NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Kvalitet i barnehagelærerutdanning i naturvitenskap: En fellesnordisk studiemodul
Get PDFpublishedVersio
"Jeg kan jo aldri gjøre opp igjen for det, for jeg var sikkert med å lage et helvete for henne. Det ser jeg jo i ettertid" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av tre pedagogers opplevelse av og refleksjon over egen mobbing da de var barn
Get PDFForskningsspørsmålene for masteroppgaven er: Hva er mobbing og hva forteller pedagoger
som selv har mobbet andre som barn om sine opplevelser? Hvilke pedagogiske dilemma
aktualiseres i en fenomenologisk fortolkning av intervjumaterialet og relevant litteratur? Fokus
er altså mobberes opplevelse av mobbing. Fenomenet mobbing utforskes gjennom et utvalg
eksisterende litteratur om mobbing. Særlig er skandinavisk og norsk forskning aktuell siden
denne forskningen er grunnlag for mange av de mest brukte forskningsprogram og andre tiltak
som preger norsk skole. Mobberes konkrete opplevelser når det gjelder mobbing utforskes på
grunnlag av et intervjumaterialet med tre pedagoger om deres opplevelse av og refleksjon over
egen mobbing da de var barn. Arbeidet er et forsøk på å utforske en side ved mobbeforskningen
som i dag ikke er særlig synlig i publikasjoner om mobbing, nemlig hva mobberen selv sier om
det å mobbe og hvordan de som voksne reflektere over handlinger de gjorde som barn.
Forskningsspørsmålene har jeg forsøkt å utforske gjennom en hermeneutisk fenomenologisk
tilnærming. Informantene fortalte gjennom individuelle fenomenologiske intervju om konkrete
episoder da de var barn, der mobbing fant sted, og deler dermed sine opplevelser og
refleksjoner. Dette materialet er sammen med pedagogisk – fenomenologisk litteratur et
grunnlag for mine hermeneutisk fenomenologiske refleksjoner over mulige pedagogiske
dilemma som oppstår i møte mellom barn og voksne og den kulturen de begge er en del av. Et
viktig «resultat» av arbeidet mitt er at det oppstår pedagogiske dilemma når vi som voksne i vår
kultur har et ensidig fokus på at mobbing er noe uriktig og uønsket, og disse kvalitetene er
knyttet til barnet eller mobberen. Det gir bestemte føringer for hvordan vi som voksne møter
mobbeproblematikken og mobberen. Dette er blant annet en følge av at vi i stor grad i Norge
møter mobbesituasjoner i skolen gjennom forhåndsplanlagte normerte program – uten at det
enkelte barn og den konkrete situasjonen tas tilstrekkelig hensyn til og responderes på. For
eksempel det at voksne som ikke står i situasjonen selv og i stor grad mangler den nødvendige
innsikten for å kunne ”se” og ”forstå” hva som egentlig skjer, reiser pedagogiske dilemma
knyttet til blant annet rettferdighet og forståelse av det komplekse i situasjonen. Jeg ønsker å
peke på at det er lett å overse at den som mobber er mer enn et problem. Mobberen er også et
barn som trenger pedagogisk omtanke. Jeg argumenterer for at det å gå inn i mobberens
opplevelse av situasjonen kan hjelpe oss i arbeidet med å forebygge mobbing, nettopp fordi det
er gjennom han eller henne en kan få innsikt i viktige sider ved hvorfor mobbing oppstår og
opprettholdes
"Hvis den blir brukt på riktig måte, er den et viktig verktøy" : en kvalitativ studie av et utvalg læreres begrunnelser for og erfaringer med fredagstesten i grunnskolen
Get PDFHovedtema i denne masteravhandlingen er vurdering i skolen, mer spesifikt fredagstesten eller ukesluttprøven som er en vurderingsform som tilsynelatende har vært fremtredende de siste årene. Fredagstesten er en form for ukentlig testing hvor elevene hver fredag gjennomfører en test basert på ukens mål. Læreren vurderer elevenes grad av måloppnåelse og gir tilbakemelding på testen. Formålet med denne studien er å belyse læreres erfaringer med fredagstesten og deres begrunnelser for ukentlig testing i skolen som en del av sin vurderingspraksis. Hvordan fredagstesten utformes, hvorfor lærerne velger å benytte seg av ukentlig testing og hvilke læringsmessige sider de ser ved fredagstesten er sentrale emner i studien. Den spesialpedagogiske relevansen belyser lærernes erfaringer med å tilrettelegge for mestring, utvikling og læring for hver enkelt elev gjennom en slik test. Studien tar for seg følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har lærere med fredagstesten, og hvilke vurderinger legges til grunn for ukentlig testing i skolen som en del av deres vurderingspraksis?
