NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Nyutdannede lærere – fra forventninger til realiteter, samhandling mellom utdanningens risiko og muligheter.
Full text linkpublishedVersio
The framing of climate change by Greenpeace Australia Pacific
Full text linkIn the Anglophone discursive space, there is a variety of actors, such as the public at large, media, politicians, and independent environmental organizations (e.g. Greenpeace) that are engaged in climate change communication. In particular, Greenpeace and its national branches, for example Greenpeace Australia Pacific (further – GAP), seem to utilize social networking sites (SNSs), for instance Facebook, in communicating their opinions, calls for action, and news on the issue of climate change. Currently, however, little is known about how GAP frames its climate change communication on Facebook, which is considered one of the leading SNSs worldwide. To fill the existing research gap, the article describes and discusses a qualitative study that aims at learning about how GAP’s climate change communication is framed on Facebook. This is done by means of applying a qualitative framing methodology developed by Entman (1993, 2007, 2010) to the corpus of GAP’s status updates on Facebook. The results of the qualitative framing analysis have revealed that GAP utilizes the following frames in its climate change communication on Facebook: Climate Justice, Climate Strike, Deep-Sea Mining, Extreme Weather Events, Fossil Fuel, Fossil Fuel Corporations, Green Technology, Rising Sea Levels, and Urgency. These findings are further discussed and illustrated in the article.publishedVersio
Leading through service, stewardship and suffering: Servant leadership in the life of Hans Nielsen Hauge (1771–1824)
Full text linkIn this article, the leadership of Hans Nielsen Hauge (1771–1824), the founder and main figure of the significant Haugean movement in Norway during the 1800s, will be explored through the lens of servant leadership theory. More specifically, a theoretical framework described and developed by van Dierendonck will be systematically utilized to understand the legacy of Hans Nielsen Hauge better, especially as it relates to his leadership and people development. Thus, three broad questions will be asked: (1) How can Hauge's role as a leader and role model be understood? (2) What are some important characteristics of his leadership thinking and practice, also based on his followers' perceptions? (3) To what extent can servant leadership theory provide a deeper understanding of Hauge's leadership?Leading through service, stewardship and suffering: Servant leadership in the life of Hans Nielsen Hauge (1771–1824)publishedVersio
Sammen om skriving. Engasjement i stedsbasert skriveundervisning
Full text linkDenne oppgaven markerer slutten på mine fem år på NLA Høgskolen. Disse årene har gitt meg erfaringer, kunnskap, minner og ikke minst gode venner. Jeg ser tilbake på årene som en fin tid av livet, som jeg ikke ville vært foruten. Masteroppgaven er avslutningen på NLA-reisen. Dette året har vært både utfordrende og givende. Det har til tider vært krevende og virket som om det ingen ende ville ta, men nå er vi her, og det har gitt resultater.
Jeg vil først og fremst takke den fine klassen jeg fikk besøke for å gjennomføre prosjektet mitt. Dere gjorde en god innsats og ga meg mange ulike blikk på hvordan engasjement utspiller seg hos elever. Uten dere ville ikke masteren vært gjennomførbar. Videre vil jeg rette en stor takk til min veileder Synne Ytre Arne, som motiverte, kommenterte og pushet meg frem gjennom året, ved å gi motiverende tilbakemeldinger og råd. Uten din veiledning og gode råd, hadde jeg aldri kommet i mål med oppgaven.
