NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Minimizing patient burden in outcome monitoring: The case for abbreviated versions of PHQ-9, GAD-7 and WSAS
Full text linkpublishedVersio
Adolescents’ screen-based media use and the relationship with moderate-to-vigorous physical activity, sports club participation and active commuting
Full text linkpublishedVersio
The role of the ideal of coherence between school and family in valuing cooperative practices of religious education
Full text linkChildren’s religious education is vital for the formation of pupils in Dutch Orthodox Protestant schools. Therefore, it seems self-evident that parents and teachers cooperate. This article presents research on parents’ and teachers’ opinions about the helpfulness of cooperative practices in religious education. A total of 1346 parents and teachers completed questionnaires developed from a previous study. This article finds that parents and teachers cherish the ideal of ‘coherence between school and family’ although differences between the respondent groups and school types occurred. Moreover, the research shows that this ideal influences the valuing of cooperative practices of religious education.publishedVersio
Bærekraftig utvikling i samfunnsfag. En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres forståelse av bærekraftig utvikling som tema i samfunnsfag
Full text linkI denne masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen: hvordan forstår samfunnsfaglærere bærekraftig utvikling som tema i samfunnsfag. Høsten 2020 startet implementering av en ny læreplan kalt fagfornyelsen fra 2020. Læreplanen er sammensatt av en overordnet del som ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2017, og de ulike fagplanene som ble fastsatt i 2019 (Kunnskapsdepartementet 2017; Kunnskapsdepartementet, 2019) Bærekraftig utvikling ble i denne læreplanen gitt en fremhevet posisjon. Bærekraftig utvikling ble løftet fram som ett av tre tverrfaglige temaer, samt temaet ble gitt status som et kjerneelement i samfunnsfag med navnet «bærekraftige samfunn» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Med en økende satsning på bærekraftig utvikling i skolen og spesielt innenfor samfunnsfag, i tillegg til en ny læreplan preget av åpne mål, er temaet i stor grad åpent for tolkning. Dette reiser spørsmålet som er oppgavens problemstilling.
Studien tar i bruk et kvalitativt forskningsdesign, med semi-strukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Gjennom fem intervjuer med samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet har deres forståelse av temaet blitt undersøkt ved å se på perspektiver, kompetanser og eksempler som lærerne trekker fram i samtale om bærekraftig utvikling som tema i samfunnsfag.
Analysen av datamaterialet indikerer flere funn i lærernes forståelse. Overfladisk kan det virke som at lærerne har en nokså lik forståelse av bærekraftig utvikling. Temaet blir i stor grad forstått gjennom de tre dimensjonene klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. I tillegg er det en felles forståelse for at temaet er større enn samfunnsfag sitt fagområde. Informantene peker på tverrfaglighet og at kompetanser fra andre fag er høyst aktuelle i bærekraftundervisningen. Et dypere dykk viser at deres forståelse kan skilles i vektleggingen av normativt og pluralistisk innhold. På den ene siden blir individuelle handlinger og holdninger løftet fram, mens på den andre siden blir det satt søkelys på samfunnssystemer og strukturer. Avslutningsvis pekes det på hvordan funnene fra dette forskningsprosjektet kan være av verdi inn mot videre forskning
Online harassment: experience of female journalists of Nepal
Full text linkThis research is about the experience of online harassment of women journalists in Nepal. It aimed to find the forms of online harassment that women journalists have faced, and how it hampered them personally and professionally. Additionally, it also sheds light on the measures used by female journalists and media organizations to address online harassment in Nepal. To accomplish the research, in-depth interviews were taken with 15 people. Of which 10 were female journalists and 5 were owners of the media organization of Nepal. The findings reveal that women journalists witness a significant number of online harassment in various forms like online stalking, sexual and gender-based online violence, intimidation, and manipulation, privacy breaches, account hacking, etc. This harassment has led many victims to change their way of using social media and online platforms. As a result, women journalists have become unwantedly more cautious about writing and speaking about certain topics that trigger the harassers like equality, political issues, etc. Most of the interviewed women journalists replied they didn’t speak immediately after the incidents happened due to fear of victim blaming and chances of losing their jobs and reputations. However, two female journalists filed a case against harassers who encouraged everyone to speak out and share about the situation. Both media owners and women journalists say, that if they try to speak out against harassment, many positive helpful hands come to support them. Online harassment poses a significant challenge to women journalists in Nepal, impacting their freedom and safety online, the willingness to confront and discuss these issues openly has the potential to foster a supportive environment. However, there is a critical need for enhanced resources and education on digital safety and privacy to effectively combat online harassment
