NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Krysskultur og tilhørighet : en kvalitativ studie av tre unge menneskers opplevelse av tilhørighet i en krysskulturell oppvekst
Get PDFDenne masteravhandlingen omhandler krysskultur og tilhørighet, og utgjør en del av mastergrad i
pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen. Hensikten er å løfte
frem noen unge menneskers krysskulturelle erfaringer og opplevelser av tilhørighet. Hovedsakelig
tas det utgangspunkt i to teoretikere; Gert Biesta og Lill Salole. De kommer fra ulike fagfelt,
henholdsvis det pedagogisk-filosofiske og det psykologiske, noe som åpner for muligheter for å
utvide forståelsesrammen for tilhørighet i en krysskulturell oppvekst. Her ligger det og faglige
utfordringer, men jeg argumenterer for at disse to perspektivene sammen skaper en dynamikk og
tilfører en dybde som beriker. Tilhørighet som et eksistensielt anliggende, og opplevelsene til
mennesker med krysskulturelle erfaringer, gir viktige perspektiver av allmennpedagogisk verdi.
Salole definerer krysskultur slik: «barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to
eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen» (2013, s. 29). Subjektiveringsdimensjonen
til Biesta, omhandler prosessen der et menneske blir unikt, selvstendig og tar ansvar for å bidra til
det gode i fellesskapet (2010, s. 21). Forskningsspørsmålet er som følger:
Hvordan opplever noen krysskulturelle ungdommer tilhørighet, og kan deres opplevelser av
tilhørighet tyde på en subjektiverende prosess? Hva kan vi som pedagoger lære av det de forteller?
Gjennom arbeidet med dette prosjektet, har jeg oppdaget viktigheten av å se forbi kategorien, mot
det unike ved et menneske. Samtidig som jeg hevder vi ikke kommer utenom begrep og kategorier,
for å gjøre verden forståelig og for å plassere oss i den. Jeg kritiserer bruken av begrepene
«majoritet» og «minoritet», og viser at begrepet «krysskultur» åpner for flere spørsmål enn svar,
og etterlater et større rom for det unike ved individet. Videre utforskes om tilhørighetsopplevelsene
informantene deler, kan være subjektiverende. Jeg har benyttet meg av delvis strukturerte
dybdeintervjuer med tre informanter. Gjennom en kvalitative analyse av intervjumaterialet, finner
jeg fem tema som danner grunnlaget for videre drøfting av forskningsspørsmålet: Spørsmål,
usynlig/synlig, medmenneskelighet, relasjoner og det unike i midten.
Som hovedkonklusjon trekkes det frem at opplevelsene informantene delte, illustrerer min
teoretiske forståelse av tilhørighet som en subjektiverende opplevelse. Krysskulturelle erfaringer
kan gi mulighet for subjektiverende prosesser som skaper tilhørighet. Opplevelsen av ikke passe
inn i felleskapet eller kategoriene, kan føre til at man ser seg selv som et unikt individ og tar ansvar
for å bidra til det gode i fellesskapet. Men det fordrer også muligheten for å delta i et felleskap av
mennesker som ser verdien i det unike mennesket, og som setter mennesker fremfor kategorier.
Denne prosessen krever mot, utvider perspektivet og skaper økt empati for andre mennesker.
