NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Utforsking i matematikk. En kvalitativ studie av fem læreres erfaringer på mellomtrinnet
Get PDFUtforsking i matematikk har fått et økt fokus med den nye læreplanen LK20. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan lærere forstår utforsking i matematikk, og på hvilken måte de benytter dette i sin matematikkundervisning på mellomtrinnet.
Forskningsprosjektet består av en kvalitativ studie, med utgangspunkt i en fenomenologisk til-nærming. Empirien i undersøkelsen er basert på fem lærere som underviser i matematikk på mellomtrinnet. For å få innblikk i lærerens erfaringer og tanker har empirien blitt samlet inn gjennom semistrukturerte intervju, der lærernes erfaringer og opplevelser har dannet grunnlaget for prosjektet.
Resultatene viser at lærerne har en tilnærmet lik forståelse av hva utforsking i matematikk er. Mine funn viser at lærerne er enige i at utforsking i matematikk går ut på at elevene skal prøve selv, at lærer ikke skal gi dem løsningsmetodene med en gang, at elevene skal kommunisere sammen om egne tanker, og se sammenhenger innad og på tvers av matematikken. Lærerne er positive til å gjennomføre utforsking i matematikkundervisningen, men det kommer også frem noen utfordringer knyttet til tid, oppgavevalg og lærerkompetanse. Lærers kompetanse får et viktig fokus knyttet til lærers påvirkning av undervisningen, og kompetansehevning vektlegges. Hvordan de ønsker å benytte seg av utforsking i matematikkundervisning foreligger det ulike tanker om. Utforsking i matematikk benyttes både i tverrfaglige prosjekt, og i den daglige matematikkundervisningen. I den daglige matematikkundervisningen er det enighet i at det gjerne benyttes i starten av undervisningen, gjerne ved å introdusere en oppgave med høye kognitive krav. Slike oppgaver kjennetegnes ved at det er rom for elever på alle nivåer til å arbeide med oppgaven på sitt nivå, samtidig som det er flere løsninger og løsningsmetoder. Ut fra resultatene viser forskningen at informantene mener utforsking i matematikk er en viktig del av matematikkundervisningen, og bør brukes mer tid på i undervisningen fremover.
Abstract:
The research project consists of a qualitative study, based on a phenomenological approach. The empirical data in the survey is based on five teachers who teach mathematics at the inter-mediate level. To gain insight into the teacher's experiences and thoughts, the empirical data has been collected through a semi-structured interview, where the teachers' experiences have formed the basis for the project.
The results show that teachers have an almost equal understanding of what exploration in mathematics is. My findings show that teachers agree that exploration in mathematics means that students should try for themselves, that teachers should not give them the solution meth-ods right away, that students should communicate together about their own thoughts, and see connections within and across mathematics.
The teachers are positive about conducting exploration in mathematics teaching, but there are also some challenges related to time, choice of tasks and teacher competence. The teacher's competence is given an important focus in connection with the teacher's influence on the teaching, and competence development is emphasized. There are different ideas about how they want to use exploration in mathematics teaching. Exploration in mathematics is used both in interdisciplinary projects and in the daily mathematics teaching. In the daily mathe-matics teaching, there is agreement that it is often used at the beginning of the teaching, often by introducing a task with high cognitive requirements. These tasks are characterized by the fact that there is room for students at all levels to work on the assignment at their own level, at the same time as there are several solutions and solution methods. Based on the results, the research shows that the informants believe that exploration in mathematics is an important part of mathematics teaching, and more time should be spent on teaching it in the future
