NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Ghanaian journalists' perceptions of political influence in radio journalism in Ghana
Get PDFThis study assesses perceptions of political influence as an index in Ghanaian radio journalism through media ownership and related media and communication models on the heels of two research questions. The assessment is borne out of perceptions of political influence many journalists in Ghana have, as affecting the Ghanaian context of radio journalism, which is an area of interest in global journalism – factors influencing professional activities of journalists and news organisations (be it political, economic, social, organisational, etc). Through combined efforts of online survey questionnaires and Skype interviews, the study explores whether there are perceptions of political influence in Ghanaian radio journalism or not by using mixed-methods (quantitative and qualitative). If there are such perceptions, the study goes the extra mile to weigh how threatening these perceptions are to journalism as a profession and institution (not compromising professional values) in the Ghanaian media market. The findings of the study show that a majority of Ghanaian journalists perceive political influence in radio journalism in the Ghana context and convey into the atmosphere of threat to press freedom indirectly through media ownership by direct persons publicly knowns as politicians and indirect persons (businessmen) or groups affiliated to one political party or the other. Dissenting views expressed through quantitative surveys with journalists and qualitative interviews with media stakeholders are the driving force for a resounding journalistic culture in the Ghanaian media context
Dilemmaer og ledelse : en kvalitativ studie om hvilke dilemmaer seks rektorer opplever å stå i etter at kapittel 9A i opplæringsloven ble endret i 2017
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å få frem erfaringsbasert kunnskap om hvilke dilemmaer rektorer opplever å stå i etter at kapittel 9A i opplæringsloven ble endret i 2017. Problemstillingens ordlyd samsvarer med formålet for prosjektet. I tillegg inkluderer vi tre forskningsspørsmål: Hvilke utfordringer opplever rektorene i forbindelse med nye kapittel 9A? Hvilke positive implikasjoner opplever rektorene at lovendringen har ført til? På hvilken måte utøver rektorene pedagogisk skjønn i møte med lovverket?
For å belyse dette har vi gjennomført individuelle intervjuer med seks rektorer som representerer både grunnskoler og videregående skoler i Hordaland. For å få innsikt i hvilke dilemmaer rektorene rapporterer om, er det avgjørende å etablere en dialog med informanter fra denne yrkesgruppen.
Dilemmateori fra Berlak og Berlak (1981), Cuban (1992), Møller (2001) og Ohnstad (2010) er anvendt i vår oppgave, med særlig fokus på Møller sine dilemmakategorier; styrings- og lojalitetsdilemma. Disse er brukt for å identifisere og kategorisere informantenes omtalte dilemmaer. Vår teori knyttet til ledelse har tatt utgangspunkt i litteratur fra Eriksen, Grimen og Molander (2013), for å nevne noen.
Våre funn viser at rektorene opplever flere dilemmaer knyttet til kapittel 9A i opplæringsloven. Ett av styringsdilemmaene de omtaler handler om spenninger mellom målsettingen om nulltoleranse mot krenkelser versus målsettingen om å «ruste elevene til å kunne stå i et ubehag». Lovverket sier at en skal ha nulltoleranse mot krenkelser, noe som innebærer at skolens ansatte skal gripe inn dersom de ser eller blir gjort oppmerksomme på en krenkelse. Samtidig uttrykker flere av informantene at om elevene selv lærer seg å håndtere motgang i vanskelige skolesituasjoner, vil det være til elevenes beste, også i et lengre perspektiv.
Ett av lojalitetsdilemmaene som blir formidlet omhandler vanskelige valgsituasjoner knyttet til juridiske rettigheter som står opp mot hverandre, hvor rektorene skal ivareta flere rettigheter samtidig. Studien vår viser at det kan oppstå en dilemmasituasjon når en skal inkludere elever som oppleves som utagerende i et klassemiljø, som ifølge § 8-2 i opplæringsloven, har rett til et sosialt miljø. Dilemmaet oppstår når en samtidig skal oppfylle kravet i § 9 A-2 i opplæringsloven, og med det skal sikre at de resterende elevene i samme klasse har et trygt og godt skolemiljø.
Andre funn er at flere rektorer rapporterer om utfordringer knyttet til dokumentasjonskrav og håndtering av komplekse skolemiljøsaker. Vi fant også at samtlige rektorer rapporterer om flere positive virkninger som følge av lovendringen, deriblant økt samarbeid med foresatte i håndteringen av skolemiljøsaker, raskere saksbehandling og god støtte hos fylkesmannen. Vår forskning viser også at rektorene ikke opplever å stå alene om ansvaret i krevende skolemiljøsaker, selv om de juridisk sett har hovedansvaret. De finner støtte i både kollegaer og skoleeier, men også i andre instanser som kan bidra til å gi faglig veiledning når det gjelder håndtering av sakene.