Krysskulturelle erfaringer kan dermed gi en brobyggerkompetanse, større tålmodighet og
standhaftighet i motgang. Som pedagoger kan vi lære mye av disse opplevelsene, og ved å være
lydhøre og gjennom å stille genuine spørsmål, kan vi legge til rette for subjektiverende prosesser
som hjelper oss til å ta ansvar for barna og de unge i det flerkulturelle samfunnet
Inkluderingsdilemma i barnehagen : en kvalitativ studie knyttet til fem pedagogiske lederes forståelse av inkludering og deres opplevelser av inkluderingsdilemma i barnehagen
Get PDFBakgrunn og formål
I Norge i dag, lever vi i et samfunn som vektlegger velferd, likeverd, sosial utjevning og felles kultur (NOU 2009:18), noe som også kommer til syne i nasjonale føringer og styringsdokument for barnehage. Særlig blir et likeverdig tilbud av god kvalitet, samt et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn fremhevet, og det blir pekt på individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet (Rammeplanen, 2006). Like fullt viser det seg at å skape en inkluderende barnehage for absolutt alle barn, kan fremstå som en stor utfordring for barnehagepersonalet, særlig med tanke på barnehagens ressurser, fysiske utforming og barnehagepersonalets faglige kompetanse (Borg, Kristiansen, & Backe-Hansen, 2008). I tillegg viser det seg at selve inkluderingsbegrepet er så sterkt ideologisk, abstrakt og ubestemt at det blir vanskelig å få grep på, diskuterer og praktisere (Haug, 2003). Av den grunn vil jeg i denne undersøkelsen legge vekt på inkluderingsbegrepet og dilemma knyttet til inkluderingsarbeid i barnehagen. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
Hvordan blir inkludering forstått i barnehagen, og hvilke dilemma opplever pedagogiske ledere i forbindelse med inkludering av barn med særskilte behov?
Teori
Teorien som er benyttet er knyttet til oppgavens forskningsspørsmål og er et utvalg av relevant teori og forskning når det gjelder inkluderingsarbeid i barnehagen. Særlig sentral er Peder Haugs (2003) og Mirjam Harkestad Olsens (2010) operasjonalisering av inkludering, samt Susan Tetlers (2000) fire dilemma lærere står ovenfor i arbeidet mot en inkluderende skole.
Metode
For å besvare forskningsspørsmålet benyttet jeg et kvalitativt forskningsintervju og intervjuet fem pedagogiske ledere. I forkant av intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide. Denne ble også utgangspunktet for analysearbeidet, der materiale ble kategorisert etter ulike fargekoder før relevant datamateriale ble plassert under de ulike kategoriene fra intervjuguiden. Fra et fenomenologisk perspektiv ønsket jeg å få tak i aktørenes egne perspektiver slik de forstår inkludering og opplever inkluderingsdilemma. Like fullt er en som forsker aldri nøytral, det vil si at enhver forståelse forutsetter en annen forutgående forståelse (Krogh, 2009). Fordi jeg hadde til hensikt å tolke meninger bak informantenes svar, har jeg også benyttet en hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen.
Resultat og konklusjon
Undersøkelsen indikerer at inkludering ble sett på som et viktig ideal i barnehagen. Universal utforming, gode rollemodeller, tilpassede pedagogiske opplegg og tilrettelegging for lek ble trukket frem som forutsetninger for å skape en inkluderende barnehage. Like fullt fremsto det fra funnene at det manglet en felles definisjon av inkludering, samt en felles kunnskapsbase angående inkludering i praksis. Blant annet kommer det frem at i forbindelse med å sikre tilpassede pedagogiske opplegg ble tatt i bruk segregerende tiltak. Dette kan indikere at fordi inkluderingsbegrepet er så abstrakt og vagt, bli det også vanskelig å praktisere. Til dette trenger barnehager å få operasjonalisert inkluderingsbegrepet, slik at en er enig om hva inkludering betyr og hvilke praksis vi skal benytte i arbeidet med å skape en inkluderende barnehage (Olsen, 2010).
Videre viser studien at pedagogiske ledere møter utfordringer i inkluderingsarbeidet, der de står ovenfor dilemma som fordrer dem å ta valg som går på bekostning av andre. Blant annet viser det seg at det å skulle ta hensyn til både enkeltbarnet og barnegruppen på samme tid kan oppleves som å måtte velge mellom to valg som begge virker som det rette. Det samme gjelder også med tanke på å legge til rette for at pedagogiske opplegg favner både enkeltbarnets og barnegruppens forutsetninger og evner, samt det å legge til rette for at barn utvikler sosiale relasjoner på samme tid som respekten for forskjellighet opprettholdes. Til dette kan barnehagen trenge økt bemanning og kompetanseheving, slik at dilemmaene kan bli håndtert i ulike situasjoner, på ulike måter, for ulike barn. Like fullt forblir dilemma et dilemma. De kan ikke løses, men må arbeides med i form av reflekterte valg (Solli, 2010)
En studie av noen lærere sin opplevelse av sider ved den nye ledelsesmodellen i Bergen kommune : mange kokker, mye søl?
