NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Hvilken forståelse har barnehagelærere av barns medvirkning i barnehagen? : en studie om fenomenet medvirkning sett fra pedagogenes synsvinkel
Get PDFOppgavens tittel og formål
Denne studien har følgende problemstilling: Hvilken forståelse har barnehagelærere av barns medvirkning i barnehagen? Vi valgte denne problemstillingen fordi vi begge gjennom utdanning og praksis i barnehagen opplevde at det fantes et forholdsvis bredt spekter av tolkninger og forståelser rundt barns medvirkning som begrep og som fenomen. Vi hadde som utgangspunkt for vårt master-prosjekt et ønske om å få vite noe om hvilke opplevelser barna selv har av medvirkning, men forberedelser til og gjennomføring av samtaler med barn om emnet gjorde det tydelig for oss at vi måtte først ha klart for oss hva vi selv legger i begrepet, og hva andre pedagoger legger i det. Denne oppgaven er derfor et forsøk på å finne ut hvordan en gruppe med pedagoger forstår barns medvirkning, og å se disse refleksjonene i lys av forskjellige perspektiver fra faglitteraturen.
Metode
I denne studien var det naturlig at vi valgte en kvalitativ tilnærming. Vi brukte først mye tid på å få oversikt over hvordan faglitteraturen beskrev medvirkningsbegrepet, og her har vi med oss en del litteratur fra vårt opprinnelige prosjekt hvor vi forsøkte å tolke barns opplevelse av medvirkning. Med inntrykk og ideer fra faglitteraturen, egne erfaringer fra arbeidspraksis og refleksjoner rundt intervju med barn, utarbeidet vi en intervjuguide for intervju med pedagoger med spørsmål om ulike sider ved fenomenet medvirkning. Vi intervjuet barnehagelærere som hadde ansvar for barn i ulike aldersgrupper og som representerte forskjellige barnehager.
Resultater og drøfting
Vårt fokus i denne oppgaven var å få et innblikk i barnehagelæreres forståelse av barns medvirkning, etter som vi selv opplevde dette som et komplekst begrep med flere tolkningsmuligheter. Kort fortalt har vi gjennom litteraturstudier og samtaler med barnehagelærere oppdaget at barnehagelærere har forskjellige forståelser for barns medvirkning som begrep og som fenomen, og at de praktiserer medvirkning på forskjellige måter. Dette ser vi på som et naturlig resultat av det at barns medvirkning er et mangfoldig begrep som kan tolkes ulikt og som operasjonaliseres i ulike kontekster i barnehagesektoren. I oppgaven drøfter vi barns medvirkning fra et normativt perspektiv, fra et maktperspektiv, fra et kommunikasjonsperspektiv, fra en motivasjonsperspektiv og fra en utdanningsfilosofisk perspektiv. Til slutt foreslår vi et analyse- og refleksjonsverktøy som vi utviklet for å analysere svarene fra informantene, men som vi håper også kan brukes i praksisfeltet for å heve bevisstheten rundt hvordan barns medvirkning praktiseres i barnehagen
"Sanger fra Moria berg" : om Willy Abildsnes og Børre Knudsens salmediktning
Get PDFDenne avhandlingen tar sikte på å si noe om en tematikk innenfor det norske hymnologiske og teologiske fagfeltet, nemlig salmediktingen til Willy Abildsnes og Børre Knudsen, og da primært slik vi finner den uttrykt gjennom salmebøkene ”Det hellige bryllup” fra 1976 og ”Sangverk for Den norske kirke” fra 1980.
Avhandlingen har tre hoveddeler. Den første hoveddelen, som faller sammen med kapittel 3, omhandler den konteksten Abildsnes og Knudsen skriver inn i. Her snakker vi om en verdensomfattende salmefornyelse, som også kommer til Norge. I kapittelet ser vi kort på samtiden til Abildsnes og Knudsen og videre på deres forhold til den kontekst de skriver inn i, og slik deres forhold til arbeidet med salmer i Norge, samt deres forhold til andre kirkelige spørsmål i vårt land.
Den andre hoveddelen, som faller sammen med kapittel 4, tar sikte på å være en tematisk gjennomgang av Abildsnes og. Knudsens diktning for å si noe om hva som karakteriserer deres diktning. Her er det gjort et utvalg av tema. I dette trekkes det frem eksempler gjennom hele salmetekster og gjennom enkelte strofer som bidrar til å belyse de ulike temaområdene.
