NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Cross-national variation in the association between family structure and overweight and obesity: Findings from the Health Behaviour in School-aged children (HBSC) study
publishedVersio
Kyrkje og spiritualitet i ei sekulær tid : Charles Taylor brukt av norske teologar
Målet med dette prosjektet har vore å seie noko om korleis sekulariseringsteorien til den kanadiske filosofen Charles Taylor vert brukt av norske teologar. Etter ein gjennomgang av forskingsfronten kom eg fram til at det var praktisk å avgrense meg til to konkrete teologar/tekstar. Noko som la grunnlaget for problemstillinga: Korleis bruker Silje Kvamme Bjørndal (2015) og Halvard Johannessen (2017) Charles Taylors sekulariseringsteori i deira doktorgradsavhandlingar?Vidare viste eg korleis denne oppgåva metodisk har bestått av eit stykke hermeneutikk, tekstanalyse og tekstsamanlikning. Eg tok sidan føre meg nokre hovudtrekk i sekulariseringsteorien til Taylor, med fokus på Taylors (2007) A Secular Age. Sentralt var vekta han legg på at vilkåra for religiøse overtydingar i vesten er forandra. I hovuddelen tok eg føre meg kva Bjørndal (2015) og Johannessen (2017) bruker teorien til og som. Førstnemnde kom med Taylor i hende fram til at vår sekulære tid konstituerer tre ekklesiologiske utfordringar. Medan sistnemnde gjennom Taylor fortolkar eit kyrkjeleg dokument skrevet av Tore Laugerud (1999): Kirken i møte med den åndelige lengsel i vår tid: Betenkning til kirkemøtet i 1999 (KM99). Vidare tok eg føre meg kva måte Bjørndal (2015) og Johannessen (2017) anvender teorien til Taylor på, og kva dei får ut av det. Eg fann ut at Bjørndal startar med å drøfta Taylors framstilling og kritikk av fire lukka røyndomsstrukturar: Fire vanlege tankestrukturar i Vesten som undergrev gudstru, før ho i forlenginga av det kjem fram til tre ekklesiologiske utfordringar. Medan Johannessen fortolkar KM99 ved å teikne opp og anvende fleire av Taylors abstrakte omgrep. I analysen av Johannessen la eg særleg vekt på korleis han bruker Taylor til å seie noko om erkjenningsmessig sekularisering. Slik kom det fram at det idemessige innhaldet i desse Taylor-omgrepa både har nedslag i, men òg blir kritisert av, KM99. Til slutt samanlikna eg funna mine og trakk fram fleire likskapar og ulikskapar. Særleg interessant var det at begge hovudkjeldene mine ønskjer opne opp for religiøs tru i samtida, men med ulik strategi: Bjørndal (2015) opnar opp for det frå utsida så og seie, medan Johannessen (2017) bortimot gjer det frå innsida. Begge desse norske teologane viser i deira arbeid med det filosofiske bidraget til Taylor korleis han kan vere ein gagnleg samtalepartnar for kyrkja i ei sekulær tid, både med tanke på problemløysing og samtidsanalyse
"Han sa jeg skal gjøre hva jeg vil. Hva skal jeg gjøre?" En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer med rollespill som undervisningsmetode i en samfunnsfaglig kontekst
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen «Hvordan erfarer ungdomsskoleelever på 9.trinn rollespill som undervisningsmetode i en samfunnsfaglig kontekst?». Bakgrunnen for studien er knyttet til Kunnskapsløftet 2020 sin vektlegging av at skolen og samfunnsfaget skal tilrettelegge for elevaktiv læring, hvor elevene får mulighet til å utforske, utvikle seg og lære, gjennom blant annet sansing, estetiske uttrykksformer, tenkning og praktiske aktiviteter (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 7). Jeg har benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming i forskningen. Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon av to 9.klassers deltakelse i Raftostiftelsens rollespill Demoland, samt dybdeintervju med tre elever fra hver klasse i etterkant av rollespilldeltakelsen.