Vi undersøkte også hvordan rektorer definerer begrepet pedagogisk skjønn, og hvordan de bruker dette i sitt yrke. Her fant vi variasjoner i begrepsforståelsen, men også tanker om hvordan de benytter seg av skjønn, særlig opp mot arbeid med saker som omhandler elevenes skolemiljø
"Se meg - før jeg slår" : en kvalitativ studie om personalets relasjonskompetanse i møte med barnehagebarn som viser utfordrende atferd.
Get PDFFormålet med forskningsarbeidet:
Formålet med denne studien har vært å se nærmere på hvordan barnehagepersonalet tar i bruk sin relasjonskompetanse i møte med barn som viser utfordrende atferd. De relasjonelle møtene mellom voksne og barn i barnehagen er grunnleggende for alle barn, også barna som viser utfordrende atferd. De er grunnleggende for barns trivsel og utvikling. Når den voksnes relasjonskompetanse blir utfordret og en gjerne ikke helt vet hvordan atferden skal håndteres, blir vårt bidrag eller manglende sådan, enda tydeligere. Forskning og kunnskap om viktigheten av gode relasjoner mellom voksne og barn har ikke bare relevans i skolen, det har også relevans i barnehagen. For de minste, men også for de eldste barna. Utfordrende atferd blant barn er noe jeg antar alltid kommer til å eksistere, men som barnehagepersonale kan vi bli bedre i måten vi håndterer den på og samtidig, ivareta barnet. Økt bevissthet rundt egen tilnærming i relasjon med barn, kan i de situasjonene vi stilles ovenfor, bidra til å redusere den utfordrende atferden. I dette forskningsprosjektet har jeg sett nærmere på hvordan barnehagepersonalet innenfor bestemte områder tar i bruk sin relasjonskompetanse; hva personalet legger i begrepet utfordrende atferd og hvordan det forstås. Hvilke holdninger har barnehagepersonalet til konflikthåndtering og grensesetting, og hvordan kan slike situasjoner løses? Hvordan kan man ta i bruk sin relasjonskompetanse og være en god samtalepartner for barn? Og hvordan kan en som personalgruppe gjøre hverandre gode i møte med utfordrende atferd? Dette har jeg studert nærmere i denne avhandlingen.
Forskningsspørsmål:
«Hvordan bruker personalet i barnehagen sin relasjonskompetanse i møte med barn som viser utfordrende atferd?»
Underspørsmål:
«Hva er relasjonskompetanse?» «Hva er utfordrende atferd?»
Kilder og metoder:
Dette er en samfunnsvitenskapelig studie der fokusgruppeintervju som kvalitativ forskningsmetode er benyttet. I form av to fokusgruppeintervjuer ser en nærmere på barnehagepersonalets forståelse, opplevelse og erfaring i møte med barn som viser utfordrende atferd. Ved bruk av Case (situasjonsbeskrivelse) om Kathrine på fem år, som viser utfordrende atferd i barnehagen, reflekterer mine seks informanter over hvordan de bruker sin relasjonskompetanse i barnehagehverdagen; utfordringer, dilemmaer, og forståelser. Ønske om å ivareta og hjelpe det enkelte barn på best mulig måte står sterkt blant mine informanter. Forskningen bygger på atferdsteori, tilknytningsteori, utviklingspsykologi og didaktiske tilnærminger, i forsøk på å forstå den voksnes rolle ovenfor barnet på en bedre måte. Blant mine hovedkilder finner en litteratur av Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie, Emilie Kinge, Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad, Ingrid Lund, Lis Møller, May Britt Drugli, Margareta Öhman, Terje Ogden og Torkjell Sollesnes.
