NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Utviklingstraumatisert ungdom - en intervjustudie om tilrettelegging i skolen
Get PDFDet overordnede tema for denne masteravhandlingen er traumatiserte barn og unge i skolen. Jobberfaring i en av skolens samarbeidspartnere har gjort at jeg har fått særlig interesse for tema, og med denne bakgrunn ønsker jeg å se nærmere på dette i skolen. Tilrettelegging for barn og unge med særlige behov er et viktig tema i skolen, da dette fremmer deres læring og utvikling. Hovedfokuset er å se på hvordan læreren kan tilrettelegge for utviklingstraumatisert ungdom i skolen. Denne gruppen elever har levd under belastende forhold som fører til at de har særlig behov for trygghet og omsorg i skolehverdagen. Med riktig omsorg vil disse elevene kunne lære og utvikles emosjonelt, sosialt og faglig. Lærerens pedagogiske ansvar innebærer å tilrettelegge for eleven. Problemstillingen for denne avhandlingen er som følgende:
«Hvordan tilrettelegge for ungdom med utviklingstraumer i skolen?».
Tilnærmingen til feltet er gjennom et hermeneutisk og abduktivt forskningssyn, hvor innhenting av empiri foregår gjennom den kvalitative forskningsmetoden semi-strukturert intervju. Informantene er skolens samarbeidspartnere i den pedagogisk psykologiske tjenesten (PP-tjenesten), da disse har nyttig erfaring og kunnskap om hvordan tema skal håndteres i skolen. Analyse av data foregår gjennom tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (2006).
Analysen viste at de fire begrepene: trygghet, forutsigbarhet, mestring og relasjon er vesentlig å ha med seg inn i tilretteleggingen for disse ungdommene. Funn sett opp mot pedagogisk og psykologisk teori bekrefter dette. I tillegg vektlegges forutsigbarhet i vesentlig større grad hos informantene enn i teorien. Da skolen kan oppleves som en utrygg arena for disse elevene, blir trolig behovet for forutsigbarhet større. Flere spesifikke tiltak vektlegges også, hvor det blant annet er særlig vesentlig å se eleven og dens personlighet.
Abstract:
The superior theme of this master's thesis is traumatized children at school. Experience due to work has made me particularly interested in the topic and based on that I want to look more closely at this in school. Facilitation for children and young people with special needs is an important theme in school as this improves their learning and development. The main focus is to look at how the teacher can facilitate developmentally traumatized youth in school. This group of pupils has lived in burdensome conditions which leads to them having a special need for security and care in everyday school life. With the right kind of care, these children will be able to learn and develop emotional, social and academic. The teacher's pedagogical responsibility is to facilitate for the pupil. The research question for this dissertation is as follows:
"How to facilitate for youth with developmental trauma in school?".
My approach to the field is through a hermeneutic and abductive research view where the collection of empirical data takes place through the qualitative research method semi-structured interview. My informants are the school's collaboration partners in the Psychological Counselling Service (PPT), who have useful experience and knowledge of how the topic should be taken care of in school. Analysis of data that take place through thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006).
The analysis emerged that the four concepts: security, predictability, coping and relationship are essential to include in the facilitation for these pupils. Findings set against pedagogical and psychological theory confirm this. Predictability is emphasized to a greater extent by the informants than in theory. This could be due to the fact that the school can be perceived as an unsafe place for these pupils, which means that the need for predictability in this arena becomes greater. Several specific measures are also emphasized, where it is particularly important to see the student and its personality
ADHD på etterskudd - et tilbakeblikk på skolegangen når diagnosen settes i voksen alder : en kvalitativ studie av hvordan noen personer som fikk ADHD-diagnose som voksne beskriver sine opplevelser fra skolegangen, og hvilken mening de tilskriver disse opplevelsene for sin videre livsmestring.
