NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
La oss snakke om det! : om avdelingslederes erfaringer med bruk av dialog med lærere for å skape felles forståelse mellom seg og lærerne om skolens utvikling
Get PDFTemaet for vår masteroppgave er dialog mellom avdelingsleder og lærere, for å skape felles
forståelse. Formålet med masteroppgaven har vært å se hvordan den nye ledelsesmodellen i
bergensskolene påvirker dialogen mellom avdelingsledere og lærerne, og videre å lære av
noen avdelingslederes erfaringer rundt temaet vårt. Tittelen på oppgaven er: La oss snakke
om det! Og oppgavens problemstilling er: Hvordan kan avdelingsleder bruke dialog for å
skape felles forståelse mellom seg og lærerne om skolens utvikling? Vi utarbeidet også tre
forskningsspørsmål for å kunne besvare problemsstillingen vår: Hvordan bruker
avdelingsledere de dialogiske spenningsdimensjonene for å oppnå felles forståelse mellom
seg og lærere? Hvordan kan den nye ledelsesmodellen påvirke dialogen mellom
avdelingsleder og lærere? Hvilken rolle spiller dialogen i en lærende organisasjon?
Vi har gjennomført undersøkelsen ved barneskoler i Bergen kommune, og vi valgte en
kvalitativ tilnærming, hvor intervju har vært vår kvalitative strategi. I tillegg har informantene
våre utført en skriftlig oppgave vi hadde utarbeidet før intervjuene fant sted. Denne skriftlige
oppgaven har vi valgt å kalle to-kolonneskjema. To-kolonneskjemaet har dannet et bakteppe
for intervjuene med avdelingslederne, og vi utarbeidet oppfølgingsspørsmål til det
avdelingslederne hadde skrevet i dem. Spørsmålene stilte vi i intervjuene med
avdelingslederne. Hensikten med to-kolonneskjemaet var å se etter tendenser til bruk av det
Chris Argyris (1990) kaller organisasjonsmessige forsvarsrutiner. Argyris (1990) mener at
forsvarsrutiner er med på å hindre eller sinke utviklingen. Både to-kolonneskjemaene og det
transkriberte materialet etter intervjuene har blitt kategorisert, analysert og drøftet.
Resultatene drøftes i et eget kapittel, i lys av teori om dialog, ledelse, skolekultur, samt
lærende organisasjoner.
Funnene våre viser at avdelingslederens grad av forståelse for dialog avgjør hvorvidt
avdelingslederne faktisk mestrer å ta i bruk dialog. Kunnskap om hva dialog er og hvordan en
den skal foregå, blir derfor en forutsetning for at avdelingsleder skal kunne oppnå felles
forståelse mellom seg og lærerne. Videre vil det være nødvendig at avdelingsleder bidrar til å
skape en kultur hvor det er fokus på bruk av dialog, blant annet ved å legge til rette for dialog
i møter med lærerne. Det vil i blant være nødvendig at ledelsen tar beslutninger i forhold til
skolens utvikling, hvor det ikke er rom for lærernes meninger. Ved å bruke dialog når
ledelsens beslutninger skal presenteres for lærerne, vil avdelingsleder kunne oppnå at lærerne
forstår ledelsens perspektiver, og videre at lærerne forstår ledelsens beslutninger.
Bruk av dialog kan også føre til at avdelingsleder selv forsøker å forstå lærernes perspektiver.
Dette er perspektiver avdelingsleder kan presentere for ledelsen, med det mulige resultatet at lærernes meninger og ønsker blir hørt og forstått av ledelsen
Åvære mor i møte med to kulturer : en kvalitativ studie av et utvalg somaliske mødres opplevelse og refleksjon over sentrale oppdragelsesspørsmål
Get PDFDenne masteravhandlingen utforsker hvordan det er for en gruppe somaliske flyktninger å oppdra sine barn i Norge. En påtvunget migrasjon kan i seg selv være en stor belastning for et menneske å bære, samtidig skal mødrene være oppdragere og rollemodeller for sine barn. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg med denne avhandlingen å søke innsikt i hvordan det oppleves å skulle starte «på nytt» i et fremmed land og hvordan dette påvirker relasjonen mellom mor og barn. Det jeg ønsker er altså å se på hvilke utfordringer og dilemmaer mødrene opplever som mor i møte med to kulturer.
