NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Lov, lek og ledelse: Samspillet mellom organisasjonskultur og endring av pedagogisk praksis
Full text linkThe article offers critical perspectives on power dynamics and staff interactions in kindergartens, stemming from the implementation of laws regarding the psychosocial environment. The aim of this article is to shed light on the diverse interpretations of the term “offences” and how a literal interpretation of the law may lead to undesirable consequences. Specifically, premature intervention in children’s activities could inhibit their ability to resolve conflicts independently. The article also examines the extent to which staff are prepared to intervene when colleagues infringe upon the rights of children. To obtain answers to our survey, we used a qualitative method involving a digital questionnaire for directors of kindergartens and group interviews with teachers and assistants. Our findings reveal a varied understanding of the term “offences” and demonstrate that power dynamics significantly influence interactions and practical interpretations within kindergartens. In summary, facilitating substantial changes requires affording everyone involved the chance to gain knowledge, collaborate, promote transparency, and engage in open dialogue. Keywords: zero tolerance, offense, power perspective, interpretation and interactionpublishedVersio
Erfaringer med å være minoritetsnorsk i skolen - Fortellinger om inkludering, ekskludering og samfunnsfagets muligheter
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven handler om hvilke erfaringer unge voksne har med å ha minoritetsnorsk bakgrunn i norsk skole. Spesielt retter oppgaven seg mot erfaringer knyttet til samfunnsfaget, men den viser også erfaringer utenfor undervisning. Oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer med et utvalg unge voksne med minoritetsnorsk bakgrunn i alderen 18-28 år. Drøfting og analysearbeid tar utgangspunkt i transkripsjoner av intervjuene samt tidligere studier og teoretisk rammeverk som er relevante for oppgavens problemstilling.
Informantenes erfaringer i samfunnsfaget viser at flere med minoritetsnorsk bakgrunn ikke kjenner seg igjen i fremstillingen av «deres» gruppe i læreverk og undervisning. Flere av informantene delte også erfaringer om forventninger fra lærere om å representere deres antatte gruppe i undervisning. Noen av mine informanter fortalte at de opplevde å bli møtt med lavere forventninger av sine lærere, på bakgrunn av deres minoritetsnorske bakgrunn.
Samfunnsfaget er et fag som har et særskilt fokus på aspekter relatert til identitet og identitetsutvikling. I den forbindelse har jeg valgt å også inkludere informantenes erfaringer utenfor undervisningssituasjoner, spesielt med tanke på elevsammensettinger og hva dette kan ha å si for identitetsutvikling. Når det kommer til informantenes erfaringer utenfor undervisning, fortalte samtlige om at det var en del grupperinger på deres skole. Flere av informantenes fortellinger indikerer også til at minoritetsnorske elever og majoritetsnorske elever dannet egne grupper. Mine funn viser at dette særlig gjalde minoritetsnorske jenter. Det indikeres også til at en større andel minoritetsnorske elever i skolen opplevdes som en trygghet for flere av mine informanter.
Abstract
This master's thesis is about young adults' experiences of having a minority Norwegian background in Norwegian schools. In particular, the thesis focuses on experiences related to social studies, but it also shows experiences outside of teaching. The thesis is based on qualitative interviews with a selection of young adults with a minority Norwegian background aged 18-28. The discussion and analysis are based on transcripts of the interviews, as well as previous studies and theoretical frameworks that are relevant to the research question.
The informants' experiences in social studies show that many with a minority Norwegian background do not recognize the portrayal of "their" group in textbooks and teaching. Several of the informants also shared experiences of expectations from teachers to represent their presumed group affiliation in teaching. Some of my informants told me that they felt they were met with lower expectations by their teachers because of their minority Norwegian background.