Hovedkonklusjon:
Etter arbeid med denne masteroppgaven er hovedkonklusjonen at den enkeltes relasjonskompetanse har avgjørende betydning i møte med barn som viser utfordrende atferd. Trygge og gode relasjoner mellom voksne og barn er av betydning også for de eldste barnehagebarna. Fremtredende for informantenes relasjonskompetanse i lys av anerkjennelse ser ut til å være den enkeltes tilnærmingsmåte i møte med barnet, de voksnes holdninger og hvordan en kommuniserer med barna. Det å arbeide for barns beste er en fremtredende holdning blant de informantene jeg har intervjuet. Studien peker i retning av at i hvilken grad atferden oppleves og defineres som utfordrende har nær sammenheng med vår evne til å håndtere den. Funnene i studien peker også i retning av at det ikke er tilstrekkelig med voksne til å ta seg av og samhandle med de barna som viser utfordrende atferd, og at det å ha tilstrekkelig med tid til hvert enkelt barn først og fremst handler om å redusere barneantallet. Informantene jeg har snakket med ser på sitt ansvar og sin rolle som sentral, men opplever at rammebetingelsene skaper ytterligere utfordringer og begrensninger. For store barnegrupper og for få voksne gir liten tid til hvert enkelt barn og funnene i denne studien viser at dette går utover muligheten til å etablere gode relasjoner med barna
Fra vi og de til oss! : en kvalitativ undersøkelse av foreldre, pedagogisk ledere og støttepedagoger sin opplevelse av inkludering av barn med moderat og alvorlig synssvekkelse i barnehagen
Get PDFNorsk barnehagesektor har gjennomgått store endringer de senere årene. Endringene tar utgangspunkt i nye statlige reformer og samfunnsmessige endringer. Stoltenberg II – regjeringen kom i Soria Moria – erklæringen med mål om full barnehagedekning (Kunnskapsdepartementet, 2006). Med full barnehagedekning er det naturlig å tro at vi har fått flere barn som har behov for særskilt tilrettelegging i barnehagene. Norge har forpliktet seg gjennom FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne til å skulle sikre et fullt inkluderende utdanningssystem på alle nivåer (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 21-22). I Rammeplan for barnehagen står det også at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2017, s 8). Til tross for dette viser teori og forskning at inkludering er et begrep som vanskelig lar seg definere (Terzi, 2008, Hausstätter, 2007, Reindal, 2015, Berg, 2009, Nordahl, 2018, Arnesen, 2017). På bakgrunn av at det synspedagogiske miljøet i Norge er lite (Forskningsrådet, 2014) ønsker jeg i denne oppgaven å se nærmere på inkludering knyttet opp mot barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse.
Det er et ønske at dette prosjektet skal kunne være til hjelp innenfor det pedagogiske miljøet, til de som møter barn med moderat og alvorlig synssvekkelse i barnehagen. Formålet med oppgaven er å gi en forståelse av viktigheten av inkluderingsarbeid i barnehagen, herunder gi bevissthet om arbeidsmetoder for inkluderingsarbeid rettet mot barn med moderat og alvorlig synssvekkelse.
Problemstillingen i denne oppgaven har fått ordlyden
Hvordan opplever foreldre, pedagogiske ledere og støttepedagoger at barn med moderat og alvorlig synssvekkelse er inkludert i barnehagen?
For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ metodisk tilnærming, hvor jeg har gjennomført semistrukturert forskningsintervju med 7 ulike informanter. Fire av informantene er forelder til barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse. De andre tre informantene representerer barnehagene til barna og er enten barnets pedagogiske leder eller støttepedagog. Ettersom informantene har ulike roller i forhold til barna er det blitt benyttet to ulike intervjuguider som begge tar utgangspunkt i de samme temaene.
Det er foretatt et utvalg av relevant teori og forskning rundt tema om synssvekkelse og inkludering. Nordahl og Overland sine tre måter å tenke inkludering på, beskrevet i boken Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner, er særlig sentral for besvarelsen av denne oppgaven (2015). Sentrale funn i det empiriske materialet blir drøftet i lys av deres forståelse av inkludering.
I Nordahl og Overland (2015) sine tre måter å tenke inkludering trekker de blant annet frem viktigheten av personens egen opplevelse av å være inkludert. Da jeg ikke har vært i kontakt med barna selv belyser ikke oppgaven barnas egne tanker og opplevelser av å være inkludert i barnegruppen. Til tross for dette sitter jeg igjen med en del historier fra intervjuene som omhandler voksnes uttalelser og oppførsel som kan virke uheldig på barnas egen opplevelse av inkludering. Funnene i prosjektet viser dermed hvor viktig det er at man som voksne er bevisst sine utsagn og sin utstråling, man må være bevisst sin påvirkningskraft ovenfor andre barn og voksne.