Jeg har valgt å benytte meg av fokusgruppeintervju som kvalitativ metode hvor deltakerne er fem somaliske mødre, og alle fem er kommet til Norge som flyktninger. Fokusgruppesamtalen ble gjennomført på Somali som er mødrenes morsmål. Det empiriske materialet er siden oversatt til norsk.
Avhandlingen plasserer seg under den kontinentale pedagogiske tradisjonen hvor den pedagogiske relasjonen er sett på som rammen for oppdragelse, vekst og utvikling (van Manen, 1993; Sævi, 2007). Den pedagogiske relasjonen må inneholde en rekke pedagogiske kvaliteter for at relasjonen mellom voksen og barn kan kalles en pedagogisk relasjon. Avhandlingen har derfor et gjennomgående fokus på å belyse fenomenet oppdragelse i lys av fem viktige pedagogiske kvaliteter: Makt, autoritet, ansvar, asymmetri og kjærlighet. Avhandlingen ser på fenomenet oppdragelse gjennom å ha en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til forskningsspørsmålet. Intensjonen med avhandlingen er ikke å gi svar eller komme med løsninger, men ønsker å kunne belyse hvordan fem somaliske mødre opplever utfordringer og dilemmaer i det å skulle oppdra sine barn i annen kultur enn hva de selv er oppdratt i
En skole for hvem? : et kritisk blikk på fremtidens skole
Get PDFFormålet med denne studien har vært å kartlegge og kategoriserer ulike forståelser som omhandler elevers kompetanseutvikling i Ludvigsen-utvalgets del- og hovedutredning, for deretter å problematisere disse. Utgangspunktet for studien er utdanningspolitikk, og hvorvidt diskurser innenfor denne konteksten bidrar til å legitimere krav, forventninger og mål som settes til elever, og hvorvidt dette kan komme til å prege vår oppfattelse av skolens samfunnsmandat. Problemstillingen til denne masteroppgaven er: Med fokus på elevers kompetanseutvikling, hvilke diskurser er fremtredende i Ludvigsen-utvalgets del- og hovedutredning? For å kunne besvare problemstillingen har jeg utført en diskursanalyse, der jeg analyserte delutredningen – Elevenes læring i fremtidens skole : Et kunnskapsgrunnlag, og hovedutredningen – Fremtidens skole : Fornyelse av fag og kompetanser.
Det metodiske rammeverket er inspirert av ulike diskursanalytiske tilnærminger, noe som innebærer at oppgaven har en eklektisk tilnærming til analysen. Gjennom diskursanalysen ble totalt åtte diskurser identifisert. I tillegg ble det identifisert tre latente budskap i utredningene. Disse funnene har blitt drøftet opp mot oppgavens teoretiske rammeverk, som har søkt å skissere et bilde av norsk utdanningspolitikk. Her har utvalgte aspekt ved skolens samfunnsmandat blitt beskrevet.
Oppgavens hovedfunn handler om at diskursene bærer preg av en instrumentalistisk forståelse knyttet til elevers kompetanseutvikling, og dermed også av skolens samfunnsmandat. Ettersom instrumentalistiske faktorer får stor vekt, ser det ut til at særlig nyttedannelse vektlegges. Videre etterlyses en problematisering av begrepet tilpasset opplæring, som synes å være et sentralt element i dokumentenes pedagogiske innfallsvinkel.
Summary:
The purpose of this study was to identify and categorize the different understandings that deal with pupils' competence in the Ludvigsen Committees Official Norwegian Reports, then to problematize these understandings. The starting point for the study is education policy, and whether discourses within this context helps to legitimize the demands, expectations and goals set for pupils, and how this has come to influence our perception of the school's social mandate. The research question to this master thesis is: Focusing on students competence development, which discourses are prominent in Ludvigsen Committees reports? To answer the research question I have conducted a discourse analysis, where I analyzed the interim report - Pupils' learning in school of the future : a knowledgebase, and the main report – The School of the Future : Renewal of subjects and competences.
The methodological framework is inspired by different discourse analytical approaches, which means that the method of analysis is inspirerd by tools from various theorists. Through the discourse analysis, a total of eight discourses was identified. In addition, three latent messages were identified in the reports. These findings have been argued in the light of the theoretical framework that outlines a picture of the Norwegian education policy, in which selected aspects of the school's social mandate are described.
