NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Associations between family structure and young people’s physical activity and screen time behaviors
Get PDFpublishedVersio
Framing of the Ethiopian drought 2015/16 : Ethiopian Broadcasting Corporation (EBC) vs British Broadcasting Corporation (BBC)
Get PDFThis study is intended to analyse how the Ethiopian Broadcasting Corporation (EBC), representing the national media, and the British Broadcasting Corporation (BBC), representing the international media, framed the 2015/16 Ethiopian drought. What types of frames, sources, themes and tone were used by the two media are studied by using an adapted version of previously used framing typologies in climate change and drought studies. The framing of drought and the process through which the EBC journalists went through in reporting the 2015/16 drought are also studied using qualitative in-depth interviews. The findings reveal that EBC and BBC used significantly different types of frames, sources, themes and tone in framing the drought. EBC is found to focus more on solution-oriented stories, which deal with how different actors addressed the drought problem (prognostic frame); and on the rationale for engaging in action to avert the drought (motivational frame). EBC rarely reported stories that are related to the impact of the drought on the environment, health, food supply and agricultural products (symptomatic frame) and the effect of countermeasure activities (after-effect frame); and hardly any of the news story presented the feeling of drought victims (empathy frame). BBC, on the other hand, focused more on revealing the feelings and emotions of drought victims (empathy frame) and the impact of the drought (symptomatic frame). Prognostic frames are rather rare at BBC. While EBC is found to rely dominantly on government sources, BBC is found to concentrate more on the drought victims. Also, while EBC mainly focuses on themes related to the activities and policies of the Ethiopian government, BBC amplifies the magnitude of the drought in terms of affecting the environment and people. The drought is also found to be reported by the two media with different tones - EBC highlighting the impression of improving drought problems and BBC accentuating negative impression to the situation of the drought. The in-depth interviews reveal that drought reporting is systematically manipulated in a way that EBC journalists are guided to frame drought as a normal and natural phenomenon. Thus, the journalists seem to lack the courage to report drought if it transforms into hunger and starvation causing complicated health problems and loss of human life. They seem to do so in order to preserve the public morale, national image and government legitimacy
Takt og tone : det viktige møtet : en kvalitativ undersøkelse av det relasjonelle møtet mellom barnehagestyrere og sine ansatte
Get PDFDenne oppgaven har fått tittelen Takt og Tone – Det viktige møtet, og gjennom seks ulike historier, har jeg prøvd å få frem ulike sider ved verdibasert ledelse. Gjennom intervju har jeg dannet meg et bilde av ulike valg og prioriteringer ledere gjør og hvordan verdier er med og påvirker deres valg. Det er ledere i barnehagen, også kalt styrere, som er mine informanter, og det er lederjobben i barnehagen, jeg har hatt fokus på. Problemstillingen min er som følger:
Hvordan beskriver barnehagestyrere sin ledelse og på hvilke måte kommer verdier til utrykk i deres møte med de ansatte?
Det som kommer frem i mine resultater er at styrerne har et sterkt fokus på personalledelse. Ut fra sine verdibaserte valg ønsker de å være synlige og klare rollemodeller for sine ansatte. De er også bevisste den lærende organisasjonen, som barnehagen er en del av, og tydeliggjør dette gjennom sin bevisste holdning til kunnskapsdeling. Til sist, men ikke minst, er de bevisst de valgene de tar og hvordan dette kan være med å påvirke deres møter med de ansatte i både formelle og uformelle møter i barnehagen. Å kunne ha en verdibevisst ledelse er vel så viktig som å ha en verdibasert ledelse. En leder som har evne til en god pedagogisk takt og tone, eller et klokt lederskap, evner på denne måten å ha verdibasert ledelse under huden
En kvalitativ studie om hvordan barnehagelærerne opplever implementeringsstrategien valgt i Språkløyper
