NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Jehovas vitners kristologi : en kritisk analyse og utprøving av vitnenes lære om Sønnen
Get PDFDette er en todelt avhandling om Jehovas vitners kristologi. Den første delen har en systematisk gjennomgang av Jehovas vitners lære om Jesus Kristus. Her presenterer jeg kristologien i de tre livsfasene til Sønnen, henholdsvis hans førmenneskelige, menneskelige og ettermenneskelige fase.
I utgangspunktet er dette en analysedel der jeg presenterer hva vitnene tror om Jesus. Noen steder har det imidlertid vært hensiktsmessig å sammenligne med klassisk kristen kristologi. Særlig er dette aktuelt der vitnene argumenterer for sitt syn ved å distansere seg fra kirkens tro og bekjennelser, eller der de legger nytt innhold i begreper som brukes også av andre kristne. Her har jeg erfart at det er store forskjeller mellom vitnenes kristologi og det som tradisjonelt har vært kirkens tro.
I den andre hoveddelen av avhandlingen foretar jeg en kritisk utprøving av vitnenes kristologi. Til grunn har jeg lagt koherenskriteriet. Derfor undersøker jeg hvorvidt det er indre sammenheng i læren og om det finnes selvmotsigelser. Jeg har også undersøkt om det er sammenheng mellom kristologien og andre sider ved vitnenes lære. Det er egne kapitler om kristologien i forhold til soteriologien og læren om det skapte, mens forholdet til fornuftssynet og gudsbildet er integrert i andre kapitler.
Denne delen vil også ha kapitler som omhandler vitnenes bruk av Skriften, samt hvordan de argumenterer for sitt syn. I den kritiske analysen drøfter jeg hvorvidt argumentene de fremholder er holdbare og relevante, samt undersøker om synet deres kan forsvares ut i fra Bibelen, som er deres viktigste religiøse bok.
Jeg har funnet ut at vitnenes kristologi ikke har åpenbare indre selvmotsigelser, med unntak av forholdet mellom Jesu tre livsfaser. Derimot dukker det opp problematiske sider dersom en ser kristologien i sammenheng med resten av læren, og i møte med Skriften. Jeg har også funnet ut at argumentene deres, særlig de som omhandler treenighetslæren, ofte ikke er holdbare. Enkelte steder i argumentasjonen er de også uredelige i sitatbruken sin
Foreldres opplevelse av egen mestring i kommunikasjon med sin hørselshemmede ungdom
Get PDFFormålet med denne masteravhandlingen var å undersøke hvordan foreldre erfarer egen mestring i interaksjon med sin hørselshemmede ungdom i hjemmesituasjonen. Studien baserer seg på fire kvalitative samtaleintervjuer hvor det er mødrene som representerer familiene. Særlig tre hovedfunn har vist seg gjeldene i hvordan foreldrene håndterer og mestrer interaksjonen. Foreldrene opprettholdt mestring og livskvalitet i hverdagen gjennom å legge til rette for interaksjon (organisering), fokusere på ungdommens styrker og ressurser (skifte av perspektiv), og sosiale kontakter (f.eks. familie, venner, andre foreldre i samme situasjon og hjelpeapparatet). Disse interne og eksterne faktorene bidrar til ulike mestringsutfall hos foreldrene.
Et annet gjennomgående funn var at alle familiene brukte mer tegnspråk i starten når diagnosen ble bekreftet. Etter hvert som utbytte av CI-implantatet økte, endret også språket karakter, fra å være mer tegnspråklig til å bli mer talespråklig. Foreldrene så ut til å være tilfreds med valg av språk og kommunikasjonsstrategier de hadde gjort for sitt barn. Stort sett opplevde foreldrene at interaksjonen med deres hørselshemmede ungdom i hjemmesituasjonen fungerte greit når det var de nærmeste som kommuniserte. Derimot oppstod utfordringene når det var flere mennesker til stede. Da så det ut for at ungdommene hadde større vanskeligheter med å «henge med» i samtalen. Foreldrenes innsats for å tilrettelegge for kommunikasjon, så ut til å ha stor betydning for de fleste ungdommene.