Jeg vil også takke familie og venner som har hjulpet med korrekturlesing og motiverende tilbakemeldinger gjennom året. Takk til min beste venninne og samboer Maiken for at vi sammen har stått i dette masteråret på hver sine kanter og dratt hverandre frem på best mulig måte. Sene middager og Big Bang Theory på kvelden har vært et høydepunkt å se frem til om dagene. Takk til min kjæreste Fredrik for at du har motivert meg til å fullføre, og for at du har vært tålmodig når jeg har trengt det. Takk til Elisabeth på biblioteket for at du alltid møtte meg med et smil og en hjelpende hånd, når jeg har stått fast og har trengt hjelp med kilder eller litteratur. Til slutt vil jeg takke den gode gjengen på lesesalen som jeg har delt utallige timer med. Uten dere hadde det vært tungt å komme seg på skolen for å skrive, dere har holdt motivasjonen oppe
Bildebøkers potensiale til å gi elever erfaringer og bidra til å danne aktive medborgere
Full text linkMed den nye læreplanen fra 2020, kom det tre nye tverrfaglige temaer, der Demokrati og medborgerskap er et av dem. I min masteroppgave ønsket jeg å belyse hvilket potensiale norskfaget, særskilt litteraturundervisningen, har til å stimulere elevene til å dannes til aktive medborger. For å undersøke dette gjennomført jeg analyser av to bildebøker som skildrer barn på flukt. Dette er Papelina (2017) av Randi Fuglehaug, illustrert av Jill Moursund og Reisen (2012) av Veronica Salinas, illustrert av Camilla Engman. I analysen av bildebøkene, har jeg sett på hvordan forteller, synsvinkel og karakterisering bidrar til at leseren kan erfare igjennom teksten. Etter analysene har jeg gjennomført en didaktisk drøfting, hvor jeg drøfter funnene fra analysen. For å drøfte funnene i analysen, tar jeg tatt i bruk Marta Nussbaums teorier om Empati i litteraturen og sårbarhetsteori. Jeg ser også på Maria Nikolajeva sine tanker om empati, og tidligere forskning som handler om bildebøker og barnelitteratur om flukt. Igjennom min studie av bildebøkene fant jeg at bruk av forteller, der spesielt andrepersonsfortelleren som er tatt i bruk i Reisen, og synsvinkelen, der barneperspektivet er tatt i bruk i Papelina, bidrar til at leseren får erfare igjennom teksten. I begge bøkene er det tatt i bruk dyr som protagonister. Dette kan bidra til at leseren får medfølelse med karakterene, men på samme tid er faren at de oppleves som stakkarslige. Derimot viser karakterene seg som noen leser kan få respekt for, ved at de vokser og utvikler seg igjennom handlingen. De viser seg som noen som tar ansvar og er aktive medborgere. På denne måten viser bøkene medborgerskap på to måter. På den ene måten at elevene kan få erfaringer igjennom de litterære virkemidlene, og på den andre måten at protagonistene er rollemodeller som aktive medborgere. Denne oppgaven kan være en ressurs for lærere i arbeidet med demokrati og medborgerskap og norskfaget sin rolle i å danne elevene til aktive medborgere
Læreres digitale undervisningskompetanse i matematikk. En kvalitativ studie av to ungdomsskolelærere
Full text linkMasterprosjektets formål har vært å utforske to ungdomsskolelæreres erfaringer med å benytte Campus Inkrement i matematikkundervisningen. Studien baserer seg på en kvalitativ studie fra to ulike skoler i Oslo kommune, der det er utført kvalitative, semistrukturerte intervjuer, hvor resultatene ved studien er analysert med TPACK-modellen som rammeverk. Studien legger vekt på å få frem lærernes erfaringer rundt digitaliseringen av skolen, nærmere bestemt i matematikkundervisningen, ved bruk av et digitalt læremiddel. Forskningsspørsmålene i studien viser så ytterligere til hvilke erfaringer hos læreren studien sikter seg inn mot, som er lærernes erfaring rundt bruken av det digitale læremidlet i undervisning og ved differensiering i faget.
Analysen av de kvalitative intervjuene viser at lærerne erfarer at Campus Inkrement som et digitalt læremiddel er et nyttig verktøy for å engasjere elevene i matematikkundervisningen og at det kan bidra til gode læringsopplevelser. Informantene viser til blant annet at de benytter seg av det digitale læremidlet for å forberede seg til undervisning og som et verktøy for å holde oversikt over elevenes progresjon. Analysen viser også at lærerne ser en nytte av å bruke Campus Inkrement som et hjelpemiddel for å differensiere undervisningen. Bruk av de ulike funksjonene Campus Inkrement tilbyr kan bidra til at flere av elevene føler en tilhørighet i klasserommet. Informantene trekker særlig frem funksjonene som tilbyr diskusjonsoppgaver i klasserommet, og nivåtilpassede løyper elevene kan følge etter sitt faglige nivå og progresjon.
Til tross for disse positive sidene ved bruk av Campus Inkrement i undervisningen, sitter lærerne i studien også med refleksjoner rundt utfordringen ved å implementere teknologi inn i undervisningen. Lærernes refleksjoner rundt sin egen erfaring viser at de står overfor utfordringer knyttet til å kunne implementere teknologien inn i undervisningen på en god nok måte. Noen av utfordringene lærerne trekker frem ved denne studien er at teknologien og digitaliseringen i skolene i dag har en fart som kan være vanskelig å holde følge med. Informantene presiserer også at det krever tid og innsats for å kunne bruke teknologien som en god ressurs som fungerer for alle elever i klasserommet på samme tid.