Get PDFBarnehagesektoren har de siste årene vært preget av hyppige endringsinitiativ (Ertesvåg & Roland, 2013, ss. 13-16; Gotvassli, 2014, ss. 17-18). Denne studien er rettet mot hvordan barnehagelærerne opplever endringsinitiativene med mål om økt kvalitet. For å tilnærme meg temaområdet har jeg valgt å se på implementering av Språkløyper – Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016–2019. Strategiens overordnede målsetting er å øke den språklige kompetansen til personalet i barnehage og skole innenfor et lærende felleskap (Utdanningsdirektoratet, 2016 a, s. 2). For å støtte personalets arbeid med å implementere innholdet i Språkløyper er det valgt en implementeringsstrategi bestående av tre ulike hovedvirkemidler. Disse virkemidlene er regionale oppstartsamlinger, gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker og støtte til lokalt utviklingsarbeid i språkkommuner (Utdanningsdirektoratet, 2016 a, ss. 2-3). Denne studiens overordnede problemstilling har vært: Hvordan opplever barnehagelærerne implementeringsstrategien valgt i Språkløyper? Videre har følgende forsknings- og underspørsmål ledet arbeidet: 1. Hvordan opplever barnehagelærerne å skulle starte implementering av Språkløyper? 2. Hvordan opplever barnehagelærerne de organisatoriske rammenes betydning for implementering av Språkløyper? 3. Hvordan opplever barnehagelærerne leders rolle i implementeringsarbeidet? Studien bygger på kvalitative forskningsintervju med seks barnehagelærere og deres subjektive opplevelser omkring barnehagens arbeid med implementering av Språkløyper. I barnehagene hvor de har gjennomført oppdragene i tråd med implementeringsstrategien opplever barnehagelærerne at Språkløyper har bidratt til økt kvalitet på barnehagens språklige arbeid. Spesielt de digitale og nettbasertekompetanseutviklingspakkene bidrar i barnehagens implementeringsarbeid. Trening på oppdrag gitt i kompetanseutviklingspakkene kombinert med refleksjon i personalgruppen oppleves å påvirke personalets kompetanseutvikling. Samtlige av barnehagelærerne forteller at de opplevde motstand mot oppstart av Språkløyper. Å benytte tilstrekkelig tid til meningsdanning i endringsarbeidets initieringsfase har derfor betydning. Dette slik at personalet opplever mening med det nye, og får kjennskap til endringens overordnede målsetting og hovedinnhold. Barnehagelærerne opplever manglende tid i hverdagen som en barriere for implementering. I implementeringsfasen har det derfor betydning at det etableres organisatoriske rammer og strukturer. Disse må legge til rette for at personalet prioriterer tid til å trene på oppdrag gitt i kompetanseutviklingspakkene. Studien viser også at dersom endringsarbeidet er forankret i barnehagens planer fremmes gjennomføring og prioritering. Ledelse og styrers involvering i alle faser av endringsprosessen påvirker barnehagens kapasitet for endring. Involveringen handler om at styrer bidrar til å etablere organisatoriske rammer og strukturer som muliggjør gjennomføring og refleksjon. At styrer selv tar del i barnehagens implementeringsarbeid har også betydning for barnehagen som lærende organisasjon
Challenges of investigative journalism in Nepal : the case of Kantipur Daily, Nagarik Daily, and Nayapatrika Daily
Get PDFThis research is about the challenges of investigative journalism in Nepal. This thesis has explored the challenges, and experiences of investigative journalists working in three different print media outlets: Kantipur Daily, Nagarik Daily, and Nayapatrika Daily. This qualitative research is prepared on the basis of in-depth interviews with ten informants. The research is focused on challenges and experiences of investigative journalists and the processes they use while doing investigative reporting. The findings are analyzed using the 'muckraking model' of investigative journalism. The lack of a separate bureau of investigative journalism in the media outlets, low investment in the media for investigative journalism and deadline pressure to do investigative reporting are the basic challenges. Moreover, the impact of commercialization in the media, and the media’s alliance with interest groups have impacted investigative journalism in Nepal. To improve the quality of investigative journalism in Nepal, it is needed to assure professional safety and security of journalists and establish aseparate bureau of investigative journalism. Trainings and guidance should be provided to journalists to refine their skills of investigative reporting
Voksnes makt i barns liv : en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie med utgangspunkt i et utvalg barns opplevelser av å være i en asymmetrisk relasjon med voksne.
