NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Associations between biological maturity level, match locomotion, and physical capacities in youth male soccer players
Get PDFIntroduction: Biological maturity level has shown to affect sport performance in youths. However, most previous studies have used noninvasive methods to estimate maturity level. Thus, the main aim of the present study was to investigate the association between skeletal age (SA) as a measure of biological maturation level, match locomotion, and physical capacity in male youth soccer players. Method: Thirty-eight Norwegian players were followed during two consecutive seasons (U14 and U15). Match locomotion was assessed with GPS-tracking in matches. SA, assessed by x-ray, physical capacities (speed, strength and endurance) and anthropometrics were measured in the middle of each season. Analysis of associations between SA, match locomotion, and physical capacities were adjusted for the potential confounding effect of body height and weight. Results: In matches, positive associations were found between SA and maximal speed and running distance in the highest speed zones. Further, SA was associated with 40 m sprint time and countermovement jump (CMJ) height, and with intermittent-endurance capacity after adjusting for body height (U14). Associations between SA and leg strength and power, and between SA and absolute VO2max were not significant after adjusting for body weight. There was no association between SA and total distance covered in matches. Conclusion: Biological maturity level influence match locomotion and performance on physical capacity tests. It is important that players, parents and coaches are aware of the advantages more mature players have during puberty, and that less mature players also are given attention, appropriate training and match competition to ensure proper development.publishedVersio
"Men tro meg, man kan få lyst til å droppe det altså, selv om det ikke blir riktig det heller" En kvalitativ studie av fire samfunnsfagslærere sine erfaringer med inkludering i flerkulturelle klasserom
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen: «Hvilke erfaringer har samfunnsfagslærere med å legge til rette for inkludering av minoritetselever og kulturelt mangfold i undervisningen?». Bakgrunnen for oppgaven er knyttet til Kunnskapsløftet 2020, som fremhever at et godt samfunn bygger på et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det understrekes hvor viktig innsikt i kultur og historie er for å skape tilhørighet, og for utvikling av enkeltelevenes identitet. Dette er en utvikling skolen skal være med å støtte, og hvor samfunnsfagsundervisningen kan spille en rolle (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5-6; Kunn-skapsdepartementet, 2019). I masteroppgaven min har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode. Datamaterialet har jeg samlet inn ved å gjennomføre fire individuelle, semi-strukturerte intervju, hvorav to lærere arbeidet på mellomtrinnet og to arbeidet på ungdoms-trinnet.
Funnene antyder at informantene opplever en rekke muligheter og utfordringer i møte med inkludering av minoritetselever og kulturelt mangfold i klasserommet. Erfaringene deres fra analysen indikerer at lærerne på ulike måter og i ulik grad forsøker å inkludere dette i samfunnsfagsundervisningen. Alle uttrykker bevissthet knyttet til verdien av inkludering, og knytter dette både til enkelteleven i klasserommet og fellesskapet. Informantene har en positiv innstilling til hvordan kunnskapsdeling kan bidra til læring i faget, samt fremme elevenes ulike perspektiver, tilhørigheter og personlige erfaringer. Det kommer også frem at lærerne har ulike fremgangsmåter, hvor noen aktivt tar i bruk planleggingsfasen i forkant av undervisningen, mens andre opplever at inkluderingen i større grad skjer spontant. Det foreligger også en spenning knyttet til om det er forskjellene eller likhetene mellom elevene som i størst grad fremheves i undervisningssammenheng. Samtidig eksisterer det en ambivalent dragning mellom lærernes inkluderingsønske og frykten for møtet med utfordringer og ubehag. Lærerne nevner blant annet frykten for uforutsette situasjoner, og utfordringer knyttet til hvilke ordforråd en bør benytte seg av. I tillegg stiller en av informantene seg kritisk til å benytte seg av direkte inkludering i timene i frykt for å gjøre elevene til representant for noe annet enn seg selv.
Abstract:
The purpose of this master’s thesis is to explore the following research question: “What experiences do social studies teachers have with facilitating and including minority students and cultural diversity in their classes?”. The background for this thesis is linked to Kunnskaps-løftet 2020, which highlights that a well-functioning society is a result of an including and diverse community. This plan emphasizes how important culture and history is because it creates unity, while developing the individual student’s identity. The schools should support this plan by implementing this information in their social studies curriculum (Kunnskaps-departementet, 2017, s. 5-6; Kunnskapsdepartementet, 2019). In my master’s thesis, I have chosen to use a qualitative research method. I have collected data by conducting four individual, semi-structured interviews, where the teachers worked with 5 to 10th graders.