Elevinnspill i fokus for å skape læringsfremmende matematiske samtaler. En kvalitativ studie av tre læreres refleksjoner rundt å identifisere og utnytte muligheter for å bruke elevinnspill som en ressurs i undervisningen, samt utfordringer ved å oppnå produktive matematiske samtaler
Full text linkForskning viser at matematiske samtaler kan fremme elevers matematiske forstaelse, resonneringsevne og kritisk tenkning (Brendefur & Frykholm, 2000; Cobb et al., 1997; Drageset, 2016; Kazemi & Hintz, 2019). Det viser seg samtidig a vare fordelaktig a la elevers innspill drive samtalen (Schoenfeld, 1992; Stockero et al., 2015). Denne masteroppgaven vil derfor utforske lareres handlinger og vurderinger i forbindelse med ledelse av matematiske samtaler, for a fa et innblikk i hvordan man kan bruke elevinnspill som en ressurs i undervisningen. Med utgangspunkt i MOST-rammeverket, utviklet av Stockero et al. (2015), undersoker studien in-the-moment-beslutninger som ma gjores i matematiske samtaler og hvilke utfordringer som er knyttet til denne undervisningsaktiviteten. Tematikken vi onsker a besvare er formulert slik: Hvordan avgjør lærere hvilke elevinnspill som er hensiktsmessige å spille videre på, og hva er utfordrende med å oppnå produktive matematiske samtaler?
Gjennom en kvalitativ tilnarming er det gjort opptak av undervisning, samt videoassisterte intervjuer med tre erfarne larerne. Videoobservasjonene gjor det mulig for larerne a tenke tilbake pa den gitte situasjonen og dermed ga i dybden pa deres konkrete handlinger. Formalet med intervjuene er a fa innsikt i hvordan larerne identifiserer og utnytter muligheter for a bygge videre pa elevinnspill. I tillegg har forskningen som hensikt a avdekke utfordrende faktorer ved gjennomforelsen av matematiske samtaler.
I analyseprosessen ble det gjort interessante funn. Larernes begrunnelser for handlinger i ledelse av matematisk samtale er overraskende tydelig i trad med kriteriene fra det benyttede rammeverket. Larerne gjor bevisste valg for a bygge undervisningen pa elevers tanker og innspill, noe som gir et interessant innblikk i hvordan man kan utnytte disse mulighetene. Studien fremhever kompleksiteten ved ledelse av matematisk samtale og peker samtidig pa at verken hyppigheten eller kvaliteten pa samtalene samsvarer med hva som er onskelig av disse larerne. Resultatene tyder pa at utfordringer vedrorende differensiering, klasseromskultur og elevers oppfatning av faget kan pavirke elevaktiviteten og videre samtalenes produktivitet. Til slutt diskuteres mulige losninger og implikasjoner for praksis og videre forskning
Acute effects of plyometric-based conditioning activity and warm-up music stimuli on physical performance and affective state in male taekwondo athletes
Full text linkIntroduction: This study assesses the acute effects of combining a plyometric-based conditioning activity (CA) with different musical stimuli during warm-up on taekwondo (TKD) performance and related psychological aspects. Methods: In a randomized cross-over study design, 16 male TKD athletes (age: 19.94 ± 1.12 years) performed the TKD-specific agility test (TSAT), frequency speed of kick test (FSKT-10s) and its multiple version (FSKT-mult) under 7 experimental and one control condition. For the experimental conditions, participants experienced varying combinations of music selection process [self-selected (SSM) vs. pre-selected (PSM)], and music tempo [fast (F) vs. slow (S)], within preferred (PG) and non-preferred (NPG) music genre; all in the presence of a plyometric based-CA. Athletes were instructed to rate their perceived exertion (RPE) after each test and their felt arousal (FAS), feeling scale (FS), and motivation after testing completion. Results: Findings showed that combining a plyometric-based CA with SSMPG at both fast and slow tempo improved TSAT, FSK-10s, FSKT-mult, FAS, motivation, and RPE post-TSAT greater than the other conditions (all p < 0.05). Additionally, FSSMPG combined with CA improved FS, and RPE after both FSKT-10s and FSKT-mult better than the other conditions (all p < 0.05). Conclusion: In conclusion, listening to fast self-selected music from a preferred genre in combination with a plyometric-based CA during warm-up setups an individualized warm-up strategy and serves to improve the subsequent specific performances and the related psychological aspects in TKD athletes.publishedVersio
Danningsberedskapen i matematikkundervisningen. En kvalitativ undersøkelse av matematikklæreres didaktiske praksis på ungdomstrinnet.