Funn fra datamaterialet tyder på at elevene erfarte rollespill som en utforskende, aktiviserende og perspektiverende undervisningsmetode. Metoden kan ifølge eleverfaringene, tilrettelegge for at både emosjoner og fagkunnskap får plass i læringsprosessen. Videre indikerer funnene at rollespill som undervisningsmetode kan bidra til å utvikle elevenes samfunnsfaglige innsikt og forståelse, samt samfunnsfaglige første- og andreordensbegrep. Gjennom opplevelsene i rollespillet, kan undervisningsmetoden skape rom for at elevenes referanserammer utfordres. Dette kan bidra i en transformativ læringsprosess. Samtidig antyder andre funn at elevene erfarte noen utfordringer ved undervisningsmetodens metodiske prinsipp. Elevene opplevde dette som forstyrrende for deres faglige læringsutbytte. Her pekte elevene særlig på at fagkunnskapen og læringsmålene ikke var så eksplisitt, og at det var utfordrende å ta i bruk rollespillets spillerom. I tillegg indikerer mine observasjoner av de avsluttende refleksjons-samtalene, at elevene strevde med å tre ut av rollene og innta en utenfrablikk på opplevelsene fra rollespillet. Jeg argumenterer derfor for at elevenes erfarte utfordringer, kan knyttes til manglende dramafaglig kompetanse og innsikt i rollespillets læringsprosess. Dermed er det behov for å gi elevene anledning til å utvikle denne kompetansen og innsikten. Dette kan eksempelvis skje ved at skolen og samfunnsfaget i større grad tar i bruk rollespill i under-visningssammenheng. Funnene understreker også at alle delene av læringsprosessen må gjennomføres på en grundig måte, for å styrke elevene læringsutbytte fra rollespill. Elevene må særlig få nok tid til refleksjon og faglig drøfting av opplevelsene i rollespillet.
Abstract:
The purpose of this master thesis is to explore the research question: “How do 9th grade students experience roleplay as a teaching method in a social science context?”. The background for this study is linked to Kunnskapsløftet 2020’s, the Norwegian school system’s curriculum plan, emphasis on teaching methods that facilitates active involvement from the students. These methods give students a chance to explore, develop and learn, through sensing, aesthetic forms of expression, thinking and practical activities (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 7). I conducted a qualitative study, through observation of two 9th grade classes’ participation in the Rafto foundation’s roleplay Demoland, in addition to in depth interviews of six of the students who participated.
Results from the data material implies that the students experienced roleplay as an exploratory and activating teaching method, that created room for the students to take different perspectives. According to the students’ experiences, role play can facilitate that both emotions and knowledge gets a place in the learning process. Furthermore, the results indicates that roleplay as a teaching method can contribute to develop the students’ insight in and understanding of social science, as well as first- and second order concepts related to social science. Through the experiences from the roleplay, the teaching method can create space for the students’ frames of reference to be challenged. This can contribute to a transformative learning process. Simultaneously, other results point out that the students experienced some challenges with the teaching method’s methodological principles, and that this disrupted their academic learning outcomes. They especially referred to that the academic knowledge and learning objectives were not explicit enough, and that it was challenging to utilize the role play’s room for maneuver. In addition, my observations of the concluding reflection conversations, indicate that the students struggled to step out of the roles and take an outside look at the experiences from the role play. Therefore, I argue that the challenges the students experienced, can be related to lack of drama competence and insight in the role play’s learning process. Hence, the students must get the opportunity to develop this competence and insight. This can for example happen through more usage of role play in social science and other school subjects. Moreover, the results underlines that all the parts of the learning process in role play must be thoroughly carried out, to strengthen the students’ learning outcomes. The students must especially have enough time for reflection and academic discussions about the experiences from the role play
Gaming Behaviors and the Association with Sleep Duration, Social Jetlag, and Difficulties Falling Asleep among Norwegian Adolescents
publishedVersio
Er redaksjonelt samarbeid en ny strategi etter det digitale skiftet? En kartlegging av holdninger til samarbeid om produksjon av journalistikk i norske nyhetsmedier
publishedVersio
Skolens arbeid med skolevegring. En undersøkelse blant rådgivere på ungdomstrinnet
Skolefravær og frafall har de siste årene fått stor oppmerksomhet i media og blant forskere. Skoler og PPT rapporterer om økt skolefravær blant barn og unge, dette gjelder særlig skolevegring. Barn og unge er samfunnets største og viktigste ressurs. Skolen og lærerne må individuelt legge til rette for at alle elever skal utvikle seg best mulig, men skolen er ikke alene om dette (Havik, 2018, s. 16).