Get PDFHensikten med denne masteroppgaven er å få innsikt i hvordan noen lærere ved en skole opplever den nye ledelsesmodellen og sider ved den i Bergen kommune. Undersøkelsen er gjennomført blant lærere i en bergensskole om deres opplevelse etter at den nye ledelsesmodellen og skolevandring ble innført. Intensjonene i ledelsesmodellen er å legge til rette for observasjon og veiledning i daglig praksis for på den måten skape økt fokus på pedagogisk ledelse.
Vi har valgt en kvalitativ forskning med en fenomenologisk tilnærming. Vår forskning er først og fremst basert på intervjusamtaler med fem lærere, men vi har også valgt å bruke et spørreskjema for å få frem flere lærerstemmer, samt intervju med ledelsen for å danne et bakteppe for intervjuene med lærerne. Det transkriberte materialet er blitt kategorisert, analysert og drøftet. I drøftingsdelen har vi tolket resultater i lys av teori om ledelse, skolekultur og lærende organisasjoner, samt ulike organisasjonsteoretiske perspektiver.
Resultatene fra undersøkelsen viser at det har oppstått en del utfordringer i forbindelse med innføring av ledelsesmodellen. Strukturen legger opp til flere ledere i et samlet lederteam. Dette lederteamet blir av lærerne på skolen opplevd som lite samkjørt og tilgjengelig, og lærerne sitter derfor igjen med en opplevelse av en ledelse som består av mange kokker og mye søl. Våre funn i studien viser at skoleeiers prosjektforberedelser i større grad bør åpne opp for involvering av skoleledelsen for at de i skal kunne føle et eierforhold til ledelsesmodellen og skolevandring.
En struktur rundt tilbakemeldingene blir opplevd som fraværende, men dette ser ut til å bli kompensert med en uformell tilbakemeldingskultur, da lærerne opplevde at de kan søke støtte og tilbakemelding ved behov etter eget ønske.
Svarene fra intervjuene viser at ledelsesmodellen har ført til tettere koblinger mellom skoleledelsen og lærerne, men at lærerne er skeptiske da kunnskapsoverføring stort sett skjer på det uformelle plan. Svarene tenderer mot at lærerne opplever at ledelsen har innflytelse på skolens læringsmiljø, men flertallet opplever ikke tettere oppfølging og tilbakemelding slik intensjonene er i den nye ledelsesmodellen
"Det er heilt klart vi er motstraums" : ein kvalitativ studie om heimearbeidande foreldres omsorg og oppseding for sine barn
Get PDFI dagens moderne samfunn har familiens rolle og posisjon endra seg markant. Barnehagen har fått ein sentral plass i familien, der nærare 80% av landets eittåringar går i barnehage. Den politiske semja omkring barnehagen som ein viktig omsorgs- og læringsarena, samt den politiske målsetnaden om full barnehagedekning, har ført til at fleire små går i barnehagen (NOU 2012b: 18; Meld. St. 24 2013: 8). Likevel er det nokon foreldre som vel annleis enn majoriteten, der dei vel å vere heime med barnet sitt etter endt fødselspermisjon, framfor tidleg barnehagestart. Dette fordi dei meiner det er til det beste for sitt barn. I ei tid der fagkunnskap og profesjonell omsorg står sterkt, er eg interessert i foreldres tankar om si eiga rolla som omsorgsutøvar og oppsedar, og då frå foreldre som vel annleis enn majoriteten. Føremålet med denne studien er difor å rette fokuset mot heimearbeidande foreldres tankar, meiningar og erfaringar om omsorg og oppseding, i håp om eit djupare innblikk i foreldres eigen omsorgs- og oppsedingspraksis for sine barn. Med utgangspunkt i den kontinentale pedagogiske tradisjon, rettar eg merksemda mot dei fundamentale kvalitetane ein kan finne i relasjonen mellom foreldre og barn.
Forskningsspørsmålet for avhandlinga vert utdjupa gjennom kvalitative intervju med fem heimearbeidande mødre, der kvar og ein av dei har teke eit bevisst val om å vere heime med sine barn. Det innhenta datamaterialet har saman med den teoretiske tilnærminga danna grunnlaget i besvaringa av forskningsspørsmålet. Den teoretiske tilnærminga byggjer i hovudsak på teorier av Max van Manen, men Klaus Mollenhauer og Tone Sævi har også ein sentral plass.