Get PDFArbeidet med dette forskningsspørsmålet inngår som en del av masterstudiet i pedagogikk med vekt på ledelse ved NLA Høgskolen. Oppgaven er levert i juni 2019. I denne masteravhandlingen ser jeg nærmere på det asymmetriske maktforholdet som preger den pedagogiske relasjonen – forholdet mellom barn og voksen. Det hele startet med en undring, og en stadig økende bevissthet, for den ulikevekten som finnes mellom voksne og barn. Det er mitt utgangspunkt at det skjeve maktforholdet er en forutsetning for det pedagogiske. Voksne ivaretar barn, gir omsorg, hjelper og veileder. Dette er en del av oppdragelsen, og en nødvendighet for barnets vekst mot voksenlivet. Men det skjeve maktforholdet kan også brukes metodisk av den voksne, og tjene den voksnes ønsker og behov – og ikke barnets, slik det er ment å gjøre (Skjervheim 1992; Sævi 2007). Denne tosidigheten bringer med seg et alvor og et ansvar. Et ansvar som ligger hos den voksne, uavhengig av hvordan barnet agerer (Sævi 2015a). I studien ser jeg nærmere på følgende forskningsspørsmål:
Hva er asymmetri i en pedagogisk relasjon mellom voksen og barn, og hvordan kommer asymmetri til uttrykk i et utvalg barns opplevelser og refleksjoner over opplevelser i skole/hjemme-hverdagen?
Studien er en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie, og plasseres innenfor den kontinentale pedagogikken. Jeg har lest flere pedagogisk-filosofiske tekster, og forsøkt å møte disse med nysgjerrighet og undring. Sentrale teoretikere i denne sammenhenger er for eksempel Sævi, van Manen, Biesta, Mollenhauer, Skjervheim og Wivestad. Det interessante for meg er barneperspektivet. Hvordan oppleves det å være barna som møter voksne? Og hvordan ser makten mellom oss ut gjennom barns øyne? Jeg har gjennomført en empirisk studie i form av to kvalitative fokusgruppesamtaler med et utvalg barn. Jeg ønsket tilgang på barnas opplevelser og refleksjoner, og innsyn i hvordan asymmetrien kom til uttrykk gjennom deres beskrivelser. I studien min kom det blant annet frem at barna så asymmetri som korrigering, begrensning, ansvar og ivaretakelse
Han klarte det jo i går! : en kvalitativ studie om stress og ASD i skolen
Get PDFHovedtema i denne master er hvordan lærere møter elever med autismespekterforstyrrelser
som opplever stress. I oppgaven går jeg også igjennom hvordan forhøyet stress kan påvirke
elevens opplevelse av skoletiden og kognitiv utvikling.
Formålet for oppgaven er å se nærmere på møte mellom læreren og eleven med
autismespekterforstyrrelse som opplever forhøyet stress i sin skoledag. Spesielt vil fokuset
mitt ligge på de gode tiltakene læreren gjør for å møte eleven på best mulig måte. Barn har
en lavere terskel for hva de opplever som truende og har derfor lettere for å oppleve stress
enn voksne. Ved truende situasjoner går kroppen inn i alarmberedskap såkalt Fight or Flight,
hvor kroppen prøver å tolke om situasjonen faktisk er farlig eller ikke (Nordanger & Braarud,
2017, s. 66). Barn med ulike typer utviklingsforstyrrelser vil ha enda større vansker enn andre
med å regulere sitt eget stressnivå, og er også mer mottagelig for andres stress og affekt
(Hejlskov Elvén, Sjøbu & Ogden, 2017, s. 70).
Studien ta for seg følgende problemstilling:
«Hvordan arbeider lærere på barnetrinnet med å forebygge stressbelastning, og gi barn med
autismespekterdiagnose støtte til å håndtere stress i skolehverdagen?»
For å belyse min problemstilling har jeg benyttet en kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har
samlet data gjennom intervju. Jeg har gjennomført fire intervjuer med lærere som jobber i
barneskoler, fordelt på to spesialskoler og to vanlige skoler.
