NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
"Dei slit jo litt med språket, men det går greitt på kjøkenet" : mat- og helselærarar og -studentar si forståing av arbeidet med inkludering av alla elevar i faget i den fleirkulturelle skulen
Get PDFFormålet med oppgåva er å setje søkelys på mat og helse som eit viktig fag i skulen, samt bidra med kunnskap om korleis mat og helselærarar og lærarstudentar arbeider med inkludering av alle elevar i den fleirkulturelle skulen.
Utgangspunktet til denne oppgåva er at eg vil auke mi fleirkulturelle kompetanse, og undersøkje korleis ein kan bidra til meir inkludering av alle elevar i skulen. NOU 2011:14 stadfestar at det er forskjellar mellom minoritetsspråklege elevar og andre elvar i grunnskulen sine føresetnader i og utbytte av undervisninga (2011, s. 174). Mat, kultur og identitet tett knytt saman, og elevane skal via faget mat og helse, få kunnskap om og respekt for mat i ulike kulturar og tradisjonar (Saabye, 2012, s. 83). Etter å ha studert mat og helse har eg vorte oppteken av fagets relevans for å skape forståing for ulik kulturell tilhørighet og identitet (Flornes, 2014, s. 206), og ettersom det er ei manglande anerkjennelse av kva hensikta med inkludering er i den mangfaldige skulen (Brossard Børhaug og Magnus Reindal, 2016), ville eg undersøkje korleis lærarar og studentar i mat og helsefaget forstår arbeidet med å inkludere alle elevar. Eg er oppteken av å belyse inkludering av alle elevar, men vil vektlegge inkludering i den fleirkulturelle skulen, fordi å inkludere det kulturelle og religiøse mangfaldet til elevane er omtala i formålet til faget og er ein viktig del av kompetansemåla i mat og helse (Saabye, 2012, s. 83)
Tittelen for mi masteravhandling er:
«Dei slit jo litt med språket, men det går greitt på kjøkenet» Mat og helselærarar og -studentar si forståing av arbeidet med inkludering av alle elevar i faget i den fleirkulturelle skulen.
Utifrå mi forståing gjenspeglar «Dei slit jo litt med språket, men det går greitt på kjøkenet» mat og helselærarane sine utsagn om inkludering i faget. Samstundes fortel tittelen at oppgåva vil presentere lærarar og lærarstudentar si forståing av arbeidet med inkludering i mat og helsefaget i den fleirkulturelle skulen.
Eg har valt ei kvalitativ metodisk tilnærming der eg i hovudsak har nytta fokusgruppeintervju, men og gjennomført eit individuelt intervju. Informantane vart intervjua ved opningsspørsmål, før dei diskuterte ei case om inkludering i faget.
Eg kom fram til følgjande hovudkonklusjonar:
Mat og helse er eit fag som har lågt timetal og låg status som fag i skulen. Likevel opplevas faget som viktig, både for elevanes motivasjon og mestring. Utifrå Kunnskapsløftet er faget konstruert slik at det kan ivareta elevanes ulike kulturelle og religiøse tilhørighet, men dette vert i praksis praktisert ulikt, avhengig av lærarane si forståing av arbeidet med inkludering. Mat og helse er eit fag som kan bidra til meir integrerande inkludering ved å inkludere den enkelte elev, og tilby ei opplæring som er identitetsbekreftande og perspektivutvidande for alle elevane
Fremtidens skole i et pedagogisk spenningsfelt : en analyse av Meld. St. 28 (2015-2016)
Get PDFDenne avhandlingen er en dokumentanalytisk studie av Regjeringen Solbergs innledende ar-beid med fornyelsen av læreplanverket. Mer konkret består studien av en dyptgående analyse av Meld. St. 28 (2015-2016) – en stortingsmelding som på sett og vis ble det formelle start-skuddet for Kunnskapsdepartementets forming av fremtidens skole.
Hensikten med studien er å gi innsikt i og forståelse for hvordan det analyserte dokumentet, og dermed Regjeringens utdanningspolitikk, kan oppfattes i lys av to perspektiver på skole og ut-danning – det vitenskapelige og det kunstneriske perspektiv. Disse perspektivene utgjør funda-mentet som studiens teoretiske rammeverk bygges på. Ved å studere stortingsmeldingen i lys av det vitenskapelige og det kunstneriske perspektiv, rettes det samtidig fokus mot kunnskaps-syn og rasjonalitetsformer som virker å ligge til grunn i dokumentet.