Utifrå mødrenes tankar, meiningar og erfaringar, har eg fått innblikk i korleis dei ser seg sjølv i rolla som omsorg- og oppsedingsansvarleg. På same tid har eg fått innblikk i korleis det er å vere heimearbeidande i ei tid der barnehageomsorg står sterkt. Hovudessensen i avhandlinga er at mødrene, som viktigaste omsorgsgivar i barnets liv, ynskjer å vise både barnet og omverda at dei verdset den tida dei har saman med barnet, og då som viktigare enn noko anna. Dei ulike samtalane viser at valet om å vere heime er teken ut frå eit verdimessig grunnlag, basert på kjærleiken og bekymringa mødrene har for barnet sitt. Mødrene vektlegg den naturlege morsrolla og ynskjet om å ta del i barnets omsorg og utvikling, der dei meiner dei sjølv kan gjere ein betre jobb i oppgåva. Mors behov for å tryggje, fylgje opp og rettleie barnet, er i dei fyrste åra av barnets liv sterkare enn behovet for å gå tilbake i jobb eller studier. Mødrene viser både ein årvaken og reflekterande holdning i eigne tankar omkring barns emosjonelle, sosiale og faglege behov, der dei ser tryggleik og utvikling som ein kontinuerleg prosess i relasjonen. Der tidlegare forskning kan gi ein antydning om at heimearbeidande foreldre har eit større fokus på barns emosjonelle behov framfor sosiale og faglege (Stefansen & Farstad 2007: 2008; Stefansen 2008; Seeberg 2010), viser mødrenes tankar om omsorg og oppseding at pedagogisering og fokus på læring ikkje er utelatt i familiar der mor er heimearbeidande. Også desse foreldra er opptekne av utvikling og læring, men kanskje ikkje berre som eigne pedagogisk, tilrettelagde aktivitetar, men også gjennom kvardagslege gjeremål som viser barnet korleis dagen er
"Bare de er der" : opplevelse av tid som en pedagogisk oppgave : en kvalitativ studie av barns opplevelse av tid i møte med voksne med den pedagogiske relasjon som ramme og utgangspunkt
Get PDFTid er selvfølgelig, men likevel sammensatt og komplekst (van den Berg, 1972). Opplevelsen av tid er aldri isolert, men alltid oppblandet med andre opplevelser som glede, sorg, godt, vondt, relasjoner, rom og kropp (Sævi, 2009). Tid er en eksistensial noe som betyr at vi verken kan endre eller påvirke tiden slik vi selv ønsker. Det er derimot hvordan vi er og handler i tiden i møte med barn og unge som er av betydning i pedagogisk sammenheng. Denne masteravhandlingen har det relasjonelle mellom voksen og barn, nærmere bestemt den pedagogiske relasjon som ramme og utgangspunkt. Avhandlingen plasserer seg inn under den europeiske pedagogiske tradisjon hvor relasjonen mellom voksen og barn, altså den pedagogiske relasjon, blir sett på som grunnlag og utgangspunkt for pedagogisk praksis.
