NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
"PP-tjenesten i møte med minoritetselever" : en kvalitativ studie av PP-rådgiveres erfaringer med utrednings- og sakkyndighetspraksis i forhold til minoritetsspråklige elever i den videregående skole
Get PDFUtgangspunkt: Avhandlingen omhandler PP-tjenestens utrednings- og sakkyndighetspraksis i sitt arbeid med minoritetsspråklige elever i den videregående skole. Forskningslitteraturen viser at minoritetsspråklige elever utgjør en større andel innenfor spesialpedagogiske tiltak enn andelen skulle tilsi, og manglende kompetanse i PP-tjenesten innen tospråklighet og på det flerkulturelle feltet blir pekt på som en mulig årsak. Joron Pihl (2002, 2010), professor i flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo er sentral innen denne tematikken, og derfor har hennes kritiske publikasjoner i så måte vært en del av utgangspunktet for mitt forskningsarbeid.
Formål: Formålet med studien er å bidra til bredere kompetanse i PP-tjenesten og den videregående skole på det minoritetsspråklige feltet, og et ønske om å bidra til å heve kvaliteten på PPtjenestens utrednings- og sakkyndighetsarbeid overfor minoritetsspråklige elever i den videregående skole. Dette fordi vurderingene da bedre kan definere den enkelte elevs ferdighetsnivå med tanke på å tilpasse opplæringen slik at eleven får tilfredsstillende utbytte av undervisningen.
Metode: Forskningsarbeidet er basert på kvalitative intervjuer av fire PPT- rådgivere for den videregående skole og kommer fra ulike fylkeskommuner. Intervjuene har en semistrukturert form og har fokus på PPT- rådgivernes tanker rundt tjenestens utrednings- og sakkyndighetspraksis i arbeidet med minoritetsspråklige elever, og tanker rundt elevgruppes skoletilbud i videregående skole.
Hovedkonklusjoner: Det er et tydelig behov for kompetanse på det flerspråklige og flerkulturelle feltet, både i PPtjenesten og i skolen. PP-tjenesten har også et behov for testverktøy hvor normeringsutvalget har like erfaringer som minoritetselever. Inter/flerkulturell kompetanse er nødvendig for at PP-tjenesten skal bli mer kultursensitive i sitt sakkyndighetsarbeid overfor minoritetselever, for å sikre at elevgruppen oppnår en inkluderende og tilpasset opplæring på lik linje med norskspråklige elever i den videregående skole. Videregående skoler må i langt større grad integrere og inkludere både innføringstilbud, og berikende språkmodeller som bruker begge språk. Det er et behov for at fagfeltene spesialpedagogikk og inter/flerkulturell pedagogikk i større grad samarbeider om det felles ansvaret minoritetsspråklige elever er
Covering terrorism : ethical challenges of journalists working in Norway's mainstream news media
Get PDFThe purpose of this thesis is to explore ethical challenges experienced by journalists working in Norway’s mainstream news media in relation to reporting international terrorism. Working with news sources; desire to be first to disseminate the news; the desire to attract audiences through graphical contents; and cooperation with security agencies all create ethical challenges while covering the news of terrorism. Another part of this project studies the influencing factors in news making of terror attacks. News sources, competition and audiences are major influencers in news making of terror events. The last part examines the essentiality of journalistic codes of conduct. The Norwegian Press Council’s statistics has no cases of violation of press ethics in relation to covering news of terror attacks. In the view of Norwegian journalists, there is no need to amend the existing Code of Ethics for the Norwegian Press to include the issue of terrorism. The study also discusses the possibility of avoiding news reporting of terror attacks. I conclude with a discussion that avoiding coverage is not an option, but alternative narratives and framing could be a possibility
Hvordan kan læreren fremme resiliens hos elever i skolen? : en kvalitativ studie av tre læreres tanker om læreren som beskyttende faktor for risikoutsatte elever
Get PDFBakgrunn og formål
Barn og unge bruker store deler av sin hverdag på skolen sammen med både medelever og lærere. På denne sosiale arenaen møter læreren elever med forskjellig bakgrunn, levevilkår og personligheter, og de har en sentral rolle i deres faglige og sosiale utvikling. Det er en økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge i dag. Formålet med denne undersøkelsen var å kunne bidra med mer kunnskap om hvordan læreren ved å sette inn forebyggende tiltak kan redusere en negativ utvikling hos eleven og fremme resiliens.
