NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Reports of the benefits of drug use from individuals with substance use disorders
Get PDFpublishedVersio
Subjektivering som motsvar til radikalisering : en kvalitativ studie av tre menneskers subjektive erfaringer og refleksjoner, sett i en krysskulturell kontekst
Get PDFDenne oppgaven har som mål å belyse hvordan arbeidet med subjektiverende inkludering i skolen kan hindre radikalisering, sett i en krysskulturell kontekst. Jeg fremmer derfor tre norske kvinner sine subjektive erfaringer og refleksjoner knyttet til tematikken. To av kvinnene er muslimer med en krysskulturell bakgrunn, mens den tredje kvinnen jobber med tema knyttet til inkludering og radikalisering.
I min teoretiske matrise tar jeg i hovedsak utgangspunkt i tre teoretikere fra to ulike fagfelt. På det pedagogiske fagfeltet fremmer jeg Gert Biesta og Peder Haug sine perspektiver, mens Lill Salole derimot tilhører det psykologiske fagfeltet. Jeg anser det som nyttig å løfte frem perspektiver fra ulike fagfelt når det gjelder å øke forståelsen rundt temaene som blir belyst. I tillegg har hver teoretiker sitt separate felt som jeg anser som viktig i denne oppgaven. Gert Biesta fokuserer på viktigheten av en subjektiveringsdimensjon i skolen, hvor det å være et unikt subjekt som tar ansvar for fellesskapet står sentralt. Peder Haug fremmer sin inkluderingsmodell med hovedvekt på deltakelse, medvirkning, fellesskap og utbytte, mens Lill Salole fokuserer på krysskulturell tilhørighet og identitet. Når det gjelder temaet radikalisering fremmer jeg i hovedsak Viggo Vestel sin forståelse av radikaliseringsprosessen på generelt grunnlag, i tillegg til annen litteratur som spesifikt belyser temaet med utgangspunkt i kvinner.
Oppgaven utgjør en del av en mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen, og forskningsspørsmålet lyder som følger:
«Hva kjennetegner radikalisering av muslimske kvinner med en krysskulturell bakgrunn? Og hvordan kan subjektiverende inkludering være et motsvar til dette i skolen?».
Hovedkonklusjonen er basert på informantene sine erfaringer og refleksjoner sett i sammenheng med min teoretiske matrise. Den viser viktigheten av en subjektiverende inkludering i skolen, som fremmer likeverd og handlingsfrihet for den enkelte, i tillegg til et felles ansvar for våre medmennesker. Jeg er derfor av den oppfatning at informantene sine perspektiver kan være til stor nytte for alle som jobber i dagens flerkulturelle skole
Tilpasning til samfunnet for innvandrere i introduksjonsprogrammet : hvordan tilpasser innvandrere i introduksjonsprogrammet seg til det norske samfunnet i integreringsprosessen, og hvilke maktdimensjoner utspilles i introduksjonsprogrammets kontekster?
Get PDFTema: Tema for avhandlingen er hvordan innvandrere tilpasser seg samfunnet i en integreringsprosess. Dette blir belyst gjennom opplevelsene innvandrerne har av å etablere kontakt med nordmenn, hvordan de forsøker å tilpasse seg det norske samfunn, forventninger til arbeid og hvilken rolle språk har i den sammenhengen. I tillegg ser studien på betydning av nettverk og kjennskap til kulturelle kunnskaper for innvandrerne, samt hvilke maktdimensjoner som utspilles i introduksjonsprograms kontekster.
Problemstilling: Hvordan tilpasser innvandrere i introduksjonsprogrammet seg til det norske samfunnet i integreringsprosessen, og hvilke maktdimensjoner utspilles i introduksjonsprogrammets kontekster?
Metode: Denne studien er basert på feltarbeid gjennomført i voksenopplæringen og flyktningetjenesten/NAV i åtte kommuner på Vestlandet. I tillegg til observasjon og deltagende observasjon, er det gjennomført 47 intervjuer, hvorav 18 av intervjuene var med personer som jobber i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og 29 av intervjuene var med deltagerne i introduksjonsprogrammet.
Formål: Avhandlingens formål er å bidra til bevissthet om hvordan innvandrerne tilpasser seg samfunnet i en integreringsprosess. Funnene kan bidra til å forbedre introduksjonsprogrammet med innvandrernes egne innspill på hva som er nyttig i integreringsprosessen, og hva de som jobber i programmet også syns er relevant.