Tid er et aspekt ved alle møter mellom barn og voksen, det er derfor et pedagogisk anliggende å spørre hvordan barn opplever tid i møte med voksne. Forskningsspørsmålet i denne avhandlingen er derfor: Hva er barns opplevelse av tid i møte med voksne? Utgangspunktet i denne masteravhandlingen er å få tak i barns hverdagsopplevelser og det er derfor naturlig å lytte til barnets stemme. Det empiriske materialet er hentet inn ved hjelp av fokusgruppe som kvalitativ metode med barn som deltakere. Gjennom å ha en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til forskningsspørsmålet er intensjonen å sette søkelyset på barns opplevelser og det levde liv (lived experience). Ved å lytte til hvordan barn forteller om det de opplever som viktige hendelser sammen med voksne som betyr noe for dem, er intensjonen å forsøke å se aspekter av hva tid er. Fenomenet tid utforskes i lys av fenomenene blikk, taushet, oppmerksomhet, fornemmelse og rom og viser hva dette kan bety i og for pedagogiske relasjoner. Opplevelse av tid er ikke bare knyttet til nået, men også til vår fortid gjennom minner og til framtid gjennom håp og drømmer. Vi vet aldri hvilke opplevelser eller inntrykk som fester seg i barnet. Det vi vet er at voksne kan ha innvirkning på et barn og hvordan han eller hun ser og opplever seg selv og verden. Avhandlingen har ikke som hensikt å komme med løsninger, men ønsker å belyse hvordan tid kan se ut i møtet mellom barn og voksen. Jeg vil forsøke å bidra til refleksjon rundt hvordan en som voksen er og handler i møte med barn og unge i det konkrete øyeblikk, og hvilke konsekvenser dette har for barnet og relasjonen
"Vi vet at det ligger der, men vi vil ikke at det skal være der, så da lukker vi øynene for den biten der ..." : en kvalitativ undersøkelse om hvordan barnehagelærer erfarer det å være trygge tilknytningspersoner for barn som er utsatt for omsorgssvikt
Get PDFI Norge går de fleste barn i barnehagen. Dette setter de ansatte i en viktig posisjon når det gjelder å oppdage og avdekke omsorgssvikt og å være trygge tilknytningspersoner for barna. I avhandlingen presenteres fem barnehagelærere sine erfaringer med barn som er utsatt for omsorgssvikt og hvordan de kan være trygge tilknytningsperson for barna. Hvordan de tar ansvar for å hjelpe barna, både her og nå og med et fremtidsperspektiv, blir også presentert. Målet har ikke vært å generalisere på bakgrunn av funnene, men å løfte frem et tema som er viktig å sette fokus på. Kvalitativ metode er brukt i arbeidet med masteravhandlingen, og jeg har gjennomført fem individuelle intervju med barnehagelærere. Jeg har knyttet meg til den pedagogisk kontinentale tradisjonen, som har barnet og relasjoner i fokus. Jeg har brukt teori fra flere fagområder for å belyse funnene. Primærkilder er blant annet Kari Killén, John Bowlby, Tone Sævi og Max van Manen. De ulike perspektivene bidrar til å belyse forskningsspørsmålet mitt: «Hva skal til for at det vekkes mistanke om omsorgssvikt? Og hvordan tenker pedagogisk leder om det å fungere som en trygg tilknytning for barn i slike situasjoner, og samtidig ta ansvar for at barnet får den hjelpen det trenger?»
Funnene viser at informantene synes det er utfordrende å oppdage/avdekke omsorgssvikt. De er redd for konsekvenser og for at samarbeidet med foreldrene skal bli ødelagt. De er avhengig av både teoretisk kunnskap og tidligere erfaringer for at de skal handle og gjøre noe når det oppstår bekymring for barn. Kunnskap om tilknytning kan bidra til å avdekke omsorgssvikt. Informantene inngår sterke relasjoner med barna som vekker bekymring. Alle er bevisst sitt ansvar, men det er utfordrende å stå i det aleine eller som nyutdannet, og det er vanskelig å vite om det
er reell grunn til bekymring eller om det er hver enkelt sin individuelle følelse som styrer
De usynlige opplevelsene : pedagogikkens møte med ungdom og psykisk helse
Get PDFUtgangspunktet for denne masteravhandlingen er å se nærmere på pedagogikkens møte med psykisk helse i ungdomsskolen. Psykisk helse er et sentralt og viktig tema, som stadig blir en større utfordring for det enkelte menneske og samfunnet som helhet. Offentlige føringer og sentrale satsningsplaner har den siste tiden hatt et økt fokus på å bedre barn og unges psykiske helse. Skolen har blitt betegnet som en sentral aktør i dette arbeidet, men det ligger få retningslinjer for hvordan de skal ta dette ansvaret. Det kan derfor være viktig å se hvordan ungdomsskolen ivaretar ungdom sin psykiske helse, slik at de kanskje unngår å falle ut av utdanning og arbeid. Formålet er å få et innblikk i pedagogikkens, og se hvilken berikelse et pedagogisk perspektiv kan innebære i forhold til arbeid med psykisk. Med bakgrunn i dette ble forskerspørsmålet formulert som følgende:
På hvilken måte kan pedagogikk berike tilnærmingen til ungdommers psykiske helse i ungdomsskolen?