Problemstilling
Hvordan kan læreren fremme resiliens hos elever i skolen?
- Hvilke betydning har lærerens relasjonskompetanse for utvikling av resiliens hos eleven? - Hva kan læreren gjøre for å styrke elevenes faglige og sosiale kompetanse? - Hva er det som skiller læreren som beskyttende faktor i forhold til andre beskyttende faktorer?
Denne studiens hovedproblemstilling og underspørsmål har fokus på mine informanters egne opplevelser og deres tanker om hvilke faktorer og tiltak som har bidratt til resiliens hos eleven.
Metode
Jeg har valgt et semistrukturert intervju som metode i studien. Utvalget besto av tre informanter; en kvinne på 40 år, og to menn på henholdsvis 29 år og 62 år. Jeg har brukt en intervjuguide i undersøkelsen som dreiet seg om mine informanters tanker om rollen som lærer, det psykososiale miljøet, mestring og relasjon som resiliente faktorer.
Analyse
Analyse av datamaterialet tok utgangspunktet i den hermeneutiske spiralen der fortolkning står sentralt. Kvales (2015) analysemetode ble anvendt gjennom hele oppgaveskrivningsprosessen. Tolkningen av resultatene tok utgangspunkt i Maxwells (1992) fem kategorier for evaluering av validitet: deskriptiv validitet, tolkningsvaliditet, teoretisk validitet og generaliserings- og evalueringsvaliditet.
Resultater
I analysen av oppgavens forskningsresultater kom det fram at læreren i grunnskolen kan ha en sentral rolle i utviklingen av elevenes resiliens. Derimot kan ikke læreren gi resiliens til eleven fordi det er en livslang prosess avhengig av både individets oppfattelse av resiliens i eget miljø og av de beskyttelses- og risikofaktorer som er tilstede. Læreren kan sørge for å gi elevene gode og positive opplevelser og legge til rette på en slik måte at betingelsene for utvikling av sosiale og faglige ferdigheter hos elevene er optimale, noe som i neste omgang gjør at resiliente prosesser kan settes i gang. I denne studien var de viktigste beskyttende faktorer som kunne bidra i elevens utvikling, gode relasjoner blant lærer-elev, et godt psykososialt læringsmiljø, sosial kompetanse, positive forventninger, et godt samarbeid mellom skole og hjem og lærerens evne til å oppfatte faresignaler hos eleven
"Læreren visket ut stemmen min, sakte men sikkert" : en kvalitativ undersøkelse om hvordan elever beskriver sitt møte med lærere de opplever krenker og mobber dem
Get PDFTemaet for denne masterstudien er hvordan elever opplever å bli krenket og mobbet av lærere. Fokuset er hvordan disse opplevelsene kan påvirke dem, både når de går på skolen og i ettertid. Mitt forskningsspørsmål har vært: Hvordan beskriver elever sitt møte med lærere de opplever krenker og mobber dem?
Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg grunnskoleelevers erfaringer med krenkelser og lærermobbing, og å sette større søkelys på dette enda så tabubelagte og lite belyste temaet (NOU 2015: 2). Fenomenet lærermobbing har blitt utforsket gjennom et utvalg litteratur. Litteraturgrunnlaget for denne masteroppgaven bygger, i likhet med rådende norsk forskning på mobbing, i særlig grad på skandinavisk forskning og litteratur.
I studien min viser jeg, på bakgrunn av empiri, at lærermobbing antakeligvis kan forårsake fysiske og psykiske problemer (Idsøe & Idsøe, 2016). Et såret sinn gir en såret kropp, og mobbeutsatte barn blir ofte syke voksne (Kirkengen & Næss, 2015).
Mitt prosjekt har tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, der semistrukturert intervju har blitt benyttet som metode. Denne metoden valgte jeg for best mulig å kunne granske elevers opplevelser av krenkelse og lærermobbing (Kvale & Brinkmann, 2009; Dalen, 2011). Mitt utvalg består av seks unge mennesker som opplever å ha blitt krenket og mobbet av lærere. Skildringene deres utgjør grunnlaget for min analyse.
Et barn er sårbart i seg selv, men hvert enkelt barn er også sårbart på sitt særegne vis (Sævi, 2018). Alle barn kan komme til å havne i situasjoner der de føler seg krenket av en lærer. Likevel er de mest sårbare barna spesielt utsatt for å føle det slik. I møte med særlig sårbare barn må de voksne være særlig påpasselige med sin væremåte, slik at krenkelser unngås (Idsøe & Idsøe, 2016; Nordhaug, 2018).
