NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Ledelse av det spesialpedagogiske arbeidet i en inkluderende skole : forståelser og erfaringer med inkludering og spesialundervisning
Get PDFTemaet for denne masterstudien er ledelse av det spesialpedagogiske arbeidet i en inkluderende skole. Studien tar sikte på å få innsikt i hvordan rektor og spesialpedagogiske koordinator ved ulike skoler forstår inkludering og spesialundervisning, og hvorvidt skolens praksis reflekterer dette. Forskningsspørsmålet som har dannet grunnlaget for studien har vært: Hvordan vurderes og ledes det spesialpedagogiske arbeidet i en inkluderende skole? Masteravhandlingens bidrag er slik knyttet til diskusjonen om hvordan ledelse utøves i skolen, men den er også et bidrag inn i den pågående debatten rundt inkludering og spesialundervisning.
Opplæringen i skolen er kompleks og sammensatt. I klasserommet møter vi elever med ulike erfaringer, forutsetninger og evner, og spørsmålet om inkludering gjør seg således gjeldende. Den ordinære opplæringen og spesialundervisningen skal være preget av idealene om inkludering (Haug, 2014d). Gjennom kvalitative forskningsintervju fremkommer det flere interessante funn. En diskrepans mellom informantenes forståelse av inkludering og deres beskrivelse av den spesialpedagogiske praksisen. For det første fremkommer det stor variasjon i informantenes forståelse av hva inkludering betyr med ulike dimensjoner. For det andre virker det ikke å være samsvar mellom informantenes ideal knyttet til organiseringen av det spesialpedagogiske arbeidet, og den faktiske praksisen i skolen. En av utfordringene for skolen er om det som skjer i praksisen generelt gir hele elevmangfoldet muligheter for fellesskap, deltakelse, medvirkning og utbytte, og i hvilken grad skolen fungerer i samsvar med de inkluderende ideene (Bachmann & Haug, 2006, s. 92).
Der det var manglende samsvar mellom ideal og praksis, synes det heller ikke å være et enhetlig syn på spørsmål om organisering, inkludering og forventninger. Forståelsen av behovet for spesialundervisning tyder i flere sammenhenger på et relasjonelt perspektiv hvor kvaliteter ved den ordinære opplæringen forsterker behovet for tilrettelegging. Samtidig preges praksisen av et kategorisk perspektiv hvor egenskaper ved eleven blir avgjørende for organiseringen. Diskrepansen som viser seg mellom ideal og praksis er ikke overraskende ettersom det finnes tidligere forskning som antyder det samme (Haug, 2017a; Nordahl & Hausstätter, 2009). Funnene indikerer imidlertid at felles forståelser, holdninger og verdier er en forutsetning for å muliggjøre inkludering for hele elevmangfoldet. I utviklingen av skolekulturer med vilje og evne til å inkludere hele elevmangfoldet med de evner og forutsetninger de har, synes ledelse å spille en avgjørende rolle (Ainscow & Sandill, 2010). Med andre ord ser det ut som at forholdet mellom ideal og praksis kan styrkes gjennom hvordan skolen ledes. Lederne må slik vektlegge en inkluderende pedagogikk, ikke bare som en formell formulering i en visjon, men som en praktisk konsekvens for den daglige pedagogiske virksomheten (Egelund, 2009, s. 330).
På bakgrunn av studien argumenteres det for et behov for å styrke samarbeidet mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske, slik at opplæringstilbudet i sin helhet blir mer inkluderende for elevene. Det synes å være grunnleggende med en felles innsats for å lykkes med inkludering for alle, hvor sentrale aktører i arbeidet har en felles forståelse av mål og innhold i arbeidet (Buli-Holmberg et al., 2015, s. 163). Videre argumenteres det derfor for at inkludering og spesialundervisning må være en større del av diskusjonen i skolens profesjonsfaglige fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 18). Dette fellesskapet gir skolen mulighet til å diskutere hvordan de kan organisere det samlede opplæringstilbudet annerledes, fremfor hvordan de kan arbeide med de som er annerledes, og slik også utvikle en mer inkluderende praksis
The framing of interethnic conflict : the case of the Amhara-Kemant conflict in Amhara and Tigrai televison companies
No full textEthiopia is a multi-ethnic country, severely affected by violent interethnic conflicts that have disturbed people‟s lives and the country‟s socio-political conditions for the last quarter of a century. This study is intended to evaluate the framing of conflict news coverage by two regionally operated media companies, the Amhara Television (ATV) as a local and Tigrai Television (TTV) as an outsider, in relation to the Amhara and Kemant conflict. The dominant framing typologies, the attributed sources, and the role of the two television companies in reference to the peace/war journalism frame are assessed. Both quantitative and qualitative techniques are employed. In the quantitative aspect, the news content is examined to answer frame and source related questions. The study found that ATV primarily applies the attribution of responsibility frame and the conflict frame in second level. Morality, human interest, and economic frames are the rarely used by ATV. TTV on its part was found to focus on conflict frame first and attribution of responsibility frame second. Both stations highlight officials and common people as their source of news over other sources. On ATV, half of the stories used government officials as a source, while common people were the second most attributed source. Opinion leaders, opposition parties, victims, and experts were rarely