NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Journalists' use of constructive journalism : a comparison between Norway and Ethiopia
Get PDFA movement of journalists around the world is talking about a new concept called ‘constructive journalism’. But what is it? And how is it practiced? This thesis together with a supplementary documentary examine how journalists talk about the concept, explain it and practice it. This might be helpful since the concept has been criticized for being defuse. It is critical to find out how a concept may inspire journalists because they are to inform and inspire the public. Constructive journalism can be practiced by looking for solutions, being balanced or facilitating debate (Borg, 2018). In the state broadcaster Amhara Mass Media Agency, in Bahir Dar, Ethiopia, journalists mostly used constructive journalism to create dialogue via local events. This makes much sense in a culture with a history of high levels of self-censorship, imprisonment of journalists and violence between ethnic and religious groups. Further north, in Norway, journalists at ‘Here and Now’ (NRK) use the same concept but without accompanying events. Since they implemented the constructive journalism as a principle in 2017 many ofthe journalists at ‘Here and Now’ noticed changes in their news culture. Through the use of qualitative methods, this study includes 13 in-depth interviews from journalists at AMMA and ‘Here and Now’ as wellas unstructured observations and content analysis from six media productions. The study found some similarities, but also some differences in the way that two different media companies andmedia cultures interpret and practice constructive journalism. The findings support the adaption theory which holds that a concept like constructive journalism will be adapted according to a specific environment. Findings show that both agencies sought to create balance in their news framing by using a deliberate and less adversarial approach. Thus, the concept has universal implications
"Dannelse gjennom kommunikasjon i sosiale medeier" : en litteraturstudie av hvordan kommunikasjonen som foregår i sosiale medier påvirker dannelsebegrepet
Get PDFFormålet med denne forskningen har vært å se om den kommunikasjonen vi har fått gjennom sosiale medier, kan være med på å endre måten vi oppfatter dannelsebegrepet på. Dette er en problemstilling som er svært relevant i vår tid og i vårt samfunn, og som er meget viktig og interessant. Dannelsebegrepet er et begrep det kan være vanskelig å forstå, det har derfor vært relevant å se begrepet i et historisk perspektiv.
Oppgaven tar startutgangspunkt i «bildung»-tradisjonen. Lars Løvlie sin teknokulturelle danningsteori har også vært sentral i denne oppgaven for å vise at dannelsebegrepet forandres gjennom kommunikasjonen i sosiale medier. Det har altså blitt foretatt en litteraturstudie for å belyse problemstillingen på mest mulig optimal måte. I oppgaven ser en at en fornyelse av dannelsebegrepet kan vært smart, denne fornyelsen gir også begrepet et nytt navn, nemlig en teknokulturell dannelse. Dette kan også kalles en digital dannelse. Hva en digital dannelse vil si, er også et spørsmål som blir drøftet i oppgaven. Kommunikasjonen som oppstår i sosiale medier er et fenomen som forandrer store deler av menneskets virkelighetsoppfatning og hvordan man blir påvirket i eget liv
"Her vil ties, her vil bies." Melding av Thomsen, N. "Her vil ties, her vil bies. Forbrugervejledning til 17 Brorsonsalmer. Kbh. 2015.
No full textsubmittedVersio
Den gode husholder som modell for bedrifters samfunnsansvar : haugiansk samfunnsengasjement i vår tid
Get PDFpublishedVersio
Luchadoras : hvordan kvinner wrestler med sin egen kjønnsidentitet i Bolivia
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hva som kjennetegner kjønnsidentitet for kvinner i Bolivia, og om eventuelle endringer avgrenset til Evo Morales sin presidentperiode fra 2006 til 2019. Forskningsprosjektet baserer seg på feltarbeid gjennomført i Bolivia i 2019. Gjennom observasjoner og intervju har jeg vært i kontakt med 35 kvinner med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, i ulike aldersgrupper og fra ulike deler av landet. I oppgaven analyserer jeg hvordan bolivianske kvinner reflekterer over sine roller i samfunnet- som mødre, døtre, ektefeller og arbeidstakere. Ved hjelp av ulike kjønnsteoretiske perspektiv, samt feministiske og interkulturelle teorier, undersøker jeg kvinnenes situasjon i det bolivianske samfunnet. Det interseksjonelle perspektivet brukes gjennomgående for å belyse hvordan ulike vilkår påvirker kvinnenes muligheter og handlingsrom.
Som nevnt er Evo Morales’ regjeringstid relevant i denne studien og min analyse. Denne perioden har vært preget av en økonomisk vekst i Bolivia, samt en utvidelse av flere rettigheter for urbefolkningene i landet, som derfor har betydning for bolivianske kvinners kjønnsidentitet. Basert på det innsamlede datamateriale viser analysen variasjoner av en felles kvinnelig kjønnsidentitet i det flerkulturelle Bolivia. De analytiske kapitlene fokuserer på kjønnsidentitet, kvinnefrigjøring, handlingsrom, hindringer, vendepunkt i livshistorier og urbefolkningene. Jeg presenterer også mer utradisjonelle valg fra kvinner i Bolivia, som «Cholita» wrestlling. Ved å analysere disse temaene viser jeg hvordan kvinner slites mellom tradisjonelle kjønnsrolleforventninger og behovet for å tilpasse seg et moderne Bolivia. Dette kan føre til konflikter, men også utradisjonelle valg og nye muligheter
Livssynsteori som perspektiv ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen
Get PDFLivssyn var godt etablert i læreplaner på journalistutdanningen da institusjonen i 1996 fikk sitt første akkrediterte studium og ble Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG). I årene som fulgte, ble livssynsteori integrert som perspektiv i nye studietilbud innen kommunikasjon og videreutviklet i nye emner innen journalistikkstudiet. Samtidig fikk livssynsteori gradvis større fokus innen forskning og formidling. Denne artikkelen utforsker relevansen av livssynsteori for MhGs faglige tilnærming og for synliggjøringen av høgskolens verdigrunnlag innen det tredelte oppdraget forskning, utdanning og formidling. Aksjonsforskning er valgt som perspektiv, da vi er del av praksisfellesskapet og lar refleksjon over praksisen være vesentlig i møte med forskningsspørsmålene. I artikkelens første hoveddel kartlegges sentrale bidrag innen forskningsfeltet livssynsteori, og MhGs tilnærming til livssyn plasseres inn i en større faglig diskusjon. Vekten ligger på norsk og nordisk kontekst, samtidig som det relateres til worldview-begrepet. I den andre hoveddelen fokuseres de tre virksomhetsområdene ved MhG med tanke på livssynsteoriens relevans både faglig og i forhold til å synligjøre verdigrunnlaget. I utblikket inkluderes refleksjoner om mulig videreutvikling, i tråd med aksjonsforskningsperspektivet.publishedVersio