Full text linkSammendrag Alle elever har en iboende danningsberedskap – en latent evne til å lære og la seg danne (Mollenhauer, 1996, s. 23). Skolens drives med et dobbelt mandat om å utdanne og danne hele mennesket. Nyere undersøkelser fra PISA (2022) og TIMSS (2019) viser at elevene presterer lavere i matematikk enn tidligere, og at denne utfordringen tilspisser seg fra barnetrinnet til ungdomstrinnet da elevenes prestasjonsnivå avtar (Jensen et al., 2023; Kaarstein et al., 2020, s. 16). Av den grunn er det tenkelig at verdifullt potensial og iboende evner hos elevene går tapt på dette området. Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hva matematikklærere gjør i praksis for å aktivere elevenes iboende danningsberedskap i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet. Her var det sentralt å se på lærernes didaktiske praksis og i drøftingen pekes det på noen utfordringer lærerne møter underveis i det de skal aktivere elevene i matematikkundervisningen. Studien har en kvalitativ tilnærming og bruker et semistrukturert dybdeintervju. Utvalget er 5 matematikklærere som har erfaring med å undervise i matematikk på ungdomstrinnet. Intervjuene er rettet mot å forstå lærernes opplevelse og erfaring med å undervise i matematikk på ungdomstrinnet. Intervjuene ble transkribert og det ble brukt en tematisk analyse for å kategorisere svarene. Den tematiske analysen bruker Biesta (2014) tre dimensjoner av skolens formål med utdanningen som et analyseverktøy og funnene er av den grunn kategorisert deretter. Resultatene i studien viser at lærerne praktiserer gode matematiske prinsipper og vektlegger å tilrettelegge for en helhetlig undervisning for å fremme elevenes iboende danningsberedskap. I tråd med forskningsspørsmålene om variasjon og organisering av undervisningen vektlegger lærerne variasjon, differensiering og struktur for å aktivere elevene. I praksis etablerer lærerne et trygt klassemiljø som en forutsetning for at elevene skal og vil aktivere seg. Lærerne anser seg selv som en viktig faktor for at klasserommet skal fremme elevenes deltakelse og oppleves trygt. Med fokus på å aktivere elevene i egen utvikling er motivasjon, mestring og ansvarliggjøring essensielt i lærerens didaktiske praksis. Samtidig påpeker lærerne utfordringer ved matematikkfagets abstrakte egenart, mangel på tid og ressurser, og elevenes subjektivitet når elevene skal aktiveres. 2 Ut ifra resultatene kobles funnene opp imot Biestas tre dimensjoner for god undervisning: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Funnene viser at oppfyllelsen av én dimensjon i seg selv ikke vil være nok noe som gjenspeiles i lærernes praksis om at flere faktorer er viktig i matematikkundervisningen, for å gi elevene gode forutsetninger for å aktivere sin iboende danningsberedskap. Samtidig viser resultatene at gode didaktiske grep og tilrettelagte muligheter aldri vil være en garanti for at elevene vil aktivere sin danningsberedskap ettersom eleven er fri og selv velger om den vil ta del i utviklingsprosessen. I praksis stiller dette krav til lærerens kompetanse til å vurdere og skape balanse mellom de tre dimensjonene, ha tro på barnets iboende evner, og legge til rette for individuelle muligheter uavhengig av deres prestasjoner og respons.