Grunnskolelærerstudenters erfaring med eBok-basert undervisning i matematikk
Get PDFI denne artikkelen analyserer vi grunnskolelærerstudenters respons på en eBok-basert undervisningsform i matematikk. Denne eBoka besto av oppgaver med både skriftlige og videobaserte løsningsforslag. Oppgavene ble hentet fra tidligere gitte eksamensoppgaver knyttet til nasjonal deleksamen i matematikk. Formålet var å undersøke: a) hvordan studentene benyttet de ulike læringsressursene i eBoka, og b) på hvilke måter studentens bruk av læringsressursene hadde pragmatisk og epistemisk verdi (Artigue, 2002). Analysene bygger på kvantitative og kvalitative data fra en spørreundersøkelse (N = 60) om bruk av eBoka og viser at nesten alle studentene benyttet de videobaserte løsningsforslagene, mens litt under halvparten benyttet de skriftlige løsningsforslagene. Studentenes respons gir uttrykk for den pragmatiske verdien av bruken av læringsressursene. De fikk tips både i begynnelsen av løsningsprosessen og underveis om hvordan oppgavene kan løses, samt en sjekk på om de hadde løst oppgavene korrekt. Studentenes respons gir også uttrykk for den epistemiske verdien av bruken av læringsressursene. De fikk hjelp til å forstå hva oppgavene spurte om, de fikk hjelp til å forstå sin egen løsningsprosess, og de oppdaget andre måter å løse oppgavene på. Dette viser at eBoka ga grunnlag for matematisk meningsskaping blant grunnskolelærerstudentene.publishedVersio
Det er lov å bruke skjønn : en kvalitativ undersøkelse av barnehagelæreres refleksjoner rundt skjønn - i et profesjonsperspektiv
Get PDFDette er en profesjonsrettet masteroppgave, som undersøker skjønn som profesjonsbegrep for barnehagelærere. Formålet med oppgaven er å tydeliggjøre barnehagelæreres profesjonalitet ovenfor seg selv. Ved at barnehagelærere selv setter ord på hvordan de utøver skjønn, og deretter knytter dette til profesjonsteori, håper jeg å bidra til en språklig bevisstgjøring av de prosesser som utføres.
Forskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er Hvordan reflekterer barnehagelærere rundt begrepet «skjønn» - i et profesjonsperspektiv.
For å svare på forskningsspørsmålet har det blitt gjennomført to fokusgruppeintervju med totalt 11 barnehagelærere som informanter. De reflekterer blant annet over case som har bidratt med et innsyn i hvordan barnehagelærere utøver og begrunner sitt faglige skjønn.
Studiens teoretiske rammeverk består av bidrag fra anerkjente profesjonsforskere eller forskere på dagens barnehagefelt. Sammen skal dette utvalget kunne bidra med å forstå barnehagelærer som profesjon og belyse begrepet skjønn og skjønnsutøvelse knyttet til rollen. Det skal vise til kritiske perspektiver på disse temaene, samt bidra med å vise kjennetegn for utøvelse av skjønn i barnehagens kontekst.
Informantene viser gjennom denne studien til en rekke refleksjoner om hva skjønn knyttet til deres profesjonsutøvelse kan være. Refleksjonene kan speiles i, utvide - og utfordre forståelser av skjønn og skjønnsutøvelse beskrevet i et profesjonsteoretisk perspektiv. Studien kan dermed bidra til at barnehagelærerne kan benytte profesjonsteoretiske perspektiver for å utvikle et tydelig språk. Begreper kan beskrive og nyansere ulike typer skjønn og skjønnsprosesser. Denne studien identifiserer en rekke utfordringer som profesjonsutøveren bør være oppmerksom på, og ha en bevisst holdning til, for å kunne utøve et godt faglig skjønn i barnehagen
Emerging mental health problems during the COVID-19 pandemic among presumably resilient youth -a 9-month follow-up.
Get PDFpublishedVersio
Baptist pastor's assessment of candidates for membership in Norway
Get PDFThe Baptist’s way of understanding membership is seen as a mark of its identity, though it is common to find variations in interpretation and practice in different contexts. The purpose of this research is to observe a practice on membership among the Norwegian Baptist churches and for this, a group of five pastors were interviewed on their method for assessment of candidates for membership.