Til slutt, i den tredje hoveddelen som vi finner i kapittel 5, vil vi se på hva slags respons Abildsnes og Knudsen møtte da de utga sin diktning. Her ser vi både på positive anmeldelser, sterk kritikk og hvilken bruksutbredelse salmene deres har hatt, samt hvilke salmebøker deres salmer er tatt inn i
Ungdommer i skolen i et prestasjonssamfunn : en kvalitativ studie av fire elever i videregående opplæring
Get PDFBakgrunn for oppgaven Formålet med denne oppgaven var at jeg ønsket å undersøke om det stadig omtalte prestasjonspresset påvirker ungdom og hvordan dette preger deres hverdag. Masteroppgaven vil ha hovedvekt på ungdommenes synspunkt på egen hverdag, og deres opplevelser av press fra ulike arenaer. Det vil bli gjort rede for relevant forskning innenfor utdanning i videregående opplæring og prestasjonspress. De ulike aspektene innenfor temaet vil være blant annet skole og utdanning, foreldre, sosiale medier, psykisk helse og stress. Prosjektets utgangspunkt er problemstillingen:
Hvordan opplever elever på yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole og elever på påbygg til studiekompetanse prestasjonspress fra foreldre, skole, vennekrets og seg selv?
Metode og datainnsamling I dette prosjektet er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Det er intervjuet fire ungdommer i videregående opplæring om deres synspunkter og opplevelser av prestasjonspress på ulike arenaer i egen hverdag. Ungdommene er i yrkesfaglig utdanningsprogram og påbygg i studiekompetanse. Det er både gutter og jenter med i prosjektet. Data som ble samlet inn i dette prosjektet har blitt fortolket i lys av relevant litteratur på fagområdet. Jeg har brukt etablert teori og forskning på tematikken for å få så gode resultater som mulig. Leseren kan vurdere pålitelighet og gyldighet ved at den metodiske fremgangsmåten er gjort transparent.
Teori Faglitteratur som er benyttet i prosjektet er relevant forskning innenfor temaene utdanning i videregående opplæring, prestasjonspress og ungdom; se også andre nøkkelord nevnt nedenfor. Det blir også vist til flere offentlige dokumenter som opplæringsloven, stortingsmeldinger og rapporter, som for eksempel Ungdata, Stress i skolen og Barn og medier, med mer. Dette for å belyse hvordan temaet er benyttet på fagfeltet.
Resultater I dette prosjektet kommer det frem at ungdommer kan oppleve press i noen grad på ulike arenaer. Arenaene som er undersøkt er skole, foreldre, jevnaldrende og sosiale medier. De unge forteller om et press hvor det er viktig å prestere i skolen, gjøre foreldrene stolte, og se vellykket og suksessfull ut blant venner og på sosiale medier, samtidig ser vi en flott ungdomsgenerasjon. Vi lever i et samfunn hvor det er blitt vanlig å bli dømt ut ifra hvordan en presterer. Et samfunn som også blir kalt et prestasjonssamfunn. Samfunnet kan sies å ha fått en diagnose, og vi legger ansvaret for å leve opp til samfunnets forventninger på ungdomsgenerasjonen
First record of March flies (Insecta: Diptera: Bibionidae) from the Miocene Gračanica mine (Bugojno, Bosnia-Herzegovina)
Get PDFpublishedVersio
Hvordan fremstilles Farao-Egypt i lys av kaoskampmyten? : fremstilles Farao som et monster i exodusfortellingen? : utgangspunkt i Exodus 15
