NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
«Undertrykkelsen har vært motbydelig for meg» Familiefotografi, fornorskning og aktivisme
Get PDFMed utgangspunkt i den samiske aktivisten Ingolf Kvandahls familiefotografier, diskuterer denne artikkelen hvordan Kvandahl-familien bruker fotografiet til å etablere sin historie. Den viser hvordan fotografiene i albumet manifesterer historiske prosesser som dels griper inn i hverandre, dels løper parallelt og dels kan stå i motsetning til hverandre: fornorskning, modernisering, samepolitisk aktivisme. I albumet presses spenningene i disse prosessene opp til overflaten i en estetikk ladet med kontraster og kontradiksjoner.publishedVersio
Satisfaction with life, mental health problems and potential alcohol-related problems among Norwegian university students
Get PDFpublishedVersio
Iscenesettelse av barnehagens lekemiljø – fra nye erfaringer til eksperimenterende og utforskende praksis
Get PDFpublishedVersio
Perceived consequences and worries among youth in Norway during the COVID-19 pandemic lockdown
Get PDFpublishedVersio
I møte med rådgiver fra et foreldreperspektiv : et kvalitativt forskningsprosjekt om foreldre til barn diagnostisert med barneautisme, og deres erfaringer i møte med rådgiver og rådgivningsprosessen
Get PDFTidligere studier og forskningsrapporter viser til hvordan barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og deres familie opplever varierende kvalitet av velferdsstatens ivaretagelse og hjelpetilbud. Prosjektets formål er å undersøke hvilke erfaringer foreldre til barn diagnostisert med barneautisme har i møte med hverdagen, og hvordan rådgiveren, som en del av familiens hjelpeapparat bidrar til å ivareta og imøtekomme deres behov. Utgangspunktet for forskningsprosjektet er formulert gjennom følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer besitter foreldre til barn diagnostisert med barneautisme i møte med rådgiver?»
Gjennom en kvalitativ forskningstradisjon og hermeneutisk tilnærming vil forskningsprosjektet presentere en fortolkning av foreldrenes livsverden. Fem foreldre har bidratt som informanter og delt sine personlige erfaringer, tanker og opplevelser gjennom semistrukturerte intervju, gjennomført på Zoom. Tematisk analyse er benyttet som metode i analyseprosessen av datamaterialet. Analysen ledet frem til følgende fire hovedområder: «Å være foreldre til et barn diagnostisert med barneautisme», «Systemet», «Foreldrenes erfaringer i møte med rådgivningsprosessen» og «Rådgiverens kompetanse».
En rød tråd og gjennomgående utfordring i foreldrenes beskrivelser er hjelpeapparatets uoversiktlige system, manglende tilgjengelighet, samhandlingsevne og hyppige skifte av rådgivere. Foreldrene deler felles frustrasjon over rådgiverens manglende kunnskap og forståelse om barneautisme som diagnose, dens praktiske betydning og medfølgende behov. Foreldrene etterstreber mer spydspissede rådgivere som gir meningsfulle råd, vurdert ut fra familiens ressurser, forutsetninger og behov. Foreldrene vektla betydningen av å bli møtt der de er, av en ydmyk, tålmodig, lydhør og empatisk rådgiver med forståelse, og et genuint ønske om å hjelpe barnet og familien mot optimale utviklingsmuligheter. Rådgiverens grunnleggende verdier, holdninger og relasjonskompetanse ble avgjørende for opplevelse av respekt, anerkjennelse, støtte og ivaretagelse. Slik dannet rådgiverens kompetanse og posisjon grunnlaget for gode relasjoner, opplevelser og samarbeid bygget på tillit og trygghet, opparbeidet over tid. Foreldrene som ble inkludert og fikk ta del i et likeverdig, åpent fellesskap opplevde mer håndterbare, personlige og meningsfulle tiltak og løsningsforslag. Disse beskrev generelt større grad av positive erfaringer i møte med rådgiver og rådgivningsprosessen. Grunnlaget for gode, helhetlige rådgivningsprosesser antas derfor å formes av en bevisst rådgiver, der fagkunnskap, kommunikasjon og relasjonskompetanse spiller på lag.
Som et resultat av forskningsprosjektet, anslås det at tilstrekkelig informasjon, samhandling og oversikt fra et kompetent, pålogget og stødig system er nødvendig. Foreldrenes erfaringer bekrefter behovet for hensikten med samhandlingsreformen, men fastslår på sin side at staten har en del igjen å hente. Ytterligere tiltak og forbedringer vurderes som et nødvendig satsningsområde for å sikre barnets og familiens hjelpe- og omsorgsbehov. Kunnskapsløft 2020 vurderes som er svært trengt tiltak for å sikre et faglig sterkt lag rundt barnet og familien. Den femårige planen antas å kunne bidra med mer kompetanse og forståelse om barneautisme som diagnose, dens praktiske betydning og medfølgende behov. Foreldrene fastslår at kunnskap og forståelse er grunnleggende forutsetninger gode råd og reell hjelp. Likevel ser det ut til at den enkelte rådgiverens tilnærming i det mellommenneskelige aspektet veier svært tungt og gir stor innvirkning på rådgivningsprosessen, og foreldrenes opplevelse av ivaretagelse og støtte
Hvordan påvirket Wesleys holistiske og praktiske teologi om helse hans utgivelse av egne medisinske verk?