Resultat: De viktigste funnene i avhandlingen er at assimilering antagelig fungerer best i møtet med det norske samfunn. Assimilerings tilnærming blir forlagt innvandrerne gjennom deltagelsen i introduksjonsprogrammet og spesielt i hverdagen til de innvandrerne som har familie i Norge. Det er mulig at tanker omkring likhet gjør assimilering til en god tilnærming. Vi ser også en kobling mellom hvor «norsk» man er og hvor likestilt man er. Innvandrerinformantene ble påtvunget og forventet til å handle i tråd med kjønnslikestilling i hverdagen. De fleste innvandrerne opplevde det å lykkes i en integreringsprosess som å delta i samfunnet, ha sosial omgang med nordmenn, beherske språket og realisere seg selv i form av videre studier, eller å få seg en jobb. Disse faktorene for å lykkes har flere av innvandrere i bunn når de velger sin tilnærming til samfunnet. Når det gjelder ulike maktdimensjoner som utspilles i introduksjonsprogrammets kontekster er flere teorier relevante som asymmetriske roller mellom programansatte, og de som deltar i introduksjonsprogrammet. Det er også tilskrivning av identitet og kategoriseringer bidrar til å skape et skille mellom dem som jobber i programmet og deltagerne. Orientalistisk tankegods gjøres relevant gjennom kommunikasjon back-stage, som utspilles i lærerværelsene
Frihet : hva er frihet og hva er pedagogisk frihet? : utforskning av de to fenomenene med utgangspunkt i et utvalg pedagogisk-filosofisk litteratur, beskrivelser fra egen praksis og intervju med Jan Masschelein
Get PDFSom forarbeid til arbeidet med masteroppgaven leste jeg Hannah Arendt (2006), Between past and future. Det er denne boken som har inspirert meg til valg av forskningsspørsmål. Arendt foreslår en revitalisering av viktige begrep og fenomen. Nærmest i Arendtsk ånd, ble jeg utfordret av veileder til å skrive en respons fra Between past and future. Jeg skrev først en respons fra kap. 5, Freedom (s.170). Siden var det ingen vei tilbake – jeg var hektet på frihet. I sammenheng med en masteroppgave om frihet, er det interessant å reflektere over hvorfor ‘valget’ ble akkurat frihet. I den grad det kan kalles et valg, så er det likevel ikke et valg i den forstand at alle faktorer eller at alle valgmuligheter var kjent for meg. Heller ikke konsekvensen av dette «valget» visste jeg så mye om. «We really don’t know», som Masschelein (2018, s. 138) sier. Det var en sjanse å ta - det virket som en mulighet til å begynne med noe, som kunne være interessant og meningsfullt, og også kanskje godt. Samtidig er det dette «valget» som på en måte har båret arbeidet med oppgaven. Arbeidet med oppgave har vært en søken etter en sannhet, mening og sammenheng som ikke var der fra før – det var radikalt nytt for meg.
Masteroppgaven er skrevet innenfor en kontinental tradisjon. Oppgavens forskningsspørsmål er: Hva er frihet og hva er pedagogisk frihet? Oppgavens undertittel er: utforskning av de to fenomenene med utgangspunkt i et utvalg pedagogisk-filosofisk litteratur, beskrivelser fra egen praksis og intervju med Jan Masschelein.
Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming eller ambisjon. I tillegg har det vært benyttet ulike metoder fra kvalitativ forskning: review, et ekspert-intervju og filmer og skjønnlitteratur har vært brukt som inspirasjon. I reviewet er det gjort rede for et utvalg av tekster fra den kontinentale tradisjonen, pedagogisk-filosofisk litteratur som er relevant i forhold til frihet og pedagogisk frihet. I drøftingskapitlet er det brukt syv ulike eksempler fra pedagogisk praksis, i tekster som er fenomenologisk rettet. Eksemplene er drøftet i forhold til det poenget som hvert eksempel har som formål å illustrere, knyttet til frihet og pedagogisk frihet. I oppgaven benyttes flere ulike tilnærminger og ulike vinklinger til fenomenene frihet og pedagogisk frihet for å kaste ulikt lys på fenomenene. Metoden kan derfor betegnes som en form for krystallisering. I arbeidet med oppgaven har jeg funnet en, for meg, ny forståelse av frihet som er radikalt forskjellig fra den type frihet som jeg har kalt en «common sense»-forståelse av frihet og som for eksempel kan sammenlignes med Kardemommeloven i Egner (1955). Common sense-forståelsen av frihet blir i oppgaven problematisert og på en måte fremstår oppgavens forståelse av frihet nettopp som en kontrast til common sense-forståelsen. Jeg kaller denne formen for frihet for «en frihet til å komme inn i verden». Frihet til å komme inn i verden kan også forstås som en form for pedagogisk frihet og er i stor grad inspirert av intervjuet med Jan Masschelein (2018) (vedlegg 1). Denne formen for frihet handler på en måte om tid. Det er en form for frihet til å være sanselig tilstede i øyeblikket. Det er en form for frihet til å la det som er rett foran oss berøre oss, være interessant og av betydning for oss. I oppgavens foreslås en ide om at dette øyeblikket i mange sammenhenger i livet, er blitt nærmest oversett, neglisjert og undervurdert til fordel for ting som ikke er her og nå, men som angår fortid eller fremtid. Med bakgrunn i litteratur, foreslåes det også i oppgaven at muligheten for det menneskelige, for moral fins i øyeblikket - spontant. Muligheten for moral, synes å ligge i en form for tilstedeværelse her og nå. Men, som noe radikalt åpent som ikke kan målstyres eller planlegges, men som kan oppstå ved at vi gir oss hen til øyeblikket og på den måten kan bli i stand til å se det moralske ansvaret vi har for den andre. Frihet i denne forståelsen er en form for frihet til å ville og gjøre det en bør ville gjøre
Financial instability, institutional development and economic crisis in Eastern Europe
Get PDFpublishedVersio
En kvalitativ studie av ledere i kristne videregående skoler med fokus på skolenes kristne profil og egenart
Get PDFKristne friskoler og ledelse er overordnet tema for denne masteroppgaven. Oppgaven
handler om hvordan ledere ved kristne videregående skoler oppfatter og iverksetter sitt
oppdrag for å beholde og videreføre skolens kristne profil og egenart. Skolene er i stor grad
forpliktet på å synliggjøre denne egenarten i lærerplanen i relevante fag (forskrift til
friskolelova, 2006, §2A-2). Søk viser at det er lite tidligere forskning på dette området.
Formålet med oppgaven er å bidra til økt forståelse om hva som skjer på de kristne skolene,
og undersøke hva som kjennetegner ledere som jobber der i dag. Min hovedmotivasjon ved
å undersøke den kristne egenarten, er i stor grad knyttet til egne erfaringer som skoleleder.
Mitt hovedspørsmål i oppgaven er: Hvordan forstår og iverksetter ledere ved kristne
videregående skoler sitt oppdrag, for å beholde og videreføre skolens kristne profil og
egenart? Underspørsmålene belyser hvordan forståelsen blir spredd og utviklet i personalet,
og hvilken praksis skolene har for å synliggjøre profilen inn mot elever og foreldre. Dette ble
undersøkt gjennom fire intervju med rektorer, og fire fokusgruppesamtaler med
mellomledere på fire kristne videregående skoler.
Hovedteoriene som er blitt brukt er Bolman og Deal (2017) sine ulike fortolkningsrammer,
Brunstad (2009) sine teorier om klokt lederskap og Bang og Midelfart (2010) sin teori om
gruppedynamikk. Under teori om skoleledelse er Møller (2016), Lillejord og Børte (2018) og
Abrahamsen, Syse og Øydvin (2016) benyttet.
Viktige funn fra forskningsprosjektet er knyttet til ansvar blant lederne, ansettelsesforhold
og synlighet av egenarten. Studien viser at lederne har høy grad av bevissthet knyttet til
kristen egenart. Et tema som utmerket seg var posisjonen andakt hadde i disse skolene.
Funnene i denne studien kan bidra til å gi økt kunnskap om et tema som i liten grad er
belyst. I tillegg er den aktuell for samfunnet som helhet gjennom det samfunnsoppdraget de
kristne skolene har. Det gjelder politikere, myndigheter, de som arbeider med skoleutvikling
og forskning, men også for ledere i offentlige skoler. Engasjementet i media om kristne
skoler, viser at tema er aktuelt å sette på dagsorden. Samfunnet bruker penger på friskoler,
og dette skaper debatt. I tillegg kan studien være nyttig lesing for elever, foreldre og andre
med interesse for kristne skoler.