Get PDFTemaet for denne studien er opplevelser fra skolegangen beskrevet av personer som har fått ADHD-diagnose som voksen, og hvilken mening de selv tilskriver disse opplevelsene for sin videre livsmestring.
Formålet er å bidra til forskningsområdet ved å innhente data, og presentere funn fra beskriver i studiens empiri som inneholder verdifull innsikt i mennesker diagnostisert med ADHD som voksen, deres opplevelser fra skolegangen og meninger om betydningen av disse opplevelsene knyttet til livsmestring. Med bakgrunn i dette er studiens problemstilling: Hvordan beskriver noen personer som fikk ADHD-diagnose som voksne sine opplevelser fra skolegangen, og hvilken mening tilskriver de disse opplevelsene for sin videre livsmestring? For å undersøke dette har studien har en kvalitativ tilnærming, og har brukt intervju som metode for datainnsamlingen. Det er gjennomført intervjuer av fire informanter, tre kvinner og en mann, som alle er diagnostisert med ADHD i voksen alder. Det er ikke uproblematisk å forholde seg til empiri som har sitt utgangspunkt i et retroperspektiv. I tillegg til at hukommelse er en vesentlig faktor, vil minner vurderes i lys av nåtidens erfaringer (Thagaard, 2018, s. 98). Det er også viktig å ta hensyn til at opplevelsene fra skolegangen som blir beskrevet i denne studien, er opplevelser fra en tid ganske ulik vår tid. Samfunnet er i stadig endring, og det å være elev i dag er ganske ulikt det å være elev for 20 år siden (Sæther, 2011). Tidligere kunne man gå rett ut i yrker, og det var ikke samme krav til utdannelse. I dag er utdanning blitt helt avgjørende i menneskers liv og i stor grad en forutsetning for et yrkesliv. Sånn sett vil du enten lykkes eller mislykkes (Biesta, 2016).
I takt med skolens utvikling, viser undersøkelser økende utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse (Myskja & Fikse, 2020; Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 10; Uthus, 2017). Som et svar på dette innføres folkehelse og livsmestring som et av tre tverrfaglige temaer med den nye nasjonale læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). I overordnet del avplanen heter det: «folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 13).
For å forstå økningen av psykiske lidelser hos dagens skolebarn, kan det være relevant å se på skolens utvikling, og se hvordan individuelle utfordringer kan oppstå i samspillet mellom individ og system. Fokuset i denne studien er rettet mot de symptomer ADHD kan gi, og se individuelle utfordringer i et helhetlig perspektiv. Studien gir lærere som skal konkretisere og operasjonalisere innholdet i livsmestringsarbeidet, verdifulle funn knyttet til elever med ADHD-symptomer sin livsmestring. Haukeland (Myskja & Fikse, 2020, s. 178) trekker frem at forskning på livsmestring både direkte og indirekte, bidrar til konkretiseringen av livsmestringsarbeidet. Det er gjort fire hovedfunn. Det første funnet peker på at ADHD uoppmerksom presentasjon, er en undergruppe av ADHD som i større grad kan gå gjennom skolen, og senere få ADHDdiagnosen som voksen. Andre funn viser at positive og negative opplevelser i skolegangen begge knyttes til opplevelsen av mestring. Tredje funn forteller om nedsatt livsmestring som voksen, og at det ofte kan være utfordringer knyttet til psykisk helse som utløser utredning av ADHD-diagnosen i voksen alder. Empiri og teori gir grunnlag for å sette spørsmålstegn ved en sammenheng mellom utfordringer symptomer ved ADHD kan gi, og utfordringer knyttet til psykisk helse. Fjerde funn forteller hvilken mening informantene tilskriver opplevelsene fra skolegangen for sin livsmestring. Dette funnet kan tyde på at det å få en ADHD-diagnose kan endre hvordan personen tilskriver mestringsopplevelser mening, og ha en positiv påvirkning for noen personers livsmestring
Does It Pay to be Green? A Study of the Global Microfinance Industry
