NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
‘We are unlikely to return to the same world, and I do not want it to destroy my future.’ Young people's worries through the outbreak of the COVID-19 pandemic
Get PDFpublishedVersio
Emosjonell kompetanse i barnehageledelse : en kvalitativ studie av tre barnehagestyreres opplevelse rundt emosjonenes betydning for utøvelse av ledelse, med vekt på beslutninger
Get PDFFormålet med studien
Denne oppgaven har fått tittelen «Emosjonell kompetanse i barnehageledelse», hvor jeg gjennom tre ulike samtaler har prøvd å få frem emosjonelle sider ved barnehageledelse. Formålet med oppgaven har vært å få økt kunnskap om emosjonenes betydning for barnehagestyrere, med et fokus på personalledelse og beslutninger. Studien har blitt til som et resultat av min fascinasjon av å lede mennesker og tidligere oppgaver jeg har jobbet med på masterstudiet. Forskningen har en relasjonell innfallsvinkel da barnehagen som organisasjon er preget av nære relasjoner mellom de som arbeider der.
Studiens forskningsspørsmål
Studien har følgende forskningsspørsmål: «Hvilken betydning opplever barnehagestyrere at emosjoner har i sin utøvelse av ledelse?»
Jeg har utarbeidet tre underspørsmål som har til hensikt å belyse forskningsspørsmålet mitt:
1. På hvilken måte er styrere bevisst emosjonenes betydning i deres lederskap?
2. Hvilken rolle beskriver styrere at emosjonell kompetanse har i personalledelse?
3. Hvordan forstår styrere sammenhengen mellom emosjoner og beslutninger?
Kilder og metode
Studien er kvalitativ, og jeg har benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Informantene er tre barnehagestyrere, fra tre ulike barnehager uten tilknytning til hverandre. Oppgaven er bygget opp på grunnlag av tidligere forskning, et utvalg av litteratur og informantenes empiri.
Hovedkonklusjoner
Av studiens funn fremgår det at barnehagestyrernes tilnærming til ledelse er sammenfallende. De er opptatt av gode relasjoner til sine ansatte og et gjensidig samspill i hverdagen rundt beslutninger som skal tas.
De opplyser i intervjuene at de synes emosjoner i ledelsessammenheng er et interessant tema, men uttrykker mer fortrolighet med begrep som relasjonsledelse. Likevel viser fortellingene til styrerne at det å være barnehagestyrer innebærer å jobbe emosjonelt, hvor emosjonell kompetanse får betydning for lederskapet. På bakgrunn av teori og empiri har jeg valgt å trekke frem selvbevissthet, emosjonsregulering og empati som sentrale emosjonelle kompetanser i oppgaven.
Videre fremkommer det av studiens funn at emosjonelle opplevelser som tillit og forståelse får betydning for barnehagestyrerne i sin utøvelse av ledelse. De deler en bevissthet rundt hvordan emosjoner påvirker jobbutførelsen. De ønsker å skape gode emosjonelle opplevelser mellom de ansatte og mellom seg selv og de ansatte for å øke jobbytelsen.
Det kommer frem at styrerne skiller til dels mellom profesjonalitet og følelser og at fravær av følelser øker profesjonaliteten. Likevel er det mer fremtredende i forhold til egne følelser enn de ansattes. Et funn er at styrerne har høyere krav til seg selv til å kunne regulere seg, men uttrykker ikke dette som noe krav til sine ansatte. Heller motsatt, de er opptatt av å kjenne hele mennesket, hva som skjer i livene deres og hvordan de har det for å kunne lede dem på en måte som fører til høyere arbeidsinnsats
Explaining landscape preference heterogeneity using machine learning-based survey analysis
Get PDFWe conducted a national survey on a high-quality internet panel to study landscape preferences in Norway, using photos as stimuli. We examined preference heterogeneity with respect to socio-demographic characteristics and latent topics brought up by the respondents, using ordinal logistic regression and structural topic modelling (STM), a machine learning-based analysis. We found that pasture landscapes are the most favoured (55%), while densely planted spruce forests are the least favoured (8%). The contrast was particularly strong between eastern and western Norway, between men and women, and between young and old. STM revealed that the choices were mainly driven by the preference for landscape openness, especially by women. Other important drivers were concerns regarding reforestation of former farmlands, aesthetic properties, forest management, biodiversity issues, and cultural values. Our results suggest that landscape policies may clash with socio-cultural preferences, and failure to account for these may undermine the success of a policy.publishedVersio
Jesus døde for oss : en undersøkelse av stedfortreder-tanken
Get PDFDenne oppgaven er en systematisk teologisk oppgave som undersøker et sentralt aspekt ved Jesu død. Problemstillingen som oppgaven har til hensikt å besvare, er: Hva er den beste systematisk teologiske tolkningen av stedfortredelse som aspekt ved betydningen av Jesu død på korset?