Funnene i studien presenteres gjennom tre kategorier, som alle anses for å være gjennomgående i Meld. St. 28 (2015-2016). Den første kategorien omhandler opplæringen mellom danning og utdanning; den andre kategorien dreier seg om kompetansebegrepet; den tredje kategorien ser på lærerens rolle i spennet mellom kontroll og autonomi.
Kunnskapsdepartementet legger i Meld. St. 28 (2015-2016) frem ulike forslag, ønsker og på-stander som kan vitne om at både det vitenskapelige og det kunstneriske perspektivet ivaretas. Det identifiseres i dokumentet et mangfold av kunnskapssyn og rasjonalitetsformer, noe som tolkes som et fasettert og sammensatt syn på den pedagogiske virksomhet. Studien konkluderer av den grunn med at Regjeringen synes å innta en nokså balansert posisjon i spenningsfeltet mellom det vitenskapelige og det kunstneriske perspektiv
Når kjærlighet og profesjonalitet møtes... : kjærlighetens uttrykk, dilemma og utfordringer i møte med pedagogisk praksis
Get PDFKjærlighet er et fenomen vi alle har et forhold til på ulikt vis, den kommer til utrykk på ulike måter i livene våre på godt og vondt. Kjærlighet kan være konkret gjennom en berøring eller klem, men er også uendelig komplekst og abstrakt. Kjærlighet som fenomen lar seg gjerne ikke så lett beskrive med ord, i alle fall ikke innenfor den akademiske sjangeren. Selv om den gjerne ikke alltid er like lett å sette ord på kjenner vi den, både når den er der og når den mangler (Sævi & Eilifsen, 2008). I denne masteroppgaven ønsker jeg å fokusere på hvordan kjærlighet kommer til utrykk i profesjonelle settinger. Ut ifra en tanke om at pedagogisk kjærlighet ikke er grunnleggende annerledes enn andre former for kjærlighet, men at den har noen andre kvaliteter og utrykk i møtet med pedagogikk. I den europeiske kontinentale tradisjonen vektlegges den pedagogiske relasjonen mellom barn og voksen som selve kjernen for pedagogisk praksis (Sævi, 2015b). Hovedfokuset mitt er derfor hvordan kjærlighet kommer til utrykk i den pedagogiske relasjonen. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke opplevelser og refleksjoner over opplevelser har ungdommer med erfaring fra psykisk helsevern knyttet til fenomenet kjærlighet i pedagogisk praksis? I denne oppgaven har det vært viktig for meg å løfte frem og lytte til barn og unges stemme med tanke på hvordan kjærlighet kommer til syne i profesjonelle sammenhenger. De sitter på viktig kunnskap om hvordan kjærlighet kommer til utrykk, hvordan den oppleves og ikke minst hvilken betydning den har hatt i informantenes liv. Gjennom å lytte til disse ungdommenes opplevelser ønsker jeg å utforske noen aspekter av kjærlighet i møte med pedagogikk. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom en kvalitativ fokusgruppe sammen med 6 psykisk helse proffer fra Forandringsfabrikkens Stiftelse. Jeg har valgt en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming som utgangspunkt for min utforskning, der fenomenet kjærlighet kommer til utrykk gjennom blant annet aspekter som det å se og bli sett og de profesjonelle voksne. Hvordan øyeblikket blir viktig og hva et enkelt menneske kan bety i slike øyeblikk. Fenomenet kjærlighet sees også i lys av nærliggende fenomen som omsorg og godhet, for å forsøke å se hvordan kjærlighet kan forstås pedagogisk. Kjærlighet møter flere ulike dilemma og utfordringer i møtet med profesjonell pedagogisk praksis. Jeg drøfter noen av dem i lys av informantenes opplevelser og gjennom bruk av fenomenologisk litteratur
Beyond Support: Exploring support as existential phenomenon in the context of young people and mental health
Get PDFSupport in different modes, expressions and actions is at the core of the public welfare culture. In this paper, support is examined as an everyday interpersonal phenomenon with a variety of expressions in language and ways of relating, and its essential meaning is explored. The fulcrum for reflection is the lived experience shared by a young woman with mental health problems of her respective encounters with two professionals in mental health facilities. A phenomenological analysis of the contrasting accounts suggests that, when the professional relationship includes openness and risk, a certain degree of freedom of action is possible for both parties involved in the inevitably asymmetrical relationship. Support as “given” eludes controllable and measurable objectives, but imposes itself on the lived experiences of both the giver and the receiver as subject to readiness for acceptance. By not making assumptions about what support is, we open ourselves to the possibility of reciprocally experiencing moments revealing the essential meaning of support as lived.publishedVersio
The consequence of the servant's suffering for the relationship between God and the others in Isaiah 53
Get PDFThis thesis studies the relation between the servant's suffering and the others' reconciliation
with God as it is presented in Isaiah 53.
