NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
DIGITALE LÆREBØKER I SAMFUNNSFAG. EN ANALYSE AV DEMOKRATI PÅ UNGDOMSTRINNET
Full text linkVi har i denne masteroppgaven tatt for oss hvordan demokrati blir presentert i digitale lærebøker for 8. - 10. trinn. Vi drøfter hvordan demokrati presenteres i lærebøker for ungdomstrinnet. Utvalget av digitale lærebøker er publisert etter innføringen av LK20. Lærebøkene som er analysert er Arena 8, 9 og 10 fra Aschehoug og Relevans 8, 9 og 10 fra Gyldendal. Analysen benytter kvalitativ innholdsanalyse for å undersøke lærebøkene. Analysen viser til funn på hvordan demokrati som begrep, antidemokratiske krefter, aktivisme og deltakelse blir presentert i de digitale lærebøkene.
Funnene fra de digitale lærebøkene viser at demokratibegrepet og diktatur i stor grad blir presentert som dikotomi med liten grad av kontinuumstenkning. I funn presenterer vi et eksempel på kontinuumstenkning, noe som vi gjerne skulle sett lærebøkene benyttet seg mer av. En slik tilnærming ville bidratt i demokratilæringen, og til å vise kompleksiteten i demokratibegrepet.
Når det gjelder antidemokratiske krefter ser vi en forskjell på hvordan det blir presentert i sammenheng med myndigheter, og når det presenteres ved enkeltpersoner eller grupper. Forskjellen handler om hvordan lærebøkene trekker frem demokratiske verdier, eller lar eksempler henge. En slik presentasjon blir drøftet i sammenheng med skolens intensjon om å danne kritiske borgere. Vi finner også at bøkene stort sett presenterer demokrati i sammenheng til demokratiteoriene liberalt-, deliberativt-, deltaker-, og pluralistisk demokrati. Vi argumenterer for at begrensningen i presentasjon av demokratisyn kan begrense kritisk tenkning i de digitale lærebøkene.
Vi har også sett på hvordan lærebøkene har presentert ulike tilnærminger til borgerrollen, og hvordan en kan bidra til samfunnet og påvirke beslutninger. Drøftingen tar utgangspunkt i Westerheim og Kahne (2004) sin inndeling. Funnene viser til forskjeller i hvor mye de ulike kategoriene av borgerrollen vektlegges i lærebøkene, der den deltakende- og rettferdighetsorienterte borgeren er sterkt representert, mens den ansvarlige borgeren ikke blir like mye representert
Hvilke muligheter og utfordringer opplever tre lærere med å støtte elevers matematiske resonnement i helklasseromsdiskusjoner? En kvalitativ studie som søker innsikt i tre læreres opplevelser og erfaringer med å lede helklassesamtaler med fokus på elevers matematiske resonnement
Full text linkHelklassesamtaler er viktige for elevers forståelse, læring, og utvikling i matematikk, men mange lærere opplever det krevende å lede matematiske samtaler i helklasserommet som oppleves meningsfulle for elevene. Denne studien har som formål å få innsikt i hvordan noen lærere opplever å lede helklasseromsdiskusjoner og hvilke erfaringer de har med å støtte elever under helklassesamtaler for å fremme matematisk resonnement, og undersøker følgende problemstilling: «Hvilke muligheter og utfordringer opplever tre lærere med å støtte elevers matematiske resonnement i helklasseromsdiskusjoner?». Datamaterialet er samlet inn i form av semistrukturerte intervjuer med tre matematikklærere på 5.-10. trinn, hvor lærerne har tatt i bruk en lærerveiledning i planlegging og gjennomføring av en matematikktime med helklassesamtale. Lærernes utsagn er analysert gjennom deduktiv tematisk analyse i lys av et analyserammeverk utviklet på bakgrunn av teori og tidligere forskning om ledelse av produktive helklassesamtaler og lærergrep for å støtte elevers matematiske resonnement.
Resultatene viser at lærerne erfarte at matematiske samtaler i helklasserommet gav mulighet for å få innsikt i hvordan elevene tenkte, å orientere elevene mot hverandre, og bevisstgjøre lærerens rolle som veileder. Bruken av utforskende oppgaver fremmet elevenes engasjement og åpnet for dypere læring og trening i matematiske ferdigheter. Funnene trekker også frem at lærerne opplever det som vanskelig å få elevene til å delta i diskusjonen, noe som kunne knyttes til elevenes uformelle resonnering, eller frykt for å si feil. Det opplevdes også som utfordrende å finne passende oppgaver som traff hele klassen.