Social studies is a subject that has a particular focus on aspects related to identity and identity development. In this regard, I have also chosen to include the informants' experiences outside the classroom, particularly considering student compositions and what this might mean for their identity development. When it comes to the informants' experiences outside the classroom, all of them said that there were several groupings at their school. Several of the informants' stories also indicate that minority Norwegian pupils and majority Norwegian pupils formed their own groups. My findings show that this particularly applied to minority Norwegian girls. It is also indicated that a higher proportion of minority Norwegian students in the school was perceived as a source of security for several of my informants
Bokstavinnlæring i norskfaget. Ideal og realitetar i bokstavbøkene
Full text linkFormålet med denne studien er å sjå på kva dugleikar elevane på første trinn trener på når dei
arbeider i bokstavbøkene. Problemstillinga for prosjektet er: Kva dugleikar blir det lagt opp
til at elevane skal øve på i ulike bokstavbøker på første trinn, og kva implikasjonar kan dette
ha for val av læreverk?
For å svare på problemstillinga har eg gjort ei innhaldsanalyse av oppgåvene i bøkene: Fabel
1 Arbeidsbok A (Grønli et al., 2020), Norsk 1 Bokstavbok (Syverinsen & Aambø, 2019),
Ordriket Bokstavbok 1 (Bjerke et al., 2020) og Salto 1A Arbeidsbok (Fjeld et al., 2019). Eg
har analysert, kategorisert og samanlikna oppgåvene i kvar bok for å sjå kva dugleikar
oppgåvene trenar på.
Eg har tatt utganspunkt i forsking som peiker på at elevane tener godt på ei intensiv
bokstavinnlæring med rask bokstavprogresjon, men at det òg er sentralt å få brukt
skriftspråket i meiningsfulle samanhengar. Tidlegare gjennomførte masterstudie peiker på at
det ikkje er i læreverka ein finn den mest meiningsfulle bruken av bokstavane. Difor har eg
basert meg på at bokstavbøkene bør stå for den intensive og grunnleggjande
bokstavinnlæringa, som gjev trening på deldugleikar eleven treng for å tileigne seg sikker
bokstavkunnskap og fonologisk medvit.
Funn frå studien viser at ein stor del av oppgåvene i bokstavbøkene handlar om bruk av
bokstavane gjennom lesing eller skriving av tekst. Det er i tillegg store skilnadar mellom
bøkene på kor stort fokus dei har på trening på grunnleggjande bokstavkunnskap. Alt i alt er
det Ordriket som har både flest og best oppgåver som gjev intensiv bokstavinnlæring.
Abstract ii
Abstract
The purpose of this study is to investigate what skills the students in the first grade practice
when they work in the workbooks that introduces letters. The problem statement of the project
is: What skills are facilitated for students to practise in various workbooks in the first grade,
and what implications may this have for the choice of educational materials?
To answer the problem statement, I have analysed the contents of the tasks in the flowing
books: Fabel 1 Arbeidsbok A (Grønli et al., 2020), Norsk 1 Bokstavbok (Syverinsen &
Aambø, 2019), Ordriket Bokstavbok 1 (Bjerke et al., 2020) og Salto 1A Arbeidsbok (Fjeld et
al., 2019). I have analysed, categorised, and compared the tasks in each book to see what
skills each task practice.
I have based this thesis on research that indicate that the students benefit greatly from
intensive training in letter knowledge with a faster pace of letter instruction, but also the fact
that it is important for the students to use the written language in meaningful contexts.
Previous master’s theses conclude that it is not in the textbooks you find the most meaningful
use of the letters. Because of this, I have based this thesis on the thought that the workbooks
should contain the intensive and basic training in letter knowledge, containing training in the
partial skills that the students need to acquire letter knowledge and phonemic awareness.
