NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Anerkjennelse i et krysskulturelt perspektiv : en kvalitativ studie av fem kurdiske unge voksnes erfaringer av anerkjennelse i det norske samfunnet
Get PDFDenne masteroppgaven handler om krysskultur og anerkjennelse i det norske samfunnet, og utgjør en del av Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen. Intensjonen er å løfte frem fem unge kurdiske voksnes krysskulturelle erfaringer av anerkjennelse, i skolen og i samfunnet. Samtidig er målet å vise at det å erfare anerkjennelse er essensielt for egen identitet og selvbilde. Det tas utgangspunkt i tre teoretikere; Axel Honneth, Lill Salole og Haci Akman, som kommer fra ulike fagfelt. Det er foretatt kvalitative intervjuer med fem kurdiske informanter i aldersgruppen 20-25 år, og funnene har blitt drøftet opp mot aktuell teori. Problemstillingen er som følger:
Hvordan opplever et utvalg unge kurdiske voksne anerkjennelse i det norske samfunnet? Hva kan vi som pedagoger lære av deres krysskulturelle erfaringer?
I oppgaven utforskes informantenes tilhørighetsopplevelser gjennom delvis strukturerte dybdeintervjuer. Som konklusjon trekkes det frem at i et mangfoldig land som Norge, er det viktig at pedagoger og medarbeidere i pedagogiske institusjoner ser krysskulturelle barn og unge for dem de er, og ikke påtvinge dem å assimilere seg. Erfaringene informantene delte, illustrerer den teoretiske forståelsen av tilhørighet gjennom en krysskulturell oppvekst. Ikke minst viser studien at det er viktig med kunnskap og kompetanse for mangfold for pedagoger og lærere.
Funnene fra det innsamlede datamaterialet viser at informantene har igjennom sin oppvekst gått gjennom flere utfordringer, som for eksempel å bli utestengt på bakgrunn av deres etnisitet. Som pedagog kan en lære mye av erfaringene til informantene, og ved å være nysgjerrig og lydhøre, kan en legge til rette for den unges opplevelser av anerkjennelse i samfunnet
"Jeg har jo alltid visst at jeg var litt annerledes, at jeg ofte reagerte på ting på en annerledes måte" : en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie med utgangspunkt i unge voksnes opplevelse av egen (høy)sensitivitet som barn i pedagogiske situasjoner.
Get PDFDenne oppgaven startet med en undring og nysgjerrighet knyttet til menneskers opplevelse av egen sensitivitet. Hvilken sammenheng er det mellom menneskers selvopplevelse og det som i dag kalles (høy)sensitivitet? (Aron 2002, 2013, 2016). (Høy)sensitivitet blir i faglitteraturen beskrevet som et karaktertrekk og hovedsakelig belyst i et psykologisk og biologisk perspektiv. Dette prosjektet har derimot undersøkt (høy)sensitivitet som fenomen og måte å være i verden på. En eksistensiell forståelse av pedagogikk og en hermeneutisk fenomenologisk metodologi ble dermed mitt grunnlag for masteroppgaven og den orienteringen jeg har for arbeidet. Jeg har snakket med unge voksne som forstår seg som (høy)sensitive og de har delt minner fra de var barn og sammen med voksne. Jeg har etterspurt opplevelser der det var vanskelig for dem at de var som de var, det vil si, at de var spesielt sensitive barn. I fenomenologisk forskning er det opplevelsen av et fenomen som gjør at det er mulig for forskeren å lære mer om akkurat dette fenomenet. Men dette er likevel ikke uten begrensninger. Et fenomens kompleksitet gjør at en aldri fullt ut vil kunne «fange» sin egen eller andres opplevelse av fenomenet, og dette er en grunntenkning som preger prosjektet. Jeg har lurt på hvilken betydning (høy)sensitivitet kan ha for pedagogisk praksis og har derfor undersøkt fenomenet i lys av følgende forskningsspørsmål:
«Hva er (høy)sensitivitet og hvordan opplevde noen unge voksne sin sensitivitet som barn i pedagogiske situasjoner?»