For å belyse problemstillingen og fenomenet fredagstesten er det benyttet to kvalitative forskningsmetoder: intervju og dokumentanalyse. Datamaterialet utgjør seks intervju med lærere som arbeider i grunnskolen fra 1.-7.trinn i dag, samt dokumentanalyse av et utvalg fredagstester. Det er benyttet en fortolkende, hermeneutisk tilnærming til studiens dokument -og intervjuanalyse i et forsøk på å belyse informantenes meninger og erfaringer med fredagstesten.
Studiens problemstilling drøftes i lys av teori og forskning om vurdering og læring, samt innsamlet empiri på feltet. Sentrale funn viser at fredagstesten har vært en del av enkelte læreres vurderingspraksis i over 20 år. Det kan tenkes at vurderingsformen er et resultat av innføring av mål -og resultatstyring ved tusenårsskiftet i følge med fremveksten av en utbredt test -og vurderingskultur. Lærerne i studien kaller fredagstesten et «pedagogisk verktøy» som hovedsakelig benyttes for å vurdere elevenes grad av måloppnåelse etter endt uke. En annen begrunnelse for bruken av fredagstesten er at elevene skal kvalifisere seg for et fremtidig arbeidsliv og derfor må lære seg å prestere skriftlig under avgrenset tid. Lærerne er tilsynelatende delt i sine oppfatninger om hvorvidt fredagstesten kan fungere som både vurdering for læring og vurdering av læring. Dette avhenger av hvordan de velger å bruke resultatene fra testen. Lærerne har intensjoner om å la elevenes resultater angi forbedringsområder og deretter legge videre føringer for elevenes læringsutvikling på klassenivå og/eller individnivå. Intensjonene blir imidlertid sjelden realisert, og lærerne rapporterer om stor arbeidsmengde og tidsmangel i skolen som årsaker til dette.
Fredagstesten synes i hovedsak å oppfordre til overflatelæring og fremvisning av faktakunnskaper. Dette står i motsetning til fokuset på dybdelæring, kompetanser på tvers av fag og elevmedvirkning som finnes i grunnlaget for det nyreviderte Kunnskapsløftet, som i løpet av de neste årene skal implementeres i skolen.
Et sentralt spørsmål i studien er hvilke implikasjoner hyppig testing eventuelt kan påføre lavtpresterende elever. Dette ser ut til å være et utfordrende spørsmål for lærerne, som forsøker å differensiere fredagstesten i tråd med elevenes rett på tilpasset opplæring. Det ser ut til at dette gjennomføres med vekslende hell, ettersom lærerne kjenner til elever som ikke trives med fredagstesten eller opplever mestring gjennom vurderingsformen. Flere av lærerne ønsker å revidere fredagstesten i årene som kommer for å bedre imøtekomme nye føringer om dybdelæring, tverrfaglighet, problemløsning og kritisk refleksjon. Enkelte lærere ønsker også å gjennomføre fredagstesten på nye måter. Her nevnes gruppesamarbeid, spørsmålsquiz og elevenes egenvurdering. Helhetsinntrykket tilsier at fredagstesten som vurderingsform bør revurderes og endres dersom den skal kunne imøtekomme kunnskapssamfunnets krav og fellesskolens ideal om en inkluderende skole for alle. En grunnopplæring tilpasset hver enkelt elevs evner og forutsetninger forutsetter også en tilpasset vurderingsform
Fra RLE til KRLE : hvilke prioriteringer og hensyn ble tatt da RLE faget ble endret til KRLE i 2015, og hvordan har lærere oppfattet endringen?
