NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Et litteraturstudie i pedagogikk med vekt på hva læring hos den enkelte deltaker i team i lærende organisasjoner har å si for teamet og den lærende organisasjonens utvikling
Get PDFDette er en masteravhandling i pedagogikk skrevet ved NLA Høgskolen i Bergen.
Masteravhandlingen omhandler hva læring hos deltakerne i team som arbeider i lærende
organisasjoner har å si for teamets og organisasjonens utvikling. Formålet med avhandlingen
er å drøfte hvilken betydning læring har for utvikling. Læring blir behandlet med
utgangspunkt i perspektivet om livslang læring.
Avhandlingens forskningsspørsmål er; hvilken betydning kan etablering av team ha for
læring og utvikling i organisasjoner? Forskningsspørsmålet blir sett i lys av hvorvidt
personlig læring er viktig for at teamet og den lærende organisasjonen utvikler seg. Det blir
også sett i lys av hvilken rolle den enkeltes deltakelse har for læring og videreutvikling av
teamet og den lærende organisasjonen som helhet.
Det er her valgt å gjennomføre et litteraturstudium. Bakgrunnen for dette valget er en
vurdering i forhold til at det nok er denne metoden som i størst grad gir mulighet til å svare på
forskningsspørsmålet.
Det er valgt å dele livslang læring, lærende organisasjoner og team opp i egne kapitler,
hvor disse blir gjennomgått i all hovedsak hver for seg. Bakgrunnen for dette valget er at hver
faktor på denne måten blir gjennomgått ut fra forskningsspørsmålet. Etter dette er det et
kapittel som tar for seg de tre faktorene i forhold til hverandre. Det kommer her frem at læring
er viktig for utviklingen av både team og lærende organisasjoner. Både teamet og den lærende
organisasjonen er avhengig av sine ansatte for å utvikle seg. Læring er her et nøkkelbegrep da
de ansatte selv må være villig og åpen for læring for å kunne utvikle seg. Uten de ansattes
lærings – og endringsvilje vil ikke organisasjonen være i stand til endring. Det er også
kommet frem at det å bruke team som organisasjonsform er med på å fremme læring hos de
ansatte. Når de ansatte blir organisert i team, er de i stand til å løse mer komplekse oppgaver
enn hva enkeltpersonene i sum er i stand til hver for seg. Det er her tatt utgangspunkt i
tverrfaglige team, og det er kommet frem at det er viktig at alle bidrar med den kunnskapen de
har. Det er også en del spilleregler som det er viktig at alle i teamet er bevisst på og vet
hvordan de skal forholde seg til. Den personlige relasjonen er viktig, men det er også viktig at
team ikke blir gjennomført som et trivselstiltak.
iv
Som hovedkonklusjon i avhandlingen kan man si at læring hos deltakerne i team som
arbeider i en lærende organisasjon, er svært avgjørende for både teamet og den lærende
organisasjonens utvikling. Læring er dermed nøkkelfaktoren som binder alt sammen
Forstå meg : en analyse av sentrale utfordringer i fellesskolens spesialundervisning i et salutogenetisk perspektiv
Get PDFFormålet med min forskning har vært å undersøke hva et utvalg dokumenter og forskningsarbeider anser som sentrale utfordringer i spesialundervisningen, og analysere funnene i et salutogenetisk perspektiv. Jeg har ønsket å undersøke i hvilken grad dokumentenes vurderinger og forslag til handling er i tråd med salutogenesen, og om den salutogenetiske teorien kan bidra positivt til spesialundervisningen.
Avhandlingen har følgende problemstilling:
Problemstilling:
Hva trekkes fram som sentrale utfordringer i fellesskolens spesialundervisning i følge et utvalg dokumenter og forskningsarbeider?
Hvilket bidrag kan en analyse av disse utfordringer i et salutogenetisk perspektiv gi?