Jeg mener på bakgrunn av disse funnene at det er viktig og essensielt for skoler og utdanningsinstitusjoner at lærerne og andre som jobber i klasserommet får den støtten de trenger for å kunne utvikle sin egen teknologiske kompetanse. Dette for å gi en kvalitetssikret opplæring for elevene, som kan skape gode læringsopplevelser ved bruk av teknologi som en ressurs. Skolene og utdanningssektoren bør legge til rette for en effektiv implementering av teknologi i undervisningen, der lærerne kan være trygge på at de kan anvende teknologien på en pedagogisk måte for å fremme fagets innhold. Skolen bør også etablere en mulighet for veiledning av lærerne, der de kan få støtte og råd til hvordan man skal balansere mellom digitale og analoge ressurser, for å kunne sikre en helhetlig og tilpasset opplæring
«Nå skjønner jeg hva de mener …»: bruk av videoanalyse for å utvikle grunnskolelærerstudenters klasseledelse i kroppsøving – En kvalitativ pilotstudie
Full text linkKlasseledelse er en sentral del av lærerens undervisningspraksis i kroppsøving, der også rammebetingelsene for undervisning er annerledes enn i klasserommet. Formålet med denne pilotstudien er å undersøke lærerstudenters erfaringer med videoanalyse for å utvikle egen klasseledelse i kroppsøving gjennom et praktisk-didaktisk arbeidskrav i grunnskolelærerutdanningen (GLU). Med utgangspunkt i en kritisk-realistisk tilnærming gjorde vi en refleksiv tematisk analyse der vi intervjuet fem lærerstudenter på første og andre året i GLU. Funnene i pilotstudien illustrerer hvordan videoanalyse kan være et nyttig og egnet læringsverktøy for å identifisere og analysere ulike aspekt ved egen klasseledelse i kroppsøving, og for å reflektere over egne valg, handlinger og oppfatninger av seg selv som klasseleder. Arbeidsmåten i arbeidskravet bør utvikles videre for å utfordre lærerstudentenes forståelse av god klasseledelse. Videre bør man sørge for trygge rammevilkår for studentene ved bruk av video for å analysere undervisningssituasjoner hvis arbeidskravet skal gjennomføres videre som et obligatorisk arbeidskrav ved lærerutdanningsinstitusjoner i Norge.publishedVersio
Fysisk aktiv læring, et mangfold av muligheter og mer enn bare lek. «Så er det jo kanskje det som er fremtiden, føler jeg»
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker følgende problemstilling: Hvordan erfarer elever på 8. trinn matematikken gjennom fysisk aktiv læring? Ved å gå inn på elevenes erfaringer av denne undervisningsmetoden, søker vi ikke bare å øke vår egen forståelse, men også å samle verdifull innsikt som kan informere vår og andres fremtidige praksis som lærere. Vi ønsker å utvikle et grunnlag av kunnskap og erfaring som kan gjøre oss i stand til å integrere fysisk aktiv læring på en hensiktsmessig måte i vårt fremtidige arbeid som matematikklærere. Gjennom å adressere denne problemstillingen håper vi å bli bedre rustet til å støtte elevenes læring og trivsel i matematikk, og dermed bidra til å forme en mer engasjerende og inkluderende læringsopplevelse for alle.
For å oppnå en dypere forståelse av de varierte erfaringene elevene har i matematikkundervisningen ved bruk av fysisk aktiv læring, har vi valgt et fenomenografisk forskingsdesign. Tilnærmingen gir oss mulighet til å utforske og beskrive de ulike måtene elevene erfarer denne undervisningsmetoden i matematikken. For innhenting av data har vi benyttet oss av de kvalitative forskningsmetodene, observasjon og intervju. Gjennom fem gruppeintervjuer med totalt 14 elever, har vi samlet inn et rikt datamateriale som ble transkribert, analysert og diskutert. Resultatene fra studien ble diskutert opp mot det teoretiske grunnlaget, som inkluderer ulike definisjoner på fysisk aktiv læring, varianter av samarbeidslæring og engasjement, samt tidligere forskning utført innen feltet, både generelt og spesifikt relatert til fysisk aktiv læring innenfor matematikken.