For å svare på avhandlingens forskerspørsmål er det foretatt et litteraturstudium. Det foreligger mye litteratur og forskning innenfor psykisk helse og pedagogikk hver for seg, men lite forskning har blitt utført på disse feltene sammen. På denne måten blir et litteraturstudium en god metode for å svare på avhandlingens forskerspørsmål.
Vi tilnærming bærer preg av en pedagogikkfilosofi der grunnantagelser i pedagogikk ikke sikte på å gi et konkret svar på virkeligheten, men reise spørsmål ved det opplagte og gjennom refleksjon kan dette perspektivet gjøre oss oppmerksom på det vi tar for gitt. Hensikten er ikke å komme med konklusjoner på hva en god praksis er, men heller åpne opp for grunnlagsspørsmål i det pedagogiske arbeidsfeltet. Ved å benytte et slikt perspektiv i arbeid med ungdom og psykisk helse kan de store muligheter som berike en etablert praksis. For å handle pedagogisk må en som voksen tre inn i ungdommens livsverden og fanger de muligheter som bare ligger der. Avhandlingen benytter historien om det usynlige barnet Ninni og hennes reise til synligheten som en metafor på psykisk helse og hva det kan innebære for en ungdom. Ansatser fra denne historien blir dradd ut og drøftet inn i en skolekontekst og avslutningsvis drøftet opp mot litteraturen som er presentert i teori delen.
Viktige nøkkelord i avhandlingen er: Pedagogikk, grunnlagstenkning, grunnlagsspørsmål, psykisk helse, evidensbasert praksis og pedagogiskpraksis
Pedagogisk skjønn i møte med barn med utfordrende atferd : barnehagelæreres erfaringer med utfordrende atferd og betydning av pedagogisk skjønn
Get PDFForskningsspørsmål
Hvilken betydning kan pedagogisk skjønn ha i møte med barn med utfordrende atferd?
Underspørsmål: Hva karakteriserer og forstår barnehagelærere som utfordrende atferd? Hva mener barnehagelærere at pedagogisk skjønn bør innebære i møte med barn med utfordrede atferd? Hvordan jobber barnehagelærere for å være taktfulle og ivareta barnets subjektivitet?
Tema og bakgrunn
Jeg opplever at mange barn viser utfordrende atferd i barnehagen. Dette gir store daglige utfordringer og mange synes det er vanskelig å vite hvordan de bør handle overfor disse barna.
Hensikt og mål
I denne oppgaven presenterer jeg noen barnehagelæreres erfaringer og opplevelser med å jobbe med barn med utfordrende atferd, og hva de vektlegger i relasjonen. Målet er ikke å generalisere på bakgrunn av funnene, men å løfte en diskusjon om barnehagelæreres handlingsrom og praktisering av pedagogisk skjønn. Noe jeg anser som spesielt viktig i forhold til barn med utfordrende atferd.
Teori og valg av primærkilder
Jeg velger å knytte meg til den pedagogiske kontinentale tradisjonen hvor sentrale begreper er relasjon, takt og subjektivitet. Disse begrepene utgjør viktige aspekter ved pedagogisk skjønn og kan vise betydningen av å gjøre skjønnsmessige vurderinger i situasjoner med barn med utfordrende atferd. Valg av primærkilder har derfor falt på Harald Grimen, Tone Sævi, Van Manen og Gert Biesta. Deres perspektiver, samt andre forfattere bidrar til å belyse forskningsspørsmålet i avhandlingen.
Metode
Jeg har brukt kvalitativ metode for å besvare forskningsspørsmålet og gjennomført to fokusgruppeintervjuer, samt samlet inn praksisfortellinger.
