NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Evangelisk-luthersk tro som verdigrunnlag for undervisning og forskning : til spørsmålet om NLA Høgskolens lutherske identitet
Get PDFpublishedVersio
Utdanning for yrkeslivet: Samsvar mellom ferdigheter det undervises i og ferdigheter som etterlyses
Get PDFpublishedVersio
Dokumentasjonsplikt i skolemiljøsaker : i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll
Get PDFOpplæringslovens kapittel 9A, ofte omtalt som elevenes arbeidsmiljølov, ble revidert med virkning fra 1. august 2017. Før den endelige lovendringen ble vedtatt, ble det gjennomført en omfattende høringsprosess. Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av de 109 høringsinnspillene som ble levert til Kunnskapsdepartementet.
Oppgaven er avgrenset til den delen av lovendringen som omhandler dokumentasjonsplikten skolene har i skolemiljøsaker. Kunnskapsdepartementet foreslo i sitt opprinnelige lovforslag å fjerne den tidligere plikten til å fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven når elever eller foresatte ba om tiltak knyttet til skolemiljøet, uten å erstatte denne med andre lovfestede dokumentasjonskrav. Det ble blant annet lagt til grunn at skolene fortsatt ville dokumentere sin aktivitet i skolemiljøsaker, da man hadde egeninteresse av å gjøre det. Denne tilliten ble ifølge departementet ikke delt av høringsinstansene, og på bakgrunn av høringsinnspillene ble forslaget derfor endret. Den nye aktivitetsplikten som fremkommer av §9A-4 i opplæringsloven følges nå av en todelt dokumentasjonsplikt.
Formålet med denne oppgaven er å belyse sammenhengen mellom dokumentasjonskrav og tillit til skolen som institusjon. Gjennom en analyse av alle høringsinnspillene søker oppgaven å gi en dypere forståelse for hvordan høringssvarene kan ses i lys av begrepene tillit og kontroll. Det teoretiske rammeverket for oppgaven finner vi hovedsakelig i Grimen (2009) sine betraktninger rundt disse begrepene, samt i Axelsson og Høyer (2016) sine modeller som illustrerer de to perspektivene tynn og tykk institusjonalisme.
Sentrale spørsmål i analysen er hvordan tillit til skolen tematiseres i høringssvarene, og hvordan behovet for dokumentasjonskrav begrunnes. Funnene er sortert etter hvordan de ulike høringsinstansene stilte seg til det opprinnelige lovforslaget om bortfall av vedtaksplikten. Det er i forbindelse med dette spørsmålet ulike synspunkter på dokumentasjonskrav fremkommer. Oppgaven bygger på en kvalitativ tilnærming, men har også elementer av kvantitative fremstillinger av funnene.
Høringsinstansene er delt inn i tre hovedkategorier: tillitsgivere, tillitsmottakere og andre, der de to førstnevnte er mest sentrale i analysen. Tillitsgiverne består hovedsakelig av representanter for elever og foresatte, mens tillitsmottakerne er skoler, skoleeiere og fylkesmenn. Et sentralt funn er at både blant tillitsgivere og tillitsmottakere var det relativt flertall til støtte for departementets opprinnelige forslag. Argumentasjonen som fremkommer i høringsinnspillene er også i stor grad samstemt. Både hos tillitsgiverne og tillitsmottakerne er det mange som påpeker behovet for tydelige dokumentasjonskrav, hovedsakelig av hensyn til elevenes rettssikkerhet. Blant mange av tillitsmottakerne uttrykkes det også et ønske om klart formulerte dokumentasjonskrav for å sikre lik forståelse og praksis på skolene.
Oppgaven konkluderer med at ønsket om dokumentasjonskrav som fremmes i mange høringsinnspill kan ses som et tegn på manglende tillit, da tillit er forklart som å handle uten forholdsregler (Grimen, 2009). Samtidig kan Kunnskapsdepartementets beskrivelse av manglende tillit gi et noe unyansert bilde av synspunktene som kom frem i høringen. Ønsket om dokumentasjonskrav kan også ses som et behov for fortsatt sterk egenkontroll, formidlet av tillitsmottakerne selv. En slik egenkontroll kan være et viktig premiss for tillit, men trenger ikke å være et tegn på opplevd mistillit. Mine analyser viser få eksempler på uttrykt mistillit, men desto flere argumenter for å sikre en felles praksis til gode for alle parter.