I arbeidet med å besvare problemstillingen har jeg foretatt en litteraturstudie, hvor jeg har analysert funnene fra følgende offentlige dokumenter, forskningsarbeider og faglitteratur:
NOU 2003:16 I første rekke, NOU 2009:18 Rett til læring, St.meld.nr.30 (2003-2004). Kultur for læring, Meld. St. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap, Utdanningsdirektoratet (2009). Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Fylling, Ingrid (2008). Meget er forskjellig, men noe blir problem: en sosiologisk studie av spesialundervisningens institusjonelle praksis, Markussen, m.fl. (2007). Inkluderende spesialundervisning? Om utfordringer innenfor spesialundervisningen i 2007. Rapport nr. 1 fra prosjektet: Gjennomgang av Spesialundervisning, Evaluering av Kunnskapsløftet, Antonovsky, Aaron (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen, Lorenz, Rudiger (2007). Sundhedens kilde. Oplevelsen af sammenhæng, Vedeler, Liv (2010). Salutogenisk perspektiv: en mestringsmodell med vekt på utvikling av personens ressurser, I: Johannessen, Eva, Kokkersvold, Erling, og Vedeler, Liv (2010) Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis, og Sommerschild Hilchen (1998). Mestring som styrende begrep. I:
4
Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerschild H. (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, unge og foreldre.
Avhandlingen viser at de offentlige dokumentene og forskningsarbeidene sine vurderinger av sentrale utfordringer i spesialundervisningen har klare fellestrekk. Samtidig er det noen utfordringer som kun presiseres av de offentlige dokumentene. Videre har dokumentene en noe ulik tilnærming til hvordan utfordringene kan angripes. Det kan virke som at forskningsarbeidene vektlegger at utfordringene først og fremst skal arbeides med innenfor skolens rammer, mens de offentlige dokumentene i større grad setter fokus på forhold utenfor skolen. Med utgangspunkt i tiltakene som er foreslått i dokumentene, og erfaringer og konklusjoner i forskningsarbeidene, mener jeg at det ligger godt til rette for en salutogenetisk tilnærming i spesialundervisningen. Likevel er det etter min vurdering en del endringer som må til for at tiltakene skal være i tilfredstillende overenstemmelse med salutogenesen. I denne sammenheng er det viktig å klargjøre at lærer arbeider innenfor rammene av det som er hans/hennes rolle, fagfelt og mulige handlingsrom. Ettersom den salutogenetiske teorien er utarbeidet innenfor et annet fagområde enn pedagogikk, kan det være utfordrende å overføre den til pedagogisk praksis. Men jeg mener det er mulig, så lenge forholdene legges til rette for det. På bakgrunn av analysen i avhandlingen mener jeg at de positive bidragene som salutogenesen kan tilføre spesialundervisningen, er et større fokus på elevens totale livssituasjon, et tydelig syn på eleven som samarbeidspartner, vektlegging av det sosiale aspektet i vurderingen av tiltak, og en styrking av kvaliteten på samarbeidet med foreldre. Videre kan salutogenesen øke lærer og eleven sin evne til å møte utfordringene med en fleksibel og aktiv tilpasning, samt sette større fokus på at spesialundervisningen bør være et hjelpemiddel som skal støtte eleven i nå sine individuelle mål, ikke først og fremst læreplanens mål. En av forutsetningene for at salutogenesen skal få mulighet til å utspille sin rolle i klasserommet, er etter min oppfatning økt lærertetthet
Sosial kompetanse : drøfting av skolens styringsdokumenter i lys av teoretiske perspektiver
Get PDFSammendrag
Formålet med denne oppgaven har vært å studere hva som kjennetegner begrepet sosial kompetanse, og å kunne gi en begrepsdefinisjon. Vi hadde som målsetting å finne ut av hva de ulike styringsdokumentene til skolen, som for eksempel den generelle delen av læreplanen og opplæringsloven sier om plassen sosial kompetanse skal ha i skolen. Vi har anvendt både litteraturstudie, dokumentanalyse og en mindre empirisk undersøkelse for å komme frem til hovedkonklusjonene. Studien vår viser at det er ulik praksis på ulike skoler når det gjelder hvor stor plass sosial kompetanse skal ha i skolens undervisning, samtidig som det i skolens styringsdokumenter tydelig pekes på at sosial kompetanse skal være en sentral del av det barn og unge lærer på skolen. Det som har vært en utfordring er at det er vanskelig å gi en entydig begrepsdefinisjon av sosial kompetanse, da ulike forskere vektlegger ulike sider ved begrepet. At det er utfordrende å finne en tydelig definisjon kan være en av grunnene til at sosial kompetanse blir så ulikt praktisert fra skole til skole. Den undersøkelsen vi har gjort kan på ingen måte peke på en tendens siden den bare er gjort på ungdomsskoler i Hordaland, men slik vi ser den, viser undersøkelsen til at det trengs forskning på området rundt sosial kompetanse sin rolle i skolen, og samtidig at man undersøker i hvilken grad skolen oppfyller kravene i den generelle delen av læreplanen og opplæringsloven når det kommer til læring av sosial kompetanse.