Get PDFThis article examines whether it pays to be green in the microfinance industry. Environmental issues are important for all businesses around the world, and thus many microfinance institutions (MFIs) started embracing them as an additional objective alongside their traditional social and financial objectives. This article is among the first to test the relationships between environmental performance and both the financial and social performance of MFIs. Using a sample of 234 rated MFIs in 58 countries, we find that being green is associated with higher social and financial performance. Specifically, MFIs with environmental policies have higher financial performance (i.e., higher returns on assets, lower operating costs, and lower cost of capital) and higher social performance (i.e., a higher social rating score) than those without environmental policies. Overall, the results suggest that it pays to be green in the microfinance industry and this should motivate MFIs considering being green to do so.publishedVersio
Elevers tankesett i møte med krevende matematikkoppgaver
Get PDFFormålet med denne oppgaven var å undersøke elevers tankesett og dets kjennetegn i møte med krevende matematikk oppgaver. Dataen er hentet inn i tre trinn. Først en spørreundersøkelse for å kartlegge fire elevers tankesett. Deretter jobbet fire elever i fra 8. trinn med tre kognitivt krevende matematikkoppgaver før det til slutt ble gjennomført et oppgavebasert semistrukturert intervju. Oppgavens problemstilling lyder slik:
«Hvordan kommer ulike kjennetegn på det fikserte og voksende tankesettet til syne i møte med krevende matematikkoppgaver for et utvalg elever i 8.trinn?»
Gjennom oppgaven har jeg vist at det kan være vanskelig å kartlegge elevens tankesett. Det er ikke alltid det samsvarer mellom tankesettet som kommer frem i spørreundersøkelsen, og det som kommer frem i møte med krevende matematikkoppgaver og intervju.
Kjennetegnene til det fikserte og voksende tankesettet avhenger ofte av eleven sin mestringsforventning. Elever med det fiksert tankesett og lav mestringsforventning hadde en tendens til å gå inn i den hjelpeløse oppførselen. Elever med det fikserte syn og høy mestringsforventning viste mye av de samme kjennetegnene som elever i det voksende tankesettet. Elever som har det voksende tankesettet hadde stor utholdenhet og innsats i møte med de krevende matematikkoppgavene. Analysen viser at elever som har det voksende tankesettet generelt sette er mindre redd for å gjøre feil og dermed i større grad søker utfordringer som de kan lære mye av. Datamengden er dog for liten til å kunne generalisere resultatene, men resultatene i fra oppgaven samsvarer i stor grad med kunnskapsgrunnlaget og tidligere forskning.
Resultatene peker og i retning av at elevens instrumentelle eller relasjonell forståelse spiller inn på hvordan elevene ser på hva det vil si å være flink i matematikk og dermed hvordan de vurderer sitt eget tankesett. Elevens tankesett legger føringer for hvordan de arbeider med krevende matematikk oppgaver og deres holdninger til matematikkfaget generelt. Det kan virke som om at for å få frem kjennetegnene i elevens tankesett må de møte utfordringer og nederlag gjennom matematikkoppgaver som de må streve med. Elevens selvopplevde tankesett avhenger av deres forståelse av hva det vil si å være flink i matematikk. Kjennetegnene i elevens tankesett henger tett sammen med elevens forventning om å mestre.
Abstract:
The purpose of this master thesis was to examine students' mindsets and their characteristics in the face of demanding mathematics assignments. The data was obtained in 8th grade, through an initial survey to map four students´ mindsets. These four students then worked with three cognitively demanding mathematic assignments before a task-based interview was conducted. The issue of the thesis is as follows:
"How does different characteristics of the fixed and growth mindset appear in the face of demanding mathematic problems for a selection of students in 8th grade?"
Through this thesis, I have shown that it can be difficult to map students mindset. The students mindset, that emerges through the questionnaire, does not always match the mindset that occurs in the face of demanding mathematical problems and interview.
