnleggende ferdigheter er digital dømmekraft knyttet til å utvikle og ta vare på egen identitet på digitale medier, kunne respektere andres identitet og følge gjeldene regelverk for de digitale mediene eller plattformen som er i bruk.
I forskningslitteraturen om digital dømmekraft er det mangel på en felles definisjon, men de er enige om at en definisjon må romme mer en de tekniske ferdighetene av bruk digitale ressurser. Flere av dem ønsker en forståelse for de juridiske, sosiale og kulturelle rammene som gjelder for digitale medier. Spesielt ettersom at digitale og sosiale medier er blitt en større del av hverdagen til de fleste.
Gjennom dette prosjektet viser elevene som deltok en forståelse av hva begreper som anonymitet, privatliv og personlige opplysninger betyr i praksis. Samtidig viser de refleksjonsevne knyttet til dilemmaet og hvorvidt subjektet bør eller ikke bør legge ut videoer, der elevene presiserer tilpasninger og forutsetninger for sitt standpunkt. Elevene sine holdninger er tett knyttet til påvirkningen på et individ nivå, og har et begrenset fokus på hvordan bruken av sosiale medier påvirker samfunnet
Effects of Ramadan intermittent fasting on performance, physiological responses, and bioenergetic pathway contributions during repeated sprint exercise
Full text linkpublishedVersio