Kildene vi har brukt er preget av norske forskere og forfattere. Dette er et bevisst valg i forhold til at undersøkelser gjort på skoler i andre land, vanskelig kan overføres direkte til det norske skolesystemet. Samtidig har vi hatt et ønske om å se hvordan praksisen rundt sosial kompetanse er i den norske skole, og derfor har vi funnet det naturlig å bruke norske forskningsrapporter. Vi har i litteraturstudiet også innslag av internasjonale teoretikere, men de teoretikerne som går igjen i oppgaven vår er Kari Lamer, Thomas Nordahl, Terje Ogden og vi har også brukt Utdanningsdirektoratets hefte om sosial læring i skolen
A breath of fresh air : a qualitative study on outdoor play and learning in Norwegian barnehage
Get PDFDet er noe med barnet vårt : foreldre til barn med Asperger-syndrom i møte med hjelpeapparatet
Get PDF
"Å faktisk se de i øynene og se at de(t) er noe(n)" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over handling i det spontane møtet mellom lærer og elev i skolen
Get PDFSammendrag
Temaet for denne masteravhandlingen i pedagogikk, med vekt på spesialpedagogikk, er ikkeplanlagte
samtaler mellom elev og lærer på mellomtrinnet, og pedagogiske dilemma som kan
komme til syne i slike samtaler. Her undersøker og søker jeg å forstå den pedagogiske
betydningen av « de vanlige hverdagssituasjonene» der elev og lærer møtes i situasjoner som
er viktig for en eller begge. Forskningsspørsmålet i avhandlingen er som følger:
Hvordan beskriver en gruppe lærere på grunnskolens mellomtrinn ikke-planlagte samtaler
med elever i og utenfor klasserommet, og hvilke pedagogiske dilemma kommer til syne i
disse situasjonene? En hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av
den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over
handling i spontane møter mellom lærer og elev.
Studien plasseres, ved hjelp av et litteratur review, innen en kontinental (europeisk)
pedagogisk tradisjon. I denne tradisjonen forstås den pedagogiske relasjonen mellom barn og
voksen, der den voksne handler med en pedagogisk intensjon om det beste for barnet, som en
nødvendig ramme for at oppdragelse og undervisning skal være mulig.
I arbeidet med forskningsspørsmålet har en hermeneutisk fenomenologisk metodologisk
intensjon fått vise vei. Videre er to kvalitative fokusgruppeintervju lagt til grunn for å samle
inn datamaterialet i avhandlingen. Med utgangspunkt i det innsamlede materialet har jeg valgt
ut episoder som beskriver ikke- planlagte samtaler med elever og dilemma deltakerne i
fokusgruppeintervjuene har opplevd i samtaler med elever. Videre reflekterer jeg over disse i
lys av sentrale kvaliteter ved den pedagogiske relasjonen. Denne delen av avhandlingen er
organisert rundt temaene: tillit, profesjonalitet, det å se, ansvar og frihet.