The characteristics of the fixed and growth mindset often depend on the students self efficacy Students with a fixed mindset and low self efficacy often turn out to go to the helpless behavior. Students with fixed mindset and high self efficacy showed many of the same characteristics as students in the growth mindset. Students with the growth mindset had great perseverance and effort in meeting with the demanding math problems. The analysis shows that students who have a growth mindset in general are less afraid of making mistakes and thus to a greater extent seek challenges from which they can learn. However, the amount of data is too small to be able to generalize the results, but the results from the thesis largely corresponds with the theories and previous research.
The results also point in the direction that student's instrumental or relational understanding affects how students view what it means to be good at mathematics, and thus how they assess their own mindset. The students´ mindset provides guidelines for how they deal with demanding mathematics problems and their attitudes towards mathematics in general.
It seems like that in order to bring out the characteristics in student's mindset, they must face challenges and defeats through math problems. The student's self-perceived mindset depends on their understanding of what it means to be good at mathematics. The characteristics of the student's mindset are closely related to the student's self-efficacy
"Denne fasen er jo nesten viktigere enn selve prosjektet, tenker jeg" En kvalitativ studie med tre norsklæreres erfaringer om motivasjon i førskrivingsfasen i 3.-4.klasse
Get PDFDenne studien har undersøkt hvilke erfaringer tre norsklærere har med å motivere elevene i førskrivingsfasen i 3.- 4. klasse. Valg av tema henger tett sammen med setningen Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om, som er et kjent utsagn hos mange barn. Gjennom egne erfaringer fra praksisfeltet, har jeg selv erfart at flere elever mangler motivasjon for å komme i gang å skrive. Som fremtidig norsklærer ønsket jeg derfor å undersøke nærmere hva andre norsklærere gjør i slike skrivesituasjoner. Studiens problemstilling ble derfor slik: Hva er norsklærerens erfaringer med å motivere elevene i førskrivingsfasen i 3.-4. klasse? For å belyse følgende problemstilling har jeg undersøkt hvordan førskrivingsfasen påvirker elevens motivasjon for videre skrivearbeid, hvilke arbeidsmåter norsklærere har gode erfaringer med å bruke i førskrivingsfasen, og hva norsklærere gjør dersom de opplever at elevene mangler motivasjon for å komme i gang med å skrive. Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign og metoden som ble brukt var semi-strukturert intervju. Det finnes lite tidligere forskning som undersøker direkte på lærerens erfaringer om motivasjon i førskrivingsfasen på småtrinnet. Jeg håper derfor at denne studien kan bidra positivt inn i forskningslandskapet, og at andre lærere kan hente inspirasjon til egen undervisning.
Analysen viser at norsklærerne i denne studien mener førskrivingsfasen er viktig for elevens motivasjon for videre skrivearbeid. Bakgrunnen for dette er at skriveprosessen er krevende, og det kan derfor være avgjørende for elevens prestasjon at de er motiverte fra starten av. Læreres erfaringer i denne studien viser at elevens motivasjon kan gjenspeiles i resultatet på sluttproduktet. I tillegg påpeker de om elevene skal bli motiverte for skriving er det betydningsfullt at de får positive opplevelser. Lærerne i denne studien erfarer at det å sette elevene i gang uten særlig forarbeid fungerer svært dårlig. De mener det kan være en årsak for at flere av elevene sier setningen Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Arbeidsmåter som de har gode erfaringer med å bruke er: modellering, samtaler, hente fram bakgrunnskunnskaper og tenkeskriving. Et funn fra analysen viser hvor avgjørende det er for elevenes motivasjon at skriveoppgaven har et formål og en reel mottaker. Norsklærerne i denne studien opplever at flere elever blir motiverte om de vet hva teksten deres skal brukes til, og om noen andre skal lese den. Andre faktorer som norsklærne la hovedvekt på var at elevene bør få en forståelse for hvorfor de skal skrive den spesifikke oppgaven, tid til å ferdigstille tekstene deres, og knytte skriveoppgavene til elevens interesser.
