NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Frilek i begynneropplæringen. Hvordan bidrar frilek i norsk begynneropplæring til å fremme sosiale og faglige ferdigheter hos elever?
Full text linkSammendrag
I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan frilek kan bidra i norsk begynneropplæring for å fremme både sosiale og faglige ferdigheter hos elever. Bakgrunnen for denne problemstillingen er etter diskusjoner rundt lekens plass i skolen. Der diskuteres det at barn må få leke mer i skolen, inkludert frilek. Vi ønsket å se mer konkret på hvordan frileken kan knyttes opp mot skolens læreplan, og dermed gi støtte for at frileken er en viktig arena for elever i begynneropplæringen.
For å undersøke dette har vi gjort en kvalitativ studie. Vi har observert en gruppe på fem elever som går i tredje trinn. Disse observerte vi én gang i 30 minutter. Vi var både til stede i rommet, men filmet også hele sekvensen med et videokamera, for å sikre oss nok detaljer. Undersøkelsen vår ga oss et innblikk i hvordan frilek bidrar til oppnåelse av flere kompetansemål og overordnete mål i læreplanen. Vi fikk innsikt i at frilek er med på å sette i gang norskfaglige prosesser, gjennom å utvikle de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Vi har også observert hvordan frilek bidrar til å sette i gang dannelsesprosesser.
Summary
In this master's thesis, we investigate how free play can contribute to early education in the Norwegian language subject to promote both social and academic skills among students. The background for this issue stems from discussions about the role of play in schools. There is ongoing debate that children need to play more in school, including free play. We wanted to look more concretely at how free play can be linked to the school's curriculum, thereby providing support for the idea that free play is an important arena for students in early education.
To investigate this, we conducted a qualitative study. We observed a group of five third-grade students. We observed them once for 30 minutes. We were both present in the room and filmed the entire sequence with a video camera to ensure we had enough details. Our study provided us with insight into how free play contributes to the achievement of several competence goals and overarching goals in the curriculum. We gained insights into how free play initiates language processes by developing the fundamental skills of reading, writing, and oral communication. We also observed how free play contributes to initiating processes of personal development
Hva kjennetegner dekningen av kristne og kristendommen i norske riksmedier i 2022? – En kvantitativ innholdsanalyse av VG, Dagbladet, NRK og TV2
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner dekningen av kristne og kristendommen i de fire største nyhetsmediene i Norge i løpet av kalenderåret 2022. Undersøkelsen ser på tematikken, kildevalget og innrammingen i dekningen til de fire nyhetsmediene (VG, Dagbladet, NRK og TV2) ved å bruke kvantitativ innholdsanalyse som metode. Materialet som har blitt undersøkt, er alle artiklene fra de fire mediene som inneholder ordene kristne, kristen, kristendom, kristendommen i løpet av 2022. Til sammen utgjør dette 384 artikler. Målet med oppgaven er å finne ut hva slags mediebilder de fire mediene skaper av kristne og kristendommen i materialet som er undersøkt. Oppgaven kommer frem til at mediedekningen skaper spesielt fire mediebilder av kristne/kristendommen. Det er: Kristne/kristendommen som trospraksis, kristne/kristendommen som politiske ideologier og tankesett, kristne/kristendommen som verdikamp, etikk og moral, og kristne/kristendommen som tradisjoner og kulturelle verdier. I oppgavens konklusjon argumenteres det for at de to formene for kristne/kristendommen som handler om politiske ideologier og tankesett og verdikamp, etikk og moral blir problematisert og kritisert i den samlede pressedekningen, mens kulturkristendommen og en mer personlig form for kristendom som er av en mild karakter, ofte med mål om egen selvutvikling og velvære, får en positiv plass i offentligheten. Det blir tilslutt argumenter for at konsekvensen av en slik dekning, er at kristendomsformen som tilpasser seg det sekulære felleskapet blir positivt omtalt, mens kristendomsform som bryter med storsamfunnets sekulære verdier blir annengjort
Blended learning i begynneropplæringen i matematikk: En kvalitativ studie