Get PDFHelt siden 1800-tallet har John Wesleys verker blitt redigert og utgitt. Forskingen på Wesley har for det meste bestått av forsking på Wesleys teologi og teologiske utgivelser. Dermed har det blitt et hull i forsking rundt Wesleys medisinske utgivelser. Denne oppgaven setter søkelys på hvordan disse medisinske utgivelsene har røtter i den teologiske historien og de sosiale og kulturelle forholdene i Wesleys samtid som lå til grunn for hans motivasjon for å gi ut medi-sinske og vitenskapelige verk. For å fylle dette hullet har jeg også tatt bruk av noen forskere og forfattere som ikke vanligvis er brukt i den amerikansk-europeiske metodistiske forskningen. Den viktigste av disse er Deborah Madden (PhD, University of Brighton) hun har redigert og skrevet flere artikler og bøker om primært den medisinske vitenskapen i Wesleys samtid og hvordan han ble involvert i dette. Teologien som Wesley skapte og hans medisinske utgivelser henger tett sammen, derfor er det viktig å ha innsikt i både den teologiske og kulturelle kontekst for å få en forståelse av Wesleys engasjement i den medisinske vitenskapen. Denne oppgaven går inn i begge disse tingene og skaper en dypere innsikt i konteksten rundt Wesley vitenska-pelige utgivelse og da spesielt Primitive Physick som var hans store livsprosjek
Are economics a key to dating Urdeuteronomium? A response to Sandra Lynn Richter
Get PDFpublishedVersio
NLA Høgskolen : fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn
Get PDFSynopsis
NLA Høgskolen feira 50 årsjubileum i 2018. I jubileumshelga vart det halde fleire fagseminar. Fleire av innlegga frå seminara er i ettertid arbeidd ut som artiklar som blir publiserte i denne antologien. I tillegg er vitskapleg tilsette frå ulike avdelingar utfordra til å skriva. Boka er såleis vorten ein antologi som gjennom 12 artiklar vil syna forsking og fagleg engasjement ved NLA Høgskolen.
I samband med jubileet ønskjer vi å visa høgskulen sin plass i sektoren i dag og korleis ein kristen høgskule si sjølvforståing kjem til uttrykk i faglege problemstillingar og forsking i ei rekke av fagområda ved institusjonen. Samstundes vil kvar artikkel gje ny innsikt innan sitt område.
Private høgskular er ein del av høgre utdanning, og all slik utdanning har felles lovverk og forvaltning. Vi lar ein artikkel som plasserer NLA Høgskolen i universitets- og høgskolestrukturen danna ei ramme for heilskapen i antologien.
Kyrkjefag Profil er ein serie frå Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved
Høgskulen i Volda. Boka er nr. 35 i serien.publishedVersio
ADHD - fra risiko til resiliens : "Hvordan opplever unge voksne med ADHD læreres bidrag til deres resiliens gjennom skolegangen? : en studie basert på retrospektive intervju med unge voksne med ADHD
Get PDFBakgrunn og valg av tema Forskningsspørsmålet som har dannet grunnlaget for denne oppgaven er som følgende: «Hvordan opplever unge voksne med ADHD læreres bidrag til deres resiliens gjennom skolegangen?. I løpet av de siste årene har diagnosen ADHD fått økt fokus, og litteraturen har fått en voldsom oppgang. Mye av forskningen som er utført på barn og unge med ADHD har fokusert på risikofaktorer og hvilke negative utviklingsforløp som kan forekomme (Dvorsky & Langberg, 2016). En god fungering tross risiko blir omtalt som resiliens (Borge, 2018, s. 21). Lærere tilbringer mye tid sammen med elever, og kan opptre som en beskyttende faktor for å skape en positiv utvikling hos barn og unge med ADHD. I oppgaven blir tidligere elever, unge voksne med ADHD sine opplevelser med lærere som har bidratt til en positiv utvikling løftet frem.
Metode Fordi jeg var på utkikk etter opplevelser og tanker fra unge voksne med ADHD var det naturlig med en kvalitativ tilnærming. Jeg har valgt semistrukturerte intervju som metode i oppgaven. Utvalget bestod av tre mannlige informanter; to i 20 års alder, og en i 30 års alder. Intervjuguiden som ble brukt i undersøkelsen fokuserte på «resilienshjulet», originalt utviklet av Henderson og Nan (2003), men som jeg har omarbeidet og oversatt til norsk med fokus på lærere.
Resultater Det ble benyttet en temasentrert analyse, og sentralt til grunn ligger en hermeneutisk meningsforståelse. Analysen viste at et todelt syn på hvordan ulike lærere påvirket informantenes skolehverdag. Samtlige informanter har vært gjennom forskjellige kamper på grunn av diagnosen. Utfordringene omhandlet sen diagnostisering, lave forventninger og manglende omsorg og støtte fra lærere. Det er derimot en felles forståelse på hvordan lærere har vært med å bygge resiliens, og det finnes forskning som antyder de samme punktene som ble dratt frem. «Resilienshjulet» har blitt gjennomgående brukt i oppgaven, og belyst hvordan lærere har bygget resiliens hos informantene. De viktigeste faktorene var omsorg og støtte, høye, men realistiske forventinger, og å skape en meningsfull deltagelse. For å lindre risikofaktorer var det viktigeste prososial tilknytning, lærere som satt klare og konsistente
iii
grenser og skapte mestringsfølelse. Resultatene viser at lærere ikke kan overlevere resiliens som et ferdig produkt, fordi resiliens er en livslang prosess (Rutter, 2015, s. 341) og avhengig av andre faktorer i tillegg. Lærere kan derimot være en del av byggesteinene for å sette i gang en resiliensprosess. Sist, men ikke minst viser resultatene hvordan lærere kan forstå diagnosen, ut fra perspektiver fra unge voksne med ADHD.
Det er behov for mer forskning på temaet. Oppgaven viser et utvalg informanter sine meninger, tanker og opplevelser. Det argumenteres likevel for at resiliens bør være et fokusområde hos lærere
