NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Effects of Swedish Massage at Different Times of the Day on Dynamic and Static Balance in Taekwondo Athletes
Full text linkThe purpose of this study is to investigate the impact of different durations of Swedish massage on the static and dynamic balance at different times of the day in taekwondo athletes. Twelve taekwondo athletes who had been practicing on a regular basis for more than 5 years participated in this study. Taekwondo athletes completed static and dynamic balance tests either after a no-massage protocol (NMP), a five-minute massage protocol (5MMP), a ten-minute massage protocol (10MMP), or a fifteen-minute massage protocol (15MMP) two times a day in the morning (08:00–12:00) and in the evening (16:00–20:00), on non-consecutive days. The findings of this study suggest that the duration of the massage has a discernible impact on dynamic balance, particularly with regard to the right foot. Taekwondo athletes who received a 10MMP or 15MMP displayed significantly improved dynamic balance compared to those in the NMP. Importantly, these improvements were independent of the time of day when the massages were administered. It underscores the potential benefits of incorporating short-duration Swedish massages into taekwondo athletes’ pre-competition routines to enhance dynamic balance. These findings highlight the potential benefits of incorporating short-duration Swedish massages into taekwondo athletes’ pre-competition routines to enhance dynamic balance, a critical component of their performance, regardless of the time of day. Keywords: static balance; dynamic balance; Swedish massage; taekwondo; time of daypublishedVersio
Hva slags innhold finnes i kapittel om religionskritikk i KRLE-lærebøker? En kvalitativ tekstanalyse av ni KRLE-lærebøker på ungdomstrinnet, utgitt fra 2002 til 2023
Full text linkOppgaven har hatt som mål å svare på problemstillingen: Hva slags innhold finnes i kapittel
om religionskritikk i KRLE-lærebøker for ungdomstrinnet? For å konkretisere denne, er det
laget forskningsspørsmål som prøver å belyse ulike sider ved problemstillingen:
1. På hvilken måte formidler lærebøkene religionskritikk?
2. Hvilken holdning har lærebøkene til religionskritikk?
3. Hvilke religioner og aspekter av religioner mottar mest kritikk i lærebøkene?
4. Hvordan blir kritikkens avsendere og mottakere fremstilt i lærebøkene?
5. Hva slags eksempler på religionskritikk benyttes i lærebøkene?
Oppgaven bruker kvalitativ innholdsanalyse som metode (Bratberg, 2019). Denne metoden
har som mål å gjengi stoff på en konsentrert måte. Oppgaven tar utgangspunkt i
sosiokonstruktivistisk tradisjon, der mening skapes i møte mellom forsker og datamaterialet.
Oppgaven benytter også en abduktiv tilnærming til forholdet mellom tidligere forskning og
datamaterialet.
Oppgavens funn viser at lærebøkene formidler religionskritikk på orienterende, altså ikke utfordrende måte. Videre viser funn at lærebøkene primært ikke tar parti med kritiker eller
kritisert religion, men det finnes unntak til denne tendensen. Religionene kristendom og islam
er religionene som får mest kritisk oppmerksomhet i lærebøkene. Kritikken mot disse
religionene handler ofte om religioners voldelige handlinger som krig, terror og etterfølgelse.
Et tenderende funn fra datamaterialet viser at lærebøkene ved noen tilfeller vegrer seg fra å
nevne kritikere og kritisert religion ved navn. Lærebøkene viser at eksempelbruken som oftest
er datert til nåtid, men presenterer også gammelt stoff samt tidløst stoff.
Funn fra datamaterialet bidrar med å belyse sider ved KRLE-didaktikk, KRLE-lærebøker
samt forskning på KRLE som fag. Forhåpentligvis kan oppgaven være til hjelp for å sikre en
bedre KRLE-undervisning i fremtiden.
Abstract
The aim of this thesis is to address the research aim: What kind of content in chapters about
critique of religion can be found in religion textbooks for “ungdomsskolen”? To specify,
research questions has been formed to illuminate different aspects of the research aim:
1. In what way do religion textbooks communicate critique of religion?
2. What attitude do religion textbooks have towards critique of religion?
3. Which religions and aspects of religion is subject to most critique in religion
textbooks?
4. How is the sender and the recipient of critique portrayed in religion textbooks?
5. What kind of examples of critique of religion are used in religion textbooks?
The thesis has utilized the method Qualitative Content Analysis, the way Bratberg
understands it. (Bratberg, 2019) This method aims to reproduce content in a concentrated
manner. The thesis builds upon the discipline of sosioconstructivistism, where meaning is
constructed in the assembly between the researcher and the data. The thesis also uses an
abductive approach that helps the researcher alternate between the researcher and the data.