Videre bekrefter studien det teorien sier om lærerens rolle som veileder og tilrettelegger av helklassesamtalen, og trekker frem viktigheten av å etablere et trygt læringsmiljø for å fremme elevdeltakelse. Erfaringene gjennom å ta i bruk lærerveiledningen bidro til å gjøre lærerne bevisste over egen undervisningspraksis, men selv om lærerne ser verdien i å nøye planlegge disse øktene, viser studien at det er vanskelig å finne tid til omfattende planlegging.
Nøkkelord: helklassesamtale, matematisk resonnement, elevsentrerte klasserom, elevtenking, veiledning, utforsking av matematiske ideer, undervisningspraksis
Undrende samtaler som vei til bokstavforståelse og begrepsutvikling i geometri
Full text linkpublishedVersio
Samhandlingsbegrepet i endring – indre press
Full text linkAbstract: A typical basis for internal pressure can be underlying relational factors, where, e.g., the concept of interaction (in Norwegian: samhandling) is close to concepts such as cooperation (in Norwegian: samarbeid) and co-creation (in Norwegian: samskaping). When such nearby concepts are unclear, so we argue, they can in practice be used interchangeably, whereupon the concept of interaction is pressured from the inside. Such inner pressure will in turn have an impact on educational practice. Keywords: internal pressure, interaction factors, concept of cooperation, relational factorspublishedVersio
The Impact of Urban Allotment Gardens on Physical and Mental Health in Norway
Full text linkIn Norway, many communities offer low-rent plots of land on which city dwellers can build summer cottages and grow crops. These allotment gardens serve as recreational escapes from urban life. However, little is known about the impact these gardens have on their members. This study attempts to shed light on today’s impact of allotment gardens in a public health setting in Norway. The study was based on 17 semi-structured interviews and 2 in-depth interviews with allotment house owners. Informants were mainly recruited by “snowball sampling.” Our data show that maintaining an allotment promotes exercise and provides a positive impact on self-perceived well-being and physical health through outdoor activities. Spending time in the garden contributes to new knowledge and experiences. Owning an allotment garden has provided new knowledge, new skills, new hobbies, and thereby an improvement in lifestyle. The allotment garden has a strong impact on perceived health, well-being, and sense of coherence (SOC) for the individuals. It promotes outdoor activities along with social interaction and can prevent feelings of loneliness and isolation.The Impact of Urban Allotment Gardens on Physical and Mental Health in NorwaypublishedVersio
Veiledning av studenter som skriver masteroppgave sammen
Full text linkI dette kapittelet argumenterer jeg for at 1) gruppemaster er en god idé i en profesjonsrettet lærerutdanning, i første omgang for studentene og deres utbytte, og at 2) det å veilede grupper fremfor enkeltstudenter byr på muligheter og utfordringer som veilederen bør være bevisst på. Blant annet må veilederen kunne veksle mellom ulike roller og bidra til å styrke studentenes samarbeidsevner.publishedVersio
An Ecolinguistic Approach to the Framing of King Charles III’s Climate Change-Related Activities by the Leading American and British Media
Full text linkBuilding upon an ecolinguistic approach to climate change (Norton/Hulme 2019), the article presents a study that seeks to identify and analyse the way mainstream American and British mass media frame climate change-related activities by King Charles III, the current reigning British monarch, who is known for his active stance on the issue of climate change. In addition to the ecolinguistic framework, the methodology in the study was based upon the construal of framing in media discourse. The study sought to (i) identify the media frames in American and British media coverages of King Charles III’s climate change-related activities and (ii) discuss the frames through the lens of an ecolinguistic approach postulated by Norton and Hulme (2019). The study established that the leading American and British mass media framed King Charles III’s climate change-related activities via a similar set of frames, such (i) An Advocate for Climate Change Mitigation, (ii) A Challenge to Be Neutral on Climate Change, (iii) A Climate Change-Related Action, (iv) Money to Tackle Climate Change, (v) Renewable Energy, and (vi) Sustainability. The findings were further interpreted in the article through the prism of Norton and Hulme's (2019) ecolinguistic approach.An Ecolinguistic Approach to the Framing of King Charles III’s Climate Change-Related Activities by the Leading American and British MediapublishedVersio
Historisk empati i tekst og kontekst. En kvalitativ innholdsanalyse av historisk empati i to samfunnsfagsbøker
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker hvordan historisk empati fremmes i to lærebøker i samfunnsfag utviklet etter Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK20). Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av totalt tre kapitler i to lærebøker, undersøker oppgaven hvordan innholdet i disse bøkene kan bidra med å fremme historisk empati hos elevene. Disse bøkene er Gyldendals Relevans 9 og Cappelen Damms Samfunnsfag 9. Oppgaven tar utgangspunkt i teori og tidligere forskning på historisk empati som fagfelt.