Denne studien har ikke bare fokusert på det indre livet som leves i familien. Familien som mikrosystem blir påvirket av et større makrosystem. Denne helhetstenkningen er nødvendig for å kunne forstå hvordan foreldre håndterer, «lever med» og mestrer interaksjonen i hverdagslivet med den døve/tunghørte ungdom. Tema som har vært knyttet til denne studien har vært belyst gjennom tre hoveddeler: interaksjon i familien, foreldrerollen og mestring, og den hørselshemmede ungdommen. Hensikten med å få mer kunnskap om hva som fører og påvirker til stress hos foreldrene, hva som bidrar til å minske stresset og ikke minst hva som oppleves som mestring, er for bedre å kunne støtte ungdommens optimale utviklingsvilkår.
Studien viser også at interaksjonen har endret seg i takt med teknologien. Både med tanke på CI-apparat, internett, sosiale medier og mobil. Teknologien har gitt nye muligheter. Likevel ser det ut for at tilpasning i forhold til kommunikasjon er en vedvarende prosess, selv med CI. Større kunnskap på fagfeltet blir derfor betydningsfullt i det videre arbeidet, og forhåpentligvis kan denne studien være en begynnelse
Literacy og integrering : språkopplæring for minoritetsspråklege vaksne med liten skulebakgrunn i lys av kritisk pedagogikk
Get PDFOppgåva omhandlar språkopplæring for vaksne innvandrarar med særleg fokus mot deltakarar med liten skulebakgrunn frå heimlandet. Språklæring er i dag framheva som eit viktig integreringspolitisk verkemiddel. Integrering som eit fleirtydig og verdilada omgrep med ulike tilnærmingar til graden av tilpassing mellom minoritetar og majoritet vert drøfta. Literacy, som eit komplekst og mangesidig kompetanseomgrep vert brukt som ein innfallsvinkel til språkopplæringa si rolle. Oppgåva vurderer særleg på kva måte kritisk literacy er viktig som del av språkopplærings- og integreringsprosessen for minoritetsspråklege vaksne med liten skulebakgrunn.
Designet for oppgåva er kvalitativt og består av teori, litteraturstudie, og empirisk intervjumateriale frå 10 lærarar ved fire store og tre mindre vaksenopplæringssenter i Sør- Noreg. Intervjua har ei semistrukturert form med fokus på lærarane sine erfaringar og forståingar av arbeidet i språkopplæringa. Kritisk pedagogikk og hermeneutikk blir brukt som teoretisk tilnærming til oppgåva sitt tema og problemstilling.
Den teoretiske tilnærminga og empiriske undersøkinga i oppgåva understrekar vaksenopplæringa som ein viktig møte- og lærestad i eit fleirkulturelt samfunn. Undersøkinga viser varierande fokus hos informantane med omsyn til vektlegging av ferdigheitsopplæring i kombinasjon med ei kulturell og kritisk reflekterande undervisningstilnærming. Det å ha eit vaksenpedagogisk perspektiv, der det vert lagt til rette for anerkjenning og verdsetjing av deltakarane sin identitet vert understreka, samt at ei ferdigheitsundervisning også må opne for det kritisk reflekterande perspektivet.
Ei språkundervisning som arbeider for dialog og felles forståing omkring kompleksiteten og moglegheitene i dei fleirkulturelle møta, kan gi bidrag i arbeidet med å fremme integregreringsprosessar, støtta det globale medvitet og opne for ein fleirkulturell dialog. Denne kompetansen og dette medvitet bør styrkjast på alle nivå, noko som også er påpeika i sentrale overordna målsettingar nasjonalt og internasjonalt. Tilpassa undervisning, meir deltakarstyring og demokratisk tilrettelegging og fokus på ei kritisk reflekterande undervisning, kan styrkja vaksenopplæringa som ein vaksenpedagogisk og fleirkulturell institusjon
Hvordan kan skolen legge til rette for at foreldre og lærere kan samhandle mer om elevens læring?