The findings of this study suggest that the teachers experienced several opportunities and challenges, when trying to include minority students and cultural diversity in the classroom. The analysis of their experiences indicates that they are including this in their social studies classes, in different ways and to a varying degree. They all expressed awareness of the importance of inclusion and linked this to the student in the classroom and the community in general. The informants had a positive attitude towards how they could incorporate this information in their classes, while at the same time promoting the students’ different persp-ectives, affiliations, and personal experiences. The results of the study also showed that the teachers had different strategies for how this could be done. Some actively used the planning phase before their classes to plan on how to implement this, while others did it more spontan-eously. There is a difference between the teachers on whether they choose to highlight the student’s similarities, or their differences in the teaching context. At the same time, the teachers experience ambivalent feelings regarding their desire for inclusion. They fear that the way they choose to incorporate cultural diversity, can lead to discomfort for themselves and the students. The teachers mentioned, among other things, the fear of unforeseen situations, as well as challenges related to which vocabulary they should use. In addition, one of the informants is critical of using a more direct inclusion in their classes, in fear of making the students a representative of something other than themselves
Drama som metode i KRLE-faget. Om utforsking av religiøse fortellinger, med henblikk på Exodusfortellingen
Get PDFDenne masteroppgaven henvender seg til lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i grunnskolen - især innen KRLE-faget, men også andre lærere med interesse for bruk av drama som metode i ulike fag.
Den overordnede problemstillingen for masteroppgaven er; Åpner bruk av drama som metode for utforsking av religiøse fortellinger i KRLE-faget på mellomtrinnet? Med henblikk på Exodusfortellingen. Ut ifra denne har vi utarbeidet fire forskningsspørsmål, som belyser hvorvidt utforsking av Exodusfortellingen finner sted, hva som eventuelt utforskes og hvilke av konvensjonene som best legger til rette for elevenes utforsking. I oppgavens drøftingsdel (del 2) trekker vi linjer til teori som belyses i oppgavens teoridel (del 1), om utforsking, religiøse fortellinger og drama.
Studien benytter seg av kvalitative og performative forskningsmetoder. Som en del av forskningsprosjektet har vi utarbeidet et dramaforløp med tilhørende dramakonvensjoner som tar utgangspunkt i Exodusfortellingen fra Det Gamle Testamentet i Bibelen. Dramaforløpet har blitt testet ut i ulike klasser i grunnskolen, og ved hjelp av observasjonsnotater, notater fra refleksjonssamtaler og elevers anonyme brev skrevet i rolle har vi analysert og drøftet erfaringene fra klasserommene. Oppgaven presenteres som et bidrag til KRLE-faget og til et forskningsfelt som har behov for mer forskning.
Hovedfunnene i masteroppgaven viser flere situasjoner hvor drama legger til rette for elevenes utforsking av Exodusfortellingen. Disse peker på at elevenes utforsking avhenger av gruppedynamikk, lærerens strukturering av dramaaktivitetene, elevforutsetninger og hvilke konvensjoner man bruker. Hovedfunnene er plassert i overordnede kategorier:
1. Organisatoriske faktorer (gruppedynamikk, lærerstrukturering og lederrolle, valg av dramakonvensjoner, dramaforløp i sammenheng med annet faglig arbeid).
2. Elevforutsetninger (engasjement, initiativ, nysgjerrighet, deltakelse, samarbeid, rolleinnlevelse, kritisk drøfting, undersøking og perspektivtaking).
3. KRLE-faglig innhold som utforskes (kjerneelementer, dimensjoner i religiøse fortellinger, tverrfaglighet).
Med bakgrunn i disse viser vi til eksempler, og drøfter hvordan drama som metode kan legge til rette for elevenes utforsking av Exodusfortellingen.
Abstract:
This master’s thesis is aimed at teacher-educators, teacher-students and teachers in the ten-year compulsory school – especially within Norwegian religious education, but also teachers with a general interest in the use of drama in education.