This research was done using tools from Qualitative Research and Practical Theology, under a model called “Mutual Critical Conversation”. Following this model, we looked at the history of this practice, as well as different theories and dynamics that may affect it. The interviews were analysed and discussed, and suggestions were developed from them. What became apparent with this research was that Norwegian Baptist pastors evaluate a candidate’s faith through conversations where expressions of a personal conversion experience are identified. The relationship between the candidate and the church is also taken into consideration but not necessarily their responsibilities
En kvalitativ tekstanalyse av hvordan islam fremstilles i KRLE-faget og i populærkulturen - med læreboken 'Store spørsmål 5-7' og tv-serien 'Jakten på den perfekte tro' som case
Get PDFHensikten med denne oppgaven er å se på hvordan religionen islam fremstilles i KRLE-faget og i populærkulturen med læreboken ‘Store spørsmål 5-7’ og tv-serien ‘Jakten på den perfekte tro’ som case. Selv om religion fremstilles på forskjellige måter i andre populærkulturelle tekster og læreboktekster, kan tv-serien og læreboken likevel ha overføringsverdi til lignende materiale. Ved hjelp av Margunn Serigstad Dahle sitt analyseverktøy, presentert i boken Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, skal jeg avdekke spor av livssyn i en medietekst og en læreboktekst. De synspunkter og oppfatninger man har om grunnleggende spørsmål i livet forankres i et livssyn. Disse spørsmålene bunnes ut i innholdsmomentene verdier, menneskesyn, virkelighetsforståelse og tro (forstått som tillit og forankring av mening). Innholdsmomentene nevnt ovenfor kan man finne i enhver livssynstradisjon, uavhengig av om det er et religiøst eller sekulært livssynsperspektiv. Å se etter spor av livssyn i populærkulturelle uttrykk er både vesentlig og viktig, fordi det får oss til å reflektere over at ingen budskap er nøytrale. Samtidig hjelper det oss til å se hvilke verdier og holdninger som domineres i populærkulturen, og for å se hva som er typiske verdier og holdninger i dag.
Dagens samfunn står i et populærkulturelt univers bestående av mange religiøse referanser. Midt i dette populærkulturelle universet vokser barn og unge opp i dag med ulike medier fra alle kanter. Det viser seg at religiøse fremstillinger i populærkulturen påvirker hvordan vi tenker om oss selv og hvordan vi tenker om andre. Dette er det viktig at man som KRLElærer er bevisst på.
Læreboken inneholder mer av den rituelle, informative og materielle dimensjonen av islam, mens tv-serien fokuserer på de opplevelsesmessige og etiske sidene ved religionen. Ved å bruke tv-serien Jakten på den perfekte tro og annen populærkultur i KRLE-faget kan man dermed være med på å skape engasjement og gjøre KRLE-undervisningen aktuell. Samtidig understreker populærkulturen at religion ikke bare handler om individuelle valg og teologiske dogmer, men det er å finne overalt. Derfor er det viktig at man som KRLE-lærer er bevisst på hvilke påvirkning media har på barns forståelse og holdning til religion, og hvordan skolen, med et danningsoppdrag og utdanningsoppdrag, skal forholde seg til dette.
Abstract:
The goal of this assignment is to dig deeper into, and have a closer look at how the religion of Islam is portrayed in the KRLE-subject as well as in the pop culture. The textbook Store spørsmål 5-7 as well as the TV Show Jakten på den perfekte tro is what the research material is based upon. Even though religion can be portrayed in various ways in other textbooks and TV shows, the book and TV show I have selected will still have similarities to other similar material. By the help of Margunn Serigstad Dahle’s tools for analyzing, described in the book Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen I will uncover different elements on how the outlook on life occurs in a text portrayed by the media, and in a textbook. The different outlooks on life and perceptions one may have about the fundamental questions in life will often be anchored by ones personal outlook on life.
To look for these kinds of elements in the pop culture is important as well as significant, as they make us reflect on that no form of messages is neutral. At the same time this helps us to get a better grasp on which kinds of values and attitudes are dominating the modern pop culture, and also which values and attitudes are most common in society today. In todays society the pop culture has a strong voice and has many different religious references. In the midst of this pop cultural universe of religious references, children and youths grow up with media bombarding them with all kinds of opinions. How the pop culture portrays different religions affects us, and affects how we look at ourselves as well as our peers. As a teacher of KRLE it is important that one is aware of the impact this has.