The key finding is that the discourses are marked by an instrumentalism perspective of pupils' competence, and thus of the school's social mandate. Seeing that instrumentalism has been given a considerable weight, and in light of the “bildung” perspective, utility “bildung” is emphasized. Moreover, I recall for a critique of the concept of adapted teaching, which seems to be a key element in the documents' educational approach
"Min pappa måtte være en hemmelighet" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av hemmelighetens betydning for barn med psykisk syke foreldre - med utgangspunkt i tre unge voksnes barndomsopplevelser
Get PDFJeg ønsket å skrive en oppgave om hvordan det opplevdes å vokse opp med en mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Mitt møte med psykisk sykdom startet med en hemmelighet som ble meg betrodd, og hemmelighet som fenomen er også dette prosjektets omdreiningspunkt. Jeg ønsket å komme nærmere hvorfor det er vanskelig å snakke om psykiske lidelser, og hvilken plass hemmelighetene om dem har i barns oppvekst. Jeg intervjuet tre unge voksne kvinner som alle har en mamma eller pappa med en alvorlig psykisk lidelse. Samtalene hjalp meg videre i utforskningen av hva det vil si at voksne ser og hvordan barn opplever seg sett eller ikke sett, at voksne kan se for lite men også for mye, av hva ansvar er, av barns sårbare tillit, og av språket som holder og deler det vanskelige som noen ganger også er en hemmelighet.
Forskningsspørsmålet for denne fenomenologisk orienterte studien er: Hvilken plass har fenomenet hemmeligheter i oppveksten til barn med psykisk syke foreldre? Og hvilke pedagogiske dilemmaer står vi overfor i møte med slike hemmeligheter?
Med utgangspunkt i van Manen og Levering (1996) har jeg i litteratur-reviewet utforsket hva en hemmelighet er, hva som skiller det fra nærliggende fenomener, og hvordan barn lærer å holde noe hemmelig. Det viser seg at hemmeligheter alltid er relasjonelle, og at det er de som muliggjør nære relasjoner til andre mennesker (van Manen &Levering, 1996). Hemmeligheter er slik et nødvendig gode, men dette prosjektet viser også at det kan være et mulig onde. Det finnes hemmeligheter om det som er vanskelig, hemmeligheter som er uforståelige for barn men som de lojalt holder for sin mamma eller pappa. Slike vonde og vanskelige hemmeligheter bærer med seg et stort ansvar. Der tidligere forskning tradisjonelt fokuserer på den risiko en oppvekst med en psykisk syk forelder kan medføre, er fokuset her rettet mot den pedagogiske relasjonen – dens dilemmaer, aporier, nødvendige risiko, eksistensielle kvaliteter og muligheter (Sævi, 2005, 2014, 2015, van Manen, 2015). Voksne oppfordres til å snakke med barna om mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Det var også mitt utgangspunkt. Men underveis kom forståelsen av at ikke alt kan sies med ord. Hemmeligheter viser til relasjoner, og det er med og i den pedagogiske relasjonen at det eksistensielle, uspesialiserte språket for å snakke om det vi ikke snakker om finnes (Sævi, 2014). Denne relasjonen gir rom for det diskontinuerlige i barnets oppvekst (Bollnow, 1976), den gir rom for risiko og streber etter rettferdighet – den fordrer en voksen eksistens (Biesta, 2015)
Høytfungerende autisters opplevelse av seg selv i møte med en sosial verden, basert på utvalgte selvbiografier
Get PDFI denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan det oppleves å leve med
høytfungerende autisme, og hvordan man som voksne på best mulig måte kan møte
mennesker med denne diagnosen. For å få et innblikk i dette har jeg fordypet meg i
selvbiografier skrevet av Donna Williams og Temple Grandin, to høytfungerende
autister. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvordan kan man forstå høytfungerende
autisters opplevelse av seg selv i møte med en sosial verden? Hvilke konsekvenser
kan dette ha for den pedagogiske relasjon?
I dette hermeneutiske litteraturstudiet har jeg lagt hovedvekt på Williams' og Grandins
beskrivelser av deres problematiske forhold til sosialt samspill og til språk og
kommunikasjon. Jeg diskuterer hvordan Simon Baron-Cohens kognitive teori og Jean-
Claude Malevals, Sigmund Freuds og Anna Freuds psykoanalytiske teorier kan forklare
forfatternes problemer på disse områdene. Jeg legger også George Herbert Meads teori
om selvet og Jaques Lacans teori om speilstadiet til grunn for min tolking.