Funnene fra studien viser et mangfold av erfaringer blant elevene, inkludert ulike erfaringer knyttet til engasjement, samarbeidslæring og representasjonsformer. Videre avdekkes det i funnene at elevene ikke bare erfarer en endring i tilnærmingen til matematikk gjennom bruk av fysisk aktiv læring, men også at denne undervisningsmetoden har potensial til å forene lek og læring på en mer meningsfull måte.
For å oppnå en dypere forståelse av de varierte erfaringene elevene har i matematikkundervisningen ved bruk av fysisk aktiv læring, har vi valgt et fenomenografisk forskingsdesign. Tilnærmingen gir oss mulighet til å utforske og beskrive de ulike måtene elevene erfarer denne undervisningsmetoden i matematikken. For innhenting av data har vi benyttet oss av de kvalitative forskningsmetodene, observasjon og intervju. Gjennom fem gruppeintervjuer med totalt 14 elever, har vi samlet inn et rikt datamateriale som ble transkribert, analysert og diskutert. Resultatene fra studien ble diskutert opp mot det teoretiske grunnlaget, som inkluderer ulike definisjoner på fysisk aktiv læring, varianter av samarbeidslæring og engasjement, samt tidligere forskning utført innen feltet, både generelt og spesifikt relatert til fysisk aktiv læring innenfor matematikken
Bokstavinnlæring i skolen. En kvalitativ studie om hvilke metoder lærere bruker for å introdusere, arbeide og reflektere i bokstavinnlæringen
Full text linkDenne studien utforsker og sammenligner ulike metoder som lærere anvender i bokstavinnlæringen, med fokus på deres effektivitet og relevans for elevenes lese- og skriveutvikling. Temaene som undersøkes inkluderer bokstavprogresjon, bokstavrekkefølge, bruk av store eller små bokstaver, og valg mellom å skrive med blyant eller digitalt hjelpemiddel.
Gjennom observasjoner og intervjuer med tre lærere som jobber i begynneropplæringen, analyseres deres pedagogiske valg og hvordan disse metodene fremmer elevenes læring. Problemstillingen er: «Hvilke metoder bruker larerne i bokstavinnlaringen i noen utvalgte skoler?≫
Den første skolen anvender iMAL, et fulldigitalt verktøy for bokstavinnlæring og tidlig lese- og skriveopplæring. Den andre skolen bruker Aski Raski, et nettbasert verktøy for intensiv lesetrening. Den tredje skolen, en steinerskole, følger sin egen pedagogikk og læreplan.
Funnene viser at det finnes flere tilnærminger til å utvikle elevers bokstavkunnskap. Til tross for variasjoner i undervisningsmetoder og fokusområder, bidrar hver tilnærming på sin måte til å fremme bokstavkunnskap hos elever på 1-2. trinn. Felles for alle lærerne er bruk av multisensoriske metoder for å lære bokstaven, noe som er bra fordi det dannes flere minnespor om bokstaven i hjernen. Når flere sanser stimuleres samtidig, automatiseres bokstav og bokstavlyd raskere. I tillegg benytter alle lærerne metoden hvor elevene skriver seg til lesing, en praksis som viser seg å være effektiv i arbeidet med elevenes lese- og skriveferdigheter.
Abstract
This study explores and compares different methods that teachers use in letter learning, with a focus on their effectiveness and relevance for pupils' reading and writing development. Topics explored include letter progression, letter order, use of uppercase and lowercase letters, and choosing between writing with a pencil or a digital aid.
Through observations and interviews with three teachers who work in first and second grade, their pedagogical choices are analyzed and how these methods promote the students' learning. The research question is: "Which methods do the teachers use in learning letters in some selected schools in Norway?"
The first school uses iMAL, a fully digital tool for letter learning and early literacy training. The other school uses Aski Raski, an online tool for intensive reading training. The third school, a Steiner school, which follows its own pedagogy and curriculum.
The results show that there are several approaches to developing students' letter knowledge. Despite variations in teaching methods and focus areas, each approach contributes in its own way to promoting letter knowledge in pupils in first and second grade. Common to all the teachers is the use of multisensory methods to learn the letter, which is good because more memory traces of the letter are formed in the brain. When several senses are stimulated at the same time, letters and letter sounds are automated more quickly. In addition, all the teachers use the method where the pupils write for reading, a practice which proves to be effective in working with the pupils' reading and writing skills