The textbook used for this assignment contains more of the ritual, informative and the material aspects of Islam, as opposed to the TV show who focuses more on the ethical and experimental sides of the religion. By implementing the TV show Jakten på den perfekte tro and other pop cultural elements in the KRLE subject one is more likely to create excitement around this subject as well as making the subject more relevant. One important thing to remember is that the pop culture does not only see religion as a personal choice and a following of theological norms, but they see religion in everything. It is therefore important as a teacher of KRLE to be aware of the impact media has on children’s perception and attitudes towards religion, and how the school, with a set curriculum on the subject, should adress this subject
An investigation of the implementation of obligatory physical activity classes for 5th-7th grade in Norway
Get PDFpublishedVersio
Lek og sosial læring i skolen
Get PDFTema for denne avhandlingen er lek og sosial læring i skolen. Hovedformålet med prosjektet har vært å finne ut mer om hvordan lek kan bidra til sosial læring for de yngste elevene i skolen. Det har også vært av interesse å undersøke hvilke former for lek som virker sentrale i denne sammenheng. Temaet belyses gjennom følgende forskningsspørsmål:
“Hvilke tanker og erfaringer har pedagoger på 1. - 4. trinn knyttet til lek som tilnærmingsmåte til sosial læring for de yngste elevene? Hvilke former for lek virker å være hensiktsmessig i denne sammenheng?”
Studien har et kvalitativt forskningsdesign der empiri er samlet inn ved hjelp av praksisfortellinger skrevet av sju pedagoger tilknyttet 1. - 4. trinn. Kunnskapen er konstruert gjennom analyse og fortolkning av fortellingene, der en hermeneutisk tilnærming har dannet bakteppe. Empiriske funn og teoretisk rammeverk gir sammen grunnlag for den videre drøftingen. I drøftingsdelen løftes fem ulike “kategorier” frem: Lekens plass i elevenes skolehverdag. Faktorer som hemmer lek i skolen. Når leker elevene? Hva leker elevene? samt Lekens potensial som arena for sosial læring.
Empiriske funn viser at informantene opplever både fri lek og styrt lek som viktige arenaer i arbeidet med sosial læring i skolen, og at disse formene for lek utfyller hverandre. Gjennom leken øver elevene ifølge informantene på sosiale ferdigheter som å vente på tur, ta imot og følge beskjeder, håndtere tap og nederlag, samarbeid, kommunikasjon og konflikthåndtering. Videre kommer det frem at den frie leken stiller større krav til kommunikasjon og konfliktløsning, og er således en god arena for å trene på nettopp dette. Selv om informantene verdsetter den fri og spontane leken høyt, omtales i størst grad den styrte leken med fokus på akademisk læring. Dette er ifølge informantene lek som lettere lar seg legitimere i skolen gjennom arbeid knyttet til ulike kompetansemål. Det viser seg imidlertid å være manglende kompetanse på feltet, noe som fører til at lek ofte nedprioriteres til fordel for ordinær klasseromsundervisning (Jay & Knaus, 2918). Hvor mye det tilrettelegges for både fri og styrt lek synes også å variere ut ifra pedagogens kunnskap, læringssyn og erfaring. Det kommer frem at informantene ønsker mer frilek, men er usikre på hvor denne kan inkluderes i en travel skolehverdag. Funnene tyder på et behov for økt kompetanse knyttet til ulike former for lek, samt tydeligere retningslinjer knyttet til når og hvor leken skal være synlig i elevenes skolehverdag
Lufthavets dissidenter. En undersøkelse av elevers forståelse/misforståelse av klima, ozonlag og andre miljøutfordringer
Get PDFUtgangspunktet for denne oppgaven var å avdekke vanlige misforståelser elever har om klima/global oppvarming, ozonlag og andre miljøutfordringer og hvor de har lært om disse tema. Teorikapittelet består av en gjennomgang av forskningsartikler som undersøker samme eller lignende problemstillinger. Disse artiklene er publisert i tidsrommet 1993 til 2019 og handler om elever fra USA, Australia og forskjellige europeiske land. Empirien er samlet inn gjennom en kvantitativ metode. En elektronisk spørreundersøkelse som ble sent til 6., 8., 9. og 10. klassinger. 