Summary:
This study has examined which experiences three Norwegian teachers have to motivate student`s in prescribing phase in 3rd. and 4th grade. Choice of topic as background with the sentence I don’t know what to write about, which is a common saying for many children. Through my own experience in my praxis, I have experienced that many student`s lack motivation to get started with writing. As future Norwegian teacher I therefore wanted to examine what other Norwegian teachers do in such writing situations. The research question of the study became as follows: What are Norwegian teachers experiences to motivate the students in prescribing phase in 3rd. and 4th grade? To illuminate the following research question, I have examined how prescribing phase affect the student’s motivation for further writing work, which working methods Norwegian teachers have good experiences to use in prescribing phase, and what Norwegian teachers do when they experience that their student`s lack motivation to start writing. This study has a qualitatively research design and the method that is used is semi-structured interview. There is little previous research who directly examines the teacher’s experiences about motivation in prescribing phase in primary school. I hope this study can contribute positively into body of research, and that other teachers can get inspired to their own teaching.
The analysis indicates that the Norwegian teachers in this study, believe that the prescribing phase is significant for the student’s motivation for further writing work. The reason is that the writing process is demanding, and it can therefore be essential for the student’s achievement that they are motivated from the start. The teacher’s experiences in this study reveals that student’s motivation can reflect the result. Furthermore, the teachers point out the importance of positive experiences, for the student’s motivation. The teachers in this study, consider that to let the students start writing without preparation, is deficient. They believe that it can cause that the students claim the sentence I don’t know what to write about. The work methods with good experiences are modeling, conversation, background knowledge, mind-maps and thinking writing. A discovery in the analysis indicates that it is critical for student`s motivation that the writing task has a purpose and a real receiver. Norwegian teachers in this study encounter that several students become motivated if they know what their text will be used to, and if someone else should read it. However, additional factors, which the teachers key emphasize is that the students should get a comprehension why they shall write specifically this task, get enough time to complete their texts and connect their writing tasks to the students’ interests
Increased gaming during COVID-19 predicts physical inactivity among youth in Norway a two-wave longitudinal cohort study
Get PDFpublishedVersio
Analyse av utvalgte tekstoppgaver i to valgte matematikklærebøker på 5. trinn. Tekstoppgavenes potensial i møte med LK20
Get PDFHøsten 2020 startet gradvis innføringen av den nye læreplanen, LK20. Som et resultat av innføringen, ble blant annet nye lærebøker i matematikk produsert. Målet med denne studien har dermed vært å se om et spesifikt utvalg tekstoppgaver fra to valgte lærebøker er utarbeidet med tanke på endringene som kom med den nye læreplanen.
I denne studien har jeg valgt å ta utgangspunkt i Tárraga-Minguez et al. (2021) sin forskning. Ut fra den nevnte studien, gjorde jeg noen modifiseringer slik at kategoriene ble tilpasset min masteroppgave. Tekstoppgavene jeg valgte er oppgaver med additiv struktur og enkel regneoperasjon, og disse fant jeg ved å gjøre en innholdsanalyse av lærebøkene Multi og Matemagisk fra 5.trinn. I min studie ble begge lærebøkene nærlest.
Tekstoppgavene ble deretter analysert etter disse tre forskningsspørsmålene, hvor jeg ønsket å se på bredden av tekstoppgavene:
1) Hvordan påvirker den semantiske strukturen tekstoppgavene, og hvordan er variasjonen på oppgavene?
2) Byr tekstoppgavene på noe utfordring utover valg og utførelse av den riktige algoritmen?
3) Er det noen av tekstoppgavene som opptrer i en annen situasjonskontekst enn standardsituasjonen?