Jeg lurer: Hvordan kan vi som voksne møte barns sensitivitet på en god og ivaretagende måte? Hvilken pedagogiske dilemmaer kan oppstå når voksne er i møte med barn? Ser disse dilemmaene annerledes ut i møte med barn som er mer sensitive? Hvilken betydning har den pedagogiske relasjon for barnet og barnets forståelse av seg selv? Den pedagogiske relasjonen, møte mellom barn og voksen, blir i denne oppgaven sett på som møteplassen (og selve forutsetningen) for pedagogisk praksis og noe som gir den voksne et følgende ansvar (Bauman 1993, 1996a, 1996b; Mollenhauer 1996; Sævi 2015; Skjervheim 1992). I dette prosjektet har jeg undersøkt betydningen av denne relasjonen i møte med (høy)sensitivitet
Skolelederes rolle i arbeid med konflikter i personalgruppen
Get PDFDenne masteravhandlingen tar for seg temaet «Skolelederes rolle i konfliktarbeid i personalgruppen». Studien har følgende problemstilling: «Hvordan forstår skoleledere sin rolle i konfliktarbeid i personalgruppen?». Jeg stiller følgende underspørsmål, som også danner en disposisjon for oppgaven:
1. Hvordan oppfatter skoleledere sin lederrolle?
2. Hvordan forstår skoleledere konfliktbegrepet?
3. Hvilken rolle har skoleledere i forebyggings- og konflikthåndteringsprosessen?
Oppgaven er en del av studiet Master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse ved NLA Høgskolen. Den har som formål å få kjennskap til skolelederens forståelse av den rollen de har i konfliktarbeidet i personalgruppen. Studiens metode er kvalitativ og er basert på fire semistrukturerte intervjuer med skolelederne fra ulike skoler.
Av studiens funn fremgår det at skoleledernes tilnærming til ledelse og deres oppfatninger knyttet til lederrollen på mange områder er sammenfallende. De opplyser i intervjuene at de retter engasjementet sitt mot de sosiale, relasjonelle sidene ved lederjobben heller enn de administrative. Det er mulig at noe av årsaken til dette kan ligge i studiens tematikk.
Når det gjelder informantenes forståelse av konfliktbegrepet, er den preget av tvetydighet. Både et tradisjonelt og et moderne syn kommer fram i skoleledernes uttalelser. Bruk av begrepet konflikt innad i organisasjonen er noe lederne til en viss grad stiller seg skeptiske til.
Det er interessant at skolelederne anser fokus på arbeidsmiljø som en viktig faktor i det forebyggende arbeidet knyttet til konflikter i personalgruppen. Likevel blir sammenhengen mellom det å ha konflikt på dagsorden og forebygging av dem underkommunisert. Det er mulig skoleledernes rolle er undervurdert på dette området. I selve konflikthåndteringen uttrykker informantene et ønske om å håndtere konfliktene på lavest mulig nivå. Dette ønsker de å få til ved å være en samtalepartner framfor å bruke konkrete metoder for konflikthåndtering. De knytter ikke behov for utarbeiding av interne prosedyrer til sin forståelse av lederrollen
En kvalitativ undersøkelse av fem barnehagelæreres erfaringer i bruk av programmet Grønne tanker - glade barn
Get PDFDette er en masteroppgave i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk, utarbeidet av Berit Helle Hatlebrekke ([email protected]) våren 2018. Avhandlingen er en empirisk studie av fem barnehagelærere sine erfaringer med programmet Grønne tanker - glade barn.