Commonly, reconciliation in Isaiah 53 is suggested to be by the servant's message
causing contrition or faith, or by his suffering being atoning. Reconciliation by message is
commonly based on interpreting the servant as a prophet. Reconciliation by atonement
is commonly based on expressions in Isaiah 53 which can be related to cultic expiation of
sin.
The thesis is based on a thorough study of the text of Isaiah 53. This study suggests
uncommon answers to textcritical questions. It also suggests uncommon translations of
some verses of Isaiah 53. Further, it suggests that Isaiah 53 is intentionally ambiguous,
both concerning the identity of the servant, and concerning reconciliation.
Isaiah 53 depicts the servant both as in need of reconciliation and as righteous, and
thus not in need of reconciliation. This contradiction can be resolved by an ambiguous
identity of the servant. Isaiah 53 depicts the servant ambiguously both as the servant
Israel, in need of reconciliation, and as a righteous servant, who reconciles Israel.
Isaiah 53 states reconciliation by chastisement and insight, and by transfer of the
burden of sin. Isaiah 53 also alludes to cultic expiation of sin. Concerning chastisement,
the servant Israel is chastised by being sent into exile. This chastisement fosters the
servant's insight and resulting righteous conduct, and thereby, the servant's peace with
God. Concerning transfer of the burden of sin, Isaiah 53 states that the we-group's and
the many's burden of sin, that is, the guilt incurred by sin and the punishment for this
guilt, is transferred to the righteous servant. By this transfer, the others are freed from
their guilt and thus reconciled. Concerning cultic expiation of sin, Isaiah 53 clearly alludes
to both the Day of Atonement and the liability offering, but does not decisively depict
the servant as scapegoat or liability offering.
Reconciliation by transfer of the burden of sin amounts to vicarious suffering. The
concept of vicarious suffering has been criticized for being unique to the Old Testament.
However, vicarious substitution is a concept commonly found in the Old Testament. Vicarious
substitution may have inspired the concept of vicarious suffering as a specific
application
Measuring mental well-being in Norway: validation of the Warwick-Edinburgh Mental Well-being Scale (WEMWBS)
Get PDFpublishedVersio
Den pedagogiske relasjonen og ansvar i denne relasjonen i barnevernsinstitusjoner : en kvalitativ innholdsanalyse av dokumenter som omhandler barnevernsinstitusjoner
No full textBarnevernet er regulert av lov om barneverntjenester LOV-1992-07-17-100 (Barnevernloven, 1992). Barnevernet har i oppgave å sørge for at alle barn i Norge får en trygg og god start på livet. De som ikke får dette hjemme skal til rett tid få hjelp av barnevernet (Barnevernloven, 1992). Når et barn bor på en institusjon er det institusjonen som har ansvar for den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten (Barnevernloven, 1992). Alle handlinger som berører et barn skal gjøres med en grunnleggende tanke om barnets beste (Menneskerettsloven - mrl, 1999). ”Pedagogikk er per definisjon alltid forbundet med evnen til å skjelne mellom hva som er til det gode og hva som ikke er til det gode for barn” (Van Manen, 2001, s. 9). I en europeisk kontinental pedagogisk tradisjon beskrives pedagogiske relasjoner som grunnleggende for all pedagogisk praksis (Sævi, 2013, s. 242). Det er denne tradisjonen jeg har valgt å ha som teorigrunnlag for denne studien. I denne tradisjonen tas det fram at dersom relasjonen mellom voksen og barn skal være en pedagogisk relasjon må ””...”den voksnes intensjon være rettet mot å gi barnet kontinuerlig kjærlighet, troverdighet, sikkerhet, varighet og hjelp til å bygge en fremtid" (Sævi, 2013, s. 239). I denne asymmetriske relasjonen har den voksne makt over den unge. Denne makten har den voksne selv ansvar for og dette ansvaret vil oppleves forskjellig fra person til person (Sævi, 2015, s. 83). Dette gjør at det er viktig at den voksne er seg dette ansvaret bevisst og at det er gjenstand for refleksjon. Primærkilder er blant annet Sævi (2007, 2013, 2014, 2015) Van Manen (2001) og Spiecker (1984) som skriver om pedagogikk fra en kontinental europeisk tradisjon.