Abstract
All students possess an inherent readiness for Bildung—a latent ability to learn and be shaped (Mollenhauer, 1996, p. 23). The norwegian schools operate under a dual mandate to educate and holistically develop the whole person. Recent studies from PISA (2022) and TIMSS (2019) indicate that students are performing lower in mathematics than in previous years, and this challenge intensifies from primary to secondary education as students' performance levels decline (Jensen et al., 2023; Kaarstein et al., 2020, p. 16). Based on these results, it is conceivable that valuable potential and inherent abilities in the students are being lost in this area. The purpose of this master's thesis is to investigate mathematic teachers practice and what they do to activate students Bildung in mathematics instruction at the lower secondary level. The focus is on examining teachers' didactic practices and discussing some of the challenges they encounter while trying to activate students in mathematics instruction. The study adopts a qualitative approach and uses a semi-structured in-depth interview. The sample consists of 5 mathematics teachers with experience of teaching mathematics at the lower secondary level. The interviews aim to understand teachers' experiences and perceptions of teaching mathematics at this level. The interviews were transcribed and a thematic analysis was conducted to categorize the responses. The thematic analysis employs Biesta's (2014) three dimensions of the purpose of education as an analytical tool, and the findings are categorized accordingly. The study's results show that teachers practice good mathematical principles and emphasize providing holistic instruction to promote students' inherent readiness for Bildung. In line with the research questions, about variation and organization of instruction, teachers emphasize variation, differentiation, and structure to engage the students. In practice, teachers establish a safe classroom environment as a prerequisite for students to actively engage. Teachers consider themselves an important factor in fostering student participation and creating a safe classroom atmosphere. To activate students in their own development, motivation, mastery, and responsibility are essential in teachers' didactic practices. At the same time, teachers highlight the challenges of the abstract nature of mathematics, lack of time and resources, and students' subjectivity when it comes to activating the students. 4 Based on the results, the findings are linked to Biesta's three dimensions for effective teaching: qualification, socialization, and subjectification. The findings demonstrate that fulfilling one dimension alone is not sufficient, reflecting in teachers' practices that multiple factors are crucial in mathematics instruction to provide students with the best conditions to activate their inherent readiness for Bildung. Moreover, the results show that good didactic strategies and adaptet learning opportunities will never guarantee that students will activate their readiness for Bildung, as students are free to choose whether to participate in the development process. In practice, this requires teachers to assess and balance the three dimensions, have faith in the child's inherent abilities, and provide individualized opportunities regardless of their performance and response
«Det er jo noe som trengs». Læreres forståelse av det historiedidaktiske begrepet Historisk empati
Full text linkFormålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet, forstår det historiedidaktiske begrepet historisk empati. Historisk empati innebærer å forstå en historisk persons perspektiv og handlinger, og kan i undervisningen bidra til både dybdelæring og medborgerskapskompetanse. Fagfeltet har imidlertid skapt mye forvirring rundt historisk empati som fagterm, og det er derfor interessant å se hvordan lærere stiller seg til dette.
Prosjektet baserer seg på semi-strukturerte intervju med fem samfunnsfaglærere på ungdomsskolen. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en tematisk analyse. Resultatene viser at lærere ikke forholder seg aktivt til verken læreplanen eller det historiedidaktiske fagfeltet, og viser dermed noe svake konseptualiseringer av historisk empati. Likevel bruker de mye sin intuitive forståelse, og gjør mye av «gammel vane». Historisk empati er ikke et begrep noen av informantene forholder seg noe særlig aktivt til, men undervisningspraksisen deres viser at de likevel bruker flere sentrale aspekter ved historisk empati. Det historiedidaktiske fagfeltet fremstår som forvirrende, og man kan dermed stille spørsmål til hvorvidt didaktikken egentlig lykkes i sin oppgave med å berike lærere med et felles fagspråk