The research question this thesis will answer, is; Can the use of drama as a method while working with religious narratives, facilitate for pupil’s exploration of these? Focused on the Exodus-narrative. From this question, we have prepared four underlaying questions, with the intent to further illustrate if exploration of the Exodus-narrative takes place, which content that is possibly explored and which of the dramatic conventions that facilitates pupil’s exploration the best. In part 2, our discussion of findings, we will draw lines to our theoretical chapters (part 1) about exploration, religious narratives and drama.
This study utilizes qualitative and performative research-methods. As a part of our study, we have developed a process-drama with different dramatic conventions, based on the Exodus-narrative in The Old Testament. The process-drama has been carried out in four different school-classes, where observation-records, written records from reflective conversations and anonymous letters written by pupils in role, lay the foundation of the material analyzed and discussed. This thesis is presented as a contribution to religious education and to a research field that is in need of further research.
Our main findings show several situations where drama facilitates exploration of the Exodus-narrative. The findings show three reoccurring themes, which involves impact of group-dynamics and pupil prerequisites, teacher-structuring and leader-role, and how interdisciplinary content and core-elements related to the Norwegian RE-subject is being explored. These findings are systematized in categories:
1. Organizational circumstances (group-dynamics, teacher-structuring and leader-role, choice of dramatic conventions, process-drama in context with subject field).
2. Pupil prerequisites (engagement, initiative, curiosity, participation, cooperation, role-empathy, critical discussion, examination and perspective-taking).
3. Content related to the Norwegian RE-subject that is being explored (core-elements, dimensions in narratives, interdisciplinary content).
Related to these, we present examples and discuss whether use of drama as a method can facilitate for pupil’s exploration of the Exodus-narrative
De usynlige elevene i grunnskolen : en kvalitativ undersøkelse av innagerende adferd og anerkjennelse i grunnskolen
Get PDFTemaet for denne undersøkelsen er elever med innagerende adferd og anerkjennelse i ungdomstrinnet. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien, er: Hvordan kan lærere tilrettelegge og anerkjenne elever med innagerende adferd i grunnskolen slik at de får hjelp til å mestre livet og skolegangen? Studien tar sikte på å undersøke mer om hva lærere gjør i forhold til elever med denne type adferd i skolen for å anerkjenne dem. Samtidig foreligger det et ønske om å belyse innagerende adferd i skolen. Det er lærere sitt perspektiv som bidragsytere som skal belyses i forhold til innagerende adferd og anerkjennelse og videre diskuteres i forhold til aktuell teori.
Tidligere forskning viser at 4 til 20 prosent av barn og unge har innagerende adferd, det vil si minst en elev per klasse (Gjertsen, 2013). Innagerende adferd innebærer at elevene vender seg innover og de kan videre oppfattes som avvisende, deprimerte, usikre og oppleve angst i skolen (Lund, 2014). Elever med innagerende adferd vil ofte føle seg og bli oppfattet som usynlige i klassen (Befring & Duesund, 2012). Videre vil elever med denne type adferd oppleve ulike utfordringer i klassesituasjoner. det gjelder læring, sosial samhandling, liten tro på egen kompetanse og dårlig selvoppfatning. De har videre oftere psykiske tilleggsvansker som kan oppleves utfordrende for dem. Det hevdes imidlertid i St.meld nr. 16 (2015 - 2016) at det er lærere som er ansvarlig for at elevenes møte med skolen blir positivt slik at elevene får motivasjon og interesse som fører til læring. Samtidig kommer det frem ifølge Meld. St. 6 (2019-2020) at gode relasjoner skaper anerkjennelse, og ifølge Lund (2004) må anerkjennelse ligge til grunn for hvert tiltak i tilrettelegging for elever med innagerende adferd (Lund, 2004).
Ettersom jeg ønsket å vite noe om informantenes meninger og opplevelser med tanke på å anerkjenne elever med innagerende adferd valgte jeg kvalitativ tilnærming og semistrukturert intervju. Utvalget i studien består av 4 lærere med lærerutdanning med videreutdanning i spesialpedagogikk og videreutdanning i tilpasset opplæring.