Get PDFDenne oppgaven handler om hvordan skolen kan legge til rette for at foreldre og lærere kan
samhandle mer om elevens læring. Hvordan skolen kan hjelpe foreldre/foresatte1 til å bidra mer i
elevens skolearbeid/ læringsarbeid2 blir sentralt. Lovverket forplikter skole og hjem til et tett
samarbeid, som også skal gjelde elevens faglige utvikling. Oppgaven søker kunnskap om hva som kan
fremme et skole- hjemsamarbeid basert på samhandling der foreldre og lærere opplever elevens
opplæring som et felles ansvar. Læringssamtalen blir prøvd ut som verktøy for å stimulere til økt
foreldreinvolvering i elevens læringsarbeid. Problemstillingen knyttes tett opp mot egen praksis;
hvordan vi på vår skole kan utvikle samarbeidet for å ta på alvor foreldres uttalte ønske om å få
veiledning i å støtte barna sine med skolearbeidet. Avhandlingen følger prosessen fram mot en
samarbeidsavtale mellom hjem og skole om støtte i elevens læringsarbeid. Oppmerksomheten rettes
mot i hvilken grad en signering av en forpliktende avtale om å oppfylle skolens skriftliggjorte
forventninger til foreldre vil øke deres involvering. At foreldre skal skriftliggjøre hvordan de daglig
følger opp læringsarbeidet, og hvordan de lager gode rutiner for leksearbeid, er forsøk på å
tydeliggjøre foreldres medansvar for opplæringen.
Metodisk er dette et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som kan beskrives som
feltforskning på egen praksis med innslag fra aksjonsforskning. I tillegg til tidligere forskning består
det empiriske materialet av spørreskjema til foreldre og kontaktlærere, intervju med rektor på egen
skole, fagsjef skole3, leder av FAU4 (Foreldrerådets arbeidsutvalg) og leder av KFU (Kommunalt
foreldreutvalg), samt referat fra FAU og SMU (Skolemiljøutvalg) . Ulike facebooksider er tatt med for
å belyse nyere kommunikasjonskanaler i skole-hjemsamarbeid. Forskningen jeg støtter meg til er
hovedsakelig utført av Lidén (1997), Nordahl (2000), Nordahl & Skilbrei (2002), Bæck (2007), Beck &
Vestre (2008), Hattie (2009) og Tveit (2010). Barnelova, opplæringslova, stortingsmeldinger,
læreplaner og kommunal undervisningsavdeling sine handlingsplaner er kilder for å finne ut hva som
er pålagt i skole-hjemsamarbeidet gjennom lover og retningslinjer. Spurkeland sin presentasjon av
relasjonsledelse og relasjonspedagogikk er valgt som inspirasjon for å drøfte aspekt ved skolehjemsamarbeid
(2009,2011). Som metodelitteratur brukes primært Ryen (2002), Fuglestad (2007) og
Kleven, Hjardemaal & Tveit, (2011).
Avhandlingen antyder at skolens språkbruk kan være en barriere i kommunikasjonen med foreldre
om elevens læringsarbeid. Retorikken rundt læringsbegrepet kan synes å understreke forventninger
om kursendring for skolen med økt oppmerksom mot elevenes læring i fagene, og mindre vekt på
elevenes sosiale og personlige utvikling. Dialog som ideal for samtalene mellom lærer og foreldre
viser seg å være utfordrende, og relasjons- og kommunikasjonskompetansen til lærere bør derfor
styrkes. Det ser ut til å være vanskelig å utarbeide en forpliktende samarbeidsavtale om elevens
læringsarbeid så konkret og entydig at denne blir en reell hjelp for skole og hjem. Læringssamtale
med logg virker vanskelig å få gjennomført hvis ikke ledelsen sørger for gode rammebetingelser.
Evalueringer av Kunnskapsløftet antyder at en konsekvens av økt foreldreinvolvering i
læringsarbeidet kan øke forskjellen i læringsutbytte, målt i karakterer, for elever fra ulik
sosioøkonomisk5 status. Bruk av facebook kan muligens være veien å gå for å nå foreldre som er
vant til rask oppdatering på smarttelefon. Mye tyder på at hvis skolen skal legge til rette for at
foreldre og lærere kan samhandle mer om elevens læring må skole-hjemsamarbeid prioriteres.
Ledelsen må sørge for kompetanseheving av kommunikasjonsferdigheter, bevisstgjøring av
holdninger, tid både til trening i dialogferdigheter, erfaringsdeling og til kontakt med foreldre.