Noen mulige konsekvenser av de nye dokumentasjonskravene drøftes også til slutt i oppgaven. Fungerende kontrollmekanismer kan bidra til å øke tilliten til skolen som institusjon, under forutsetning av at kravene følges opp. Samtidig kan kontrolltiltak som virker unødig strenge for dem som styres av dem, svekke viljen til å følge dem opp. Oppgaven konkluderer med at det for de fleste elever og foresatte er opplevelsen av å bli tatt på alvor som gir dem tillit til skolen, og at faktisk oppfyllelse av aktivitetsplikten er mer vesentlig enn hvordan den dokumenteres
Livsmestring i barnehagen
Get PDFFormålet med denne studien er å se nærmere på begrepet livsmestring som i løpet av de seneste år, har kommet inn også i barnehagen. Dette er et begrep jeg fant utfordrende å få en fullstendig forståelse av og med tanke på hvor viktig og avgjørende livsmestringskompetanse kan være, er det etter min mening ingen rom for å utsette jakten på forståelse. I norske barnehager er det avgjørende for kvaliteten at hele personalet har kunnskap om stadig nye krav og forventninger fra samfunnet. Når jeg nå har valgt å studere livsmestringsbegrepet og hvordan dette forstås og arbeides med i barnehagene har det også vært viktig for meg å ta med pedagogisk leder sin rolle. Følgende forskningsspørsmål er utarbeidet;
På hvilke måte kan livsmestring forstås i barnehagesammenheng og hvordan kan pedagogiske ledere sikre kvalitet i arbeid med dette?
Oppgaven baserer seg på teori og funn gjort ved hjelp av semistrukturert intervju av tre pedagogiske ledere i tre ulike barnehager. Ut ifra disse ulike funnene kan det se ut til at livsmestring er et stort og vanskelig begrep å arbeide med i møte med barn. Jeg har likevel forsøkt å strukturere funn og teori, og hovedfunnene blir presentert i det følgende.
Målet om livsmestring ser ut til å kunne forstås ved ens evne til å mestre livet, det vil si å mestre både medgang og motgang, kunne forholde seg til seg selv og andre, ha god selvfølelse, være robust og oppleve trivsel og glede. For at barna skal lære seg å mestre de ulike faktorene over kan det se ut til at trygghet og tilknytning er avgjørende faktorer. Det å la barn få mulighet til å kjenne på egne følelser, utrykke følelser, tilegne seg kunnskap om andres følelser og voksne som hjelper barna å regulere ulike følelser, ser ut til å kunne ha betydning for måten barn greier å forholde seg til seg selv og andre. Det å være sensitive og anerkjennende voksne som legger til rette for mestring i barnehagen ser også ut til å være viktig for livsmestringskompetanse.
For å sikre dette arbeidet ser det ut til at den pedagogiske lederen bør legge til rette for møteplasser hvor tema blir drøftet og reflektert rundt. Pedagogisk leder bør videre involvere alle i planer og oppgaver, veilede, avklare forventninger og ta ansvar for faglig utvikling av personalet. Dette bør gjøres med utgangspunkt i medarbeidernes allerede tilegnede kunnskaper, holdninger og verdier
En kvalitativ studie om barnehagestyreres opplevelser og forståelse av konflikt og konflikthåndtering mellom ansatte i barnehagen
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven handler om hvordan barnehagestyrere opplever og forstår konflikt og konflikthåndtering mellom ansatte i barnehagen. Studien fremstilles fra et ledelsesperspektiv, hvor barnehagestyrernes opplevelser er basert på hver sin opplevde konflikt. Forskningsspørsmålet i studien er som følger:
Hvordan opplever og forstår barnehagestyrere konflikter og konflikthåndtering mellom ansatte i barnehagen?
Dette prosjektet er en del av studiet Master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse ved NLA Høgskolen. Formålet med studien er å få kjennskap til hvordan barnehagestyrere forstår, opplever og håndterer konflikter mellom ansatte i barnehagen. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, hvor semistrukturerte intervju er benyttet som metode. Utvalget består av fire barnehagestyrere fra ulike barnehager. Oppgaven er bygget opp på grunnlag av tidligere forskning, informantenes empiri og et utvalg av litteratur. Dette med hovedvekt på norsk forskning og litteratur.
Hovedkonklusjonene i denne studien er som følger:
Barnehagestyrerne uttrykker en vid forståelse av konflikt og har dermed et moderne syn på konflikter. Halvparten av informantene handler derimot gjennom et tradisjonelt syn på konflikt, noe som viser at funnene er sprikende. Funn tyder på manglende kompetanse innen konfliktteori og konflikthåndtering hos majoriteten av barnehagestyrerne. Dette kan ses i sammenheng med at konfliktteori, konflikthåndtering, relasjonskompetanse og ledelse generelt, kan ha blitt for lite vektlagt, både på grunnstudiet i den tidligere førskolelærerutdanningen (FLU), som majoriteten av informantene i denne studien omfattes av, og den nasjonale styrerutdanningen for barnehagestyrere. Konfliktforebygging ser ut til å være et nedprioritert område i barnehagene i studien, noe som ikke vil oppfylle Arbeidsmiljølovens krav om et systematisk forebyggingsarbeid 2006 (Arbeidsmiljøloven, 2005, §4-1, §2-1), i forhold til potensielle konflikter i arbeidsmiljøet.