Full text linkDenne studien har som mål å finne ut av hva tre matematikklærere opplever som potensial og utfordringer knyttet til arbeid mot matematisk kompetanse ved bruk av blended learning. Problemstillingen som studien søker å finne er: Hvordan opplever tre lærere muligheter til å jobbe med kompetanseutvikling ved bruk av blended learning i matematikk i begynneropplæringen? Studien ble gjennomført fenomenologisk, der tre matematikklærere i begynneropplæringen ble intervjuet med en semistrukturert tilnærming om deres erfaringer med blended learning gjennom DragonBox Skole. Svar på problemstillingen kom som resultat av en tematisk analyse av de transkriberte intervjuene og sammenligning med tidligere forskning. Analysen av datamaterialet resulterte i to forskningsspørsmål og tre temaer kodet fra datamaterialet: (1)Hvilket potensial har DragonBox Skole til å gi elevene erfaring med alle læreplanens kjerneelementer? (2) Hvilke utfordringer møter lærere som kan hindre at bruken av DragonBox Skole innfrir dette potensialet? Lærerne i studien fremhever at arbeid med matematiske samtaler gir elevene potensial til å jobbe med alle kjerneelementene i matematikk og utvikle matematisk kompetanse. Bruk av matematiske samtaler som undervisningsmetode kan aktivisere elevene og hjelpe lærere å avdekke deres matematiske tenkning. Det påpekes at matematiske samtaler kan bidra til bedre forståelse og sammenheng i faget. Intervjuene viser at DragonBox-metoden, selv uten å følge de fire fasene nøyaktig, bidrar til å dekke kjerneelementene. Disse fasene omfatter utforsking og problemløsing, resonnering og argumentasjon, representasjon og kommunikasjon, samt abstraksjon og generalisering. Lærerne peker også på Noomene som et pedagogisk læringsverktøy som kan fremme bedre tallforståelse og motiverer elevene gjennom eventyr. Det kan i tillegg brukes for representasjon av tall og utforsking og problemløsing. Lærerne understreker noen utfordringer som kan hindre potensialet til DragonBox Skole. De nevner tidsmangel i undervisningen, noe som kan føre til at viktige faser i DragonBox Skole blir hoppet over. Lærerne savner adaptivitet i de digitale ressursene, noe som gjør at enkelte elever går glipp av viktige deler av metoden og kan bli frustrerte. I tillegg er det utfordrende å gjennomføre matematiske samtaler med unge elever, da disse ofte kan avspore til andre temaer.
Abstract
This study aims to explore the potential and challenges that three mathematics teachers perceive in working towards mathematical competence through blended learning. The research question the study seeks to answer is: How do three teachers perceive the opportunities for competence development using blended learning in mathematics in early education? The study was conducted phenomenologically, where three mathematics teachers in early education were interviewed using a semi-structured approach about their experiences with blended learning through DragonBox School. The answer to the research question emerged from a thematic analysis of the transcribed interviews and comparison with previous research. The analysis of the data resulted in two research questions and three themes coded from the data: (1) What potential does DragonBox School have to provide students with experience in all core elements of the curriculum? (2) What challenges do teachers face that may prevent the use of DragonBox School from fulfilling this potential? The teachers in the study highlight that working with mathematical conversations gives students the potential to engage with all core elements in mathematics and develop mathematical competence. Using mathematical conversations as a teaching method can activate students and help teachers uncover their mathematical thinking. It is noted that mathematical conversations can contribute to better understanding and coherence in the subject. The interviews reveal that the DragonBox method, even without following the four phases precisely, helps cover the core elements. These phases include exploration and problemsolving, reasoning and argumentation, representation and communication, as well as abstraction and generalization. The teachers also point to Noomene as an educational learning tool that can enhance numerical understanding and motivate students through storytelling. It can additionally be used for the representation of numbers and exploration and problemsolving. The teachers emphasize some challenges that can hinder the potential of DragonBox School. They mention a lack of time in teaching, which can lead to important phases in DragonBox School being skipped. The teachers miss adaptability in the digital resources, which means that some students miss out on important parts of the method and may become frustrated. Additionally, it is challenging to conduct mathematical conversations with young students, as these often can derail into other topics
Om innføringen av historisk empati i læreplanen
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som ser pa hvordan samfunnsfagslarere forholder seg til lareplanen og historisk empati. Begrepet historisk empati ble forst innfort i lareplanen ved Lareplanverket for Kunnskapsloftet 2020 (LK20), ved at det blir nevnt i et av kjerneelementene i samfunnsfag. Formalet med denne studien var a fa mer innsikt i hvordan samfunnsfagslarere implementerer historisk empati i undervisning. Ettersom teorien rundt historisk empati kan oppfattes som kompleks, benyttet vi oss av semistrukturerte intervju, hvor vi sarlig var opptatt av larernes opplevelser og erfaringer. Vi intervjuet seks larere, med yrkeserfaring pa mellom 4-33 ar, og som kommer fra ulike deler fra landet. Larernes erfaringer analyseres og droftes ved bruk av en tematisk analyse, hvor vi knytter informantenes kjennskap og kunnskap til relevant teori.