Findings from the study show that a big part of the tasks in the workbooks contain use of the
letters through reading or writing of text. There is also a big difference between the books in
how much emphasis they put on training the basic letter knowledge. Summed up it is Ordriket
that has both the most and the best tasks to give the students an intensive training in letter
knowledge
En kvalitativ studie av hvordan lærere beskriver sin kompetanse, pedagogiske praksis og spesialpedagogiske perspektiver knyttet til barn med stort læringspotensial
Full text linkDenne oppgaven har blitt til på bakgrunn av eget engasjement og erfaring. Barn med stort læringspotensial er ikke et ukjent fenomen, men derimot et fenomen som ikke har blitt prioritet i like stor grad i den norske skolen. Barn med stort læringspotensial har nærmest vært fraværende i lærerutdanningen og spesialpedagogikk. Problemstillingen i denne masteroppgaven er: "Hvordan beskriver lærere sin kompetanse og pedagogiske praksis med elever som har stort læringspotensial, og i hvilken grad anser de disse elevene som et spesialpedagogisk anliggende?" Studien er av et kvalitativt forskningsdesign, der søkelyset rettes mot læreres beskrivelser av barn med stort læringspotensial. Ved å utforske begrepet stort læringspotensial hos de ulike lærerne og deres beskrivelser av begrepet, undersøker studien hvilken kompetanse lærerne sitter med, som videre kan si noe om deres pedagogiske praksis. Studien ønsker å bidra inn i diskursen om spesialpedagogikk knyttet til barn med stort læringspotensial. Internasjonalt undervises elevgruppen innenfor spesialpedagogiske rammer. Ved at lærere selv setter ord på i hvilken grad de beskriver elevgruppen som et spesialpedagogisk anliggende, kan studien bidra til en bevisstgjøring av ulike skolers praksis i møte med barn med stort læringspotensial. Analyse og drøfting viser at lærers begrepsforståelse av barn med stort læringspotensial, kan ha betydning for deres kompetanse og pedagogiske praksis. Funn viser til at lærerne selv ønsker, og har behov for mer kompetanse om tema, samt at det burde inngå i lærerutdanningen. Samtidig viser resultatene at lærerne beskriver barn med stort læringspotensial som et spesialpedagogisk anliggende, og at de burde få like rettigheter som andre elevgrupper. Analysen viser at alle lærerne har hatt barn med stort læringspotensial i sin klasse. Det kommer frem at kompetanse om temaet, tid og ressurser er avgjørende for å identifisere elevgruppen
Kulturelt mangfold i samfunnsfag undervisningen. En kvalitativ studie av seks læreres beskrivelser av kulturelt mangfold i samfunnsfagundervisningen
Full text linkI denne masteroppgaven er formålet å undersøke et utvalg læreres beskrivelser av arbeidet med kulturelt mangfold i undervisningen, samt deres refleksjoner rundt utfordringer og muligheter knyttet til dette temaet. Mangfold blir stadig mer fremtredende i det norske samfunnet og den norske skolen, noe som reflekterer samfunnets utvikling og er med på å påvirke læringssituasjonen i skolen i dag. Tematikken er svært relevant i Kunnskapsløftet 2020, der samfunnsfaget spiller en sentral rolle. Læreplanen i samfunnsfag viser til at: «Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Selvom samfunnsfaget har en spesiell rolle i arbeidet med kulturelt mangfold, er temaet svært relevant i alle fag i skolen.
I vår masteroppgaven har vi benyttet oss av kvalitative semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av fire samfunnsfaglærere som jobber på ungdomstrinnet, og to samfunnsfaglærere som jobber på mellomtrinnet. For svare på oppgaven, utarbeidet vi problemstillingen: «Hvordan beskriver et utvalg lærere sitt arbeid med kulturelt mangfold i samfunnsfagundervisningen?».
Studiens funn indikerte at informantene står overfor ulike muligheter og utfordringer i arbeidet med kulturelt mangfold i klasserommet. For det første indikerer informantenes refleksjoner at de har ulike forståelser av hva de legger i begrepet kulturelt mangfold. Noen har en bred og omfattende forståelse, mens andre har en mer begrenset forståelse av begrepet. For det andre er det klare forskjeller i hvordan lærerne reflekterte rundt kulturelt mangfold som tema i samfunnsfagundervisningen. Lærerens forståelse omfatter ikke barekulturelt mangfold i samfunnsfag, men strekker seg også til andre fag. I arbeidet med kulturelt mangfold i samfunnsfagundervisningen, viser lærerne også til ulike pedagogiske og didaktiske hensyn de må ta, hvor noen velger å unngå visse emner basert på disse hensynene.