Dette er viktig å undersøke nærmere da det legger føringer for hva en kan si var Jesu rolle på korset, som er noe av det mest sentrale, sammen med oppstandelsen, i den kristne tro. Den kristne tro er også rammen for oppgaven.
Oppgaven undersøker det bibelske materiale knyttet til Jesu død, der noen sentrale bibeltekster trekkes frem og undersøkes nærmere. I den anledning møter vi et par greske preposisjoner som er med på å danne grunnlaget for hvordan man forstår stedfortredelse knyttet til Jesu død, nemlig ὑπέρ og περί. De oversettes til å bety for oss, i vårt sted, på våre vegne, eller til vår fordel. Ved ulike måter å forstå dette på, ser vi at ulike teologer anvender ulike begreper for å forklare Jesu rolle på korset. Ordet stedfortreder kommer fra det tyske ordet Stellvertretung. På engelsk derimot brukes et større mangfold av ord. Var Jesus vår substitutt, vår representant, eller vår vikar? Døde Jesus for oss i solidaritet, eller kjente Jesus på en identifikasjon med menneskene, som derfor gjorde det mulig å gå i døden for dem?
Dette er spørsmål og begreper som gjøres rede for og diskuteres opp mot hverandre. Det er også foreningen mellom teologers bruk og forståelse av disse begrepene opp mot det bibelske grunnlaget som ligger til grunn for det som konkluderes til å være den beste systematisk teologiske tolkningen.
Min konklusjon på oppgaven har derfor blitt at noen begreper er vagere og mindre presise enn andre, spesielt da solidaritet. Identitet er et godt begrep som tydeliggjør at Jesus ble menneske og ble gjort til synd. Inkarnasjonen er også en forutsetning for at Jesus regnes som vår representant. Det viktigste argumentet for Jesu representative rolle er imidlertid forholdet mellom Jesus og Adam. Substitusjon er det tredje begrepet, slik jeg ser det, går svært godt overens med det bibelske grunnlaget. I det tydeliggjøres det at menneskenes synd legges, eller gis, til Jesus på korset. Det innebærer altså et bytte, hvor vi også får del i hans rettferdighet
A new fossil species of the genus Bibio, with an update on bibionid flies from Baltic and Rovno amber (Diptera, Bibionidae).
Get PDFpublishedVersio
Considering Diversity in (Special) Education: Disability, Being Someone and Existential Education
Get PDFpublishedVersio
Hvordan kan skolen ivareta sin identitetsskapende funksjon når de unges identitetsdanning i stor grad foregår gjennom selvpresentasjon i sosiale medier?
Get PDFTittel:
Hvordan kan skolen ivareta sin identitetsskapende funksjon når de unges identitetsdanning i stor grad foregår gjennom selvpresentasjon i sosiale medier?
Metode:
Jeg ønsket å utforske forskningsstatus og litteratur om skolens identitetsskapende funksjon, unges selvpresentasjon på sosiale medier og hvilken digital literacy det trekkes veksler på i den digitale kommunikasjonen. Også betydningen av digital dømmekraft har vært gjenstand for undersøkelse. Jeg har derfor brukt litteraturstudie som metode for å besvare oppgavens forskningsspørsmål: Hvordan kan skolen ivareta sin identitetsskapende funksjon når de unges identitetsdanning i stor grad foregår gjennom selvpresentasjon i sosiale medier?
Resultater:
Studien har funnet at unges identitetsdanning i dagens samfunn i stor grad foregår gjennom selvpresentasjon på sosiale medier. Det har foregått en utvikling fra en essensialistisk forståelse av identitet til en konstruktivistisk forståelse der man stadig må skape seg selv gjennom digital kommunikasjon. Skolen spiller en viktig rolle som sosialiseringsarena når det gjelder å lære de unge om det kommunikasjonssamfunnet som de lever i. Dette gjelder ikke minst i forhold til tilegnelse av digital literacy og digital dømmekraft som kan hjelpe eleven til en trygg selvfremstilling i sosiale medier og til å forholde seg kritisk til sosial sammenligning som utstrakt bruk av sosiale medier blant unge legger til rette for. Gjennom dette kan skolen støtte opp om utvikling av et sunt selvbilde hos elevene