Oppgavens teoretiske rammeverk presenterer ulike teoretikeres perspektiv pa historisk empati i skolen. Teorien presenterer ulike perspektiver og faglitteratur som omhandler historiedidaktikk. Endacott, J. & Brooks, S. (2013) er to sentrale teoretikere innen fagfeltet som presenterer historisk empati som en tredeling, bestaende av a innta ulike perspektiv, kontekstualisering av historien og affektiv relasjon, som ogsa vi baserer var forstaelse av historisk empati pa. Teorien inneholder ogsa redegjorelse for evalueringsrapporter rundt arbeid med Fagfornyelsen, og viser blant annet at bruk av kjerneelementer i undervisning og tolkning av lareplanen kan vare varierende, og dette la til grunn for empirien i oppgaven.
Informantenes erfaringer rundt lareplanen og kunnskapsloftet viser at larerne stort sett er positive til endringene som den bringer. De opplever et okt handlingsrom, men lareplanen oppleves ogsa som apen og ≪vag≫. Det er en variasjon i hvordan larerne tolker lareplanen og har ulike tilnarminger til den, som viser at lareplanen kan vare et svakt styringsdokument. Informantenes forstaelse og tolkning av historisk empati viser seg ogsa a vare ulik. Det er varierende hvor mye kunnskap de har om temaet. Noen av larerne viser kunnskap om temaet, mens andre larere viser et behov for ytterliggere modellering av begrepet. De sentrale funnene i forskningen var indikerer at lareplanen kan oppfattes som et svakt styringsdokument, da den far historisk empati til a fremsta som et selvforklarende begrep. Dette er trolig ikke intensjonen fra skolemyndighetenes side.
Abstract
This master's thesis is a qualitative study examining how social studies teachers relate to the curriculum and historical empathy. The term ≪historical empathy≫ was first introduced into the curriculum with LK20, where it is mentioned as one of the core elements in social studies. The purpose of the study was to gain more insight into how social studies teachers implement historical empathy in their teaching. As the theory surrounding historical empathy can be perceived as complex, we used semi-structured interviews focusing particularly on the teachers' experiences and perceptions. We interviewed six teachers with professional experience ranging from 4 to 33 years, coming from different parts of the country. The teachers' experiences are analyzed and discussed using thematic analysis, where we relate the informants' familiarity and knowledge to relevant theory.
The theoretical framework of the thesis presents various theorists' perspectives on historical empathy in education. The theory provides different views and literature on historical didactics. Endacott, J. & Brooks, S. (2013) are two central theorists in the field who present historical empathy as a tripartite of perspective taking, contextualization, and affective connection, which we also base our understanding of historical empathy on. The theory also includes accounts of evaluation reports concerning work with the curriculum reform, showing, among other things, that the use of core elements in teaching and the interpretation of the curriculum can vary, which underpinned the empirical part of the thesis.