Gjennom teori, forskning og informantenes opplevelser viser prosjektet at det er mange faktorer som spiller inn på en persons opplevelse av å være inkludert. Tilrettelegging, hjelpemidler, tidlig innsats, samarbeid, bevisste voksne, motorisk utvikling, evne til sosial samhandling, vennskap og selvfølelse er noen av faktorene som ble trukket frem som viktig for at man skal kunne skape et inkluderende miljø i barnegruppen i barnehagen. Til tross for at alle disse faktorene er viktig med tanke på inkludering viser ikke prosjektet noen felles forståelse blant informantene av begrepet inkludering. Noen har hatt mye fokus på tilrettelegging, mens andre har hatt mer fokus på hvordan og på hvilke premisser barnet kan delta i de ulike aktivitetene.
Dersom full inkludering er et mål både i barnehage og skole vil det derfor være behov for en mer tydelig og felles forståelse av inkluderingsbegrepet. For å skulle svare på om vi følger forpliktelsene som står både i, FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven og Rammeplan for barnehagen vil det være behov for at begrepet inkludering blir definert. Ved å sikre en felles forståelse av begrepet vil vi lettere kunne vite hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre at vi når forpliktelsene vi i Norge er gått inn på
Er det historisk troverdig at Jesus stod opp igjen fra de døde?
Get PDFDenne avhandlingen undersøker spørsmålet: «Er den beste forklaringen på de historiske fakta at Jesus stod opp igjen fra de døde?», der ‘å stå opp igjen’ er brukt i betydningen at han ble mirakuløst vekket til live igjen etter å ha vært død. Dermed er det hendelsen «Jesus oppstod», som drøftes og vurderes om virkelig hendte, og ikke hva som er den eventuelle årsaken til oppstandelsen. Oppgaven har en historisk tilnærming, der den gjennomgår materialet og kildene for hendelsesforløpet etter Jesu korsfestelse. Her framlegges grunnlaget og argumentasjonen for de historiske fakta, som er anerkjent av det store flertall av historikere. Det konkluderes med at: (1) Jesus var død; (2) graven, hvor hans lik lå, var deretter tom; (3) mange mennesker opplevde å møte ham igjen; inkludert (4) forfølgeren Paulus og (5) Jakob, hans egen skeptiske bror; og (6) livene til etterfølgerne ble sterkt forvandlet av troen på at Jesus hadde oppstått igjen, noe som i utgangspunktet var en ubegripelig tanke for dem. Disse seks historiske faktaene er det forklaringen trenger å begrunne. Gjennom etableringen av hendelsesforløpet avvises flere forklaringer, slik at bare hallusinasjonshypotesen gjenstår av naturlige forklaringer. I delen med vurdering av beste forklaring framlegges (1) hallusinasjonshypotesen; (2) at det av ulike grunner ikke er noen forklaring; og (3) at Jesus stod opp igjen fra de døde. De bedømmes opp mot hverandre etter vanlige kriterier for beste forklaring, og påstanden «Jesus stod opp igjen fra de døde» viser seg å være den klart beste og eneste som fungerer godt
Barnehagelærerens handlingsrom : en kvalitativ studie av tre barnehagelæreres opplevelse av handlingsrommet i sin profesjonsutøvelse
Get PDFFormålet med studien Gjennom denne kvalitative intervjustudien har hensikten vært å få økt kunnskap om barnehagelæreren som profesjonsutøver. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan barnehagelærere opplever sitt handlingsrom, og hvilke muligheter og begrensninger deres handlingsrom synes å gi dem i deres profesjonsutøvelse. Jeg har valgt å knytte barnehagelærerens handlingsrom opp mot begrepet profesjonell autonomi. I denne sammenheng sees begrepene som nærmest identiske, hvor opplevelsen av profesjonell autonomi knyttes til hvilke muligheter og begrensninger barnehagelærernes handlingsrom gir dem.
Studiens problemstilling: Hvordan opplever barnehagelærere handlingsrommet i sin profesjonsutøvelse?
Kilder og metode Denne oppgaven er en kvalitativ intervjustudie, hvor jeg har hatt en hermeneutisk tilnærming til fortolkning. Datamaterialet ble innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer. Jeg har brukt tematisk analyse i bearbeidingen av materialet for å løfte frem de mest sentrale tema fra resultatene. For å støtte og forsterke studiens problemstilling er det utarbeidet noen forskningsspørsmål som har vært til hjelp gjennom arbeidet med oppgaven. Forskningsspørsmålene som stilles i studien handler om hvilket handlingsrom barnehagelærere beskriver å ha, hvordan de utnytter handlingsrommet sitt, og hvilke faktorer som utfordrer handlingsrommet. Jeg har forsøkt å velge relevant teori og forskning som skal bygge opp under studiens tema og problemstilling. I teorikapittelet er det derfor lagt vekt på barnehagelæreren som profesjonsutøver, barnehagelærerens profesjonelle ansvar og barnehagelærerens profesjonelle autonomi. Studiens utvalg består av tre barnehagelærere fra ulike barnehager.