Konklusjonen viser at lederne i de kristne videregående skolene jeg har undersøkt, har i stor
grad en høy bevissthet om skolenes kristne egenart. Skolene har faste aktiviteter som preger
skolehverdagen. Det er andakt, eget kristendomsfag og alle jeg besøkte hadde en egen
ansatt med funksjon som skoleprest. Imidlertid er det også utfordringer knyttet til å profilere
den kristne egenarten i fagplanene ved å ta vare på den kristne arven og samtidig gjøre
budskapet relevant for dagens unge
Den pedagogiske relasjonens varige kvaliteter : en litteraturstudie om den pedagogiske relasjon til elever med komplekse traumer.
Get PDFHensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hva som skiller en pedagogisk relasjon fra andre relasjoner og hvilken betydning en pedagogisk relasjon kan ha for barn med komplekse traumer.
Oppgaven er en litteraturstudie som belyser noen kvaliteter som må være til stede i en relasjon for at den skal kunne kalles pedagogisk slik dette blir forstått i en kontinental pedagogisk tradisjon. Dette er det gjort flere studier på tidligere, men ettersom vår oppgave handler om elever med komplekse traumer, beveger vi oss inn i et mer ukjent område.
Oppgaven viser til litteratur innen psykologi og nevrobiologi og det drøftes noen motsetninger og berøringspunkter mellom de ulike tradisjonene i lys av oppgavens forskningsspørsmål. Av studien vår fremkommer det at kvaliteter som finnes i kontinental pedagogisk tradisjon er svært betydningsfulle for elever med komplekse traumer. Derfor har vi valgt å gi oppgaven tittelen den pedagogiske relasjonens varige kvaliteter. Et innblikk i den kontinentale pedagogiske tradisjonen har gitt oss en dypere forståelse av den pedagogiske relasjonen og hvordan dens særegne kvaliteter kan ha stor betydning for elevens skolehverdag her og nå, og for elevens fremtid. Videre drøftes lærerens kunnskap, kompetanse, rolle og ansvar, samt at det trekkes en distinksjon mellom terapi og pedagogikk.
Oppgavens nøkkelord: komplekse traumer, kontinental pedagogisk tradisjon, pedagogisk relasjon, pedagogisk takt, kjærlighet, håp, omsorg, tillit, tro
‘Permanent Displays’ as Unsettling Layers of Epistemologies, Politics and Aesthetics
Get PDFThis article argues that museum exhibitions often are formed through multiple layers. It presents readings of two contrasting exhibition narratives, the ethnographic display at the Museum of Cultural History in Oslo and the national history exhibition at Lillehammer Museum. While the latter speaks about the national self, the museum in Oslo addresses the nation’s radical other. Despite this contrasting thematic focus, they have much in common. As centres for research and dissemination of knowledge, they are connected to the development of the academic disciplines of history and anthropology. This evolution with its shifts and ruptures are visible as traces, or layers, in the exhibitions. We argue that such multi-layered museum exhibitions may be understood as intersections of shifting disciplinary knowledge regimes, curatorial practices, and concrete political agendas. Such layers may appear as unintended subtexts that often create a sense of ‘unsettlement’ within museum exhibitions.‘Permanent Displays’ as Unsettling Layers of Epistemologies, Politics and AestheticspublishedVersio
Sais Work Against Corruption In Scandinavian, South-European And African Countries: An Institutional Analysis
Get PDFpublishedVersio
TIOBA/EIBI- foreldres opplevelse av stress og mestring : en kvalitativ studie av hvordan TIOBA/EIBI påvirker foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse sin opplevelse av stress og mestring
Get PDFÅ få et barn med autismespekterforstyrrelse (ASD) kan medføre en rekke vansker for foreldre og familien rundt, uavhengig av alvorlighetsgraden av autisme (Pottie og Ingram, 2008, s. 855). Forskning indikerer at denne foreldregruppen har økt forekomst av fysiske og psykiske helseplager. De opplever svakere mestring av foreldrerollen og rapporterer om høyere stressnivå og lavere livskvalitet enn foreldre til barn med andre funksjonshemninger (Karst og Van Hecke, 2012, s. 247).