Get PDFDenne masteroppgaven er en del av en mastergrad i grunnskolelærerutdannelsen i RLE, 5. – 10. trinn, ved NLA Høgskolen Bergen. Den undersøker hvilke prioriteringer og hensyn det ser ut til at regjeringen har tatt da de endret RLE-faget til KRLE i 2015, og la til en kvantitetsbestemmelse av kristendomsdelen i faget til ''om lag halvparten'' av undervisnings-tiden. Hensikten med oppgaven har vært å avsløre hvilke prioriteringer og hensyn det ser ut til at regjeringen har tatt i forbindelse med endringen, gjennom å diskutere følgende fem områder: Om det har vært tatt hensyn til norsk kulturarv, pedagogiske og didaktiske forhold, juridiske forhold, europeiske anbefalinger for undervisning om religion og livssyn og hvilke politiske prioriteringer som har vært gjort. Videre har oppgaven hatt til hensikt å undersøke hvordan lærere i grunnskolen har oppfattet endringen. Den undersøkende delen av oppgaven er basert på tre læreres beretninger om endringen fra RLE til KRLE. Jeg har brukt kvalitative intervjuer for å hente inn beretningene. Forskningsspørsmålene sammenfaller med områdene over. For å forklare avstanden mellom læreplanen på et politisk, ideologisk nivå og et operasjonalisert nivå, inkluderer oppgaven også læreplanteori basert på Harald Rørviks tolkning av Goodlands læreplanteoretiske begrepsapparat (1979) fra 1998. Oppgaven avslører at regjeringen har prioritert hensynet til de juridiske forholdene rundt endringen, og at den også har forsøkt å ta hensyn til norsk kulturarv. Kulturarv er et begrep som både kan leses snevert, der man taler om kristendom som kulturarv, og videre, der både kristendom, humanisme, sekularisering, kunst, musikk, idrett, litteratur og lignende er inkludert. De øvrige områdene, pedagogikk og europeiske perspektiver er etter min mening nedprioritert i endringen fra RLE til KRLE. Den undersøkende delen av oppgaven avslører at kulturarvbegrepet er mangfoldig og vanskelig for informantene å definere. Det var ulikt hvordan informantene har oppfattet endringen fra RLE til KRLE, men oppgaven peker blant annet på hvordan undervisningen har forandret seg som følge av endringen. Oppgaven avslører at ingen av de tre lærerne har erfart reaksjoner knyttet til endringen og at de har liten eller ingen kjennskap til internasjonalt samarbeid om undervisning om religion og livssyn. Oppgaven avslører også at de tre lærerne ser ut til å ha prioritert kvalitet fremfor å sikre kvantitetsbestemmelsen av kristendomsdelen i faget
Fra faglærer i et kunstfag til kunnskapsområdelærer i kunst, kultur og kreativitet - dialoger om endring
Get PDFBarnehagelærerutdanningen fikk i 2013 ny rammeplan, hvor fagene drama, forming og musikk ble samlet i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet. Denne artikkelen diskuterer hvordan faglærerne på 6 utdanningsinstitusjoner erfarer å skulle integrere sine fag i et felles kunnskapsområde, og utfordringer de ser i dette arbeidet. Vi bruker deler av Basil Bernsteins teori og begrepsapparat i analysen. Våre funn viser at faglærerne har en sterk identitet i faget sitt, og at det tar tid å endre til kunnskapsområdeorganisering. Implementeringen av den nye rammeplan støttes opp av tolkningsfellesskap, gode kollegasamspill og felles ideologi i de praktiske estetiske fagene. Samtidig ser de ideologiske visjonene om mer integrert profesjonsutdanning for barnehagelærere ikke ut til å være innarbeidet på institusjonsnivå. Faglærerne opplever derfor utfordringer i dette nye fellesskapet som barnehagelærerutdannere.publishedVersio
Declining press freedom in Hong Kong : is citizen journalism a viable alternative?