Findings from the thesis shows that the textbooks primarily communicate critique of religion
in an orienting, not challenging way. Furthermore, the findings shows that the textbooks
primarily do not take stand in questions regarding critique of religion, but there are exceptions
to this rule. Christianity and Islam are the religions that are most subject to critique, where
this critique usually is aimed at religions violent actions. A trend found within the data shows
that the textbooks sometimes hesitate to mention critic and religion by name. The data shows
that the use of examples is usually set in present time, but also includes examples from older
times and timeless material.
Findings from the data contributes to clarify aspects of religion didactics, religions textbooks,
and research on religion as a subject. Hopefully, this thesis can act as a positive contribution
to secure a better form og religion education in the future
Fremstilling av det flerkulturelle samfunn med utgangspunkt i et multikulturalistisk perspektiv. En lærebokanalyse av fremstillingen av det flerkulturelle samfunn, og hvordan denne fremstillingen har endret seg fra lærebok i tråd med LK06 til lærebok i tråd med LK20
Full text linkMultikulturalisme er et sentralt begrep kjernebegrep i dette mastergradsprosjektet. Det bygger på ideen at kulturelle forskjeller er viktig å bevare, og at et samfunn berikes jo flere kulturer som finnes der (Westrheim, 2014, s. 29). Man kan anta at manglende kunnskap og forståelse om mangfold og kulturelle forskjeller kan skape diskriminering. Derfor har mangfoldskompetanse blitt sett på som et nyttig og viktig grep å prioritere i skolen for å motarbeide diskriminering. Formålet med dette prosjektet er å bidra med innsikt i hvordan multikulturalisme orientert mot mangfold og det flerkulturelle samfunn fremstilles i lærebøker i samfunnsfag, der antakelsen er at fremstillingen av dette vil variere over tid i Norge. Det er delte meninger om hvor sentral plass lærebøkene har i opplæringssammenheng, men læreboka er en operasjonalisering av læreplanen, og av den grunn er det interessant å undersøke hvordan multikulturalisme fremstilles gjennom samfunnsfagopplæringen.
Med utgangspunkt i et multikulturalistisk perspektiv til den kvalitative forskningsmetoden søker jeg å svare på hvordan multikulturalisme fremstilles i to utvalgte lærebøker i samfunnsfag for ungdomstrinnet. Analysematerialet består av ett kapittel fra hver av de to utvalgte lærebøkene, hvor en er skrevet i tråd med LK06 og en i tråd med LK20. Resultatene fra analysen peker mot at lærebøkene i sin fremstilling av multikulturalisme orientert mot mangfold og det flerkulturelle samfunn har variert noe i tidsrommet fra LK06 (Kosmos 10) og til LK20 (Arena 10). Det har vært en utvikling fra læreboka etter LK06 og ordlyden «det flerkulturelle samfunn» til læreboka i tråd med LK20 og begrepet «mangfold». Utviklingen kan blant annet sees i sammenheng med endringen skolens formålsparagraf, og formålet med samfunnsfag i LK20. Gjennom teori og empiri er det påpekt at dersom vi ikke har et kritisk og dynamisk perspektiv, og unngår å utfordre diskriminerende strukturer og undertrykkende diskurser, løper vi risikoen for å opprettholde og til og med forsterke disse negative elementene
KONTROVERSIELLE TEMAER I KRLE. En kvalitativ studie av hvordan utvalgte lærere arbeider med kontroversielle temaer i KRLE-undervisningen
Full text linkHvilke temaer regner lærere som kontroversielt, og i hvilken grad blir kontroversielle temaer
tatt opp i KRLE-faget?
Dette er noen av spørsmålene denne masteroppgaven drøfter i lys av den nye læreplanen
(LK20) og relevant teori. I et flerkulturelt samfunn kunne KRLE-faget ha fungert som en
øvingsarena for demokratisk dialog og meningsutveksling, der elevene kunne utvikle
identitetsbekreftelse og samtidige bryne seg på andres synspunkter og meninger. Gjennom
kontroversielle temaer kan KRLE-faget derfor bidra til å øke barnas demokratiske
kompetanse og hjelpe dem til å forstå verden rundt seg.
Den overordnede problemstillingen som belyses, er: “Hvordan og i hvilken grad blir
kontroversielle temaer tatt opp i KRLE-faget?”. For å undersøke temaet gjennomførte jeg fem
semistrukturerte intervjuer med ulike religionslæreres erfaringer med kontroversielle temaer i
KRLE-faget. Informantene ble rekruttert fra to ulike barneskoler i Oslo med ulik
elevpopulasjon, og det var interessant å se hvordan klassesammensetning påvirker hvilke
kontroversielle temaer lærere tar opp i KRLE-undervisningen.
Funnene fra intervjuene viser at flere tema kan være kontroversielle i KRLE-faget.