For det tredje erkjenner alle informantene verdien av å integrere elevers bakgrunn og erfaringer som en ressurs i samfunnsfagundervisningen. Likevel er det ulike tilnærminger til hvordan de gjør dette. Noen av informantene er kritiske til direkte inkludering av elevenes erfaringsbakgrunn i undervisningen, i frykt for at det kan skape ubehag blant elevene, mens andre ser på dette som uproblematisk. Informantenes erfaringer viser til at noen elever ønsker å dele fra sine erfaringer, mens andre føler seg ukomfortable med å skille seg ut på denne måten. Alle informantene ser på elevenes erfaringsbakgrunn som en ressurs, og prøver å legge til rette for at de kan dele sine erfaringer i undervisningen på best mulig måte
En kvalitativ tekstanalyse av dybdelæring i læreboka Store spørsmål 5-7.
Full text linkDybdelæring er et begrep som står sentralt i den nye læreplanen LK20, og som har vært gjenstand for nyere forskning. Imidlertid viser flere studier at både lærere i skolen og andre fagpersoner er tvetydige når det gjelder begrepets betydning. Denne masteroppgaven undersøker hvordan det legges til rette for dybdelæring i læreboka Store spørsmål 5-7, opp mot T. P. Østern et al. (2019) sin forståelse av begrepet. De forstår dybdelæring som en relasjonell, kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv prosess, og har blant annet kritisert læreplanen og Ludvigsen-utvalget for å forstå dybdelæringsbegrepet ut fra en kognitiv læringsteori.
Prosjektet har tatt utgangspunkt i 18 oppgaver i kapittelet om filosofi og etikk, og disse er analysert ut fra en modell om oppgavetyper av Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken. Funn fra forskningen viser at datamaterialet består av tre reproduserende oppgaver, åtte vurderende oppgaver, én utforskende oppgave og seks aktiviserende oppgaver.
Forskningen viser videre at flere av oppgavene i Store spørsmål 5-7 legger til rette for dybdelæring ut fra Østern et al. sin definisjon. De aktiviserende oppgavene innebærer kroppslig læring blant annet ved at elevene aktivt skal utføre en handling, mens den utforskende oppgaven og de vurderende oppgavene legger til rette for den ressursen Østern et al. omtaler som undersøkende læring. Sentralt i disse oppgavene er undringsspørsmål der elevene kommer med sine perspektiver og legger dermed til rette for et klasserom preget av ulikhet og friksjon. Sentralt er en skapende dimensjon og aktiv elevrolle, i tråd med den performative læringsteorien Østern et al. bygger på. Samtidig er oppgavene til en viss grad kognitivt forankret, og det varierer i hvor stor grad det kognitive suppleres av andre former for læring, som relasjonelle, kroppslige, affektive og skapende prosesser, som står sentralt i Østern et al. sin definisjon.
Forskningen viser imidlertid at de reproduserende oppgavene legger i liten grad til rette for dybdelæring. Slike oppgavetyper innebærer repetisjon av ferdigprodusert kunnskap, og knyttes i større grad til et kognitivt dybdelæringsbegrep
Læreres erfaringer med å identifisere og gi oppfølging til ungdomsskoleelever med stort læringspotensial i matematikk i Norge. En kvalitativ intervjustudie av tre lærere
Full text linkDenne studien har som mål å undersøke ungdomsskolelæreres erfaringer til å identifisere og følge opp elever med stort læringspotensial i matematikk (SLiM). Dette fordi denne elevgruppen historisk sett har fått lite omtale i Norge. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: «Hvilke erfaringer har tre lærere med å identifisere og gi oppfølging til elever med stort læringspotensial i matematikk i ungdomsskolen?»
Metoden som ble brukt i studien er kvalitative forskningsintervju, der tre lærere med minimum 4,5 års undervisningserfaring i matematikk for ungdomsskoleelever ble intervjuet. Dataen produsert belyste hvordan disse lærerne definerte, identifiserte og fulgte opp denne elevgruppen. Studien ga også innsikt i rammer rundt som påvirket tilnærmingen deres, og hvilke strategier de brukte for å ivareta behovene til elevgruppen, med de begrensninger og muligheter de har som lærere i skolekonteksten.
