NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Ser du meg? Bryr du deg? Kjærlighet i profesjonelle pedagogiske relasjoner
Get PDFFå lærere vil være uenige i at det er viktig å se elevene og bry seg om dem. Alle lærere i norske skoler er også forpliktet på verdiene omsorg og nestekjærlighet gjennom læreplanverket. Men hvordan kan og bør disse verdiene se ut i konkret pedagogisk praksis? Dette spørsmålet prøver jeg å bidra til å finne svar på gjennom denne oppgaven.
95 elever på VG1-nivå ved to videregående skoler i Norge har svart på åpne spørsmål om hva som skal til for at de opplever seg sett av lærer, og hva som skal til for at de opplever at lærer bryr seg eller ikke. Elevenes svar er analysert ved hjelp av tematisk koding. Gjennom denne analysen har jeg identifisert noe sentrale praksiser og noen viktige områder for at elevene skal oppleve seg sett og at lærerne bryr seg, og noen praksiser som har potensial for å bidra til den motsatte opplevelsen. Disse funnene drøfter jeg opp mot teori fra fagpersoner knyttet til de tradisjonene som skolen er forpliktet på i opplæringslovens formålsparagraf. Jeg undersøker også i hvilken grad elevuttalelsene i min undersøkelse har likhetstrekk med lignende undersøkelser gjennomført for andre elever, i andre aldersgrupper i andre land.
Jeg har ikke prøvd å lage en detaljert oppskrift for omsorg og nestekjærlighet i pedagogisk praksis. Men jeg mener jeg har identifisert noen tema, praksiser og prinsipper som er viktig for at mange elever skal oppleve at lærer bryr seg og ser dem. Disse presenterer jeg i oppgaven på en måte jeg mener kan bidra til utvidelse av den enkelte lærers grunnlag for sitt profesjonelle skjønn i skolehverdagen. Jeg mener også at disse kan bidra til den kollegiale dialogen om hvilke profesjonelle forventninger en kan og bør ha til felles praksis på sin skole.
Abstract:
All teachers in Norway are committed to the values of care and love through the national curriculum. Few teachers will disagree with these values being important to education. But how can these values be expressed in pedagogical practices? In this project I try to contribute to the answer to that question.
95 students from two Norwegian high schools have answered a survey about what makes them feel visible to the teacher, and about what makes them think that the teacher either cares or does not care about them. The students’ answers have been analyzed with thematic coding. Through this analysis I have identified practices and areas that are central to promoting the students’ perceptions of teachers as loving and caring. I have also identified practices that have the potential of contributing to the opposite experience for students. These findings have been compared to the results from previous surveys in other age groups and other countries, and they are discussed with reference to academic theory on the topic in both Christian and Humanist traditions.
I have not attempted to make a detailed recipe of care and love in educational practice. But I do believe that I have identified topics, practices and principles that are important for many students if they are to experience their teachers as loving and caring. These are presented in a way that I believe can contribute to developing individual teachers’ foundations for their professional judgement in face of the situations they encounter in their daily professional practice. I also believe these can contribute to school level discussions on what professional expectations a school organization could and should have to common pedagogical practices
Barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehage og hjem – et forsømt område?
Get PDFpublishedVersio
Dark Pattern: A Serious Game for Learning About the Dangers of Sharing Data
No full textDark patterns refer to tricks built into websites and apps to manipulate users into acting unintentionally and detrimentally. An important issue is how such patterns might affect behaviour when actors are manoeuvred towards the sharing of their personal data, as exemplified in choices we face when downloading Apps or signing up for services provided on the internet. This paper presents our exploratory research into understanding the intention and subsequent actions of older teenagers responding to issues of personal data collection and (mis)use. The research is based on the competitive board-game Dark Pattern, in which players install apps, draw dark pattern cards, and make choices about the sharing of personal data. To win the game, a player must share as little data as possible and play cards that punish other players. We were interested to find out the extent to which the game was able to convey types of dark patterns to the players. Additionally, we wanted to explore how players’ perceptions of risks in data-sharing associated with their intention to protect their personal data. Finally, we were interested to explore potential gender difference, and whether this might be associated with intention to protect personal data. 56 of the students who played the game answered a subsequent survey with questions about their experiences and the data was analysed using Partial Least Squares – Structural Equation modelling (PLS-SEM). Despite the findings showing that playing the game had only limited impact on knowledge about dark patterns matters, the analysis of the relationship with the factors in our model shows that knowledge has a significant contribution on behavioural intention, demonstrating that students with high dark pattern knowledge also report higher intention to take steps to protect their data.Dark Pattern: A Serious Game for Learning About the Dangers of Sharing DatapublishedVersio
Spesialundervisning. Intensjonen, prinsipper, føringer og praksis
Get PDFI denne masteravhandlingen har jeg sett nærmere på spesialundervisning som fenomen og belyst det fra en normativ og en deskriptiv side. Formålet var å få økt kunnskap om spesialundervisning. Prosjektet har vært todelt. I første del tok jeg utgangspunkt i lovverket, læreplanverket, et utvalg av offentlige dokumenter og forskning som omhandler spesialundervisning. Målet var å identifisere intensjonen, prinsipper og føringer for spesialundervisning i sentrale styringsdokumenter samt danne kategorier. Første del utgjør kunnskapsgrunnlaget. Her besvares og drøftes to underspørsmål:
1) Hva er intensjonen med spesialundervisning?