267 elever gjennomførte undersøkelsen. Svarene ble analysert med en univariat analysemetode og resultatene ble sammenlignet med forskningen fra teorikapittelet. Jeg gjorde tre hovedfunn. Det første er hvordan elever mangler kunnskap om drivhuseffekten. Elevene ser ut til å ha liten innsikt for hvordan drivhuseffekten fungerer, hva som påvirker den og at de blander den med ozonlaget. Det andre funnet er hvordan elever misforstår og mangler kunnskap om ozonlaget. Dette går på hvordan og hva som påvirker det, og hvilken rolle det spiller for livet på jorden. Det siste funnet som skiller seg ut, er hvordan elever knytter urelaterte miljøproblemer til fenomener som global oppvarming og drivhuseffekt. Urelaterte problemer har med forsøpling av naturen, plast avfall og forurensing av elver og hav å gjøre. Hvis en ser på hvor elever lærte om tema fra 1991 til 2021 kan en se en utvikling. Elever på 90-tallet og frem til 2000-tallet så ut til å lære mest om tema fra TV, mens fra 2001 og frem til 2019 så elever ut til å lære mest fra skolen. Dette ser en igjen i min egen undersøkelse hvor et tydelig flertall svarer at de har lært om tema på skolen. Det er også spørsmål i undersøkelsen om hvilke kilder elevene stoler mest på. Dette resulterte i følgende sorterte rekkefølge: Skole, bøker, internett, aviser/nettaviser og til slutt sosiale medier. Elevers manglende kompetanse om fenomener som drivhuseffekt og ozonlag og hvordan disse påvirkes kan ha konsekvenser for bærekraftig utvikling. Hvis fremtidens voksene har manglende kompetanse på disse områdene, hvordan skal de da gjøre de endringene som klimaforskere i dag mener er nødvendige? Det er på skolen elevene lærer mest om dette, og det er den viktigste kilde for elevene – den de stoler mest på. Lærere som underviser om bærekraftig utvikling bør merke seg hovedfunnene og ta med seg dette i undervisningen.
Abstract:
The objective of master’s thesis was to uncover common misconceptions found in students about climate change/global warming, the ozone layer, and other environmental issues. In addition to this, I wanted to find out where they had learned about this. To answer this, I created an electronic survey for students to answer, and compare the results from the survey with scientific literature. The data was statistically analysed using univariate analysis. The literature used in this paper consists of scientific papers with the same objective and is presented in chapter three. These papers were published between 1993 and 2019 and investigates students from USA, Australia, and different European countries. The electronic survey used in this thesis was sent to Norwegian 6th, 8th, 9th, and 10th grade students. 267 students answered the survey. I did three discoveries. The first discovery is students lack of knowledge about the greenhouse effect. Students seem to lack insight to how the greenhouse effect works and how it is affected. They also seem to confuse it with the ozone layer. The second discovery is students lacking knowledge of the ozone layer. How the ozone layer works and how important the ozone layer is to life on earth. The last discovery is that students seem to believe unrelated environmental problems affects global warming and the greenhouse effect. Examples of such unrelated environmental problems is litter and plastic waste in the streets, nature, and oceans. From 1991 to 2021 there seem to have been a change in what sources students use to learn about global warming and the greenhouse effect. Students in the 90s and early 2000s seem to have TV as their primary source of information for these subjects. And from 2001 to 2019 it seems students have school as their primary source of information about these subjects. This is also reflected in the survey I conducted, where a vast majority also had school as their primary source. There is also a question about which sources the students trust the most. This resulted in the following order. School, books, internet, news, and last is social media. If students lack knowledge about phenomenon’s such as the greenhouse effect and the ozone layer, and how these are affected could have consequences for sustainable development. If our future adults lack knowledge about such important subjects, how will they be able to do what climate change scientist deem necessary? School is the most important place where students learn about this, and it’s also the source they trust the most. Teachers educating these subjects should take note this thesis`s findings and keep them in mind when teaching