Get PDFThe year 2014 was described as the darkest time for press freedom in Hong Kong in several decades. Since then, the Special Administrative Region has fallen yet another thirteen rankings at the World Press Freedom Index of Reporters Without Borders. With the reports of growing self-censorship among Hong Kong journalists, and a rise of alternative journalism formats, this thesis seeks to find out whether citizen journalism is a viable alternative to traditional journalism when press freedom is declining. Twelve qualitative interviews with citizen journalists and traditional journalists were conducted to find out more about the press freedom situation in Hong Kong, what the journalists see as the difference between a traditional journalist and a citizen journalist, and the attitudes towards citizen journalism. The findings show that the traditional journalists are negative about the future of press freedom in Hong Kong, perceiving a high degree of political and economic pressure. They also describe a situation where colleagues self-censor to meet the expectations from advertisers and media owners. This may lead to less trust among the audiences. Concerns about declining trust is strong among the journalists. Neither of the informant groups trusts the media to be neutral or that they are not supporting ‘Beijing’. At the same time, traditional journalists do not trust citizen journalism to be a sufficient alternative to traditional journalism. One of the concerns described by the traditional journalists is lack of a validity process and lack of neutrality in the reporting done by citizen journalists. However, citizen journalists in Hong Kong are often organized in one way or another, and four out of five citizen journalists in this thesis explain that they have an editor proofreading their work before publishing. This means that even if the traditional journalists are skeptical to the new group of journalists, they may not be as different as they might think. Typically, the traditional journalists explain that the citizen journalists produce independent news with new angles. By this they mean that while the traditional press can be censored, the Internet, which is the primary publication channel for citizen journalists, is not
Conceptualizing an African media system : an examination of media and politics in the Ethiopian context
Get PDFThe study of the media’s relation with the political system is a burgeoning area of inquiry in comparative media studies. A key framework in this regard is Hallin and Mancini’s (2004) 'Comparing Media Systems'. This study attempts to conceptualize the Ethiopian media system in comparative perspective based on globally renowned media systems models. More specifically, it asks whether these media systems models are fit to explain the Ethiopian media system and also attempts to identify unique features which should be considered in defining a suitable media system for Ethiopia.
The study was done using a qualitative research approach. Research data for the study was collected through in‐depth interviews with 11 purposively selected informants as well as document analysis. The analysis concludes that globally renowned media system models are inadequate to explain the historical development of media and politics in Ethiopia. Even though some features of the Ethiopian media such as a weak media market, low circulation of newspapers, dominance of electronic media, low professionalization, elite oriented press and absence of commercialization resemble elements of the polarized pluralist model, issues such as circulation of newspapers and the relationship between media and politics differ remarkedly from the model.