I oppgaven min viser jeg på bakgrunn av empiriske funn at det er stor variasjon i hvordan
elevene med autismespekter blir møtt i skolen. Jeg ser også at det kan være en forskjell i
håndteringen mellom spesialskoler og vanlige skoler i kunnskap rundt hvordan best
tilrettelegge for å redusere stress hos elever med autismespekterforstyrrelser. Oppgaven
viser også at det er varierende kunnskap rundt hvordan møte utagerende atferd og at flere
av lærerne opplever disse situasjonen som vanskelige både i forhold til det å møte eleven,
noen opplever å bli stresset eller redd i enkelte situasjoner, men også etisk vanskelig i
forhold til lovverket. Den som har forsket mest på hvordan tilrettelegge for stress hos
personer med autismespekter forstyrrelser i Norge i nyere tid er Martinsen, Nærland
ogTetzchner (2015) gjennom flere studier har spesielt Martinsen sett nærmere på hvordan
elever med autisme opplever stress, og hvilke tilrettelegginger som vil kunne fungere.
Psykologen Bo Heljskov Elvén er en av forskerne i Skandinavia som setter størst fokus på
hvordan personer med utviklingsforstyrrelser, og spesielt autisme bør møtes på best mulig
måte når situasjonene oppstår. Han er spesielt kjent for sin lavaffektive metode som jeg har
valgt å ta med i denne oppgaven. I drøftingen har jeg sett nærmere på hvor mye av deres
teorier som er å kjenne igjen i informantenes beskrivelse av deres arbeidssituasjon
Operatio divina : en kvalitativ analyse av imaginasjon og opplevd mening blant deltakerne i et praksisfellesskap
Get PDFJeg har gjort en kvalitativ empirisk casestudie av et praksisfellesskap som fulgte metodikken Operatio divina ukentlig over fire uker. Operatio divina (OD) praktiseres ved at deltakerne lever seg inn i en bibeltekst og deretter går sammen for å idémyldre forslag til praktisk respons på teksten. I dagene som følger forsøker de å gjennomføre den praktiske responsen hver for seg, før de samles igjen for å fortelle hverandre hvordan det gikk. Derfra begynner de på nytt med en ny bibeltekst.
Forskningsspørsmålet mitt har vært todelt: (1) Hvordan forestiller deltakerne i praksisfellesskapet seg den praktiske responsen på bibeltekstene? (2) Og i hvilke tilfeller opplever de denne responsen som meningsfull? Jeg har samlet inn materiale gjennom deltakende observasjon og intervjuer, og analysert dette materialet ved hjelp av teori fra Communities of Practice – Learning, Meaning and Identity (Wenger, 1998). Mitt mest sentrale funn er at både prosessen med å forestille seg og å gjennomføre den praktiske responsen, kan blir meningsfull ved et samspill mellom deltakelse og reifisering.
Avhandlingen er på den ene siden et bidrag til empirisk forskning i skjæringspunktet mellom bibelbruk og kristen trospraksis. På den andre siden er den et empirisk bidrag til Wengers teori om praksisfellesskap
Physical capacity, not skeletal maturity, distinguishes competitive levels in male Norwegian U14 players
Get PDFThe main aim of the present study was to compare skeletal maturity level and physi-cal capacities between male Norwegian soccer players playing at elite, sub-elite and non-elite level. Secondary, we aimed to investigate the association between skeletal maturity level and physical capacities. One hundred and two U14 soccer players (12.8-14.5 years old) recruited from four local clubs, and a regional team were tested for bone age and physical capacities. Bone age was estimated with x-ray of their left hand and used to indicate maturation of the skeleton. Players went through a com-prehensive test battery to assess their physical capacities. Between-groups analysis revealed no difference in chronological age, skeletal maturity level, leg strength, body weight, or stature. However, elite players were superior to sub-elite and non-elite players on important functional characteristics as intermittent-endurance ca-pacity (running distance: 1664 m ± 367 vs 1197 m ± 338 vs 693 m ± 235) and running speed (fastest 10 m split time: 1.27 seconds ± 0.06 vs 1.33 seconds ± 0.10 vs 1.39 seconds ± 0.11), in addition to maximal oxygen uptake (̇VO2max), standing long jump, and upper body strength (P < .05 for all comparisons). Medium-to-large correlations were found between skeletal maturity level and peak force (r = 695, P < .01), power (r = 684, P < .01), sprint (r = −.471, P<.001), and jump perfor-mance (r = .359, P < .01), but no correlation with upper body strength, ̇VO2max, or intermittent-endurance capacity. These findings imply that skeletal maturity level does not bias the selection of players, although well-developed physical capacity clearly distinguishes competitive levels. The superior physical performance of the highest-ranked players seems related to an appropriate training environment.publishedVersio