1 For leseflytens del vil det i avhandlingen de fleste steder bare stå foreldre, og da menes foresatte i de tilfeller
der noen andre enn de biologiske foreldrene ivaretar foreldreansvaret.
2 Med elevens læringsarbeid menes i denne sammenheng alt eleven gjør for å oppnå læringsmålene sine. I
kapittel 2 vil vi komme nærmere inn på læringsbegrepet.
3 I brev til undervisningsavdelingen brukes tittelen undervisningssjef. I avhandlingen brukes betegnelsen fagsjef
skole siden det er stillingsbetegnelsen på kommunens nettside.
4 FAU er et valgt arbeidsutvalg på vegne av foreldrerådet som består av alle foreldre til barn ved en skole.
5 De tre hovedindikatorene på sosioøkonomisk status (SØS) refererer til foreldres inntekt, utdanning og yrke, og
knyttes til et individs relative posisjon i det sosiale hierarkivet (Hattie, 2013:107)
Media Messages Matter: Towards a New Missiological Approach to Media Engagement
No full textpublishedVersio
Interkulturell rollelek i barnehagen : en empirisk studie av fem pedagogiske lederes forståelse av rollelek i den flerkulturelle barnehage
Get PDFDette er en masteroppgave i pedagogikk, utarbeidet av Marion Oen ([email protected]) høsten 2014. Avhandlingen er en empirisk studie av hvordan fem pedagogiske ledere forstår rolleleken i egen flerkulturelle barnehage. Bakgrunnen for avhandlingen er at jeg i praktisk arbeid som pedagogisk leder, opplevde en usikkerhet rundt tilrettelegging for kulturmangfold i rolleleken. I det pedagogiske arbeidet med rollelek, så en bort fra kulturelle forskjeller, ofte begrunnet med at alle er like mye verd. I litteraturen fant jeg både bekreftelse og usikkerhet på min antagelse om en likhetsideologi. Samtidig fant jeg lite forskning som kombinerte fagområdene interkulturell pedagogikk og lek. Dette førte til et behov for en empirisk studie. Det innsamlede materialet bygger på kvalitative og semistrukturerte intervju med fem pedagogiske ledere.
Målet med denne avhandlingen er å belyse pedagogiske lederes tanker om tilrettelegging av rollelek i en flerkulturell barnehage. Det empiriske materialet blir analysert og tolket opp mot eksisterende litteratur og forskning, og da med hovedvekt på Bundgaard og Gulløv (2008), Gilliam og Gulløv (2012), Hauge (2014), Öhman (2012), Øksnes (2010, 2011a) og Zachrisen (2013), i tillegg til offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lovverk. Det empiriske materialet og litteraturen danner et faglig grunnlag for en konstruksjon av to ulike måter å betrakte rolleleken i en flerkulturell barnehage; som monokulturell rollelek og som interkulturell rollelek.
Studien viser at de pedagogiske lederne forstår rolleleken i stor grad som monokulturell rollelek, og to av informantene velger ofte å se bort fra kulturelle ulikheter på bakgrunn av en likhetsideologi. Samtidig kommer det frem at i barnehager med en majoritetsandel minoritetsbarn, arbeider pedagogene mer aktivt med tilrettelegging for rollelek. Pedagogene fremhever også i større grad kulturmangfold som synlig ressurs i rolleleken. I intervjuene kom det frem at en pedagogisk leder, som selv har minoritetsbakgrunn, har et mer reflektert syn på kultur som faktor i barns rollelek enn pedagogene med majoritetsbakgrunn. Som en følge av dette integrerer hun oftere kulturelle referanser i rolleleken. I tillegg viser funnene at de pedagogiske lederne forstår lek som en målsetning i seg selv. Rolleleken blir av informantene oppfattet som en god arena for å lære språk og sosial kompetanse. Samtidig krever leken at det enkelte barnet, til en viss grad, allerede har denne kompetansen. Dette setter store krav til de pedagogiske ledernes tilrettelegging for rollelek i kulturelt mangfoldige barnehager
"Alle gjør alt" : hvordan pedagogiske ledere leder og organiserer assistenter i base- og avdelingsbarnehager : en kvalitativ studie
Get PDFI denne studien har formålet vært å finne ut hvordan de pedagogiske lederne leder og organiserer assistentene i ulike barnehageformer; avdelingsbarnehager og basebarnehager.