Get PDFFormålet med mitt forskningsarbeid er å sette remytologisering av det gamle testamentet på agendaen. Jeg ønsker å komme nærmere forfatterens opprinnelige tanker og inspirasjon, da han først skrev Exodus 15. Myte er en viktig del for å kunne forstå flere tekster i det gamle testamentet. Kaoskampmyten synes jeg er spesielt interessant, da den handler om kaos og kosmos, om ødeleggelse og skapelse. Og hvordan disse to ulike, men samtidig bindende aspekter, hører til i samme univers. Min motivasjon er å komme nærmere forståelsen av hvordan kaos og kosmos hører sammen og tar form i exodusfortellingen i det gamle testamentet, sammenlignet med andre Nær-Østen kaoskampmytologier med hovedfokus på Baal-syklusen. Gjennom avhandlingen vil man legge merke til at jeg personifiserer Kaos og Kosmos ved å sette stor forbokstav framfor disse begrepene, dette har jeg gjort for å poengtere at dette er krefter som blir personifisert i de antikke Nær Østen religioner, spesielt i den ugaritiske Baal-syklusen KTU 1.2 (KTU 1.1-1.6) og Exodus 15 (Exodus 1-14) i den hebraiske bibelen, som jeg har hovedfokus på. Jeg sammenligner Baal med Yahweh i form av å representere Kosmos som står for orden og liv, mens Yammu med Yam og Motu med Æræts som symboliserer Kaos som står for uorden, ødeleggelser, og død i Exodus 15. I exodusfortellingen har jeg en todelt tolkning av Farao: at han fremstår som en menneskelig fiende, itillegg til å kroppsliggjøre disse kaoskreftene som Yam, Tehomot og Æræts representerer. Vekten blir lagt på karakterene helten og monsteret som symboliserer disse aspektene hver for seg. Jeg hevder Exodus 15 er inspirert og påvirket av kampmytens innhold av den kaotiske tilstanden, som blir beseiret og omdannet til en ordnet kosmisk tilstedeværelse.
Kapittel I er en introduksjon til hva som er mitt prosjekt for denne masteravhandlingen, hvor jeg presenterer metoden jeg bruker, og hva som er formålet mitt. Jeg vil også ta for meg innledende myteteori som danner grunnlaget for myteforståelsen i min oppgave. I dette kapittelet er forfatterne Richard Moye (Myth and History in Genesis and Exodus), Nicolas Wyatt (Myths of Power) og Mark Smith (The Ugaritic Baal Cycle. Vol 1) viktige kilder. Videre i kapittel II vil jeg ta for meg kosmogoni, som omhandler hvordan verden oppfattes av disse ulike religionene. Jeg tar også opp Ugarittekstene som kilde til å forstå kanaaneisk religion. Videre fokuserer jeg på mytologiske uttrykk for Kaos og Kosmos, siden tekstene jeg skal gå igjennom i min avhandling omhandler metaforer og personifisering av Farao og Yahweh. Mitt formål er å finne svar på hvordan FaraoEgypt framstilles i lys av kaoskampmyten, og om Farao fremstilles som et monster i exodusfortellingen med utgangspunkt i Exodus 15. Jeg vil ta opp monsterteori, hvor jeg vil ta for meg hvordan og hvorfor Farao kan forstås som et monster. Dermed vil jeg kort presentere ulike mytefortellinger fra Nær-Østen religioner, men som likevel har like grunnleggende kosmogoniske trekk i form av forståelse av Kaos og Kosmos, og hvordan disse fungerer i samme rom og tid. I dette kapittelet trekker jeg fram Nicolas Wyatt (Myths of Power), Jens Braarvig (Verdens Hellige Skrifter), William Brown (Seeing the Psalms), Safwat Marzouk (Egypt as a Monster in the Book of Ezekiel), John Day (God’s conflict with the dragon and the sea) og Mary Wakeman (God’s Battle with the Monster) som viktige kilder. I kapittel III har jeg fokus på tekstanalyse, og går igjennom utvalgte tekster i det gamle testamentet som omhandler Farao-Egypt, ulike monstre, Yahweh og deler av kaoskampmyten. Dette er tekster jeg skal tolke for å danne grunnlaget for min forståelse av Farao og Yahweh, og hvordan de kan forstås i lys av kaoskampmyten. Her vil jeg bruke flere forskere som Frank Cross (Canaanite Myth and Hebrew Epic), Marvin Tate (Psalms 51100), Bernard Batto (Slaying of the Dragon), Mark Smith (The Oxford handbook of the Psalms), Bernd Schipper (The Oxford handbook of the Psalms), Leslie Allen (Psalms 51100), Mitchell Dahood (Psalms II: 51-100), Moshe Greenberg (Ezekiel 21-37), Joseph Blenkinsopp (Isaiah 40-55), Mary Wakeman (Gods Battle with the Monster), Paul Dion (YHWH as storm-god and sun-god) og John Watts (Isaiah 34-66) som viktige kilder. I kapittel IV kommer jeg til selve kampmyten og hovedanalysen i min avhandling, som omhandler Exodus 15, med utdrag fra