The informants' experiences with the The National Curriculum show that teachers are generally positive about the changes it brings. They experience increased autonomy but also find it to be open and ≪vague≫. There is variation in how teachers interpret the curriculum and their approaches to it, indicating that the curriculum may serve as a weak governance document. The informants' understanding and interpretation of historical empathy also vary. There is a range in how much knowledge they possess on the topic. Some teachers display knowledge of the subject, while others show a need for further modeling of the concept. The key findings of the research suggest that the curriculum can be perceived as a weak guiding document, as it makes historical empathy appear to be a self-explanatory concept. This is likely not the intention of the educational authorities
Impact of Genetic Polymorphisms on Electrochemical Parameters and Acid-Base Disorders in Brazilian Runners During a 105-Kilometer Ultramarathon
Full text linkpublishedVersio
Spraying Paint on Stonehenge: The Framing of Climate Change Protest by the Leading Anglophone Media
Full text linkAnglophone mass media frequently cover climate change protest actions associated with damage to famous artifacts and heritage sites. The present article introduces a qualitative study whose purpose is to shed light on how the leading Anglophone mass media frame an incident of spraying paint on Stonehenge, a UNESCO-protected World Heritage Site in the United Kingdom (the UK), by two members of the environmental group Just Stop Oil. The study involved a corpus of news coverages of the incident by the leading Anglophone mass media. The corpus was analyzed using a qualitative framing methodology. The results of the framing analysis revealed that the incident of spraying paint on Stonehenge was communicated via several qualitatively different types of frames (e.g., A Disgraceful Act of Vandalism). The article further discusses the findings through the prism of an ecolinguistic approach to the media framing of contemporaneous climate change protest actions. The study’s conclusions indicate that climate change protest actions nowadays are increasingly related to culturally significant artifacts and, particularly, UNESCO-protected World Heritage Sites.Spraying Paint on Stonehenge: The Framing of Climate Change Protest by the Leading Anglophone MediapublishedVersio
Flerspråklige elever sin opplevelse av norskopplæringen. En kvalitativ studie av tre flerspråklige elever sin opplevelse av norskopplæringen, og deres utrykk for mestring.
Full text linkI takt med det økende kulturelle mangfoldet i norske skoler, er det også et økende behov for kunnskap hos lærere i å ha kompetanse til å tilrettelegge for norskopplæringen i et andrespråks perspektiv. Masteroppgaven har som formål å belyse hvordan flerspråklige elever opplever norskopplæringen og om de gir utrykk for mestring. Denne oppgaven vil belyse dette ved å innta elevperspektivet, der hvor det fokuseres på elvenes opplevelser og erfaringer. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan opplever flerspråklige elever norskopplæringen og gir de utrykk for mestring? Norskopplæring og mestring er to omfattende temaer, dermed har det blitt utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1) Hvordan forholder elevene seg til sin egen tospråklighet?
2) Hvordan gir elevene utrykk for opplevelsen av norskopplæringen?
3) Hvordan påvirker elevenes utrykk av mestring deres deltagelse i undervingen?
Datamaterialet i studien er hentet fra tre semistrukturerte intervju av tre elever. Studien står i en sosiokulturell forståelses ramme basert på Vygotskijs teorier. Innenfor denne forståelses rammen anlegges sosiokulturelle andrespråkslingvistikk med interaksjonelle aspekter ved andrespråks tilegnelse. Videre rettes det oppmerksomhet rundt Banduras teorier om motivasjon, mestringstro og selvoppfatning.
Studien viser at elevene opplever lese- og skriveopplæringen som spesielt utfordrende. Elevene opplever utfordringer ved å forstå sammenheng i det de leser, og at de syntes det er utfordrende å komme i gang med å skrive ulike tekster. Videre viser funn at elevene i stor grad gir utrykk for at de foretrekker samarbeidslæring og gruppearbeid, da disse arbeidsmetodene erfares som motiverende gjennom norskopplæringen. Samarbeidet elevene har imellom seg bidrar til at de kan holde seg i den proksimale utviklingssonen ved å bruke hverandre som støtte. Elevene ga utrykk for et behov for å ha et stillas rundt seg, en slags midlertidig støtte. Dette er noe som fører til motivasjon og deres tro på å mestre en oppgave styrkes.
Abstract
In the line with the increasing cultural diversity in Norwegian schools, there is also a growing need for knowledge among teachers in having competence to facilitate Norwegian language learning. The master’s thesis aims to explore and clarify how multilingual students experience the Norwegian language learning, and whether they express mastery. This thesis will shield light on this through students’ perspectives and their experiences. The main research question is: How do multilingual students experience second language acquisition, and to they express mastery? The Norwegian second language acquisition and mastery is two comprehensive topics, therefor has it been developed three research question:
1) How do the students relate to their own bilingualism?
2) How do the students express their experience of the second language acquisition?
3) How does the student’s expression of mastery affect their participation in the instruction?