Studiet mitt viser hvor stor rolle angsten og ønsket om kontroll spiller i Williams' og
Grandins beskrivelser, og at dette langt på vei kan forklare deres til dels spesielle måter
å takle møte med en sosial omverden på. Det som ved første øyekast kan sees på som
uforståelig og uakseptabel atferd kan for høytfungerende autister fremstå som
meningsfull handling for å takle angsten. Williams og Grandin har mange eksempler fra
oppveksten på hvordan voksne stilte seg enten forstående og aksepterende eller
avvisende til deres til tider spesielle handlinger og hvilken betydning det fikk for dem.
Som voksne har vi altså stor innflytelse på hvordan vi kan påvirke barns liv. Dette
studiet oppfordrer voksne til å tenke gjennom hvordan man på bakgrunn av kunnskap
om høytfungerende autisters vanskeligheter kan møte dem på en best mulig måte
Jeg følte at jeg prøvde, men resultatene kom aldri : en kvalitativ studie basert på fem unge personer med ADHD sine erfaringer og opplevelser fra ungdomsskoletiden i forhold til selvregulering og selvregulert læring.
Get PDFFormålet med denne studien har vært å utforske hvilke opplevelser og erfaringer personer med ADHD har fra ungdomsskoletiden i forhold til selvregulering og selvregulert læring. Tidligere forskning sier at barn med ADHD ofte har avvik i områder i hjernen som er involvert i utviklingen av ADHD. Siden selvregulering har betydning for både skoleprestasjoner og suksess senere i livet, ønsket jeg å få personer med ADHD sine erfaringer og opplevelser fra ungdomsskoleårene og hvilke tiltak de mener kan hjelpe elever med ADHD i sin skolehverdag. Jeg har intervjuet fem personer med ADHD, og mitt forskningsspørsmål er:
«Hvordan opplever ungdomsskoleelever med ADHD sin skolehverdag i forhold til selvregulering og selvregulert læring og hvilke tiltak mener de kan hjelpe dem med dette?».
På bakgrunn av forskningsspørsmålet mitt har jeg utformet tre underspørsmål som handler om sammenhenger og omfang av selvregulering og selvregulert læring, sammenhengen mellom motivasjon og mestring som kreves i skolehverdagen og hvilke erfaringer informantene har av tiltak som har vært til hjelp for dem.
I teorikapittelet har jeg særlig lagt vekt på selvregulering og selvregulert læring ut fra et sosialt-kognitivt perspektiv (Zimmerman, 2005). I forhold til ADHD har jeg lagt særlig vekt på Barkley (1997,2007), Brown (2013) og Helsedirektoratet (2014). Jeg har også valgt å ta med teori om tenåringshjernen (Rønhovde, 2010), siden min masteroppgave handler om ungdomsskoleårene til personer med ADHD. Forskning på selvregulering ble særlig aktuelt da det kom frem at selvreguleringsprosesser var en av grunnene til at elever presterte ulikt (Zimmerman & Martinez-Pons (1986). I dag kan ADHD bli sett like mye på som en forstyrrelse av selvregulering og de eksekutive funksjonene som oppmerksomhetsvansker.
Jeg har benyttet meg av et fenomenologisk perspektiv i min studie, siden jeg har prøvd å forstå informantenes egne opplevelser og erfaringer fra ungdomsskoleårene. I forhold til arbeidet med analyse og tolkning, tok jeg utgangspunkt i selvregulering og selvregulært læring og laget ulike temaer ut fra hva disse begrepene innebærer. For å komme nærmere en dypere mening av informantenes egne opplevelser og erfaringer, har jeg benyttet meg av hermeneutisk metode ved å veksle mellom deler av intervjuene, hvert enkelt intervju og alle intervjuene for å forsøke å finne en mer dyptliggende mening.
Resultatene fra studien viser at selvregulering og selvregulert læring har vært en stor del av skolehverdagen til informantene, og at de har hatt flere utfordringer knyttet til de kravene som stilles til ungdomsskoleelever. Dette gjaldt blant annet å kunne planlegge, anvende ulike læringsstrategier og å reflektere over oppgaveløsning. Det gikk igjen hos alle informantene at det ikke var samsvar mellom innsatsen de la ned i skolearbeidet og resultatene de fikk på skolen, og de syns at det var vanskelig å motivere seg for fag de ikke hadde noen interesse for. Alle informantene følte seg på ulike måter misforstått av en eller flere lærere på skolen, samtidig som alle hadde minst en lærer de hadde en god relasjon til. Minst ett av de praktiske fagene førte til mestringsfølelse hos informantene, og flere kunne fortelle at de opplevde seg selv som kreative. Informantene kunne fortelle om tiltak som både var til hjelp for dem og tiltak de mente ikke gjorde skoledagen lettere for dem
Særskilt språkopplæring : hva mener lærere i grunnleggende norsk i Stavanger kommune om dagens praksis overfor minoritetsspråklige elever?