I de senere årene har norsk barnehagesektor gjennomgått store endringer som følge av statlige reformer og samfunnsmessige endringer. Under Stoltenberg II-regjeringen kom det en tiltredelseserklæring om full barnehagedekning, der alle barn mellom 1-5 år har rett til barnehageplass. For å nå den politiske målsetningen har det forekommet en rask utbygging av nye barnehager, og nasjonale retningslinjer angående barns alder og antall barn i gruppen har blitt gjort mer fleksible for å imøtekomme kravet om full barnehagedekning. Barnehagesatsningen i Norge de senere årene har ført til utvikling av barnehager med ulike utforminger og planløsninger, deriblant basebarnehager. Det har altså oppstått en ny organiseringsform. Vi har gått fra tradisjonelle avdelingsbarnehager til blant annet basebarnehager, samtidig som barnehagene har blitt større. Spørsmålet som jeg synes det er naturlig å stille seg, er om den nye organiseringsformen får en betydning for de pedagogiske lederne i deres måte å lede og organisere assistentene på?
Oppgaven kan være nyttig for personer som har tilknytning til, eller interesserer seg for, ledelse og organisering barnehagesektoren. Det er viktig med grunnleggende kunnskaper om organisering og ledelse ettersom barnehagene har stor frihet til å velge organiserings– og ledelsesformer. Denne oppgaven kan bidra til refleksjon og diskusjon rundt ledelse og organisering i barnehagene.
Avhandlingens problemstilling er belyst gjennom kvalitative intervju og innsamlede dokumenter fra barnehagene som har deltatt i studien. Fire pedagogiske ledere og fire assistenter har blitt intervjuet, der pedagogisk leder og assistent har tilhørt samme base eller avdeling. Datamaterialet og teori har dannet grunnlaget for å besvare problemstillingen. Jeg har benyttet meg av organisasjonsteori og ledelsesteorier.
6
Ut ifra studiens funn ser det ut som om det er lite forskjell mellom base- og avdelingsbarnehage i hvordan de pedagogiske lederne leder og organiserer assistentene. Når det gjelder organisering av ansvars- og arbeidsoppgavene inne på basen eller på avdelingen kan det se ut som om barnehagene har en flat struktur. Barnehagene er preget av en kultur hvor likhet og demokrati står sentralt. Det kan se ut som om den nye barnehageformen, basebarnehage, har videreført denne kulturen fra avdelingsbarnehagene, samtidig som avdelingsbarnhagene opprettholder den.
Videre viser funnene fra studien at det ser ut som om de pedagogiske lederne hovedsakelig benytter seg av en relasjonsorientert lederstil. De pedagogiske lederne vektlegger å skape gode relasjoner med og mellom medarbeiderne og at trivsel i personalgruppen er viktig. Imidlertid kommer det også frem at de pedagogiske lederne tar i bruk situasjonsbestemt ledelse. Det kommer også frem at det kan se ut som om de pedagogiske lederne i basebarnehagene til tider benytter seg i større grad av en mer oppgaveorientert lederstil enn det som forekommer i avdelingsbarnehagene
Minoritetsspråklige elever i Norge og Skottland : en komparativ studie av skolerelaterte forklaringer til at prestasjonsgapet mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever i lesing på landets hovedspråk er større i Norge enn i Skottland
Get PDFSammendrag
Tittel: Minoritetsspråklige elever i Norge og Skottland- en komparativ studie av mulige skolerelaterte forklaringer til at minoritetsspråklige elever presterer bedre i Skottland enn i Norge i lesing på landets førstespråk.
Av: Margrethe Herø Kontaktadresse: NLA Høgskolen, Bergen
Innlevering: Høst 2013
Masteravhandlingen er en komparativ studie der skolesystem, læreplaner, og innvandrerne som gruppe blir sammenlignet og analysert for å finne svar på problemstillingen:
Hva kan være mulige skolerelaterte forklaringer til at prestasjonsgapet i lesing på minoritetsspråklige elevers andrespråk i forhold til majoritetsspråklige elevers førstespråk er større i Norge enn i Skottland?