2) Hvilke sentrale prinsipper og føringer for spesialundervisning finnes?
Kategoriene som ble utledet i første del, brukte jeg i del to. Jeg innhentet egen empiri ved bruk av semistrukturerte singelintervju med fem lærere i grunnskolen, og jeg undersøkte deres opplevelser og erfaringer fra praksis. Utvalget er basert på et tilgjengelighetsutvalg, der informantene tok direkte kontakt fordi de ønsket å delta i prosjektet. Denne delen besvarer forskningsspørsmålet: Hvilke forståelser og praksiserfaringer har lærere med intensjonen, prinsipper og føringer for spesialundervisning?
For å besvare spørsmålet valgte jeg en kvalitativ tilnærming, og jeg fikk muligheten til å gå i dybden i informantenes erfaringer og opplevelser med fenomenet spesialundervisning. Empirien er analysert og forankret i George Gadamers hermeneutiske forståelse. Til sist, drøfter jeg funnene fra begge delene av oppgaven og besvarer avhandlingens siste underspørsmål: 3) Hvordan samsvarer lærernes forståelse og praksiserfaringer med intensjonen, prinsippene og føringene for spesialundervisning?
Konklusjonen er at det på flere sentrale punkter finnes et misforhold mellom intensjonen, prinsippene, føringene og praksis. Med utgangspunktet i en praktisk tilnærming, basert på det faglige grunnlaget og innsikten tilegnet gjennom arbeidet, foreslår jeg endringer i undervisningen til elever i grunnskolen under avhandlingens avsluttende refleksjoner. Slik er det et ønske at denne masteravhandlingen skal ha en praktisk nytteverdi, ikke bare for meg, men også for andre.
Nøkkelord: Spesialundervisning, likeverdig opplæring, fellesskolen, tilpasset opplæring, inkludering, barnets beste, medvirkning, samarbeid, kompetanse, implementering
Long-term outcomes at 24- and 36-month follow-up in the intervention arm of the randomized controlled trial of Prompt Mental Health Care
Get PDFpublishedVersio
"Ikke så mye bla, bla, bla ... Det var mer fakta" En kvalitativt studie av barneskoleelevers utøvelse av kritisk literacy i møte med multiple tekster
Get PDFDenne oppgaven har som formål å undersøke om og hvordan elever i sjette klasse utøver kritisk literacy i møte med tre ulike tekster fra internett som alle omhandlet samme tema. Jeg har følgende problemstilling: om og i så fall hvordan barneskoleelever utøver kritisk literacy i møte med multiple tekster. For å svare på dette stilte jeg meg de følgende forskningsspørsmålene: hvordan anvender elevene sine forkunnskaper, hva tar elevene med i vurderingene av teksten, vurderer de pålitelighet og avsenders hensikt, ser de forskjell på mening og fakta og hvilke forskjeller er det eventuelt på individuelt skriftlig vurdering og en muntlig vurdering i gruppe. For å finne svar på dette har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervju. Elevene leser tre tekster individuelt og svarer på tre åpne spørsmål skriftlig individuelt før de i gruppe diskuterer tekstene med hverandre. I likhet med tidligere forskning viser også mine funn at elevene i stor grad mangler strategier i møte med tekstene. Fakta og informasjonshenting fra tekstene ser ut til å være elevene sin umiddelbare strategi. Elevene gjør vurderinger av tekstene, og ser at ulike meninger blir presentert i de ulike tekstene. Likevel blir ikke meningene satt opp mot hverandre og det blir i liten grad tatt opp forskjellen på mening og fakta. Det er tilsynelatende lite motstand til tekstene, og lite vurderinger av avsenders hensikt og pålitelighet. Et annet funn er at gruppesamtalen viste seg å gi andre refleksjoner på hvordan elevene vurderte tekstene sammenlignet med de individuelle vurderingene. På bakgrunn av funnene i studien konkluderer jeg med at det fortsatt må jobbes videre med det å møte tekster fra internett i skolen, og at det må øves på strategibruk der elevene får trent seg på å se avsenders hensikt med tekst, vurdere pålitelighet, og å se forskjell på mening og fakta i tekst.