Informantene trakk særlig frem homofili, Pride, kristendommens plass i skolen, Gaza-krigen
og 22 juli som kontroversielle tema. Disse temaene vekker sterke følelser og engasjement hos
både elever og lærere. Informantene mener at kontroversielle temaer er betydningsfulle i
barneskolen, for at elevene skal blant annet utvikle demokratiske verdier og ferdigheter, som
respekt, kritisk tenkning og refleksjon. Likevel er informantene uenige i hva som er
kontroversielt, fordi de varierer veldig fra klasse, person og miljø. Funnene pekte også på at
mangel på kompetanse, selve klassemiljøet, elevsammensetning, vanskelig å være politisk
nøytral og antall skoletimer i KRLE-faget er noe som hindrer lærere i å ta opp kontroversielle
temaer i KRLE-undervisningen.
Abstract
Which topics do teachers consider controversial, and to what extent are controversial topics
addressed in the subject of KRLE?
These are some of the questions this master's theses discusses in light of the new curriculum
(LK20) and relevant theory. In a multicultural society, Religion and Ethics subject (KRLE)
could serve as a practice arena for democratic dialogue, where students could develop identity
confirmation while also challenging themselves with other viewpoints, opinions, and
assertions. Through controversial topics, the religion subject can therefore contribute to
increase children's democratic competence and help them understand the world around them.
The main research question explored is: “How and to what extent are controversial topics
addressed in the Norwegian RE subject». To investigate the topic, I conducted five semi-structured interviews with various religious education teachers about their experiences with
controversial themes in the Norwegian RE subject. The informants were recruited from two
different primary schools in Oslo with diverse student populations, and it was interesting to
see how class composition affects which controversial topics teachers address in Norwegian
RE subject.
The findings from the interviews show that several topics can be controversial in the
Norwegian RE subject. The informants particularly highlighted homosexuality, Pride, the
place of Christianity in Norwegian public schools, the Gaza war, and the July 22nd terrorist
attacks as controversial topics. These topics evoke strong emotions and engagement from
both students and teachers. The informants believe that controversial topics are significant in
primary school, as they help students develop democratic values and skills such as respect,
critical thinking, and reflection. However, the informants disagree on what is controversial, as
this varies greatly depending on the class, individual, and environment. The findings also
pointed out that lack of competence, the class environment itself, student composition,
difficulty in maintaining political neutrality, and the number of school hours allocated to the
Norwegian RE (KRLE) subject are factors that hinder teachers from addressing controversial
topics in KRLE instruction
Healthcare professional motivation in Poland and Ukraine: The role of profession, gender, and country
Full text linkWhy researchers work in management schools: A comparative study of motivation and job satisfaction in France and Norway
Full text linkIf any country is interested in high scientific results, it should have highly motivated and satisfied researchers. The purpose of this study is to establish the national characteristics and differences in motivation and job satisfaction of researchers in two developed European countries – France and Norway. The management schools of French and Norwegian universities were chosen for this study. A five-stage research methodology, including surveys, in-depth interviews, and statistical testing, was used to test four hypotheses. According to the vast majority (16 out of 20) of motivators considered, the average scores in Norway are higher than in France. Only four motivators are exceptions, namely challenging work, interesting work, job security, and social benefits, for which the French are somewhat better motivated. In general, French researchers have lower job satisfaction than their Norwegian colleagues. The only exception is the dissatisfaction of Norwegian senior researchers with their professional learning conditions. The considered case study proves that each European country, having its own system of incentives and working conditions, provides different levels of satisfaction for different researchers working there. The results will allow one to improve national incentive systems by benchmarking and adopting best practices within the continent.Why researchers work in management schools: A comparative study of motivation and job satisfaction in France and NorwaypublishedVersio
Frå særskild norskopplæring til ordinær undervising. Kartlegging av minoritetsspråklege elevar sine norskferdigheiter i grunnskulen
Full text linkFormålet med denne masteroppgåva har vore å finne ut av korleis ein kartlegg språket til minoritetsspråklege elevar når ein vurderer å flytte dei over frå særskild norskopplæring til ordinær undervising. Her har eg sett på kartleggingsverktøy som vert tatt i bruk, kor godt desse fungerer, kven som kartlegg elevane, og kven som er involvert i avgjerda om å flytte elevane til ordinær undervising, eller ikkje.
Studia er basert på kvalitative intervju med fem informantar med varierande erfaring på området, frå fire ulike skular. Sidan den norske skulen får ei aukande mengd minoritetsspråklege elevar, og dermed fleire elevar som skal få tilbod om særskild språkopplæring, vil språkkartlegging vera sentralt for å kunne tilpasse undervisinga og for å finne ut om eleven er klar for å følgje ordinær undervising eller ikkje. Tidlegare forsking viser blant anna at mange slit med å vite når ein elev er klar for ordinær undervising, då det ikkje finst retningslinjer eller klare definisjonar på kva som ligg i frasen frå Opplæringslova: «tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen» (Opplæringslova, 1998). Forsking viser at det er eit mangelfullt utval av kartleggingsverktøy som fungerer godt for minoritetsspråklege elevar.