Forskningsspørsmålet er ”Hva kommer fram om den pedagogiske relasjonen mellom ansatt og ungdom på institusjon, og de ansattes ansvar i en slik relasjon, i dokumenter om barnevernsinstitusjoner utarbeidet i perioden 2004-2016?”
Jeg har brukt en induktiv kvalitativ innholdsanalyse for å besvare forskningsspørsmålet. Dokumentene som ble undersøkt er tilgjengelig for alle. Dette er dokumenter som omhandler barnevernsinstitusjoner og som ligger på bufdir (Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet) sine internettsider.
Hovedkonklusjonene er at begrepet pedagogisk relasjon ikke blir brukt i dokumentene. Likevel forekommer det beskrivelser av kvaliteter som kan tilsi at enkelte steder er det pedagogiske relasjoner det skrives om. Det var også en bevissthet rundt det at ansatte har et ansvar i relasjonen med de unge når det kom til makt i relasjonen og tvangsbruk på institusjonen. Dette ansvaret var ikke nevnt om andre aspekt i relasjonen. Det blir ikke brukt forskjellige beskrivelser av relasjonen mellom ansatt og ungdom eller ansatte seg imellom og enkelte steder kan det virke som at ungdommen regnes som medansvarlig for at relasjonen skal være god. I disse beskrivelsene kan ikke relasjonen være pedagogisk
Lex Dei et lex hominum : hva er loven - og hvordan skal den anvendes? : en studie i Martin Chemnitz' forståelse av loven i gjendrivelsen av Trientkonsilet
Get PDFJeg drøfter i denne masteravhandlingen hvordan Chemnitz forstår og mener man skal anvende loven. Dette gjør jeg i lys av kapittelet De bonis operibus i Examen Concilii Tridentini. I avhandlingens første del1 drøfter jeg blant annet konfesjonaliseringen og Chemnitz’ forhold til denne, hvordan lovforståelsen utviklet seg fra middelalderen og inn i reformasjonstiden og hvordan de ulike indrelutherske stridighetene ga bidrag til avklaring av den lutherske læren om loven. Videre redegjør jeg for Chemnitz’ person og teologiske plassering i det senreformatoriske landskapet, før jeg presenterer sentrale trekk ved Trientkonsilet. I den andre delen2 drøfter jeg hva slags lovforståelse Chemnitz legger for dagen i De bonis operibus. Jeg har strukturert denne etter Chemnitz’ egne delkapitteloverskrifter, og behandler derfor følgende problemstillinger: Om gode gjerninger skal gjøres, hvilke disse gode gjerningene er, på hvilke premisser disse hos de gjenfødte kan kalles fullkomne og på hvilken måte det gir mening å snakke om fortjeneste og lønn. Jeg søker gjennom teksten å spore hva slags lovforståelse Chemnitz gjennom sin kontroversteologiske argumentasjon utrykker. Enkelte begreper undersøkes grundig for å kunne avklare hvordan Chemnitz’ tenkning om loven plasserer seg i generelle teologiske strømninger og prosesser. Jeg legger videre vekt på å presentere retoriske og kontekstuelle elementer som kan bidra til forståelse av tankekomplekset Chemnitz i teksten forfekter. Chemnitz mener han i Trientkonsilet og Andrada står overfor lovtreller. De er ikke antinomister som Agricola eller andre svermere. Tvert imot – de er for Chemnitz lovtreller som bruker all sin kraft på å argumentere for at gjerningene har en plass i rettferdiggjørelsen. Det er denne posisjonen Chemnitz i De bonis operibus gjendriver. Han er likevel opptatt av å vise hvordan Guds lov positivt gir bud som lærer de troende hva det gode er. Den praktiske veiledningen er i De bonis operibus lite fremtredende, trolig på grunn av skriftets kontroverskarakter og dets innretning mot lærde. Jeg har funnet at Chemnitz’ viktigste anliggende i drøftelsen av de gode gjerningene er å bevare rettferdiggjørelseslæren ren. Årsaken til dette er at denne for Chemnitz danner det eneste rette utgangspunktet for gjerninger som i sannhet er gode. Når rettferdiggjørelseslæren bevares ren, vil også de gode gjerningene naturlig spire frem. Lovforståelsen tjener til dette, da den åpenbarer synden, som også hefter ved de beste gjerningene. Slik hevder Chemnitz de troende vil ledes vekk fra falsk tillit til sine egne gjerninger, og lære å ta sin tilflukt til Kristi verk