The research has also identified various distinct features that should be considered when defining a functioning media system model for Ethiopia. The nature of media and politics is seen to be influenced by the legacy of the previous regimes, the political history and philosophy of the current ruling party, international influences which have led to superficial liberalization, and underdeveloped media markets and institutions. Based on these factors and together with elements it shares with the polarized pluralist model, the Ethiopian media system can be understood as a media sector in need of development and an institutional environment which continues to be influenced by the ideas of both the past and current regimes, though still being sensitive to changes in the global world order
Dialogisk lesing som metode i barnehagen for å styrke barns språkferdigheter på andrespråket
Get PDFpublishedVersio
Worldviews in the Norwegian newsroom : a study on Norwegian journalists' worldviews and to what extent, and how, they believe their worldviews influence the journalistic work
Get PDFThis master thesis examines worldviews among Norwegian journalists in the mainstream media, and to what extent, and how, they believe worldviews influence their work. I use a broader understanding of the word worldview, meaning faith, religious and secular worldviews, and values. This is discussed in the thesis. To examine this topic more deeply, I used a quantitative approach. The survey was sent by email to a certain number of journalists in chosen media houses. 136 journalists responded to the survey. The findings show that the group of journalists examined is relatively homogenous when it comes to worldviews. The majority possesses a secular, meaning atheistic or agnostic, belief. A majority of journalists see some, or quite much need, for more religious literacy in their profession. When it comes to values and attitudes on chosen topics, there are several questions which tend to provide a clear majority at one end or the other. A few examples of questions with a high level of agreement on one side are the following: 88% agree on the rights for same gender couples in the Marriage Law. Another clear agreement or disagreement is found in the question of when a fetus is ascribed with human dignity. Of the options given, 4% believe this happens at the conception. Almost 70% of journalists believe singles should have the right to assisted fertilization, and the findings show a majority with a restrictive attitude towards polygamy. When it comes to questions of influence and transparency, the indications in this survey show a clear majority who have awareness of the element of personal influence on the journalistic work. The majority of journalists who believe their own worldview influence the journalistic work, some or quite much, say this is expressed through what topic/stories which is considered important. Based on the findings and the theories discussed, it is quite possible that some stories, topics and perspectives never make it to the front pages or the headlines. This, because of the lack of diversity on worldviews and homogeneity on value questions among journalists’ in the Norwegian newsroom. When it comes to transparency, 24% believes that this might bring more trust and credibility to journalism. The openness towards transparency raises an interesting question if these are small signals for a future change as compared to the way journalism is currently practiced
Å danne en mosaikk : integrasjonsprosessen blant kristne eritreisk-norske kvinner med flyktningbakgrunn i Norge
Get PDFDenne masteravhandlingen fokuserer på integrasjonsprosessen blant eritreisk-norske kvinner
med flyktningbakgrunn i Norge, og hva deres kristne tro betyr for integreringen. Dette gjøres
ved hjelp av en kvalitativ forskningsundersøkelse. Deltagende observasjon og dybdeintervju
av 12 eritreisk-norske kvinner, som har bodd i Norge fem år eller mer, utgjør de viktigste
empiriske dataene. Hovedteorien som benyttes er The Human Development and Capability
Approach, som er en utviklingsteori med mennesket i sentrum.
Masteravhandlingen gir en presentasjon av folk og samfunn i Eritrea, og analyserer
informantenes erfaringer etter migrasjonen til Norge, fra de kommer til asylmottak, og videre
til bosetting, deltagelse i integrasjonsprogrammet, utdannelse, arbeid med mer. Deretter
diskuteres sammenhengen mellom religion og integrering som en to-veis påvirkning: om
møte med det norske samfunnet har påvirket informantenes tro – og i tilfelle på hvilken måte,
og om deltakelse i trossamfunn fører til segregering eller fremmer integrering.
Analysen avdekker at flere områder på systemnivå kan fremme eller eventuelt hemme en god
integrasjonsprosess. Dette gjelder spesielt i den første tiden etter migrasjonen når man er
ukjent med forholdene i det nye samfunnet og avhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Det
framkom i intervjuene at informantene så det som sitt ansvar å bli integrert gjennom å lære
seg norsk språk og forstå norsk kultur. Dette er avgjørende for den videre veien inn i
samfunnet, utdannelse og arbeid.
Den kristne troen betyr mye for informantene. Flere av dem har skiftet kristen trosretning
etter at de migrerte, og det synes som deres religiøse liv og tro er blitt styrket etter en tid i
Norge. Mye tyder på at et fellesskap der både det åndelige og det sosiale behovet blir
ivaretatt, kan fremme integrasjonsprosessen. Informantene utvider mer og mer sine
kapabiliteter (mulighetsbetingelser) og fungeringsevner. De tar også i økende grad aktørskap
når de streber etter sine egne mål i livet som kan gi mer livskvalitet, frihet og velvære