Get PDFBakgrunn og problemstilling: Økende innvandring gjør at opplæring av minoritetsspråklige
elever er et svært aktuelt tema, men det er også et tema som er kontroversielt i den offentlige
debatten. Opplæringsloven (1998) stadfester at minoritetsspråklige elever som ikke har tilstrekkelige
ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring, skal ha rett til grunnleggende
norskopplæring, og om nødvendig morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (§ 2-
8). Det drøftes i hvilken grad den ivaretar minoritetsspråklige elevers opplæring (Bøyesen,
2006; Kunnskapsdepartementet, 2010b; Rambøll Management, 2016; Spernes, 2012; Øzerk,
2005, 2007, 2008b, 2010a). I denne sammenheng er det viktig å fokusere på lærere i grunnleggende
norsk, og mitt hovedforskningsspørsmål er: Hva mener lærere i grunnleggende
norsk i Stavanger kommune om dagens særskilte språkopplæring? Jeg har nærmere fokus på
lover og forskrifter, samt kritiske momenter knyttet opp mot disse, for å videre kunne belyse
hva lærerne mener om den særskilte språkopplæringen.
Metodevalg: Datainnsamlingen er foretatt på bakgrunn av kvantitativ metode, herunder spørreundersøkelse.
59,5 % av grunnskolene i Stavanger er representert i undersøkelsen, derav 42
lærere, noe som utgjør ca 35 % av alle lærere i grunnleggende norsk i Stavanger kommune.
Resultater: Dataene kan forstås som en viktig indikator på hva lærerne mener om dagens
særskilte opplæring, og spesielt om den grunnleggende norskopplæringen som de selv praktiserer.
Undersøkelsen avdekker at et fåtall på 21,4 % av informantene har kompetanse innen
andrespråkspedagogikk eller interkulturell pedagogikk. De fleste informantene uttrykker at de
ikke har tilstrekkelige kunnskaper om regelverket, og heller ikke tilstrekkelig kompetanse til å
undervise i grunnleggende norsk. Dessuten er informantene verken særlig fornøyde med kartleggingsverktøyet
eller organiseringen av opplæringen. Det ser ut til å være et stort, uttrykt
behov for mer kompetanse innen feltet. Svært mange av informantene kjenner heller ikke til
den tilgjengelige ressursen i kommunen: Veilederkorpset for flerspråklig opplæring, som
blant annet veileder lærere og avholder kurs på skolene. De som allerede har deltatt på kurs
og møter, er imidlertid fornøyde med disse, og kunne tenke seg å delta på flere. De fleste lærerne
ser ikke verdien av å bruke elevenes morsmål i den grunnleggende norskopplæringen,
og er heller ikke enige i at minoritetsspråklige elever bør bli tilbudt morsmålsopplæring og
tospråklig fagopplæring. Dette er med på å understreke at å heve kompetansen blant lærerne
er en viktig faktor for å kvalitetssikre den særskilte språkopplæringen
Å skynde seg sakte : en tematisk analyse av hvordan pedagogiske ledere opplever å fremme trygg tilknytning for ettåringer i barnehagen
Get PDFBakgrunn og formål: I dag er det mer vanlig enn uvanlig at barn begynner i barnehagen når de er ett år. I henhold til lov om barnehager har barn som er født innen 31. august rett på barnehageplass i påfølgende barnehageår som starter i august (Kunnskapsdepartementet, 2013a). I forbindelse med økende andel ettåringer i barnehagen blir det etterspurt mer kompetanse angående denne aldersgruppen i barnehagesammenheng (Kunnskapsdepartementet, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2013b). Jeg vil i denne oppgaven fremheve tilknytningsperspektivet, som et av mange bidrag, til å rette oppmerksomhet mot hva som kan være med å øke denne kompetansen. Tilknytningsperspektiv kan sees som en motvekt til det stadig økende læringsperspektivet. Læringsperspektivet blir ofte fremhevet i planer og debatter omkring barnehager (Kvello, 2013b). Ut fra min forståelse handler det ikke om enten eller, men ja takk begge deler. Tilknytning kan sees som grunnleggende for utvikling og læring, når barna har trygg tilknytning opplever de trygghet og kan frigjøre energi og oppmerksomhet til utforskning, lek og læring (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2014). Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan opplever pedagogiske ledere å jobbe med å fremme trygg tilknytning i barnehagen for ettåringer?