Utgangspunkt og formål Ved å samtale med barn om følelser og tanker, hjelper vi barn til å forstå sammenhenger som får betydning for hvordan de reagerer i emosjonelle situasjoner. I denne masteroppgaven blir barnehagelærere sine erfaringer med programmet Grønne tanker -glade barn presentert. Dette er en materiellpakke som kan brukes i barnehagen for å stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet. Tilsvarende materiell er utviklet for barn i skolealder. Mitt fokus i denne avhandlinger er barnehagen og hvilke erfaringer de har med programmet som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Jeg vil i denne oppgaven belyse tema i forhold til tidlig innsats og forebyggende tiltak der jeg ønsker å få frem fem barnehagelærere sine refleksjoner rundt hvordan programmet kan bidra til økt kvalitet på pedagogisk praksis. Psykisk helse i barnehagen kan sees som grunnleggende for utvikling og læring. Dersom en hjelper barn med å regulere uhensiktsmessige følelser er det stor sannsynlighet for at tiltaket kan fremme god psykisk helse og redusere vansker for barn i tidlig alder (Eng. H, Ulvund. E, 2016). Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har barnehagelærere gjort seg med programmet Grønne tanker – glade barn som et forebyggende verktøy for å fremme psykisk helse i barnehagen?
Teori Tidlige erfaringer av god omsorg og sensitive voksne i tilknytningsfasen har avgjørende betydning for hvordan barn utvikler tidlig emosjonsregulering. Det er aldri en bestemt årsak til at barn utvikler atferdsvansker men er et samspill mellom kjennetegn ved barnet selv og barnets miljø over tid (Drugli, 2008 s. 43). Psykisk omsorg er en viktig forutsetning for individets selvfølelse, mentale helse og relasjoner til andre. Et kvalifisert blikk som ser hva barn trenger og der de får anledning til å uttrykke seg og delta ut fra sine forutsetninger i barnegruppen er avgjørende for kvaliteten som barnehager leverer (Bae, 2005). Stine Vik belyser hvilke forutsetninger som ligger til grunn for ulike måter tidlig innsats kan bli forstått på i en pedagogisk kontekst (Vik, 2015). God undervisning er ikke bare avhengig av kompetanse, men også av dømmekraft ifølge Biesta. Evidensbaserte programmer kan gi oss handlingsmuligheter, men ingen retningslinjer for hva som virker. Det er den profesjonelle pedagogens dømmekraft og klokskap i situasjonene der formålet vurderes flerdimensjonalt at barns subjektivitet og frihet for betydning for avgjørelser som blir tatt (Biesta, 2014).
Metode For å belyse min problemstilling har jeg brukt kvalitativ metode. Det blir benyttet semistrukturerte intervju og fokusgruppeintervju, der samtalen tar utgangspunkt i intervjuguiden som jeg utarbeidet i forkant. Jeg har benyttet hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen da jeg ønsket å få tak i og tolke meninger bak informantens svar.
Resultat Funn fra denne undersøkelsen indikerer at programmet Grønne tanker-glade barn er et verktøy som kan øke kompetansen og kvaliteten på pedagogisk praksis. Barnehagelærerne opplever at den relasjonelle kompetansen heves gjennom bevisstgjøring og økt kunnskap, slik at både barn og voksne blir bedre til å snakke om følelser. Økt forståelse for hverandre skaper et positivt klima som preges av større oppmerksomhet på fellesskapet og på hvordan snakke hverandre opp når de vanskelige følelsene kommer. Tilstrekkelig pedagogisk bemanning og tid til å sette seg inn i programmet er avgjørende for resultatet og kvaliteten på implementeringsprosessen
"Grensesetting i barnehagen : en kvalitativ studie med tematisk analyse av pedagogiske lederes forståelse av grensesetting i barnehagen
Get PDFFormålet med forskningsarbeidet Denne studien retter et søkelys mot en praksis som stort sett tas for gitt i arbeidet med barn. Grensesetting anses som både naturlig og nødvendig. Dette forskningsarbeidet retter et kritisk blikk mot noen måter å sette grenser på, samtidig som det belyser viktigheten av å være bevisst den praksis vi utøver når vi setter grenser. Å ivareta barnet som et medvirkende subjekt samtidig som grensene settes, krever refleksjon og kompetanse, både om oss selv og om barnet. Målet med studien er at de voksne i barnehagen blir mer bevisst og reflekterer over hvorfor og hvordan de setter grenser. I et slikt arbeid kan det være nyttig at barnehagen diskuterer tema og finner en felles plattform sammen, som både ivaretar barnets som subjekt, men også oppfyller rammeplans (KD, 2017). formål om at “alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og barnehagekonvensjonen art. 3 nr. 1”.