Jeg har i dette forskningsprosjektet undersøkt følgende problemstilling: «Hvilke kritiske faktorer påvirker rådgivers handlingskompetanse i møte med elever som har/viser tegn til skolevegring på ungdomstrinnet?»
For å besvare problemstillingen har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1. Hvilke forståelse har rådgivere for skolevegring?
2. Hvilke kompetanse anser rådgivere som verdifulle i arbeidet med tiltakene som blir iverksatt for eleven, og kommer denne kompetansen til syne i handlingsplanen?
3. Hvordan erfarer rådgivere samarbeidet med hjemmet, skolen og eksterne instanser?
Studiens metodiske tilnærming er en kvantitativ og kvalitativ spørreundersøkelse, der en elektronisk spørreundersøkelse ble sendt til rådgivere i en større kommune i Norge. Teorien jeg drøfter og analysere ut fra er et systemisk perspektiv med utgangspunkt i Urie Bronfenbrenner utviklingsøkologiske modell og Batesons kommunikasjonsteori, Bergen kommunes håndbok ved bekymringsfullt skolefravær samt skolepolitiske dokumenter.
Resultatene er analysert og drøftet på bakgrunn av de tre nevnte forskningsspørsmålene. For å forstå skolevegring og dens kompleksitet er det behov for kunnskap og fagspesifikk kompetanse. Profesjonsfellesskapet er viktig for å utveksle erfaring og kunnskap slik at vi kan få en kompetanseheving ikke bare individuelt, men også i personalet. I arbeidet med skolevegring er det utfordrende for alle som er involvert: eleven selv, kontaktlærer, foresatte, ansatte ved skolen og eventuelle fagpersoner i støtteapparatet. Godt samarbeid med eleven selv, mellom skole og hjem, internt og eksternt er helt avgjørende for å iverksette gode tiltak som kan hjelpe eleven tilbake til skolen. Den innhentede dataen belyser blant annet informantenes forståelse av skolevegring, innsikt i deres kompetanse og hvordan de erfarer samarbeid med hjemmet, internt og eksternt.
Abstract:
School absenteeism and dropout have in recent years received much attention in the media and among researchers. Schools have reported increased school absenteeism among children and young people, this applies in particular to school refusal. Children and young people are society's largest and most important resource. The school and the teachers must individually make arrangements for all pupils to develop in the best possible way, but the school is not alone in this (Havik, 2018, p. 16).
In this research project, I have investigated the following thesis: «What critical factors affect the counselor's action competence in meetings with students who have/show signs of school refusal at junior high school?»
To answer the thesis, I have prepared three research questions:
1. What understanding do counselors have about school refusal?
2. What competence do counselors consider valuable in working with the measures that are implemented for the student, and does this competence appear in the action plan?
3. How do counselors experience collaboration with the home, school, and external agencies?
The study's methodological approach is a quantitative and qualitative questionnaire, in which an electronic questionnaire was sent to advisers in a larger municipality in Norway. The theory I discuss and analyze from is a systemic perspective based on Urie Bronfenbrenner's ecological model and Bateson's communication theory, Bergen municipality's handbook on worrying school absenteeism and school policy documents.
The results have been analyzed and discussed on the basis of the three mentioned research questions. To understand school refusal and its complexity, there is a need for knowledge and subject-specific competence. The professional community is important for exchanging experience and knowledge so that we can have an increase in competence not only individually, but also in the staff. Dealing with school refusal is challenging for everyone involved: the student, the contact teacher, parents, staff at the school and any professionals in the support system. Good cooperation with the student, between school and home, internally and externally is absolutely crucial for implementing good measures that can help the student return to school. The data obtained sheds light on, among other things, the informants' understanding of school refusal, insight into their competence and how they experience collaboration with the home, internally and externally