Funn
Mine informanter synes det er mest utfordrende når de havner i situasjoner de ikke har erfaring med, og når de ikke kan forstå hvorfor barnet viser utfordrende atferd. De opplever at rammebetingelsene står i veien for at de kan bruke den tiden de ønsker på barn med utfordrende atferd, og de erfarer at de må handle på måter de ikke er komfortable med fordi de ikke ser noen annen utvei. Allikevel viser de en vilje og en evne til å gjøre skjønnsmessige vurderinger i enkelttilfeller og de er bevisste sitt etiske og profesjonelle ansvar som handler om å gjøre det de anser som det beste for barnet
Motivasjon i skolen : en kvalitativ studie av hva rektor tenker om lærernes motivasjon
Get PDFI denne avhandlingen
har
jeg
undersøkt
hvordan
rektorene
i
den
videregående
skolen
tenker
om
lærernes
motivasjon
og
i
hvilken
grad
de
er
opptatt
av
å
motivere
lærerne
for
arbeidet
de
skal
gjøre.
Lillemyr
(2007)
sier
at
innsikt
i
motivasjon
er
av
grunnleggende
betydning
for
ledere
i
deres
daglige
ledelse
av
organisasjonen
generelt,
og
i
deres
strategiske
personalledelse
generelt.
På
bakgrunn
av
dette
har
jeg
formulert
følgende
problemstilling:
Hva
tenker
rektor
om
lærernes
motivasjon?
Hensikten
med
prosjektet
var
ikke
at
jeg
skulle
komme
med
noen
fasitsvar.
Målet
var
at
jeg
gjennom
denne
avhandlingen
kunne
få
frem
hvordan
noen
rektorer
utfører
den
delen
av
arbeidet
som
handler
om
å
motivere
lærerne.
I
tillegg
var
det
et
lite
mål
for
meg
å
kunne
bevisstgjøre
rektorene
med
tanke
på
hva
de
kan
gjøre
for
å
opprettholde
motivasjonen
til
lærerne.
Det
er
lærerne
som
er
i
daglig
kontakt
med
de
menneskene
skolen
er
til
for,
nemlig
elevene.
Å
motivere
lærerne
vil
dermed
si
å
inspirere
dem
slik
at
de
i
sin
tur
kan
motivere
elevene
til
læring
og
utvikling.
Jeg
har
i
hovedsak
benyttet
meg
av
Selvbestemmelsesteorien
til
Deci
og
Ryan
som
jeg
presenterer
nærmere
i
kapittel
3.
Den
beskriver
blant
annet
hvordan
tilfredsstillelse
av
de
grunnleggende
psykologiske
behovene
autonomi,
kompetanse
og
tilhørighet
danner
grunnlag
for
indre
motivasjon
(Deci
&
Ryan,
1985).
Teorien
tar
også
for
seg
ulike
former
for
ytre
motivasjon
der
en
søker
å
oppnå
en
form
for
selvbestemt
ytre
motivasjon.
Jeg
har
valgt
å
benytte
meg
av
kvalitativ
metode
i
denne
avhandlingen.
Jeg
har
gjennomført
dybdeintervjuer
med
tre
rektorer
som
arbeider
i
en
videregående
skole
i
Bergensområdet.
Disse
intervjuene
har
hatt
en
varighet
på
1,5
time.
I
arbeidet
med
analyse
har
jeg
benyttet
meg
av
tematisk
analyse
der
jeg
har
brukt
de
fire
kategoriene
motivasjon,
autonomi,
kompetanse
og
tilhørighet
som
utgangspunkt.
Funnene
i
denne
avhandlingen
gjelder
bare
for
de
respektive
skolene
og
kan
ikke
generaliseres
videre.
Hovedfunnene
mine
må
være
at
rektor
ser
på
seg
selv
som
en
støttespiller
og
en
tilrettelegger
for
lærerne.
De
har
god
innsikt
i
hva
som
er
motiverende
og
hva
som
ikke
er
motiverende.
De
trekker
også
frem
utfordringen
ved
at
det
blir
mye
«her
og
nå»
-‐
arbeid
som
tar
fokus.
Dette
fører
nok
til
at
det
blir
mindre
muligheter
til
å
drive
forebyggende
motivasjonsarbeid.
Ellers
er
det
interessant
å
legge
merke
til
hvordan
rektorene
henviser
til
avdelingslederne.
Det
var
faktisk
flere
ganger
der
de
mente
at
jeg
burde
intervjuet
avdelingslederne
og
ikke
dem
selv
for
å
få
svar
på
det
jeg
lurte
på