Problemstilling for oppgaven lyder: Hvilken forståelse har pedagogiske ledere av grensesetting i barnehagen, og hvordan arbeider de med denne tematikken i personalgruppa?
Kilder og metode Dette forskningsarbeidet har en kvalitativ og abduktiv tilnærming med intervju som metode og hermeneutisk fortolkning. Jeg har brukt tematisk analyse i bearbeidingen av materialet for å finne ulike tema og undertema i resultatene. Forskningsarbeidet bygger på tidligere forskning om kjeft og grensesetting. Datamaterialet består av intervju med seks pedagogiske ledere.
Hovedkonklusjoner Denne forskningen viser at det forekommer kjeft i barnehager i dag, og at noen barn får mer kjeft enn andre. Forskningen viser også at pedagogiske ledere er bevisst i måten de setter grenser. Grenser blir satt med utgangspunkt i å lære barn om rett om galt, sosial kompetanse og for å kunne fungere i senere liv. Forskningen viser at det kan være utfordrende for pedagogiske ledere å arbeide med et slikt tema, siden det er vanskelig å konfrontere andre voksne. Tid til å skape gode relasjoner til de andre voksne på arbeidsplassen kan sees som en forutsetning for å kunne arbeide med tema
"The heart of Christian doctrine is not only that Jesus is divine, but that God is Christlike and in him is no un-Christlikeness at all" : en studie av Arthur Michael Ramseys kristologi
Get PDFI denne oppgaven er det forsøkt å gi et deskriptivt riss av den lære om Jesus Kristus som kommer frem gjennom et utvalg av tidligere erkebiskop av Canterbury Arthur Michael Ramseys bøker. De hovedlinjer som jeg trekker frem gjennom anvendelse av disse bøkene vil føres i dialog med andre sentrale teologiske stemmer, hovedsakelig fra Ramseys egen samtid. Sekundærlitteratur om teologene Dietrich Bonhoeffer, Karl Barth og Rudolf Bultmann gis rom, samt vies det oppmerksomhet mot biskop i den anglikanske kirke John A.T. Robinsons bok Honest to God. Gjennom denne boken kommer også teologen Paul Tillich sin kristologiske posisjon til å bli sammenlignet med posisjonen til Ramsey. Slik drøftelsen skrider frem vil det videre være naturlig å trekke inn andre kristologiske refleksjoner fra teologer og teologiske publikasjoner som sammenfaller med dem jeg mener å finne gjennom Ramseys litteratur. Det gis et lite innblikk i Ramseys liv og forfatterskap, men problemstillingen gir oppgaven hele tiden en klar retning mot å søke de kristologiske hovedlinjer hos Ramsey.
Jeg søker først å beskrive hvordan Ramsey forankrer kristologien i de skriftlige evangeliene, videre hvordan Jesus Kristus kan være tilgjengelig i skaperverket, samt gjennom den kirkelige tradisjon. Deretter forsøkes det å skissere opp kjennetegn ved den anglikanske tradisjon og generelle tendenser som preget den teologiske samtalen gjennom det 20.århundre. Ved å gripe tak i utfordringen fra boken som Honest to God, som vakte stor oppmerksomhet midt under perioden hvor Ramsey var erkebiskop, søkes det å vise Ramseys konserverende kristologiske fokus i en noe kaotisk teologisk situasjon. Gjennom de nevne toneangivende teologer er det også hos noen av disse ulike uttrykk for en eksistensteologi som til en viss grad hevdes å stå i en kontrast til Ramseys kristologiske hovedlinjer. Hos den tidligere engelske erkebiskop er det en sterk betoning av å forankre kristologien i historien fordi Gud i Jesus Kristus fra Nasaret nettopp er åpenbart i et konkret historisk levd liv. Til dette vil forholdet mellom den pågående kristologiske aktivitet og Jesus fra Nasaret sin identitet bli drøftet. Gjennom Ramseys forfatterskap er det en sterk orientering mot en kristosentrisk teisme som synes å komme klart til uttrykk. Guds ansikt er fullt og helt gjort synlig i personen Jesus Kristus og hans levde liv. Fortellingen om Jesu liv i evangeliene blir av dette vesentlig viktig da det konkret gir mulighet for å uttrykke bekreftende utsagn om Guds vesen- det indre liv i Den treenige Gud
Flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner : hvordan klarer flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner å overvinne både kjønnsbarrierer og de hindringene innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivet?