attributed. TTV, on its side, used common people even more, with government officials ranked second, making up one-fourth of the sources. In relation to war/peace journalism, ATV emphasizes the peace journalism frame, while the majority of TTV‟s stories was inclined to war journalism. However, the qualitative data give divergent results in the case of TTV news. In relation to the qualitative data, five respondents were interviewed with semi-structured questions; three from ATV and two from TTV. The study reveals that both ATV and TTV were aspiring to resolve the conflict and identify solutions for the observed problems. However, because of the political antagonism and ethnic extremism expressed in the two regional governments, and the unwillingness of the sources to be attributed, professionalism and news framing are challenged. Apart from solving the conflict, the two media companies covered the conflict in a way that is meant to benefit their respective ethnic groups. The two media news reports prove the presence of ideological and proxy war in media messages. While TTV struggles for the implementation of constitutional rights, which shows a support for the Kemant, ATV pretends to reverse anti-Amhara narratives
Nærhet, eller distanse? Lærerstudenters erfaringer med Zoomundervisning under Covid-19
Get PDFpublishedVersio
Dystopia i Amosboken : et forsøk på å lese Amosboken som dystopisk litteratur
Get PDFI denne oppgaven gjør jeg et forsøk på å lese Amosboken som dystopisk litteratur. Jeg har tatt utgangspunkt i Amosbokens mørke og dystre karakter og stiller spørsmål som: Hva er poenget med en så mørk tekst og hva slags funksjon kan en slik tekst ha? For å belyse de spørsmålene som teksten vekker vil jeg se Amosboken gjennom linsen av dystopisk litteratur og dystopisk litterær teori. Dette gjøres som en videreføring av bibelvitenskaplige arbeider der utopi og dystopi er tatt i bruk. Jeg vil først gi noen eksempler på hvordan utopi og dystopi er blitt tatt i bruk i bibelvitenskapen. Deretter vil jeg gi en innføring i utopisk og dystopisk litteratur og dystopisk litterær teori. Denne kunnskapen vil jeg ta i bruk i en gjennomlesing av Amosboken. Jeg har valgt en litterær tilnærming til teksten og leser boken som litterær enhet. Dette kommer til syne ved at jeg er opptatt av de litterære kvalitetene i teksten og at jeg i liten grad vil gå inn på redaksjonshistoriske betraktninger. Får å belyse de problemstillingene jeg skisserer over har jeg tatt i bruk en rekke ulike kilder. Jeg har lest boken Utopia av Thomas More og en rekke dystopiske verk for å skaffe meg førstehåndskunnskap om denne sjangeren. Jeg har også lest ulike verk som tar for seg dystopisk litterær teori. Hovedpoenget i denne oppgaven ligger på selve gjennomlesningen av Amosboken som dystopisk litteratur og på hva en slik gjennomlesning kan tilføre til forståelsen av teksten som helhet
Technical and Economic Performance of Alternative Feeds in Dairy and Pig Production
Get PDFA major cost component in livestock production is feed, which suggests improved feed efficiency as a promising strategy to improve both competitiveness and environmental sustainability. This study has investigated the technical and economic efficiency of using two alternatives to the standard feeds in livestock production in Norway. Data was generated from two controlled feeding experiments involving dairy cows and finishing pigs. In the dairy cow experiment, grass silage optimal in protein content was compared to silage lower in protein content in rations to moderately yielding cows. In the pig experiment, imported soybean meal was compared to rapeseed meal in diets to finishing pigs. From Data Envelopment Analysis, we did not find significant within group as well as between group differences in technical efficiency of animals under different feeding strategies. Under the assumptions of the study, however, a feeding regime based on low protein silage was found to be cheaper (–9% to –10%) for moderately yielding dairy cows, suggesting that Norwegian milk production could be based on the low protein silage fed ad libitum. On the other hand, despite reducing feed costs, a feeding regime based on rapeseed meal was less profitable, although statistically insignificant, than soybean meal for finishing pig production. Therefore, the nutritional value must improve and/or the price of rapeseed meal drop before it becomes an economically acceptable replacement to soybean meal.publishedVersio
PP-tjenesten og systemarbeid i skolen : "Hvilke tanker har PP-rådgivere om egne muligheter for å kunne drive systemarbeid i skolen?"
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven er PP-tjenesten og systemarbeid i skolen. Det har i de senere år blitt rettet et økt fokus mot pedagogisk- psykologisk tjeneste, og hvordan tjenesten best mulig kan bistå skolen i det spesialpedagogiske arbeidet. Særlig fokus har blitt rettet mot delen av PPtjenestens todelte mandat som knyttes til systemarbeid. Gjennom ulike forskningsrapporter og politiske dokumenter hevdes det at for mange elever får spesialundervisning og at mange elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i skolen (Bliksvær, Fylling, Hustad & Korneliussen, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2019; Nordahl, 2018). PP-tjenesten skal blant annet bistå skolen i arbeidet med tilrettelegging for elever med særskilte behov, etter §5-6 i Opplæringsloven (1998). Det hevdes imidlertid at tjenesten i for liten grad er til stede i skolen Nordahl (2018, s. 8).