Barnehagestyrerne tilnærmet seg konfliktene gjennom de fleste konflikthåndteringsstiler innen Kenneth Thomas sine fem konfliktstiler (Ekeland T. J., 2014, ss. 183-187), noe som skiller seg fra forskning på generell ledelse, hvor samarbeidsstilen dominerer. Manglende kompetanse omkring konfliktteori og konflikthåndtering, kan ha vært av betydning for hvilken konfliktstrategi de valgte å benytte. Hvordan konfliktene ble håndtert kan se ut til å ha en sammenheng med konfliktenes utvikling.
Funn i studien tyder på at barnehagestyrerne var bevisst eget lederansvar når det gjelder å drive barnehagen forsvarlig, selv om det pågikk konflikter. De etterstrebet å handle i tråd med sin profesjonelle rolle som leder av barnehagen, da de ville noe med eget lederskap. Fokus på relasjonsledelse, kan ha bidratt til at det ble mer synlig og tydelig ledelse i barnehagen. Det kan være en sammenheng mellom barnehagestyrernes håndtering av konfliktene og oppfølgingsarbeid i etterkant av konfliktene, sett i lys av manglende kompetanse innen konfliktteori, konflikthåndtering og manglende forebyggingsarbeid
Misjon i det pluralistiske Norge : en praktisk-teologisk undersøkelse og drøfting av tre norske misjonsorganisasjoners forståelse av sine misjonale formål, med utgangspunkt i deres misjonsblader
No full textJeg har gjort en praktisk-teologisk undersøkelse og drøfting av tre norske evangelisk lutherske misjonsorganisasjoners forståelse av sine misjonale formål. De tre misjonsorganisasjonene er Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Undersøkelsen har identifisert organisasjonenes forståelse av sine misjonale formål slik den kommer til uttrykk i et utvalg utgivelser av misjonsbladene Sambåndet, Agenda 3:16 og Utsyn. Forskningsspørsmålet mitt har vært: «Hvilke aspekter ved samtiden vektlegges i det valgte materialet fra de tre misjonsbladene Utsyn, Agenda 3:16 og Sambåndet, og hvordan kan dette sies å illustrere misjonsorganisasjonenes forståelse av sine misjonale formål?» Materialet er blitt kartlagt ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder, analysert ved bruk av kvalitativ tekst- og dokumentanalyse blant annet med utgangspunkt i religionssosiologiske perspektiver på pluralisme, og blitt drøftet i lys av misjonsorganisasjonenes formulerte forståelse av sine misjonale formål og i lys av missiologiske perspektiver. Masteroppgaven gir et empirisk bidrag til missiologien når det gjelder sentrale misjonsorganisasjoners misjonale tenkning og praksis i norsk kontekst
Friendship and social life in Norway : an ethnographic study of Spanish migrants living in Bergen
Get PDFLife is a constantly evolving journey. We are a different version of who we used to be. As we gain new insights and perspectives, our identities are shaped by our actions and interactions with other people. Migrants experience this more intensely. They need to negotiate their identities and make new contacts in their new destinations. In this regard, this master’s thesis makes a new contribution to the study of migration and interculturality: considering friendship and social life. In particular, the study draws upon nine Spaniards who migrated to Norway at some time between 2008 and 2018 in the context of the 2008 financial crisis.
This study aims to provide an insight into how they understand friendship, and how they build their social lives concerning their individual goals, happiness and sense of belonging. Through a sixmonth period of fieldwork in the city of Bergen, where I gathered material through interviews, notetaking, and participant observation, I analyse four topics of friendship: how they understand friendship; how their social encounters and identities are placed in space; how they experience loneliness, unfolding the different social challenges they face in Norway; as well as how they socially engage themselves in the digital world.
The analyses of my material demonstrate that friendship is subjected to their individual ideas and their shared context. The diverse ways that they relate to friendship define their understanding of the word, and their selectivity of friends is expressed through their ethno-social preferences. Everyday spatial practices and relationship to place are powerful tools in expressing their identities and shaping their social interactions. The way they inhabit and “make place” is determined by their unique interactions with their expressive culture and by their subsequent social networks. Moreover, building a social life in a new country is limited by many factors such as their different values, beliefs, norms and behaviours. Without a satisfying social life, they feel lonely, and consequently, they keep and make social ties online. As the main conclusion, this master’s thesis argues that an enjoyable social life and a consolidated network of friends create a place for their goals, happiness and belonging