I tillegg til å ha blitt krenket og mobbet av lærere, kommer det frem i intervjuene at fem av seks informanter også ble mobbet av medelever. Beskrivelsene deres antyder derfor at lærere og medelever kan påvirke hverandre til å krenke og mobbe. Elever kan etterligne lærere som er dårlige rollemodeller. Likeledes kan lærere påvirkes av sterke elevgrupper, og slik selv ta del i mobbingen for å bli populære (Twemlow et al., 2006). Mine funn viser at en lærers negative væremåte kan være med å bidra, bevisst eller ubevisst, til at elever føler seg utrygge på skolen. De utsatt elevene kan dessuten slite med en rekke uheldige konsekvenser i lang tid etter at mobbingen har opphørt.
På tross av at tre av mine informanter varslet rektor om den opplevde lærermobbingen, erfarte ingen av dem at skolen satte i gang tiltak. Min studie indikerer dermed at skolen har enkelte pedagogiske utfordringer med å avdekke og følge opp lærermobbing.
Djupedalsutvalget etterlyser, i sin utredning (NOU 2015: 2), mer forskning og kunnskap på feltet for å kunne sette i gang gode tiltak. I min studie viser jeg at et slikt tiltak vil være å forbedre ugunstige relasjoner mellom lærer og elev. Det er lærerne som må ta ansvar for dette. De må derfor gjøre seg kjent med elevene, deres sinnsstemning og hjemmeforhold (van Manen, 1993), og vise vilje til å forstå elevenes sårbarheter.
Videre plikter skolens ansatte ifølge Opplæringsloven § 9A (2017) å sikre elevene et trygt og godt psykososialt miljø. Derfor er det avgjørende at de ansatte tar elevens opplevelse av krenkelse og lærermobbing på alvor
Psykisk helse blant elever i et rådgiverperspektiv
Get PDFBakgrunn for oppgaven Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvilken innvirkning prestasjonspress kan ha på elevers psykiske helse i et samfunn som i større grad enn tidligere setter krav og forventninger til de unge. Masteroppgaven har fokus på hvordan rådgivertjenesten i skolen kan bidra når det gjelder forebygging av psykisk helse blant elever. I oppgaven gjøres det rede for relevant teori og forskning om psykisk helse blant elever i skolen og om rådgivningstjenesten. Det pekes på mulige sammenhenger mellom ulike faktorer som kan påvirke den psykiske helsen hos elever og hvordan rådgivertjenesten i skolen kan bidra med helsefremmende tiltak. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvilke tanker gjør rådgivere seg om elevers psykisk helse i skolen, og hvordan opplever de sin rolle i forhold til dette?
Kilder og metode Jeg har benyttet meg av en kvalitativ forskningsmetode ved å intervju fire rådgivere i skolen om elevers psykiske helse. Det innsamlede datamateriale har blitt fortolket i lys av relevant litteratur på fagområdet. Jeg har forsøkt å forholde meg så objektiv som mulig til temaet, og brukt etablert teori og forskning på området for å få så gode resultater som mulig. Ved å gjøre den metodiske fremgangsmåten transparent kan leseren vurdere påliteligheten og gyldigheten i mine tolkninger.
Teori Det teoretiske grunnlaget er relevant forskning og faglitteratur om psykisk helse i skolen. Det blir vist til flere sentrale offentlige dokumenter og rapporter fra blant annet Ungdata, Sintef, Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet for å belyse faglig anliggender. Det legges vekt på forskning som vurderer den sosialpedagogiske rådgivertjenesten i skolen, særlig i forhold til elevers psykiske helse. Hvordan prestasjonspress, økte krav og forventninger til den unge påvirker elevens psykiske helse vil ha et sentralt fokus i masteroppgaven.