I funna kjem det fram at kartleggingspraksisen hjå informantane er ulik. Alle informantane bruker kartleggingsverktøy som er utvikla for å kartlegge språket til minoritetsspråklege elevar, men ikkje alle bruker resultata frå desse til å avgjere om eleven har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje ordinær undervising. Dei tek altså høgde for ein del andre ting når dei skal ta slike avgjerder, blant anna læringsutbytte og hospitering. Det vert retta kritikk mot kartleggingsverktøya sitt språk og funksjonalitet, og det kjem fram at kartleggingsprosessen krev mykje kunnskap og erfaring frå kartleggarane, då prosessen må gjennomførast med stor grad av skjønn
Sorg i skolen: Læreres faglige og sosiale tilrettelegginger. En kvalitativ forskning om læreres erfaring og arbeid med elever i sorg
Full text linkI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan elever i sorg kan få hjelp både faglig og sosialt i skolen. Hensikten har vært å få en bedre innsikt i temaet ettersom det er aktuelt, og lite nyere forskning på området. Vi ønsker at denne oppgaven skal kunne hjelpe både nyutdannede og erfarne lærere til å få en bedre innsikt og forståelse i hvordan en kan bidra til å ivareta en elev i sorg. Studiens forskningsspørsmål er:
“Hvordan kan lærere legge til rette for læring hos elever i sorg, både faglig og sosialt?” Vi har delt forskningsspørsmålet inn i to underspørsmål: 1. Hvilken kunnskap har lærere om sorg, og hvordan identifiseres det? 2. Hvilke tiltak og tilpasninger har lærere kjennskap til, og hva benytter de eventuelt?
Vi ønsker å besvare dette forskningsspørsmålet ved å se på lærernes og avdelingslederens erfaringer og kunnskap rundt temaet, samtidig ved å gjennomgå tidligere forskning. Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode, hvor det har blitt utført et semistrukturert intervju. Videre er resultatdelen delt inn i seks kategorier, hvor vi blant annet ser på ulike sorgreaksjoner som er vanlige blant barn i sorg, hvordan lærere identifiserer sorg hos barn, og lærernes kunnskap rundt temaet. Vi ser også på ulike beredskapsplaner og hvilke ressurser lærerne har tilgjengelig ved nødvendighet, hvordan en kan tilrettelegge for barn i sorg, og til slutt om hvordan lærere jobber med det tverrfaglige temaet, folkehelse og livsmestring.
Gjennom denne studien kommer det frem at informantene har god kunnskap og opparbeidet seg mye erfaringer i møte med barn i sorg. Alle har kjennskap med ulike sorgreaksjoner, og kjennetegn som kan hjelpe å identifisere at et barn er i en vanskelig situasjon. Beredskapsplaner er også til hjelp, men bruken varierer. Andre instanser er derimot mer hyppig i bruk hos alle informantene. Ytterligere ser vi viktigheten av å ha gode relasjoner med elevene og det å være åpen for dype og vanskelige samtaler. Åpenhet er noe flere av våre informanter trekker frem som en viktig del for å ha et inkluderende læringsmiljø. I tillegg kommer det frem at det legges stort fokus på det sosiale, og mindre på den faglige biten i perioden hvor eleven har det vanskelig. Til sist ser vi også viktigheten av inkludering og godesamtaler, og hvordan dette kan bidra til at et barn føler seg ivaretatt og sett
Governance and duty in global refugee education: a Kantian perspective
Full text linkThe broad adoption of the human-rights based approach to refugee education has not only accentuated the link between education provision and the realization of human rights; it has re-framed refugees as right-bearers. This conceptual shift from ‘refugee as victim’ to ‘refugee as right-bearer’ carries with it immense implications also for the way we think of the duty-bearers of refugee education. Once we re-conceptualize refugees as right-bearers, we acknowledge, too, the primacy of duty-bearers and ‘global moral obligations’. In this article, I first consider the history of global governance of refugee education, dating back to the ratification of the 1951 UN Refugee Convention. In tracing the shifting role of stakeholders in refugee education, I note, in particular, how the burden of responsibility of education policy and provision has oscillated between local host communities and the UN High Commissioner for Refugees (UNHCR). Next, I look at how rights and responsibilities are conceptualized in forced displacement context, that is, in the absence of a nation-state—traditionally considered the primary duty-bearer of human rights. Finally, I turn to Kant’s duty-based ethics, and suggest a Kantian perspective can help expand our understanding of duties and duty-bearers in global refugee education.publishedVersio