Resultatene kommer frem av hermeneutisk tilnærming og analyse med søkelys på mening. Funn tyder på at metoden informantene jobber for å tilrettelegge og anerkjenne elever med innagerende adferd samsvarer mye med det forskere anbefaler. Ut ifra funn som kommer frem i min studie vil det være ulike tiltak lærere kan bruke for å anerkjenne elever med innagerende adferd. Ved å ha søkelys på det sosiale og det som elevene mestrer godt i tillegg til et trygt og forutsigbart klassemiljø vil det bidra til å anerkjenne elevene med innagerende adferd. Det kommer derimot frem at skolene mangler ressurser og informantene etterlyser mer kompetanse om innagerende adferd
Psykisk helse i skolen : en kvalitativ undersøkelse av hvordan lærere jobber med implementering av det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring
Get PDFFolkehelse og livsmestring som tverrfaglig tematikk er nytt fra høsten 2020 med innføringen av ny nasjonal læreplan, LK20. Denne studien handler om hvordan lærere i norsk ungdomsskole jobber med å implementere det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring med vekt på psykisk helse. Implementering handler kort fortalt om å omsette teori til praksis.
Formålet med studien er å rette søkelyset på psykisk helse og psykisk helsefremming i skolen. Ved å lytte til hvordan lærerne erfarer og jobber med implementering av folkehelse og livsmestring i skolen i dag, vil dette gi et innblikk i hvordan lærerne arbeider psykisk helsefremmende i praksis. Forskning på implementeringsprosesser er med på å sikre kvaliteten på opplæringen til elevene. Problemstillingen for denne studien ble med bakgrunn i dette:
Hvordan jobber lærere i norsk ungdomsskole med implementeringen av det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring med vekt på psykisk helse?
For å belyse problemstillingen min har jeg benyttet meg av kvalitative, semistrukturerte intervju. Intervjupersonene er fem ungdomsskolelærere fra fem forskjellige skoler i tre ulike kommuner. Studien tar utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming. Gjennom den tematiske analysen kom jeg frem til seks empirinære hovedfunn.
Funnene viser at lærerne har jobbet mye med opplæring i felleskap. Kompetansepakken, utviklet av Utdanningsdirektoratet (Udir), er hovedkilden til opplæring og veiledning i ny læreplan og nytt tverrfaglig tema. Men samtidig kommer det frem at ikke alle skolene har etablert en felles forståelse av tverrfaglige temaer. Funnene viser videre at skolene er midt i en prosess med å etablere ny kompetanse. Tidsmangel har vært en utfordring i implementering av tverrfaglige temaer, her viser flere av lærerne til covid-19-pandemien som en sentral forklaring. Funn fire forteller at flere av lærerne opplever at de tverrfaglige temaene er «gammelt nytt», og at dette er temaer som de har jobbet lenge med i skolen. Gjennom analysen kommer det samtidig frem at lærerne ser behovet for å jobbe med psykisk helse i skolen. Lærerne nevner spesifikt det å jobbe med elevenes psykososiale miljø, og at man samtidig må gi elevene konkrete verktøy for å håndtere livet. Samlet viser resultatene fra undersøkelsen at lærerne har høy bevissthet om hvordan de kan være med å fremme psykisk helse hos elevene. Men studien viser også at lærerne er kommet svært ulikt i implementeringsprosessen. En mulig forklaring til dette kan være ulikt opplegg og fremdrift ved de enkelte skolene
Pedagogisk ledelse i barnehagen : en kvalitativ studie om utviklingen av ledelseskompetansen til den pedagogiske lederen