Get PDFMetode: Denne studien er basert på feltarbeid gjennomført i Bergen ved brukt av kvalitativ forskningsmetode. Studiet har fokus på kvinner fra ikke-vestlig land i ledende posisjoner, både i offentlig og privat sektor. Data ble samlet gjennom samtale eller intervju på kvinnene sin arbeidsplass, da deltakelse observasjoner har vært viktig.
Problemstilling: Hvordan klarer flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner å overvinne kjønnsbarrierer, i tillegg til hindringene innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarked og arbeidslivet?
Tema: Temaet er flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner. Denne avhandlingen presenterer kvinnene sin personlige historie om vellykket integrering. Med andre ord, hva gjør de som lykkes, selv om det er betydelig forskjell mellom kvinner og menn, majoritet og minoritet.
Formål: Avhandlingen har som formål å bidra med kunnskap om interkulturelle utfordringer, men også å synliggjøre ressurssterke flerkulturelle kvinner. Disse kvinnene kan være inspirasjonskilder. Fokus på deres erfaringer kan bidra til å vise vei for andre, og fortelle noe om hvordan alle kan være en samfunnsressurs uansett kjønn, etnisitet og andre sosiale ulemper.
Prosjektets forhistorie: Studiet er inspirert av egne erfaringer med manglende forbilder i Norge. Det var mange å se opp til der jeg kommer fra. Gjennom hele barndommen og livet på flukt, har jeg sett og hørt om mange sterke kvinner. Mitt land av opprinnelse er et av de verste landene å bo i som kvinne. Det er farligere å være kvinne enn soldat, og De forente nasjoner (FN) har kalt landet verdens voldtektshovedstad. Jeg har vært vitne til mye i hjemlandet mitt, og noe av det er at jeg har sett kvinner som klarte å overvinne det utroligste. Men hvor blir det av disse kvinnene i Norge? Etter mange år her, har jeg aldri hørt eller sett en kvinne fra mitt land eller kontinent som har klart seg bra karrieremessig. Det høyeste jeg har sett er sykepleier eller spesialsykepleier. Det er veldig bra og imponerende, men jeg forventer mestring i alle arenaer og yrker.
Resultat: De viktigste resultatene er at kvinnene i denne studien har klart å komme i ledende posisjoner ved å gjøre det lille ekstra. De viktigste faktorene for å lykkes for en med innvandrerbakgrunn er språkbeherskelse, nettverk, utdanning og kjennskap til norske normer. Men kvinnene i denne studien behersker ikke bare norsk, de snakker norsk bedre enn nordmenn flest. Kvinnene har ikke bare et nettverk, men er kjent for sine kompetanser. Selv kvinnene har høyere utdanning, de verdsette faglig påfyll og kompetanse. Kvinnene kjenner ikke bare norske normer og verdier, men de er en del av dem og lever de ut. Kvinnene har klart å overvinne utfordringer ved å ha alt og mer. Materialet mitt viser til ressurssterke flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner som har overvunnet kjønnsbarrierer og tillegg utfordringer personer med innvandrerbakgrunn kan møte – ja det handler integrering og ja det handler om språk og kultur, men ikke bare det. Kompetanse, nettverk, tilegning og mobilisering av kapitalformene er viktig. Og dersom de klarer å mobilisere sosial og kulturell kapital blir klasse viktigere enn etnisitet.