Hovedkonklusjoner: Denne studien finner at barnehagelærerne opplever å ha et stort handlingsrom i sin profesjonsutøvelse, hvor graden av profesjonell autonomi oppleves som høy. Barnehagelærerne opplever denne friheten som nødvendig og motiverende i deres arbeid. Friheten de beskriver er i all hovedsak knyttet opp mot deres opplevelse av metodefrihet. Samtidig kommer det frem funn knyttet til ulike faktorer barnehagelærerne beskriver utfordrer deres handlingsrom. Et sentralt funn er styrerens betydning for hvordan barnehagelærerne opplever sitt handlingsrom. I drøftingen pekes det også på hvordan barnehagelærerne selv kan synes å begrense sitt handlingsrom og sin profesjonalitet. Dette omhandler blant annet en diskusjon om barnehagens tradisjonelle organisering som er preget av en flat struktur, som grunner i en likhetstenkning der sterke følelser som solidaritet og demokrati har formet strukturen. Å definere og tydeliggjøre de ulike yrkesgruppene som arbeider innenfor barnehagen, samt styrke bruken av fag og fagspråket blir trukket frem som sentrale aspekter med tanke på å utnytte deres handlingsrom og styrke deres profesjonelle autonomi og profesjonalitet
Videregående opplæring for ungdom under omsorg av barnevernet - ungdommenes egne erfaringer
Get PDFFormålet med dette forskningsprosjektet har vært å få tak i hvilken opplevelse og erfaring ungdommer under omsorg av barnevernet har om oppfølging og gjennomføring av videregående opplæring. Da jeg startet arbeidet med å lese om temaet jeg skulle skrive om, var det meste som omhandlet temaet basert på statistikk og faginstansenes perspektiver. Det jeg ønsket å finne noe ut av var ungdommenes egne opplevelser og erfaringer. Masteroppgaven har derfor hovedvekt på ungdommenes opplevelser og erfaringer, og deres synspunkter på videregående opplæring.
Det blir gjort rede for relevant forskning og teori innen fagfeltet barnevern og skole. I masteravhandlingen er det kun benyttet norsk litteratur og norske politiske dokument. Det handler ikke om at temaet er et særnorsk fenomen, men fordi det er en del av avgrensingen av oppgaven. Hovedlitteraturen som er brukt er boken til Berg og Collin-Hansen som heter ”Opplæringsomsorg”. Annen litteratur som er brukt hyppig er kapittelet til Dæhlen i antologien ”De frafalne om frafall i videregående opplæring”, og doktorgradsavhandlingen til Hesjedal ”Tverrprofesjonelt samarbeid mellom skule og barnevern”.
Metoden som har blitt brukt er kvalitativt intervju, og i den anledning intervjuet jeg tre unge voksne om opplevelsen og erfaringene med å bo på barnevernsinstitusjon mens de har gått på videregående. Jeg har benyttet meg av fenomenologi og hermeneutikk som forskningsperspektiver. Dette fordi fenomenologien har utgangspunkt i den subjektive opplevelse (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 45) og at hermeneutikken handler om betydningen av å fortolke folks handlinger gjennom et dypere meningsinnhold (Thagaard, 2013, s. 41).