I Norge har læreboka stor plass i undervisningen. Det som blir formidlet gjennom læreboka, bør reflektere den gjeldende læreplanen. Så ut fra avhandlingens teori, gjennomførte jeg analysen. Resultatet etter gjennomføringen har vist at begge lærebøkene har potensial til å møte LK20 i større grad, hovedsakelig med tanke på bredden av oppgavene som blir presentert i bøkene. Ved å utfordre elevene i å få en større bredde og forståelse av tekstoppgaver, vil elevene sannsynligvis oppnå en bredere kompetanse innad i faget.
Summary:
With the introduction of the new curriculum, LK20, in 2020 new curriculum was developed in the subject of mathematics. The objective of this thesis has been to explore if a given selection of word problems from two of the newly developed textbooks has taken into consideration the changes within the new curriculum.
I have chosen to use Tárraga-Minguez et al. (2021) categories of word problems as a starting point. I have, however, chosen to modify these categories to better suit my study. By doing a content analysis of the fifth-grade textbooks Multi and Matemagisk, I have chosen to focus specifically on word problems with additive structure and simple word problems (those that are solved through a single operation). To explore the breadth of the word problems, they were analyzed using the following three research questions:
1. How varied are the word problems, and how are they influenced by the semantic structure?
2. Besides choosing and executing the correct algorithm, are the word problems challenging?
3. Does any of the word problems occur in a different situational context than standard situations?
In Norway, the textbook plays a vital role in teaching, and hence what is conveyed through the textbooks should thoroughly reflect the current curriculum. Using the theory of this thesis, the analysis was completed finding that both textbooks have the potential to convey LK20 to a greater degree. Mainly in terms of the breadth of the word problems presented in the books. By challenging the pupils´ understanding of a broader variety of word problems, they are more likely to gain a better comprehension of the subject of mathematics
Affordances and constraints of the Dragonbox School teaching material
Get PDFThe aim of this paper is to analyze the affordances and constraints of the way dynamic representations are used in the digital learning lab 'The set line' from the Dragonbox School teaching material. The learning lab is designed for second graders. The starting point of our analysis is the task 18 + 6. Our analysis shows that 'The set line' offers affordances for the users' learning of addition and other aspects of the number concept because the regrouping involved in the addition of 18 and 6 is explicitly displayed by the dynamic representations in the learning lab. 'The set line' may also cause constraints for students' opportunities to learn the inherent mathematical concepts and relations because several operations are carried out automatically by the learning lab.publishedVersio
"Man må jobbe veldig systematisk. Det er hardt arbeid å lære et nytt språk!" : avdelingslederes forståelser for organisering av flerspråklige elevers opplæringstilbud
Get PDFTittel: «Man må jobbe veldig systematisk. Det er hardt arbeid å lære et nytt språk!» - Avdelingslederes forståelser for organisering av flerspråklige elevers opplæringstilbud.
Utgangspunkt:
Masteroppgaven omhandler tema som handlingsrom, profesjonelt skjønn og avdelingslederrollen. Forskning viser til ulik praksis når det gjelder organisering av opplæringstilbudet for flerspråklige elever (Rambøll, 2016), og at regelverket oppleves lite konkret. Stort handlingsrom fører til at skoleledere selv må utvikle opplæringstilbud for flerspråklige elever.
Formål:
Målet med mitt forskningsarbeid er å bidra til økt kompetanse om flerspråklige elevers opplæringstilbud og hvordan avdelingsledere kan være nøkkelpersoner i dette viktige arbeidet.
Metode:
Forskingsarbeidet er basert på kvalitative intervjuer av seks avdelingsledere, på henholdsvis innførings- og ordinær skoler, i en kommune på Vestlandet. Intervjuene har en semi-strukturert form med fokus på avdelingsledernes refleksjoner rundt flerspråklige elevers opplæringstilbud i tillegg til tolkning av egne oppgaver.