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å sette søkelys på den pedagogiske lederens rolle og fordype seg i hvordan denne lederrollen kan utvikles. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan arbeider styrer for å styrke ledelseskompetansen til de pedagogiske lederne i barnehagen? De pedagogiske lederne står i en kompleks lederrolle, som består av mange arbeids- og ansvarsoppgaver, og de møter på flere utfordringer daglig. Forskningens fokus var å finne ut av hvilke metoder styrerne kan ta i bruk for at de pedagogiske lederne skal kunne videreutvikle seg som ledere. Det blir gjort rede for teori som tar utgangspunkt i barnehageledelsen. Her blir blant annet ledelse som funksjon omtalt, som er et perspektiv som har vært mye anvendt når man prater om ledelsen i barnehagen. Pedagogisk ledelse og teamledelse blir også nevnt, som kan være relevant for utøvelsen av ledelsen i barnehagen, ettersom det kan bidra til utvikling av kompetanser. Videre blir teori om veiledning og refleksjon lagt frem, samt teori om lederidentitet. I denne studien er det blitt anvendt en kvalitativ tilnærming, og intervju har blitt brukt som datainnsamlingsmetode. Dybdeintervjuene har blitt gjennomført i en kommunal basebarnehage, en privat fireavdelingsbarnehage, samt en privat toavdelingsbarnehage. Både styrer og en pedagogisk leder fra hver av barnehagene har deltatt i intervjuene. Gjennom funn fra datamaterialet, blir det presentert seks ulike temaer: Barnas beste, Rollen som pedagogisk leder, Veiledning og refleksjon, Beslutninger, Ledelsesutfordringer og Tilegnelse av ny kunnskap. Disse temaene bidrar til å belyse masteroppgavens forskningsspørsmål, samt underspørsmål, og er blitt drøftet opp mot den utvalgte teorien. Funn i studien tyder på at utvikling av kompetanse skjer i formelt i lederteamet, samt individuelt mellom styrer og pedagogisk leder. I tillegg kommer det blant annet frem at veiledning og refleksjon er fremtredende metoder som blir mye brukt av styrerne i de tre forskjellige barnehagene, når det gjelder utvikling av kompetans
Hva skal vi med kunst i skolen? : en pedagogisk-filosofisk diskusjon om kunstfagets mulighet for læring og erkjennelse med utgangspunkt i Ellen Dissanayakes beskrivelse av estetisk erfaring
Get PDFDen pedagogiske diskusjonen peker på at skolens diskursive læringsmåte, med vektlegging av et logisk-abstrakt språk, og et økende trykk på målbare læringsresultat, har ført til en innsnevring av elevenes grunnlag for læring og erkjennelse. Når kunstfaget, i ny overordnet del av læreplanverket LK20 tillegges relativt stor betydning for elevenes læring, utvikling og danning, kan dette tolkes positivt med tanke på kunstfagets verdi og funksjon i fremtidens skole. For å kunne forstå noe om på hvilken måte kunstfaget kan betraktes som et viktig og unikt bidrag til utdanningen, har jeg valgt å undersøke hvilke former for læring og kunnskap som kan tenkes å være forankret i kunstfaget. Formålet med oppgaven er å bidra i den pedagogisk-filosofiske diskusjonen om kunstens verdi i pedaogisk filosofi.
Med utgangspunkt i refleksiv metodologi har jeg gjennomført en litteraturstudie der jeg undersøker kunstfaget grunnlag for læring og erkjennelse, med utgangspunkt i Dissanayakes beskrivelse av estetisk erfaring. Selve teksttolkningen tar utgangspunkt i moment fra hermeneutisk tradisjon, mens moment fra kritisk teori, postmodernismen og feminismen blir brukt som metametoder for å sette teksten i en ideologisk-politisk kontekst, i en bred forståelse av begrepet. Undersøkelsen viser kunstens funksjon kan beskrives som et svar på menneskets grunnleggende behov for gjensidig emosjonell interaksjon og fellesskap. Ved å ta i bruk grunnleggende estetiske kommunikasjons-element skapes komplekse sensorisk emosjonelle erfaringer som overskrider det vi kan uttrykke med ord. Slike tilfredsstillende erfaringer beveger oss emosjonelt og kognitivt, og knytter oss til andre mennesker og verden vi er en del av.
Fra et evolusjonistisk perspektiv knyttes estetisk erfaring til universelle biopsykologiske funksjoner, og kan derfor betraktets som del av den gryende form for essensialisme, der det fokuseres på det det fellesmenneseklige heller enn det individuelle, og det som gjør oss like heller enn det som skiller oss. Kunst gir oss grunnlag for erkjennelse gjennom kroppslige og emosjonelle opplevelser som bekrefter vår tilhørighet til andre og til en konkret verden.