Avslutningsvis i avhandlingen reflekterer jeg over noen felles kvaliteter ved det som er
kommet frem i arbeidet. Jeg løfter frem noen av de felles kvalitetene eller mulighetene som er
iboende de ikke-planlagte samtalene og de pedagogiske dilemmaene som har kommet til syne.
I tillegg til dette reflekterer jeg over spørsmålet om hvordan vi som voksne kan vite hva som
er godt for eleven. Helt til slutt i avhandlingen trekker jeg inn debatten om det pedagogiske
sin stilling i pedagogikken, og at det er nødvendig å bringe det pedagogiske i pedagogikken
på banen for at voksne skal kunne hjelpe barn med å vokse opp
"Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann" (Ef 5:33) : en tolkning av Ef 5:21-33
Get PDFVerdibasert ledelse og etnisk mangfold : en kritisk diskursanalyse om identitets- og relasjonsforståelser i verdibasert ledelse i en flerkulturell kontekst
No full textTittel: Verdibasert ledelse og etnisk mangfold: En kritisk diskursanalyse om identitets- og relasjonsforståelser i verdibasert ledelse i en flerkulturell kontekst
Tema/hensikt: Ulike kulturelle og historiske kontekster begrunner hvordan ledelse bør utøves på ulike måter, og litteraturtilfanget på ledelsesfeltet er i stadig økning. Med utgangspunkt i et av de nyere perspektivene som blir presentert i ledelseslitteraturen, tar denne avhandlingen sikte på å undersøke hvorvidt det tas høyde for at det norske samfunnet er preget av større etnisk mangfold, og hvilke virkning det kan få i en flerkulturell skolekontekst.
Problemstilling: Avhandlingens overordnede problemstilling er:
- I hvilken grad kan diskursen i verdibasert ledelse (VBL) understøtte ledelse i en flerkulturell skolekontekst?
Problemstillingen er søkt svar på gjennom følgende to underspørsmål:
- Hva kjennetegner diskursen i VBL med utgangspunkt i en kritisk diskursanalyse av to tekster?
- På hvilke måter utfordrer etnisk mangfold i skolen en norsk diskurs om VBL?
Metode/teori: Det er brukt kvalitativ metode for å få svar på avhandlingens problem-stilling. Den metodiske tilnærmingen som er benyttet er kritisk diskursanalyse, med et rammeverk hentet fra Norman Fairclough (2003, 2008, 2010). Det teoretiske bakteppet er bygd opp med utgangspunkt i generell ledelseslitteratur og ledelseslitteratur fra skole-ledelsesfeltet, slik det fremkommer i utvalgt norsk litteratur. Drøftingen blir i hovedsak gjennomført med bakgrunn i integreringspolitiske målsettinger og i lys av pedagogiske perspektiver knyttet til etnisk mangfold, hentet fra norsk og internasjonal litteratur.
Funn: Det er identifisert fire ulike former for diskurser i ledelsesperspektivet verdibasert ledelse. Gjennom en tenkning som fokuserer på fellesskap, deltakelse, omsorg, selvstendighet og ansvar artikuleres identitets- og relasjonsforståelser som skaper handlingsstrukturer for ledere. Analysen viser at diskursen i verdibasert ledelse kan ses som en moderat motdiskurs til en nyliberalistisk tankegang som preger skolen. Videre indikerer funnene at VBL reproduserer en monokulturell diskursorden ettersom forståelsene kan karakteriseres som begrensende i møte med et økende etnisk mangfold, og således vil kunne utfordre skolelederes praksis i den flerkulturelle skolen
Sankta Sunniva - er hun en historisk person?