Videre forskning: En videreføring av dette prosjektet kunne være å se på hvordan flerkulturelle menn klarer å overvinne utfordringer de møter i arbeidslivet. Her er fremdeles mye uutforsket. Det er fremdeles slik at kjønnsdiskriminering mot kvinner får langt mer oppmerksomhet enn andre former for diskriminering. Dessuten fremstiller forskning og offentlig debatt flerkulturelle kvinner som kvinner som trenger hjelp, og flerkulturelle menn som menn som undertrykker sine kvinner
Representation of women in the news : an analysis of The New Times and Imvaho Nshya newspapers in Rwanda
Get PDFThe research on gender and media in Rwanda has been limited over the past 20 years. Although women in Rwanda constitute an important force in the building of the nation, the media have not reflected this important development. This study investigates the representation of women in the news section of the Print media via an analysis of The New Times and Imvaho Nshya newspapers. It sheds light on the type of stories in which women appear and the roles in which they are depicted. The study also investigates the type of stories female journalists report on in comparison to their male counterparts and identifies some patterns. Attention is also paid to the female voice in the print media in terms of women as sources of news and women as subjects of news. The data of this study was generated through a quantitative content analysis research. The content analysis was conducted on articles of the New Times and Imvaho Nshya newspapers and was based on the research questions regarding frequency of appearance of women in news stories compared to men and the roles played by women when they are portrayed in the news. The study revealed that there is a big gap between men and women when it comes to coverage of hard news stories. The study also reveals a negligible effort in projecting women and a noticeable imbalance in the assignment of news stories to journalists. These findings are consistent with the existing academic literature at both global and regional context. Due to the limited research in this field in the Rwandan context, this study is one of its kind and its findings are instructive for the print media filling the gap in the literature
Journalism through the eyes of the unseeing journalists in Norway
Get PDFThis thesis made use of qualitative interviews to obtain a deeper insight and understanding into the experiences, perceptions, struggles and originalities in the daily profession of five blind and severely visually impaired journalists in Norway. The journalists had extensive experience in their profession, worked in various regions in Norway and across various media platforms. The participants did not view their sight as a problem or challenge in their profession, but rather viewed their various environments as being challenging. All the participants felt that the reasonable accommodation and assistants provided to them through NAV (the Norwegian Labour and Welfare Administration) aided them to fulfil their various daily professional duties. However, they did experience mild prejudices and oppression within their longterm careers. The participants did not view themselves different to their fellow journalists, colleagues and audience, as well as felt very comfortable in asking their colleagues for assistance when required. The participants also discuss what their perceptions are in their professions as well as which values they feel are important to uphold as journalists. They also discuss the stress within the profession and how it affects them
The red wood ant Formica aquilonia (Hymenoptera : Formicidae) may affect both local species richness and composition at multiple trophic levels in a boreal forest ecosystem
Get PDFIn temperate forests, red wood ants (Formica aquilonia) are considered ecosystem engineers affecting ecosystem properties and functions. Possible effects of F. aquilonia ants on species communities of invertebrates and plants were studied in the pine-dominated Geitaknottane forest reserve, Norway. Species richness of carabids, lichens and epiphytes (tree-living lichens and bryophytes) was negatively affected by ant mound density. Species of all groups, except for lichens and snails, were affected either positively or negatively by ant presence. Food availability and interference competition are plausible explanations of decreased species richness and negative species associations in carabids; while collecting, foraging and changed chemical environment may explain decreased species richness in lichens and epiphytes. Thirteen out of 15 plant and invertebrate species were weakly associated with ant mound density. Associations of only two species (Carabus violaceus and Drusilla canaliculata) were negative, while Pella humeralis and Agroeca proxima were associated positively and very strongly with ant mounds. Positive associations with ants of those invertebrates may be a response to excessive abundance of food and chemical mimicry.publishedVersio