Teori: Utvalget av teori er knyttet opp til min problemstilling. Utvalget representerer relevant teori og forskning i forhold til barnehagen for ettåringer og tilknytning. Videre er det gjort et utvalg av teori knyttet opp til mitt metodevalg.
Metode: Min problemstilling blir belyst ved å benytte kvalitativ metode og semistrukturert intervju. Jeg utarbeidet en intervjuguide i forkant som jeg benyttet når jeg gjennomførte intervjuene individuelt i informantenes respektive barnehager. I analysen av datamaterialet hadde jeg en induktiv tematisk analyse tilnærming. Jeg ønsket å få tak i og tolke meninger bak informanters svar, dermed har jeg benyttet en hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen.
Resultat: Funn fra denne undersøkelsen indikerer at tilknytning ble sett på som viktig å jobbe med i barnehagene. Ettåringer opplevdes som en sårbar barnegruppe, med andre behov enn de eldre barna. Studien viste at ettåringer har stort behov for tilknytning og trygghet. Tid sammen med barna ble fremholdt som forutsetning for å fremme trygg tilknytning, samt å være en trygg voksen i møte med barna. Resultatene viste også at små barnegrupper og faste, stabile voksne var viktig for å fremme og vedlikeholde trygg tilknytning. Det fremsto allikevel fra funnene i denne studien at det manglet en felles kunnskapsbase angående
tilknytning og tilknytningens betydning. Det ettersom verken barnehagelærerutdanningen eller rammeplan for barnehager ble ansett som rike kilder til dette tema. Resultatene fremholdt at tidspress grunnet mange arbeidsoppgaver var utfordrende i forhold til å ha tid til alle barna og å se alle barna. Dette tidspresset opplevdes slitsomt og alle de representerte i denne studien hadde mye dårlig samvittighet grunnet opplevelse av å ikke strekke til overalt. Resultater fra studien viste at denne tidsklemmen ofte gikk utover barna også, og da ofte de rolige barna som «krevde» lite. Funn fra undersøkelsen indikerte sterkt ønske om mindre barnegrupper for de yngste, der åtte -ni barn under tre år og tre voksne ble uttalt som ideell barnegruppe. Et ønske om økt bemanning og mer bemanning med barnehagefaglig kompetanse ble også fremhevet i denne studien.
Konklusjon: Resultater fra undersøkelsen viste at det var behov og ønske om mer kunnskap om tilknytning og at tilknytningsperspektiver kom mer i fokus i barnehagen. Det kan virke som det forsvinner i planer, og at dette «usynlige» arbeidet blir tatt for gitt. I dag står læringsperspektivet sterkt fremme i barnehagedebatten, og det som synliggjøres blir ofte sett på som mest viktig. Ved å begrepsfeste tilknytning og dens betydning synliggjøres dette bedre, og kan bidra til å se barnehagen for de yngste ut fra dette perspektivet.
Tross for at denne undersøkelsen viste manglende fellesbase for kunnskap om tilknytning så viste kunnskap, refleksjoner og uttalt praksis om tilknytning på individnivå mye samsvar med teori og empiri om tilknytning. Utfordringene i forhold til å jobbe med å fremme trygg tilknytning for ettåringer i barnehagen fremsto å være størst på systemnivå. Krysspress og tidspress mellom visjoner og mange arbeidskrav kontra dagliglivet i barnehagen var velkjent problematikk. Når det er lite tid og ressurser kan viktige signal og behovsytringer fra barn bli ufrivillig oversett. Tiden kan en ikke gjøre noe med, men å tilpasse arbeidsoppgaver og ressurser i forhold til tiden kan vi gjøre noe med. Til dette trenger barnehagene økt bemanning, mindre barnegrupper og flere ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Samt at barnehageansatte og fagfolk innen feltet bør bli mer lyttet til. Da kan vi få mer likevekt i barnehager som er tilpasset barnas behov og samfunnsmessige og politiske visjoner