Det som fremkommer etter gjennomført studie er at alle informantene kjenner på ønsket om å fullføre videregående skole, og at utdanning er veien til noe bedre. Opplevelsen de har er at det på veien har manglet tettere oppfølging, både fra skolen, barnevernet og barnevernsinstitusjonene. En ting som gikk igjen var hvordan de ble møtt med lavere forventninger og en forutinntatthet av de voksne på skolene og på institusjonene. Det fremkommer mangler på kunnskaper om barnevernets arbeid og hva en institusjon er, både hos ansatte i skolen og medelever. En annen ting som kom frem er behovet for tettere og bedre samarbeid mellom de ulike instansene rundt barna og ungdommene og behovet for tilpasset opplæring. Informantene så behovet for tettere oppfølging fra skolen, gjerne i mindre grupper utenfor ordinær klasse. Informantene fortalte også om konkrete tiltak de tror kan være til hjelp for andre ungdommer i en lignende situasjon
"Pedagogisk credo og ledelse av åpen barnehage"
Get PDFDenne masteroppgaven har blitt til i studie «Pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse» ved NLA Høgskolen i Bergen. Den handler om styrere og deres pedagogiske credo og utøvelse av ledelse i åpne barnehager. Formålet med oppgaven er å selv utvide min forståelse for ledelse og for åpen barnehage, men også å få være med å synliggjøre dette tilbudet. Jeg har ikke funnet tidligere kvalitativ forskning knyttet til styrerne i åpen barnehage, og håper bidraget mitt kan være med å øke kunnskapen om denne barnehageformen. Oppgavens problemstilling er: «Hva forteller styrere om sitt pedagogiske credo og om egen ledelse av åpen barnehage?» Videre har jeg formulert tre delspørsmål knyttet til åpen barnehage sine kjennetegn, styrernes beskrivelse av åpen barnehage og hva styrerne brenner for i åpen barnehage.
Jeg belyser åpen barnehage som organisasjon i forhold til lovverk, forskrifter og stortingsmeldinger. I mitt teoretiske rammeverk refererer jeg hovedsakelig til Gilje (2015) om pedagogisk credo, Brunstad (2009) med klokt lederskap, situasjonsbestemt ledelse med Gotvassli (2013) og kultur med Hargreaves og Fullan (2014). Jeg tar også frem Aasen (2010) og barnehagens tradisjonelle ledelse, før jeg ser nærmere på det etiske perspektivet i møte med andre med Bergem (2014), van Manen (1993) og verdier knyttet til Kirkhaug (2013).
Jeg har brukt kvalitativ metode-, og en hermeneutisk tilnærming, der jeg har intervjuet seks informanter. Materialet jeg baserer oppgaven på er informantenes egne beskrivelser, der kunnskapen som kommer frem produseres i en kontekst mellom forsker og informant.
Det kommer frem i oppgaven at styrere i de åpne barnehagene brenner for at barn som er hjemme, uansett alder, skal få et pedagogisk tilrettelagt tilbud, og at de arbeider med planlegging og tilpasning av dette tilbudet til beste for barna. Styrerne støtter hovedsakelig foreldres valg for barna enten det er å starte i ordinær barnehage etter permisjonstiden, eller om de velger å vente en stund. Det kommer særlig frem at de ønsker valgfrihet for foreldre til å velge barnehageform, og at dette skal være akseptert av samfunnet ellers. Flere styrere tror det er bra for barn å være hjemme lenger enn permisjonstiden med barna, og knytter dette til trygghet, omsorg og en god tilknytning til foreldre, og at dette legger et godt grunnlag for barna senere.
Styrerne trives godt i den åpne barnehagen, og de opplever det å gi barn og voksne en god hverdag som meningsfylt. De får gode tilbakemeldinger i sitt arbeid. I forhold til de økonomiske driftstilskuddene har de åpne barnehagene i denne undersøkelsen ulike vilkår, og dette oppleves ikke som rettferdig for dem som får tilskudd etter et gjennomsnitt på antall barn. Styrerne opplever foreldre som ressurser på mange måter. Noen foreldre deltar som hjelp i praktiske aktiviteter.
Styrerne vektlegger en støttende lederstil, der de gir rom for personalet. Det kan se ut som flere av de åpne barnehagene har en flat struktur. Samtlige styrere mener de er påvirket av tidligere opplevelser i sin utøvelse av ledelse. Ledelse overfor foreldre og barn er knyttet til mer varhet og sosial sensitivitet for å møte dem de ikke kjenner så godt på en god måte. Å se alle barn og foreldre, og inkludere dem i et nettverk og fellesskap er særlig betydningsfylt
Online newspapers coverage of Brazil's 2018 presidential elections
Get PDFThis paper has as an objective to analyze the power that media has in public opinion formation and its impact in electoral processes. It will be demonstrated throughout the paper how the coverage of the election is done by the three main online newspapers and the tools they use to influence society. The election that will be assessed is the Presidential Elections of 2018 in Brazil, which provide a good insight to how media in the country behaves. The analysis will use six different aspects of the coverage, such as: number of articles, types of sources, headlines, sub headlines, pictures and themes. They were selected from two different time frames, each of which represent one of the election rounds. It is through this analysis that the choice of words and pictures to influence public opinion will be evaluated.
Keywords: Media, O Globo, Extra Online, Folha de S. Paulo, Elections, Bolsonaro, Haddad