To investigate this topic, I conducted three semistructured interviews with three students. The study is framed within a sociocultural understanding based on Vygotsky’s theories. Within this framework of understanding, sosiocultural second language linguistics is constructed with interactional aspects of second language acquisition. Furthermore, Bandura’s theories on motivation, coping beliefs and self-perception.
The study shows that the students experience reading- and writhing in Norwegian as challenging. The students experience challenges in understanding the context of what they read, and they also find challenges with writing various texts. The findings of the study shows that the students express that they prefer cooperative learning and group work, as these working methos are experienced as motivating. The cooperation the students have amomg themselves contribute to being able to stay in the proximal development zone by using each other as support. The students also expressed a need to have a scaffold around them. This leads to motivation and their belief in mastering a task is strengthened
Samfunnsfag boken i en digital tid. En kvalitativ studie om hvordan lærere på ungdomstrinn opplever læremidler i samfunnsfag.
Full text linkI dagens klasserom er digitale læremidler nesten en selvfølge og alle har en til en dekning på
datamaskin. Dette gjør at også læremiddelpraksisen i skolen har endret seg til å være mer
digital enn før. Læremidler spiller en viktig rolle for elevers læring og hvordan lærere
anvender dem. Denne studien ser nærmere på hvordan samfunnsfaglærer e opplever
læremidler, og har følgende problemstilling: « Hvordan opplever og anvender
samfunnsfaglærere i dag, læremidler i samfunnsfagundervisningen på ungdomstrinn?»
Herunder har jeg forskningsspørsmål som viser veien for oppgaven. Læremiddel begrepet
avklares og i oppgaven blir primære og sek undære læremidler sentralt. Det har jeg gjort
gjennom bruk av kvalitativt dybdeintervju med fem samfunnsfaglærere på ungdomstrinn fra
ulike kommuner i Vestland. Gjennom analyse og funn er svarene til lærerne blitt drøft et opp
mot teori og tidligere forskning på området. Studien inneholder også deler om metodevalg,
vitenskapligteoretiske utgangspunkt og forskningsetiske overveielser. D et er blitt identifisert
ulike beskrivelser som har dannet et bilde for hvordan de fem læreren e opplever dagens
læremidler. I lys av dette kommer det fre m at lærerne har tilgang på ulike primære læremidler
som gjør at lærerne bruker det forskjellig. Faginnhold, lyttefunskjon , Powerpoint og visuelt er
stikkord som flertallet av lærerne trekker frem i sine opplevelser
I see you; you see me! Fargespill as an arena for identity construction among the actors
Full text linkThis thesis explores the transformative impact of the Fargespill (kaleidoscope) project on the identity formation of its participants in Norway. Fargespill, a cultural initiative blending music, dance, and performance serves as a unique arena for personal and social development for children and young participants from diverse backgrounds, including refugee background. This research employs a qualitative approach, utilizing semi-structured interviews to capture the nuanced experiences of long-term project participants.
Research question: How does taking part in Fargespill influence the formation of the identity of the actors?
The study reveals that the musical concept Fargespill not only facilitates cultural exchange and fosters a sense of belonging but also significantly influences the personal identity of its long-term actors. The project's inclusive environment encourages participants to contribute with their individual skills and cultural heritage, enhancing mutual understanding and respect among diverse community members. This process empowers participants, allowing them to see themselves as active contributors to society.
Through analysis of participants' narratives, this thesis highlights how Fargespill acts as a 'second home' for them, providing safety, acceptance, and the opportunity for expressive freedom. The participants in Fargespill feel that they are empowered to take on responsibility that they did not know they could be capable of. The findings suggest that cultural projects like Fargespill can play a crucial role in promoting inclusion in multicultural societies, promoting not only cultural enrichment but also belonging. The participants relate to Fargespill as a second home where they feel belonging and can develop themselves as person because of the feeling of safety that a home can bring. The findings also shows that a leisure activity can become a second home because home isn’t always related to a place but can also be a feeling. This research contributes to academic discussions on the role of arts in social empowerment and identity development, proposing that engaging in culturally inclusive art and community projects like Fargespill can significantly impact individual lives and thus broader societal cohesion.
Keywords: Fargespill, identity formation, belonging, empowerment cultural diversity, qualitative research, participant narratives