Nøkkelord: Evolusjon, Estetisk erfaring, sansepersepsjon, emosjoner, kognisjon, essensialism
"Hvis jeg hadde fått hjelp litt tidligere, så hadde jeg kanskje ikke sittet her inne." : en kvalitativ undersøkelse om hvordan unge med psykiske vansker beskriver sine møter med ungdomsskolen
Get PDFForskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er: «Hvordan beskriver unge med psykiske vansker sine møter med ungdomsskolen?» Psykisk helse er et tema som er brennaktuelt i dag. Med innføringen av Kunnskapsløftet 2020, ble også tre tverrfaglige tema innført. Et av disse er «folkehelse og livsmestring». Ungdataundersøkelsen har fra dens oppstart i 2010 vist en årlig økning innen selvrapporterte psykiske vansker, fram mot året 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, s. 36). For oss som jobber i skolen betyr det at vi hver dag møter en elevgruppe hvor flere strever med psykiske vansker.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke et skjønnsmessig utvalg av unges erfaringer med psykiske vansker i møte med ungdomsskolen, i et forsøk på å løfte dette temaet som jeg anser som grunnleggende viktig. Begreper som psykisk helse, psykiske vansker og psykiske lidelser har med utgangspunkt i faglitteraturen blitt undersøkt, men den viktigste teorien i denne oppgaven er Antonovskys teori om salutogenese (2012, s. 25). Denne teorien beskriver helse som et kontinuum; fra sykdom til god helse. I forbindelse med denne oppgaven kan teorien brukes som en indikator på hvorvidt en skole fremstår som helsefremmende for elever som strever med psykiske vansker. Konsekvensene av en skole som svikter i sitt møte med elever med psykiske vansker, kan bli både langvarige og svært alvorlige.
I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med semistrukturert intervju som metode. For best å undersøke elevers erfaringer med psykiske vansker og deres møte med ungdomsskolen, ble det avgjørende viktig å samle inn et dagsaktuelt empirisk materiale. Jeg har derfor intervjuet seks unge mennesker i første halvdel av 20-årene. Mine funn og mine drøftinger er basert på deres historier. Informantenes beskrivelser av hvordan deres psykiske vansker ble møtt i ungdomsskolen, deres opplevelse av møtet med skolehelsetjenesten og deres tanker om hvordan skolen bør møte elever som strever psykisk, er beskrivende for oppgavens innhold. Informantene har fortalt om lærere som mobber og lærere som prøver å hjelpe, men mest om lærere de opplever mangler kunnskaper om psykiske vansker. Denne mangelen på kunnskaper og forståelse har vist seg å sette spor. Informantene har fortalt om skolehelsetjenester som har vært tilnærmet utilgjengelige og de har fortalt om hva de mener skolene bør gjøre i sine møter med elever med psykiske vansker. Enkelte informanter prøvde å be om hjelp for sine psykiske vansker, mens de fleste var usikre på hvor de kunne gå for å få hjelp. «Jeg vet fortsatt den dag i dag ikke egentlig hvem jeg skulle gått til», forteller en informant. Andre forteller at de ikke opplevde at det fantes en reell hjelp å få.
Skolene plikter gjennom prinsippet om tilpasset opplæring (opplæringslovens formålsbestemmelse, 1998, §1-3) og opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø (2017, §9A), å fremme et trygt og godt skolemiljø. I Meld. St. 22 (2010 – 2011, s. 68), beskrives et godt psykososialt miljø som «at elevene opplever trygghet, anerkjennelse og tillit». Mine funn har vist at det er ingen garanti for at alle elever opplever dette.
Summary:
The research question of this master thesis is: «How do young people who struggle with mental health problems describe their encounters with upper secondary school?» Mental health is a very relevant topic nowadays. With the introduction of the new curriculum «Kunnskapsløftet 2020», three interdisciplinary themes were introduced. One of these is called "public health and life skills". From its inception in 2010, the youth data survey (Ungdataundersøkelsen) has shown an annual increase in self-reported mental health problems amongst teenagers, up to the year 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, p. 36). For those of us who work in education, this means that every day we meet a group of students that include several individuals who struggle with mental health problems.
The purpose of this master´s thesis is to examine a discretionary selection of young people's experiences of mental health problems during their time in upper secondary school. I have investigated concepts such as mental health, mental health problems and mental health disorders from a selection of academic literature. However, the most important theory in this master´s thesis is Antonovsky's theory of salutogenesis (2012, p. 25). This theory describes health as a continuum, from disease to good health. In connection with this thesis, the theory can be used as an indicator of whether schools appear to be health-promoting for students who struggle with mental health problems. The consequences of a school failing in its encounter with students with mental health problems can be long-lasting and have serious implications for the individuals future well being.