Summary:
The purpose of this thesis is to investigate whether and how students in sixth grade practice critical literacy in the face of three different texts from the internet that all dealt with the same topic. I have the following problem: whether and if so how primary school students practice critical literacy in the face of multiple texts. To answer this, I asked myself the following research questions: how do students apply their prior knowledge, what do students include in the assessments of the text, do they assess reliability and the sender's intention, do they see differences in opinion and facts, and what differences are there in individual written assessment and an oral assessment in group. To find answers to this, I have chosen a qualitative research design with a focus group interview. The students read three texts individually and answer three open questions in writing individually before discussing the texts with each other in a group. Like previous research, my findings also show that students largely lack strategies in meeting the texts. Facts and information retrieval from the texts seem to be the students' immediate strategy. The students make assessments of the texts, and see that different opinions are presented in the different texts. Nevertheless, opinions are not set against each other and the difference between opinion and facts is not addressed to any great extent. There is apparently little resistance to the lyrics, and little assessment of the sender's intent and reliability. Another finding is that the group discussion turned out to provide other reflections on how the students assessed the texts compared with the individual assessments. Based on the findings of the study, I conclude that further work must be done to meet texts from the internet in school, and that it must be practiced on strategy use where students are trained to see the purpose of text, assess reliability, and to see difference in opinion and facts in text
"I believe in video!" An Interpretative Phenomenological Analysis of Video as an Educational Resource
Get PDFpublishedVersio
En observasjonsstudie av medialisering i KRLE-klasserommet. Hvordan blir medias fremstilling av religion, med vekt på islam, presentert, diskutert og snakket om i KRLE-undervisningen for 9. og 10. trinn?
Get PDFTidligere forskning viser til at medialisering av religion oppstår i klasserommet. I denne oppgaven er formålet mitt å få en dypere forståelse av hvilke praksiser som kommer til uttrykk i KRLE-undervisning hvor medias fremstilling av religion trekkes inn, ved å observere undervisningen.
Det har gjort at jeg har valgt denne problemstillingen: Hvordan blir medias fremstilling av religion, med vekt på islam, presentert, diskutert og snakket om i KRLE-undervisningen for 9 og 10 trinn? Problemstillingen belyser flere sider av medialisering som er årsaken til at den igjen er delt inn i tre forskjellige forskningsspørsmål som til sammen svarer på problemstillingen:
A: Hvordan blir medias fremstilling av religion presentert av lærer i KRLE-undervisningen?
B: Hvordan blir medias fremstilling av religion diskutert og snakket om i plenum mellom lærer og elever i KRLE-undervisningen?
C: Hvordan snakker elevene om medias fremstilling av religion i feltsamtalene?
Gjennom metoden deltakende observasjon har jeg både fått muligheten til å få et innblikk i hva læreren velger å gjøre i tillegg til at jeg har fått observere hvordan elevene responderer på det i samspill med læreren. I tillegg har jeg gjennomført feltsamtaler mens elevene har arbeidet med oppgaver, som ga meg innsyn i hvordan elever snakker om medias fremstilling av religion. Informantene bestod av to klasser, én klasse fra 9. trinn og én klasse fra 10. trinn.
Funnene til forskningsspørsmål A viste at måten læreren presenterte medias fremstilling av religion på ble avgjort ut fra perspektivet læreren valgte å legge til rette for. Dette valget av perspektiv var påvirket av tema og medier som ble brukt i undervisning. Det andre hovedfunnet viste at elevene hadde større tro på sosiale medier som kilde til informasjon om religion, enn religiøse medier. Dette kom frem i diskusjon mellom lærer og elev og gjennom feltsamtale, og besvarer forskningsspørsmål B og C. Det siste hovedfunnet kom frem i feltsamtaler, og viste at elevene var i opposisjon til den negative mediedekningen om islam i nyhetsmediene.
Abstract:
Previous research indicates that medialization of religion occurs in the classroom. In this thesis, my aim is to gain a deeper understanding of the practices that are expressed in KRLE teaching where the media's presentation of religion is focused on, by observing the teaching.
This has made me to choose this research question: How is the media's portrayal of religion, with an emphasis on Islam, presented, discussed and talked about in the KRLE teaching for the 9th and 10th levels? The research question sheds light on several aspects of medialisation, which is the reason why it is again divided into three different research questions that together answer the research question:
A: How is the media's portrayal of religion presented by the teacher when teaching KRLE?
B: How is the media's portrayal of religion discussed and talked about in class between teacher and students in the KRLE teaching?
C: How do students talk about the media's portrayal of religion in the field conversations?
Through the participatory observation method, I have both had the opportunity to gain an insight into what the teacher chooses to do in addition to the fact that I have been able to observe how the students respond to it in interaction with the teacher. Additionally, I have conducted field conversations while the students have worked on assignments, which gave me insight into how students talk about the media's portrayal of religion. The informants consisted of two classes, one class from the 9th grade and one class from the 10th grade.
The findings of research question A showed that the way the teacher presented the media's portrayal of religion was decided from the perspective the teacher chose to facilitate. This choice of perspective was influenced by topics and media used in teaching. The second main finding showed that students had more trust in social media as a source of information about religion, compared to religious media. This emerged in discussions between teacher and student and through field conversations, and answers research questions B and C. The latest main finding emerged in field conversations, and showed that students were in opposition to the negative media coverage of Islam in broadcast media