Funnene i studien viser at lærerne opplever lite systematikk i både identifisering og oppfølging av elever med stort læringspotensial i matematikk. Uten en felles definisjon blir identifiseringen inkonsekvent, noe som også avgjør i hvilken grad elevgruppens behov blir anerkjent. Lærerne rapporterte også at de har begrenset med tid til å fokusere på denne elevgruppen, da elever med svakere faglige prestasjoner ofte prioriteres. Skolens organisering og ressursfordeling påvirker i stor grad lærernes evne til å differensiere undervisningen.
Når det gjelder tilpasningsstrategier, ble akselerasjon og dybdelæring fremhevet som sentrale prinsipper. Akselerasjon ble sett på som enkelt å implementere, men det bør gjøres en helhetsvurdering om tilbudet er hensiktsmessig for den enkelte eleven. Lærerens kapasitet, skolens organisering, elevens selvstendighet og totale arbeidsmengde er viktige faktorer å ta hensyn til. Dybdelæring, eller berikelse, kunne også bidra til at elever med SLiM får utfordringer som matcher deres evner. Dette kunne gjennomføres ved å dele inn i nivåbaserte grupper som ga elevgruppen muligheten til å jobbe med avanserte temaer med likesinnede, noe som de har behov for. Hvis eleven var selvdreven, kunne individuelt prosjektarbeid være en mulighet for å la eleven å fordype seg, hindre unødvendig repetisjonsarbeid, gjøre egne valg underveis og lære ved å leke
Hvordan forebygge bekymringsfullt skolefravær? En studie av hvordan lærere forebygger bekymringsfullt skolefravær, og hvordan skolene tilrettelegger for arbeidet
Full text linkFormålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere i barneskolen uttrykker at de arbeider forebyggende mot utviklingen av bekymringsfullt skolefravær. Gjennom kvalitative semi-strukturerte intervju har tre barneskolelærere fra forskjellige kommuner delt sine erfaringer om hvordan de arbeider forebyggende, og hvordan skolene tilrettelegger for et slikt arbeid.
Prosjektet bekrefter at et effektivt skole-hjem samarbeid er essensielt for å forebygge utviklingen av bekymringsfullt skolefravær. Det blir understreket hvordan åpen kommunikasjon og felles forståelse kan bidra til å gripe inn før problemene eskalerer. I tillegg peker prosjektet på ulike andre tiltak som er av betydning. Å skape et trygt og inkluderende skolemiljø, sammen med individuell tilpasning, er viktig for a støtte elevenes deltakelse og trivsel. Da vil skolen bidra til å skape et godt og trygt skolemiljø, forankret i skolens formålsparagraf, som kan begrense utviklingen av bekymringsfullt skolefravær.
Prosjektet anerkjenner at det er viktig at lærere får tilstrekkelig kompetanse om problematikken slik at de kan gjenkjenne og håndtere tidlige tegn på bekymringsfullt skolefravær. Prosjektet har trukket frem at ledelsens involvering og støtte er betydningsfull for a forebygge utviklingen av bekymringsfullt skolefravær og skape et støttende skolemiljø. Ved å få ressurser og tid vil lærerne kunne håndtere bekymringsfullt skolefravær mer effektivt. Funnene viser til et mulig behov for en systematisk tilnærming til fraværshåndtering, samt behovet for regelmessig oppfølging, økt kompetanse og tilrettelegging for samarbeid. Gjennom disse tiltakene vil lærerne ha mulighet for a fange opp bekymringsfullt skolefravær tidligere, og sette i gang hensiktsmessige tiltak.
I sammenheng med funnene avdekker prosjektet utfordringer med å arbeide forebyggende mot utviklingen av bekymringsfullt skolefravær. Det kommer frem at kapasitetsutfordringer begrenser hvordan lærere kan arbeide forebyggende, blant annet fordi de står overfor en rekke krav fra forskjellige kanter. I tillegg kommer kompleksiteten av bekymringsfullt skolefravær frem, og tyder på en grad av manglende forståelse og enighet