In this master´s thesis I have chosen a qualitative approach, with a semi-structured interview as my method. In order to best examine students' experiences of mental health problems and their encounter with upper secondary school, it became crucial to collect current empirical material. I have therefore interviewed six young adults in their early 20s. My analysis and my discussions are based on their real life experiences. The interviewees descriptions of how their mental health difficulties were met in upper secondary school, their experiences of the meeting with the school health service and their reflections on how the school system should accomodate students who are struggling mentally, are descriptive of the content of this study. The interviewees have described in detail how they experienced a range of reactions to their mental health needs, ranging from teachers who resort to bullying, to teachers who endeavour to help. What became patently obvious from these conversations was a general lack of knowledge about mental health problems from the majority of teachers involved in these young peoples lives. This lack of knowledge and understanding has regrettably led to negative consequences for the subjects of my thesis. The interviewees have told me about school health services that have been virtually inaccessible and further described what they think schools should do when they encounter students with mental health problems. Some interviewees tried to ask for help for their mental health problems, while most were unsure where to go for help. "To this day, I still do not really know who I should have gone to," says one interviewee. Others stated that they did not feel that there was any real help available.
Through the principle of adapted education (the purpose provision of the Education Act (opplæringslovens formålsbestemmelse), 1998, §1-3) and Chapter 9A of the Education Act - pupils' school environment (opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø) (2017, §9A), schools are obliged to promote a safe and good school environment. In the report «Meld St. 22» (2010 - 2011, p. 68), a positive psychosocial environment is described as «when the students experience security, recognition and trust». My findings have shown that there is no guarantee that all students will experience this
6-åringene i skolen
Get PDFDenne studien fokuserer på å synliggjøre hvilke erfaringer 1.trinnslærere har med hvordan organiseringen og undervisningen på 1.trinn er tilpasset elevenes forutsetninger og behov, samt hvordan det er forenelig med skolens faglige krav. Med utgangspunkt i dette har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: ” Hvilke erfaringer har 1.trinnslærere med elevenes forutsetninger og behov sett i lys av skolens faglige krav?” Hovedvekt på teoretiske tilnærminger er elevenes forutsetninger og behov. Her tar jeg for meg den kognitive utviklingen hos 6-åringen. I følge Vygostkij og Elkonin er barn i alderen 3-7.år innenfor virksomhetsfasen lek og spill (Tetzchner, 2012, s. 242-244). Det kommer også frem at elevenes fødselsmåned har innvirkning på skoleprestasjoner (Björnsson & Olsen, 2018a; Solli, 2017). Vingdal påpeker at den kronologiske alderen ikke trenger å samsvare med den biologiske (Vingdal, 2018, s. 38). Videre har jeg tatt for meg lek og lek i sammenheng med læring. I følge Iversen er det manglende kunnskap på en lekende tilnærming i undervisningen (Iversen, 2019, s. 145-146). Haug og Broström mener det fortsatt er et stykke arbeid som gjenstår før det er en samfunnsmessig forståelse for betydningen av lek i skolen (Broström, 2019; Haug, 2013). For å få innsyn i lærerens opplevelse har jeg intervjuet fire ulike lærere. To av dem er utdannet førskolelærere og to av dem allmennlærere. Alle de fire informantene arbeider eller har arbeidet på 1.trinn i løpet av de fire siste årene. De viktigste funnene i min undersøkelse er opplevelsen av elevenes forutsetninger og opplevelse av en manglende kompetanse på å ta i bruk lek som læringsvei. Intervjumaterialet viste at elevenes kronologiske alder ikke samsvarte med biologisk alder. Her uttaler informanten store variasjoner av elevene på 1.trinn. Intervjumaterialet viser at den kronologiske alderen på elever på 1.trinn oppleves fra 3-8.år, og fødselsmåneden er relevant med tanke på elevens skoleprestasjoner. I denne alderen er elevene innenfor virksomhetsfasen lek og spill, der de har behov for en undervisning preget av en konkret tilnærming, kreativitet og lek. Informantene er positivt til å ta i bruk lek i undervisningen, men det kan tenkes at de er redd for å ikke komme i mål med de faglige kravene ved å ta i bruk leken som læringsvei. Informantene opplever at elevene må tilpasse seg skolen. Mine funn indikerer på at informantene ønsker å tilpasse seg elevene, men begrenses av manglende kompetanse og uegnede rom