Exodus 1-14 (landeplagene og mytiske trekk) og Baal-syklusen med hovedvekt på KTU 1.2 IV, og enkelte utdrag fra KTU 1.1-1.6. Hovedfokuset er på konflikten og kampen mellom Baal og Yammu, grunnet jeg må avgrense innhold og kildebruk. I dette kapittelet er William Propp (Exodus 1-18), Frank Cross (Canaanite Myth and Hebrew Epic), Bernard Batto (Slaying of the Dragon) og Mark Smith (The Ugaritic Baal Cycle. Vol 1) viktige kilder for å oppnå en god tolkning og forståelse av tekstene. Til sist kommer avslutningen og konklusjonen. Her presenterer jeg hovedtrekkene i min analyse og vurderer kaoskampmytens tilstedeværelse i exodusfortellingen. Gjennom avhandlingen har jeg hatt god nytte av Toorn/Becking/Horst sitt leksikon Dictionary of Deities and Demons, Brown/Driver/Briggs The Brown-Driver-Brighgs Hebrew and English Lexicon, og Elliger/Rudolph Biblia Hebraica Stuttgartensia. Kapittel V inneholder bibliografien, som er litteratur jeg har benyttet meg av i avhandlingen med en kritisk tilnærming. Dette gjelder både av bøker og ulike nettressurser som det Store Norske Leksikon, All Verdens Historie, Wikipedia1. Jeg har henvist gjennom avhandlingen ved bruk av både parentes for å indikere hvilke avsnitt/innhold jeg har hentet fra ulik pensumlitteratur, og fotnoter for videre lesning (som angår innholdet) eller for litt sideinformasjon om enkelte begrep/ord som krever forklaring
Relasjonsbygging i praksis og tanke : eit lærarperspektiv
Get PDFBakgrunn for oppgåva
Med denne oppgåva har eg hatt eit ynskje om å sjå på korleis lærarar samhandlar med elevane sine i skulekvardagen og korleis dei bygger relasjonar i praksis. Eg ynskjer og å høyre kva lærarane som deltek i dette prosjektet tenker om relasjonsbygging, særleg der det er utfordrande å få på plass og halde på ein god relasjon. Eg vil sjå på korleis læraren opplever relasjonen med elevane og undersøke om dei har bevisste strategiar for korleis dei kan bygge relasjonar til elevane sine. Eg ynskjer og å sjå på om det er noko som vert opplevd som utfordrande, og korleis lærarane maktar å stå i utfordrande situasjonar over tid. Funna som vert gjort frå observasjonsperioden og intervjua vil bli knytt opp mot relevant teori og andre forskingsresultat innan relasjonsbygging, klasseleiing og åtferdsvanskar i skulen. Tema som vert trekt fram er utfordrande åtferd, klasseleiing og foreldresamarbeid, det å bygge relasjonar og det å stå i yrket over tid. Utgangspunktet til dette prosjektet er problemstillinga:
Korleis tenker lærarar på mellomtrinnet om relasjonsbygging mellom lærar og elev, og korleis kjem dette til uttrykk i skulekvardagen?
Metode og datainnsamling
I dette prosjektet har eg nytta kvalitative forskingsmetodar og støtta meg til stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) i arbeid med det innsamla materialet. Eg har intervjua fire lærarar på mellomtrinnet, samt gjennomført ein to veker lang observasjonsperiode i ein 6. klasse. Alle deltakarane i prosjektet har arbeidd med elevgrupper der det har vore utfordrande åtferd. Eg har nytta etablert teori og forsking i analyse og drøftingsarbeidet med det innsamla materialet, og freista å få så gode og etterrettelege resultat som mogeleg.
Teori
I dette prosjektet har eg nytta faglitteratur og forsking innan relasjonsteori, utfordrande åtferd, klasseleiing og foreldresamarbeid. Eg viser og til lovverk og statlege undersøkingar så som opplæringslova og elevundersøkinga.