Resultater Empirien viser at rådgiverne opplever manglende kompetanse innenfor psykisk helse blant elever og flertallet synes at det er flere elever enn før som sliter med psykiske vansker. De bekrefter at elever opplever et stort prestasjonspress i skolen. Rådgiverne trekker også frem andre former for press knyttet til det å fremstå som vellykket på forskjellige områder i livet, og at det derfor er en mer sammensatt problematikk som ligger bak tendensen til dårlig psykisk helse hos unge. Den prestasjonsorienterte skolen er imidlertid en viktig faktor i det bildet rådgiverne tegner av de mange krav og forventninger som stilles til unge mennesker i dag. Rådgivningstjenesten i skolen bør ifølge rådgiverne profesjonaliseres, og det innebærer krav om spesiell utdanning for å bli rådgiver, nærmere presisering av de ulike ansvarsområdene og en organisering som i større grad tar hensyn til de utfordringer som unge står overfor i dag. Rådgiverne synes også at deres arbeid burde vært bedre verdsatt, i den grad at rollen deres kommer til sin rett i skolesystemet
Kunstnerisk skaping og pedagogisk praksis, har de noen sammenheng med hverandre? : en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie av fenomenet "å skape" og av forholdet mellom skaping og pedagogisk praksis, basert på tre kunstneres refleksjon over egen skapende virksomhet.
Get PDFArbeidet med dette forskningsspørsmålet inngår som en del av masterstudiet i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål ved NLA Høgskolen. Oppgaven er levert i august 2018. Forskningsspørsmålet for denne oppgaven er sentrert rundt to eksistensielle fenomener: Fenomenet å skape og fenomenet pedagogisk praksis. Utforskningen legger hovedvekten på fenomenet å skape, og målsetningen er å komme fram til perspektiver knyttet til fenomenet å skape som har relevans og aktualitet for pedagogisk praksis.
Forskningsspørsmålet – som lyder «Hva er fenomenet å skape, og hvilke sammenhenger kan jeg se mellom kunstnerisk skaping og pedagogisk praksis?» – er det ledende spørsmålet for en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie av fenomenet å skape og av forholdet mellom skaping og pedagogisk praksis. Studien er basert på intervju med tre kunstnere og deres refleksjon over egen skapende virksomhet, og diskusjonen orienterer seg ut fra sentrale deler av denne refleksjonen. Den metodiske tilnærmingen i oppgaven står i forlengelsen av den europeisk-kontinentale, eksistensielle pedagogiske tradisjonen etter Utrecht-skolen, og baserer seg på praksisorienterte fenomenologiske metoder, slik Max van Manen (2014) presenterer denne fenomenologien.
Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke hvilke sammenhenger som eventuelt finnes mellom de to fenomenene, og om jeg kan se forbindelser som beriker og utdyper begge. Begge fenomenene forstås i oppgaven som eksistensielle fenomener noe som igjen åpner for en fenomenologisk forståelse av pedagogisk praksis. Masteroppgaven har en personlig form der en filosofisk og pedagogisk utforskning av anekdoter og fortellinger er omdreiningspunktet, slik en fenomenologisk tilnærming krever. Den personlige «stemmen» som er hørbar i teksten er en del av den «patiske» grunntonen i en fenomenologisk tekst, og «tilbyr» leseren en mulig måte å lese teksten på. Oppgaven har en oppbygning som begynner i det nære og enkle, med spørsmål og undringer, og utvikler seg etter hvert til det stadig mer komplekse. Drøftingen av tre sentrale aspekter ved fenomenet å skape – Skapingens verden, Skapingens «jeg», og Skapingens materialer – tar utgangspunkt i forfattere som Merleau-Ponty, Heidegger, Ricoeur og Arendt.
Jeg foreslår at fenomenene å skape og pedagogisk praksis begge er «mettede fenomener» (Jean-Luc Nancy i van Manen 2014). Dette får konsekvenser for hvordan jeg tolker Claude Romanos forståelse av hendelseskategoriene «evental» og «evential» som utforskes som relevante pedagogiske distinksjoner for opplevelsen av en eksistensiell og kompleks praksis. Romanos innsikt knytter an til Gert Biesta (2017b) sin forståelse av kunst og pedagogikk og Julian Edgoose (2010) sitt fokus på de patiske kvalitetene i pedagogikken. Den forholdsvis komplekse innsikten jeg mener å ha fått i dette arbeidet danner avslutningsvis basis for å peke på at fenomenene å skape og pedagogisk praksis begge har sine grunnleggende begrunnelser i de eksistensielle kvalitetene tilgivelse, tro og håp
Sami Yusuf og den islamske pop-musikken. Fra folkelig Muhammad-fromhet til universell spiritualitet
Get PDFpublishedVersio
En kvalitativ studie av elever sin opplevelse av medvirkning i undervisningen
Get PDFFormålet med denne masteravhandlingen har vært å bevisstgjøre meg selv på hvordan jeg tilrettelegger for og bruker elevenes medvirkning i undervisningen. For å få innblikk i elevenes opplevelse av medvirkning har jeg intervjuet fire elever med dysleksi om deres opplevelse av medvirkning i undervisningen.