De faglige tilnærmingene til autismespekterforstyrrelse kan variere i omfang og intensitet. Både eklektiske og mer intensive tilnærminger kan være aktuell med hensyn til behandling og opplæring. Dette kan være intervensjoner/opplæringsprogrammer som tar sikte på direkte arbeid mot barnet og dets symptomer. Det er lite fokus på de pårørende. I dette forskningsprosjektet rettes søkelyset mot barnets foreldre og det undersøkes hvordan opplærings-/intervensjonsprogrammet TIOBA/EIBI påvirker foreldre sin opplevelse av stress og mestring.
Karst og Van Hecke (2012) hevder at det finnes lite internasjonal forskning på hvordan ulike program designet for barn med autisme påvirker foreldrene og familien som enhet. De påpeker at de ulike programmene bare er opptatt av barnets fremgang. De evaluerer ikke foreldre og familiefaktorer som sannsynligvis kan påvirke både den umiddelbare effekten av et slikt program, men også den langsiktige effekten, på tross av at foreldrene ofte spiller en vesentlig rolle i prosessen (s.247). Med dette som utgangspunkt har jeg gjennomført kvalitative intervjuer av fire foreldre. En far og tre mødre, som alle har barn med autismespekterforstyrrelse og som tidligere har mottatt TIOBA/EIBI som tiltak i barnehagen.
Forskjellen mellom teori og praksis i studien har vært overraskende. Mine funn indikerer at informantene ikke har gjennomført TIOBA/EIBI med henhold til aktiv foreldre-involvering. Aktiv foreldre-involvering beskrives som en forutsetning for et fullverdig TIOBA/EIBI opplegg (Green, Brennan og Fein, 2002 sitert i Eikeseth og Olaff, 2015 s. 40). Prosjektets problemstilling lyder «Hvordan påvirker TIOBA/EIBI foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse sin opplevelse av stress og mestring». Foreldrenes lave grad av involvering i opplæringen gjør at det er vanskelig å si noe generelt om TIOBA/EIBIS effekt på deres stress og mestring. Den lave involveringen kan på den ene siden ha ført til mindre negativt stress for foreldrene ettersom de slapp belastningen det er å ta en større del i opplæringen. På den andre siden kan den lave graden av involvering ha påvirket behandlingseffekt og dermed også foreldrestresset i det lange løpet.
Mine funn indikerer også at alle informantene har opplevd stressreduksjon i forbindelse med TIOBA/EIBI. Det er dog usikkerhet om det er en direkte årsakssammenheng med metoden TIOBA/EIBI eller om stressreduksjonen heller kan tilskrives at familien mottok en hvilken som helst form for hjelpetiltak. Dette kan underbygges med funnene som viser at metoden ikke er utført slik det er beskrevet i flerregional fagprosedyre for EIBI (2014) og faglitteratur. Informantene opplyser om at de ved hjelp av TIOBA/EIBI fikk en dypere forståelse for barnets autismespesifikke atferd og verktøy til å håndtere flere av de utfordringene familien sto overfor i hverdagen. Å få økt kunnskap og kompetanse om en diagnose som preger hjem, barn og hverdag må sies å tilegne den enkelte informant en ny mestringsressurs. Dersom mestringsressursen er relevant vil dette kunne medføre stressreduksjon og økt mestring.
Foreldrene i studien beskriver også at barna deres har fått hensiktsmessig spesialisert hjelp som har hatt effekt. Når en ytre faktor bidrar til at hverdagen med et barn med ASD blir mer overkommelig for familien så kan dette også føre til stressreduksjon. Dette betegnes som en sosio-økologisk mestringsressurs. Dersom programmet er effektivt antas det også å føre til økt mestring i foreldrerollen siden programmet er ment å forebygge den autismespesifikke adferden som preger barnet med ASD. Slik kan den sosio-økologiske mestringsressursen TIOBA/EIBI på sikt ha ført til styrkede personlige mestringsressurser.
Tre av fire informanter opplyser at tiden før iverksettelse av TIOBA/EIBI var den mest stressende fasen, og at både perioden med gjennomføring av opplæringsprogrammet og tiden etterpå var mindre preget av negativt stress