Resultat
Hovudfunna mine i denne oppgåva viser at lærarane som har delteke har ei vaken haldning til relasjonsbygging i skulen. Dei viser at dei er bevisst si eiga rolle og kor avgjerande deira del av relasjonen er for om den er vellukka eller ikkje. Dei har alle opplevd både at relasjonar er gode og at det ikkje alltid er like lett, og fleire har snakka om korleis det kan slita på ein som person å stå i utfordrande relasjonar over tid. Kvaliteten på relasjonane med elevane vert og trekt fram som ein grunn for å bli verande i yrket
"Vi er blitt flinkere, men det går jo på at vi kjenner han litt mer" : hvilke profesjonelle dilemma erfarer en pedagogisk leder i møte med barn med atferdsvansker? : sett med vekt på rammeplanen og danning
Get PDFFormålet med forskningsarbeidet
Alle barn blir født med unike egenskaper og hvordan de blir møtt av verden vil være med å danne og forme de for resten av livet. Noen barn utfordrer sine omgivelser mer enn andre og får merkelappen «barn med atferdsvansker». Men hva er det som gjør at barna får merkelappen barn med atferdsvansker? Er det omgivelsene som har for høye krav til tilpassing eller det kan det være noe i omgivelsene som skaper problemene? I grunnloven § 4 og barnekonvensjonen art 3 nr.1 står at alle handlinger og avgjørelser som gjelder barnet skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (Kunnskapskapsdepartementet 2017 s.8). En pedagogisk leder i barnehagen skal gjennom sin profesjon bidra til å utvikle barnehagen på best mulig måte for barna både gjennom ytringer og handlinger (Blaafalk m.fl. 2017 s.13). Men hva er det beste for barna? En barnehagelærer har fått ett samfunnsmandat gjennom sin profesjon til å jobbe ut fra det som er til barnets beste, men i dag er det mange som mener mye om hva som er best for barna og setter profesjonen i press (Hennum og Østrem 2016 s.117 og 118). Det kan være politikere eller forskere og mange av deres argumenter er tuftet på krav om kvalitet og forskning. Hvordan oppleves det for en pedagogisk leder å jobbe med barn med atferdsvansker i dagens barnehage og hvordan opplever de at målene i den nye rammeplanen for barn som trenger noe ekstra blir oppnådd? Hvordan legges det til rette for at barna som trenger ekstra oppfølging med bakgrunn i atferden skal få en optimal barnehagedag? Er de tiltakene som blir tilbud barn med atferdsvansker det beste for barna? Alt dette er spørsmål som jeg ved min forskning vil sette søkelyset på og skape refleksjon rundt.
Forskningsspørsmål:
Hvilke profesjonelle dilemma erfarer en pedagogisk leder i møte med barn med atferdsvansker? Sett med vekt på rammeplanen og danning.
Underspørsmål:
Hvilke dilemma erfarer en pedagogisk leder rundt arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen?
Hvilke dilemma erfarer en pedagogisk leder i forhold til måloppnåelse relatert til rammeplanen og danning rundt arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen?
Kilder og metoder
Denne forskningen er en samfunnsvitenskapelig studie med en kvalitativ, abduktiv tilnærming og hermeneutisk fortolking. Semistrukturert intervju med fire pedagogiske ledere i barnehager er brukt som metode. Datamaterialet er bearbeidet gjennom tema analyse for å finne fellesnevner og temaene som er blitt valgt for videre arbeid med oppgaven. Forskingen bygger på tidligere forskning om barnehagen og pedagogiske ledere blant annet Bjørnestad og Samuelsson (2012), Lundestad (2012), Hennum og Østrem (2017) og ellers Østrem sin forskning innen barnehagefeltet. Teorigrunnlaget er blant annet den nye rammeplanen for barnehager, diverse litteratur om danning og annen litteratur som blant annet Biesta og Bae.