Get PDFSammendrag
Målet for denne avhandlingen er å undersøke om vi med sikkerhet kan vite at Sankta Sunniva, helgenen som i den katolske kirken i Norden i dag minnes 8. juli, er en historisk person. Sankta Sunniva flyktet i følge legenden fra Irland sammen med flere av sine landsmenn og strandet på øya Selja. Der levde disse fromme kristne en tid inntil de ble beskyldt for å stjele sauer. Da Håkon jarl og flere av hans menn kom for å drepe dem, ble de på bønn til Gud reddet av et ras der de omkom. To handelsmenn fant en lysende hodeskalle på øya, og senere ble menneskeben funnet i raset av kong Olav Tryggvason og biskopen hans. De fikk bygget en kirke der, og siden ble i følge legenden Sunniva også funnet hel og uskadd. Hun ble lagt i et skrin, som i 1170 ble flyttet til Kristkirken i Bergen.
Vårt utgangspunkt er at Sunniva er en historisk person slik hun er skildret i den latinske legenden, en legende som er satt sammen ved hjelp av fire bevarte kilder. To norrøne versjoner av legenden finnes også, den ene skrevet av islandske Odd munk, og bevart i to håndskrifter, den andre skrevet på Island som en del av Flateyjarbok, en bok som er bevart den dag i dag. Vi har sammenliknet disse tre legendeversjonene både ved å se på vekten av legendenes fem hovedhendelser (narrative element) og ved hjelp av en synopse, der vi har tilpasset Odds narrative rekkefølge til den latinske legendes struktur. Den latinske legenden vektlegger Sunniva i mye større grad enn de norrøne, og denne legenden bærer et sterkt preg av å være en liturgisk tekst. Den latinske legendens funksjon er trosformidling gjennom Sunnivas liv og martyrium, mens de norrøne legenders funksjon er å presentere Olav Tryggvason som helgen. Sunnivalegenden har lav kildeverdi som historisk beretning.
Kilder for kulten rundt Sunniva og de hellige på Selja: I de fire eldste norske landskapslovene finnes betegnelsen Seljemannamesse, mens Sunniva først kom in i lovverket i 1276, ikke før på siste del av 1300-tallet var Seljemannamesse erstattet av Sta. Sunniva. Andre kilder for kulten er bønner, hymner og mirakelberetninger, f.eks. gjengitt i Breviarium Nidrosiense. Det fantes relikvier av Sunniva flere steder i Norge og i Norden. Til sammen 23 ikonografiske Sunniva-fremstillinger vitner om en utbredt Sunniva-kult, spesielt i tiden før reformasjonen i 1537. I senmiddelalderen var 8. juli en av de største festdagene i landet, og kulten hadde spredt seg til hele Norden og Nord-Tyskland. Også helgen-anlegget, kirkene og benediktinerklosteret på Selja vitner om en flere hundre år gammel kult på øya.
Sunnivalegenden har blitt sammenliknet med legenden om Ursula, om Modwenna og om Donnán. Det er mange likhetspunkt, men Sunnivalegenden har også mange detaljer som den er alene om, f.eks. at Gud sender raset for å redde dem. Parallellitet betyr ikke nødvendigvis avskrift.
Faktorer som har blitt diskutert i forbindelse med alderen på Sunnivakulten er: Eksistensen av en eldre tradisjonskjerne i legenden, landskapslovenes bruk av betegnelsen Seljemannamesse, Sunniva-navnets opprinnelse, Adam av Bremens scholion 145, opprettelsen av bispedømme på Selja, kirkens behov for en helgen og kongemaktens behov for å bli legitimert på 1100-tallet, og Orø-korset. De fleste av disse faktorene brukes for å forfekte en sen datering for kulten rundt Sunniva.
Er Sunniva en historisk person? Etter en vurdering av påstanden om to tradisjonslag i legenden, av vektleggingen av Sunniva i den latinske legenden og i Bergen bispedømme, og av andre faktorer, konkluderer vi med at hun tidlig kan ha vært med i legenden, men at vi likevel ikke med sikkerhet kan vite at Sunniva var en historisk person ut fra det kildematerialet vi i dag kjenner. Vi tror ikke at hun er tatt inn i legenden av kirkepolitiske årsaker eller på grunn av kongemaktens behov. Å velge å tro at hun har levd, er et valg som hører til innenfor troens rom, og kan ikke etterprøves vitenskapelig