Jeg har forsøkt å finne mulige forklaringer til problemstillingen med utgangspunkt i teori om tospråklighet. Ved analysen av skolesystemet og læreplanene har jeg funnet ut av verken Skottland eller Norge følger den internasjonale forskningen som er gjennomført når det gjelder tospråklighet, og ingen av læreplanene har en målsetting om funksjonell tospråklighet
Norge har i motsetning til Skottland en lovfestet rett til morsmåls- og andrespråksundervisning for minoritetsspråklige elever. Likevel var prestasjonsgapet i 2001 og 2006 større i Norge enn i Skottland.
Ved sammenligning av innvandrerne som gruppe i Norge og Skottland har jeg funnet ut at innvandrernes kjennskap til det engelske språket i Skottland i forhold til innvandrernes kjennskap til norsk i Norge ikke alene kan forkare prestasjonsgapet. Store deler av innvandrerne i Skottland kommer fra Øst-Europa, og har ofte mindre kjennskap til engelsk enn innvandrerne fra Samveldelandene utenfor Europa. Dessuten er engelsk et mer krevende språk å lære da engelsk er et ikke-transparent språk i motsetning til norsk som er semitransparent (Helland, 2012, s. 176-177).
6
I sammenligningen og analysen av skolesystemet og læreplanene i de to landene kom jeg frem til flere interessante skolerelaterte forklaringer:
Den skotske skolen har et sterkere lokalstyre enn den norske skolen, noe som medfører at den enkelte skole har større mulighet til å gjøre egne valg og prioriteringer. Sterkere lokalstyre i Skottland gir større muligheter for å tilpasse undervisningen fordi lærerne står friere når det gjelder valg av metode, lærestoff, arbeidsmåter og hva en ønsker å vektlegge i skolen. I Norge ble mye tid brukt på prosjektarbeid, noe som medførte mindre en-til-en undervisning.
Læreplanen i Skottland (5-14 Curriculum Guidelines og tilleggsdokumenter) kan vise til mer positive holdninger i forhold til innvandring, minoritetsspråklige elever og tospråklighet enn læreplanen i Norge (L97 og veiledningsdokumenter).
I Skottland blir morsmål og tospråklighet fremmet som en ressurs for alle elevene i skolen. I Norge blir morsmål kun sett på som et redskap for å lære norsk, og ikke som en ressurs for alle elevene i skolen.
De mulige forklaringene til problemstillingen er sammensatt, da det er mange ulike faktorer som må samvirke på en god måte for at resultatene til minoritetsspråklige elever i lesing på andrespråket skal bli bedre.
Avhandlingen viser at holdningene uttrykt i læreplan, organisering av undervisning og arbeidsmåter, og målsettingen om å bli additiv tospråklig må virke sammen positivt da dette vil gi større mulighet for å forbedre prestasjonene. Det beste tiltaket er å gi minoritetsspråklige elever et kvalitetsmessig godt og helhetlig tilbud i skolen der målet er at elevene skal bli funksjonelt tospråklige. Dette vil føre til et mindre prestasjonsgap mellom minoritetsspråklig elever og majoritetsspråklige elever når det gjelder lesing på landets majoritetsspråk
"Din tomskalle!" : Jesu bruk av skjellsord i de synoptiske evangeliene
Get PDFI avhandlingen analyserer jeg Jesu bruk av skjellsord i de tre synoptiske evangeliene,
Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet. Innledningsvis presenterer jeg de kulturelle og
lingvistiske referanserammene jeg analyserer skjellsordene i forhold til. Jeg har hatt
hovedfokus på følgende ord: «rev» (Luk 13:31), «hykler» (Matt 15:7 med flere), «slanger»
og «ormeyngel» (Matt 23:33 med flere), «satan» (Matt 16:23), «hunder» og «svin» (Matt
7:6), «tomskalle» og «ugudelige narr» (Matt 5:22). Noen øvrige ord kommenterer jeg kort i
et eget kapittel.
! Jeg har analysert skjellsordene ved hjelp av konnotativ/assosiativ metode. Denne
metoden dreier seg i korte trekk om å finne betydningen av ord gjennom å lete i de
utenomspråklige assosiasjonene som knyttes til ordene i den konteksten de blir sagt inn i.