Studien tar sikte på å få innsikt i et utvalg pedagogisk-psykologiske rådgiveres tanker om hvilke muligheter de har for å drive systemarbeid i skolen. Samtidig foreligger det et ønske om å undersøke hvorvidt det finnes en sammenheng mellom systemarbeid og omfang av spesialundervisning. Denne masteroppgaven er ment som et bidrag i diskusjonen om hva som skal til for at elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og hvordan en kan redusere behovet for spesialundervisning. Det er PP-tjenestens perspektiv som bidragsyter som skal belyses, og senere drøftes i forhold til aktuell teori.
Fordi jeg ønsket innsikt i pedagogisk-psykologiske rådgiveres tanker om muligheter for å drive systemarbeid i skolen, fant jeg det hensiktsmessig å bruke en kvalitativ tilnærming. Jeg har valgt å benytte meg av semistrukturert intervju som metode. Utvalget i denne masteroppgaven består av fire PP-rådgivere med spesialpedagogikk i fagkretsen; tre kvinner og en mann.
Resultatene har blitt til gjennom en hermeneutisk forståelsesramme og analyse med fokus på mening, og tyder på manglende samsvar mellom ideologi og praksis med hensyn til PPtjenestens mandat knyttet til systemarbeid i skolen. En vesentlig utfordring kan sies å være diskrepansen som synes å foreligge mellom det allmenpedagogiske og spesialpedagogiske fagfeltet. Ved at fagfeltene tilsynelatende tilhører ulike fagområder, mangler det også en felles retning og samarbeid blant yrkesutøverne i skolen. Manglende spesialpedagogisk kompetanse i skolen kan være en årsak til at fagfeltene står i spenn. Slik sett dreier ikke spørsmålet seg om manglende kompetanse i PP-tjenesten er hemmende for deres muligheter for å drive systemarbeid i skolen. Snarere kan en undre seg over om manglende spesialpedagogisk kompetanse i skolen er noe av forklaringen til utfordringen. Det foreligger indikasjoner på at handlingsrommet til PP-tjenesten for å drive systemrettet arbeid i skolen ville vært større dersom skolen i større grad hadde spesialpedagogisk kompetanse. Ved at skolen øker kompetansen på det spesialpedagogiske feltet og knytter det til det ordinære opplæringstilbudet, vil man gjennom allmennpedagogiske tiltak nå flere elever. På den måten vil en dermed kunne redusere behovet for bistand fra PP-tjenesten. I tillegg vil det også kunne bidra positivt med hensyn til inkludering. Resultatene tyder på et behov for at PP-tjenesten i større grad må være til stede i skolen. Mer tilstedeværelse vil være gunstig for relasjonsbygging og samarbeid med skolen. Slik sett vil også dialogen mellom skole og PP-tjeneste kunne endres fra individrettet praksis, som synes å prege tjenesten nå. Gjennom økt tilstedeværelse i skolen vil en ha mulighet til å drive mer målrettet systematisk arbeid i skolen, hvor fokuset kan være på kompetanse- og organisasjonsutvikling, i tråd med PP-tjenestens mandat
Bør NLA Høgskolen være en danningsinstitusjon? : NLAs basis og formål ved starten i 1968 og i jubileumsåret 2018
Get PDFpublishedVersio
Palestinian female journalists - their struggles, risks, and challenges: A case study of Gaza 2007-2019
Get PDFThe study aimed to investigate the assumption that safety of female journalists is a challenge for free expression and free media. The empirical data are based on interviews and discussions with experienced female conflict journalists from Gaza, Palestine. Qualitative semi-structured interviews were conducted with nine female journalists on the Gaza Strip in July to August 2019. In addition, a number of informal background interviews and discussions with persons in the local media environment were used to inform the study. The main theoretical framework applied was risk theory.
Nearly all the female journalists who were interviewed agree that journalists in the Gaza Strip have no autonomy and are forced to work in strenuous conditions. The local authority in Gaza controls the destiny of those who live under their rule. They seem to consider free press as a significant threat to their very existence, ignoring the fact that exposing corruption and human rights violation is why journalism exists as a profession.
The study confirms that the safety risk is doubled by external parties because the journalist is Palestinian. Further risk flows from the internal parties, as females are subject to the rule of an Islamist regime and governed by the customs and traditions of the same society. The dangers and pressure faced by women journalists in Gaza and their attempt to maintain their presence in the journalistic field along with their personal and psychological integrity become an accumulated danger with pressure from many directions. The study concludes that protecting the role of female journalists and providing them with journalistic immunity against personal and professional safety are an urgent necessity