Hovedkonklusjoner:
Stort handlingsrom når det gjelder organisering, innhold og omfang av flerspråklige elevers opplæringstilbud fører til store variasjoner. Kritisk diskusjon om skolens verdigrunnlag vil skape bevisstgjøring. Formell, supplerende og deltakende forståelser vil gravis kunne øke handlingsrommet og åpne for læreres autonomi. Avdelingsleder er en uutnyttet ressurs som både har stort handlingsrom og beslutningsmyndighet til å danne faglig sterke profesjonsfelleskap. Profesjonsfaglig kunnskap og teori vil kunne styrke de skjønnsmessige vurderingene og være en motvekt til både politiske, økonomiske og juridiske rammefaktorer
Hvordan kan bruk av repetitive digitale verktøy påvirke elevers læringsutbytte og opplevelse av læring?
Get PDFDette masterprosjektet undersøker hvordan bruk av repetitive digitale verktøy påvirker elevers læringsutbytte og opplevelse av læring. Vi lever i et dynamisk digitalt samfunn, som er i stadig utvikling. De stadige digitale fremskrittene påvirker dagens elever, deres tilnærming til hverdagen og hvordan de tilegner seg informasjon. Det er viktig å tilpasse undervisningsmetoder til elevene, og sikre at vi benytter metoder som elevene opplever engasjerende og motiverende, men samtidig har læringsutbytte av.
Prosjektet var et designbasert eksperiment, og undersøkte læringsutbytte av å gjennomføre en undervisnings økt med geografiverktøyet til gruble.net i en elevgruppe på 26 elever i en baseklasse på 7.trinn. Temaet for undervisningen var geografisk lokalisering av 20 land i Amerika. Det ble gjennomført en elektronisk pretest, før en læringsøkt med geografiverktøyet til gruble.net av 1 ½ times varighet. Deretter ble det gjennomført en posttest med samme spørsmål som på pretest, sammen med en spørreundersøkelse om elevenes opplevelse og egenvurdering av forkunnskap og læringsutbytte.
Oppgavens resultater viste positivt læringsutbytte av det digitale verktøyet, med en statistisk signifikant økning av gjennomsnittlig antall riktige svar fra pretest på 23,5%, til 64,5% riktige svar på posttest. Alle elevene utenom en hadde læringsutbytte av læringsøkten. Resultatene viste også en signifikant korrelasjon mellom økning i poengsum og hvordan elevene opplevde undervisningen, hvor de elevene som opplevde det mest positivt hadde høyere læringsutbytte. De elevene med høyest læringsutbytte hadde også en tendens til høyere opplevelse av egen konsentrasjon enn de med lavest økning i poengsum, selv om tallmateriale er for lite til å dra en slik konklusjon.
Konklusjonene fra dette masterprosjektet gir ikke grunnlag for å si noe om langtidseffekten av læring, men kan være inspirasjon for videre undersøkelser.
Abstract:
The project was a design-based experiment with a survey,and explored the learningoutcome of a teaching method that uses the geography-tool from gruble.net in a student population of 26 students in the 7th grade. The subject was geographical location of 20 countries in America. We did an electronic pre-test, before the students went through a digital teaching program, followed by a post-test and a survey. Pre-test and post-test had the same questions, and the survey at the end of post-test contained questions regarding how the student’s experienced the teaching program and their experienced learning outcome.
The results showed a positive learning outcome with a statistical significant improvement from 23,4 % correct answers on the pre-test, to 64,5% on the post-test. All the students, except one, had a positive learning outcome. The results also showed a correlation between how the students experienced the learning and the increase in correct answers, with a tendency that the students having a positive experience had a higher learning outcome. The students with the highest learning outcomes also showed a tendency to perceive higher concentration, although the material is too small to draw this conclusion.
The conclusion from this master project does not serve to draw any conclusions and did not examine the long-term effect of learning, but hope to be an inspiration for further studies