Der det har bidratt til økt forståelse har jeg også gjort rede for ordenes plass i
evangelietekstene som helhet. Adressatene som skjellsordene ble rettet mot, er også
presentert hvor disse har vært synlige i den litterære konteksten. Nærmere kjennskap til
adressatene og deres forhold til Jesus har avdekket nye muligheter for hva skjellsordene
kan ha betydd i Jesu sosiale og kulturelle kontekst.
! Dette er et tema som synes å være lite belyst i nytestamentlig forskning. Mye av
arbeidet har derfor bestått i å finne relevant litteratur for mitt tema og å sammenligne disse
kildene. Som en følge av dette er litteraturen jeg benytter i avhandlingen, mangfoldig og av
ulik art. Den består, foruten den lingvistiske litteraturen, av artikler og kommentarer til
bibelsteder, kommentarer fra Talmud og Midrasj og utenombibelske kilder fra Jesu tid.
! Jeg har selv fått ny forståelse for noen av uttrykkene. For å nevne et par eksempler:
Jeg fant blant annet ut at ‘hykler’ opprinnelig var en yrkesbetegnelse for skuespillere, og at
skjellsordet ‘ormeyngel’ kan ha vært en anklage om at du var barn av foreldre med tvilsom
moral
Slavenes lidelser i Peters første brev : eksegese av 1 Pet 2,18-25
Get PDFHoveddelen av denne avhandlingen er en eksegese av 1 Pet 2,18-25 som er en formaning med begrunnelser til kristne slaver om å utholde i uforskyldte lidelser under sine herrer. I 1 Pet er lidelse et viktig motiv (f.eks. 1,6-7; 3,13-18; 4,1-4.12-19; 5,8-10), for alle de kristne Peter skriver til kunne oppleve uforskyldte lidelser. For å få et tilstrekkelig bilde av slavenes situasjon, må man dermed undersøke arten av lidelser i 1 Pet i alminnelighet. Det viser seg at verbal forfølgelse, spott og hån i hvert fall er inkludert. For adressatene var overveiende hedninger, og noe av bakgrunnen for lidelsene de opplevde var at de etter omvendelsen hadde trukket seg tilbake fra sammenhenger med synd og avgudsdyrkelse (4,3), noe som ikke ble akseptert av de ikke-troende (4,4). I tillegg kom de lidelser som slavene spesielt var utsatt for, ikke minst mishandling under vrange herrer. I denne situasjonen er det apostelen Peter formaner slavene til å underordne seg sine herrer, også de vrange (2,18). Han gir flere begrunnelser. For det første finner det nåde hos Gud hvis noen holder ut i uforskyldte lidelser (2,19-20; NB07). Slavene formanes til fortsatt å gjøre det gode under lidelsene. Gud vil også styrke slavene med sin nåde i enhver situasjon de kommer opp i (5,10). Dette betyr ikke at han, før den kommende herlighet, tar lidelsen bort, men at han gir dem nåde til å utholde den (5,10). Den neste begrunnelsen er Kristi eksempel, som Peter utmaler med sitater og allusjoner fra profetien om Herrens lidende tjener i Jes 53. Jesus Kristus oppfyller denne profetien, og han led uforskyldt fordi han led stedfortredende for våre synder. Dermed er han eksemplet fremfor noen på uforskyldt lidelse, og slavene er kalt til å følge i hans fotspor også i dette. Jesus er dog ikke et forbilde som forsoner, men et forbilde i det å lide uforskyldt. I møte med lidelse, spott og mishandling ga han ikke tilbake med samme mynt, eller truet sine forfølgere, men overlot sin sak i Guds hånd. Jesus bar våre synder, og la slik grunnlaget for et nytt liv i Åndens helliggjørelse (1,2; NB07) der slavene også kan følge sin Herre i utholdenhet under uforskyldte lidelser. Jesus er også deres hyrde som har tilsyn med dem og omsorg for dem, for de har blitt omvendt til ham fra et liv i synd og hedenskap. Peters formaning til slavene i 2,18-25 sikter også i forlengelsen til de øvrige adressatene, noe han selv viser med et ubestemt pronomen i 2,19, og personlige pronomen i 1 person flertall i 2,24.
Viktige begrep i avhandlingen: slave, lidelse, forfølgelse, Kristus, forbild