Hovedkonklusjonene
Konklusjonen etter arbeidet med denne oppgaven med teori, forskning og intervju er at rammefaktorene tid og bemanning var en forutsetning for å klare å nå alle målene i rammeplanen for barn med atferdsvansker i en barnehage. Alle pedagogiske ledere i min studie ønsket å gjøre hverdagen best mulig for barna med atferdsvansker og søkte hjelp hos det lokale PPT i sin kommune når det opplevde at de ikke klarte å gi barna det de trengte. De fikk da tilbud om rådgivning og ikke ekstra ressurser i form av bemanning. Mine informanter fikk tilbud om hjelp gjennom metodene TIBIR, Marthe Meo og «toleransevinduet». Metodene oppleves stort sett positive for informantene i arbeidet med barn med atferdsvansker. Likevel erfarte informantene at bruk av disse metodene ikke var nok til å oppfylle rammeplanens mål om danning for barna med atferdsvansker på den måten de skulle ønske uten mer bemanning
Territory location and quality, together with climate, affect the timing of breeding in the whitethroated dipper
Get PDFRecent climate change has led to advanced spring phenology in many temperate regions. The phenological response to variation in the local environment, such as the habitat characteristics of the territories birds occupy, is less clear. The aim of this study is to understand how ecological conditions affect breeding time, and its consequences for reproduction, in a white-throated dipper Cinclus cinclus population in a river system in Norway during 34 years (1978–2011). Hatching date advanced almost nine days, indicating a response to higher temperatures and the advanced phenology in the area. Earlier breeding was found in warm springs and at lower altitudes. High population density facilitated earlier breeding close to the coast. Furthermore, when population density was low, breeding was early at territories that were rarely occupied, while in years with high density, breeding was early at territories that were frequently occupied. Also, when population density was low, earlier breeding occurred at territories that on average produced more offspring than other territories, while there was no difference in breeding time in high population years. Selection for early breeding was dependent on spring temperatures and high spring temperatures contributed to higher breeding success during the study period. We found that breeding phenology may have strong effects on fitness in the white-throated dipper, and thus that breeding time is an important ecological factor in a species that feeds mainly on aquatic rather than terrestrial prey.publishedVersio
The magic of co-production in the making of a Norwegian recovery college : a qualitative case study
Get PDFBackground. This thesis is a qualitative case study of a recovery college project in a Norwegian municipality and places itself within the field of intercultural studies and particularly within the area of intercultural health. Recovery colleges’ aim is to facilitate recovery among students living with mental health and/or substance dependence issues, by bringing a diversity of competencies (‘by education’ and ‘by experience’) into interplay within the same organizational space, seeing them as complementing each other. Previously held ideas of effective recovery and social integration are changing due to the recovery movement and philosophies that prioritise holistic wellbeing and personal and social recovery and empowerment. Those traditionally perceived as service users are increasingly recognised as of being equally and uniquely competent to judge and steer their own recovery journeys relative to educated health professionals who have usually held the power and authority in organisational and institutional settings. This power vested via broader societal structures, positions and related ‘competencies,’ is challenged by co-production methods. Co-production is understood as the ‘magic’ ingredient which makes the recovery college special and is viewed as a key for introducing societal and systemic change.
Objective. I explore the recovery college settings through the dynamics of agency and structure, with emphasis on the diversity of competencies in co-production, as an equalizing tool for recovery-oriented working. I am interested in the rationale behind the recommendations of and employment of co-production in the services, the impact of co production on recovery-orientation and what recovery is considered to imply among the parties involved, not least how the parties approach these issues. Moreover, I explore how their interactions and conversations in these respects reflect prior experiences, positionality and discourses central to our times, such as the issue of integration in overall society, ethnic and cultural diversity, Norwegian ideals concerning cultural “sameness,” how competencies are valued, and stigma processes.
Design. The case study design uses data collected through personal interviews, participant observation and co-production as in participatory action research. In total, 26 participants with diverse competencies and backgrounds who were involved variably in the development of the Bugard recovery college project were interviewed in either formal or informal interview settings. Data from the project pilot via feedback from the first run of students is also analysed.
Result. Co-production processes and interactions between individuals in these settings are seen to be affected and influenced by a variety of factors. The innovative and radical nature of co-production has been for the most part experienced as positive by those involved in project development and by the students in the pilot. I identify that one agenda behind the employment of co-production in the services is to redirect a potential insular orientation among persons with mental health and/or substance dependence backgrounds towards societal integration and active citizenship. Likewise, I identify a desire to create shared understandings and values and facilitate partnerships across asymmetrical relationships and otherwise differently positioned actors in the health sector. I find that although co-production is considered an equalizing tool, there still exists wider cultural discourses around stigma in mental health and societal integration, structural hierarchies and diverging ideas around the college’s central ideologies of recovery and differences in decision-making power and authority between ‘experts by experience’ and ‘experts by education’. These factors have a rich context outside of the co production space and have all been seen to influence the recovery college environment, and have had a measurable influence on both the experience of co-production for various parties and the types of ‘products’ or content produced throughout the development the recovery college project