Problemstillingen for masteravhandlingen er: Hvordan opplever elever med dysleksi sine muligheter til å medvirke i undervisningen?
Jeg har gjennomført semistrukturerte intervju med to elever på tiende trinn og to elever på fjerde trinn. I problemstillingen er det gjort en avgrensning av utvalget til å gjelde elever med dysleksi.
Utgangspunktet for medvirkning presiseres i ulike lover og forskrifter. FNs barnekonvensjon, Opplæringsloven og gjeldende læreplan legger føringer for hvordan medvirkningen i skolen skal være. I tillegg til dette bygger avhandlingen på historie og teori om medvirkning og aspekt ved opplæringen som jeg anser som sentrale innen tematikken min, som anerkjennelse, tillit og samarbeid. Jeg presenterer også relevant forskning om temaet. Barneombudets fagrapport fra 2017 beskriver spesialundervisningen slik den er i dag og foreslår endringer.
Analyse- og drøftingsarbeidet er gjort ved å organisere det elevene fortalte i tre hovedtema: «Hvordan forstår elevene sin egen vanske», «Hvordan er undervisningen tilrettelagt og elevenes opplevelse av dette» og «Hva elevene legger i medvirkning og deres erfaringer med det». Ønske om å bli respektert, lyttet til og hørt på var viktig for elevene. Deres opplevelse av medvirkning i undervisningen var varierende, men felles for dem alle var at de hadde begrenset kunnskap om temaet. En av elevene var ikke særlig opptatt av å medvirke og synes det er greit at læreren bestemmer. Flere av elevene opplevde at deres medvirkning var avhengig av lærerens personlige egenskaper, og at trivselen og medvirkningen var høyere i fag de mestrer og med lærere de liker. Flere av elevene fortalte om manglende rutiner og dårlig planlegging og organisering av undervisningen.
Jeg opplever at mine funn, selv om det er få informanter, i stor grad samsvarer med det Fagrapporten fra Barneombudet (2017) er kommet frem til.
Arbeidet med masteravhandlingen har for meg opplevdes meningsfylt og lærerikt
"Det er mye i det generelle som kan brukes i det spesielle" : PP-rådgiveres tanker om minoritetsspråklige grunnskoleelever som henvises til PP-tjenesten
Get PDFAvhandlingen omhandler temaet minoritetsspråklige grunnskoleelever og spesialundervisning. Per. 1. januar 2016 bodde det 1 127 400 barn under 18 år i Norge. 36 % av disse er barn og unge med innvandrebakgrunn (Statistisk Sentralbyrå, 2016a). Samtidig viser forskningslitteraturen at minoritetsspråklige elever utgjør en større andel innenfor spesialpedagogiske tiltak enn det gruppens størrelse skulle tilsi. Særlig er forskning gjort av Joron Pihl (2005, 2010), professor i flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sentral innenfor denne tematikken, og hennes publikasjoner har på mange måter vært utgangspunktet for mitt forskningsarbeid.
Formål:
Målet med mitt forskningsarbeid er å bidra til økt kompetanse på det minoritetsspråklige feltet, og et ønske om at det flerkulturelle og spesialpedagogiske fagfeltet samarbeider i større grad. Etter mitt syn er dette nødvendig med tanke på den sammensatte elevmassen vi har i norsk grunnskole i dag.
Metode:
Forskningsarbeidet er basert på kvalitative intervjuer av 5 PP-rådgivere fra ulike deler av landet. Intervjuene har en semistrukturert form med fokus på PP-rådgivernes tanker omkring minoritetsspråklige grunnskoleelever og spesialundervisning.
Hovedkonklusjoner:
Den høye andelen minoritetsspråklige elever i spesialundervisning er, av flere grunner, problematisk, men hvorvidt en overrepresentasjon er å forvente eller ikke kan diskuteres. Spesialundervisning oppleves i mange tilfeller som eneste reelle alternativ. Det er klart at det er behov for økt kompetanse på det flerspråklige og flerkulturelle feltet – både i skolen og PP-tjenesten. Denne type kompetanse er nødvendig for at minoritetsspråklige elever skal kunne oppnå reel inkludering og tilpasset opplæring på lik linje med sine norskspråklige medelever. Minoritetsspråklige elever er et felles ansvar, og det er behov for at fagdisiplinene spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk, samarbeider i enda større grad