Forskningen er utført ved hjelp av en teoridrevet innholdsanalyse, der teoretiske prinsipper fra Harnes (2022) om historisk empati er grunnlaget for analysekategoriene som er anvendt i oppgaven. Igjennom en tematisk begrensning er oppgavens fokus på bøkenes kapitler om første og andre verdenskrig, da dette er tematikker som ofte går igjen i forskning gjort på historisk empati. Problemstillingen lyder derfor som følger: «Hvordan fremmes historisk empati i to norske læreverk i samfunnsfag for 9. trinn?». Ved hjelp av tre teoribaserte analysekategorier som fokuserer på kontekstualisering, elevens nåtid (perspektivtaking) og innlevelse utformet jeg forskningsspørsmål som utgjorde grunnlaget for analysen.
Funnene gjort i analysen viser at begge bøkene presenterer den historiske konteksten på relativ lik måte. Igjennom kapitlene blir historiske hendelser presentert i kombinasjon med oppgaver som utfordrer elevene til å se etter og reflektere over sammenhenger. Sentrale teoretikere peker på arbeid med primærkilder som en god måte å utvikle historisk empati på grunnet disse kildenes personlige natur. Det finnes allikevel svært begrenset innhold i disse kapitlene som oppfordrer til arbeid med primærkilder. Bøkene har også noe ulikt fokus på innlevelse og elevens nåtid, som er analysekategorien som fokuserer på perspektivtaking. I Relevans 9 forekommer det en god del oppgaver som utfordrer elevene til å ta ulike perspektiver, mens det er færre av disse i Samfunnsfag 9. I sistnevnte bok finner jeg at kapitlenes oppgaver har større fokus på å se sammenhenger og årsaksforklaringer. Allikevel finnes det aspekter i begge bøkene som kan fremme historisk empati. 4
Abstract
This master’s thesis explores how historical empathy is promoted in two social studies textbooks developed according to the subject renewal in 2020 in Norway. Through a qualitative content analysis of selected textbooks and chapters, the study examines how the content of these books can contribute to promoting historical empathy. These textbooks are Gyldendal’s Relevans 9 and Cappelen Damm’s Samfunnsfag 9. The thesis is grounded in theory and previous research on historical empathy as an academic field.
The research employs a theory-driven content analysis, where theoretical principles of historical empathy based on Harnes (2022) form the basis for the analysis categories used in the study. Through a thematic limitation, the thesis focuses om chapters in the textbooks concerning the First and Second World Wars, as these are themes often addressed in research on historical empathy. The research question is formulated as follows: «How is historical empathy promoted in two Norwegian social studies textbooks for 9th grade?». Using three theory-based categories focusing on contextualization, students’ present (perspectiv taking) and empathy, I formulated research questions that formed the basis for the analysis.
The findings of the content analysis indicate that both textbooks present historical context in a relatively smiliar manner. Throughout the chapters, historical events are presented alongside tasks challenging students to identify and reflect on the contextual circumstances. Key theorists used in this thesis suggest working with primary sources as an effective method for developing historical empathy due to the personal nature of these sources. However, there is very limited content in these chapters that encourages working with primary sources. The textbooks also have somewhat different focuses on empathy and perspective taking. In Relevans 9, there are quite a few tasks challenging students to take different perspectives, while there are fewer of these in Samfunnsfag 9. In the latter book, I find that tasks have a greater focus on identifying contextual circumstances and casual explanations. Nevertheless, both textbooks have aspects that can promote historical empathy