NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Omvendt undervisning i lys av dybdelæring. Presentert gjennom Blooms reviderte taksonomi
Get PDFDenne masteroppgaven handler om læreres erfaringer og praktisering av undervisningsformen omvendt undervisning sett i lys av dybdelæring. Koblingen mellom fenomenene blir presentert gjennom de kognitive nivåene av Blooms reviderte taksonomi, som har likhetstrekk med Ludvigsen-utvalgets (NOU 2015: 8) definisjon på dybdelæring. Taksonomien kan også ses i sammenheng med omvendt undervisning, hvor frigjort tid i klasserommet gir rom for å arbeide med de mer kognitivt krevende nivåene.
I en verden under stadig utvikling, er det behov for en skole som arbeider med nåværende og fremtidige komplekse globale utfordringer. På bakgrunn av dette bør elevene få erfaringer med å løse problemer og håndtere situasjoner der det ikke er åpenbart hvilke strategier og metoder som kan brukes. Den frigjorte tiden i klasserommet ved omvendt undervisning gir rammer for et slikt arbeid. Implementeringen av dybdelæring gjennom læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, la til rette for elevenes utvikling av forståelse, evne til å se sammenhenger og muligheter til å anvende kunnskaper og ferdigheter i aktiviteter med økt kompleksitet.
Problemstillingen i denne masteroppgaven er som følger: Hvordan beskriver grunnskolelærere sin erfaring og bruk av omvendt undervisning, sett i lys av dybdelæring? For å svare på problemstillingen, ble det gjennomførte fire semi-strukturerte intervjuer med lærere som praktiserer eller har praktisert omvendt undervisning. Gjennom disse intervjuene kan jeg reflektere rundt deres praksis og oppfatning av undervisningsformen, hvordan de kobler omvendt undervisning til dybdelæring, og hvilke kognitive nivåer elevene deres arbeider på. Dataen ble håndtert gjennom temaanalyse, og informantenes svar ble sammenliknet for å utvikle en dypere forståelse av hvert enkelt tema.
Funnene i oppgaven viser at lærerne kobler praksisen med omvendt undervisning til kreative arbeidsoppgaver, mer tid i undervisningen og læring i et sosiokulturelt fellesskap. Det kommer frem at undervisningsformen er en motsetning til begrepet overflatelæring, på bakgrunn av at elevene arbeider med å huske og forstå i forberedelsene hjemme og ikke på skolen som ved tradisjonell undervisning. Ved å ta i bruk de kognitive nivåene av Blooms reviderte taksonomi, viser lærernes praksis at elevene hovedsakelig arbeider med å anvende og analysere i undervisningen, gjennom problemløsningsoppgaver og diskusjon.
Abstract:
This master’s thesis is about teachers’ experiences and practice of a flipped classroom in light of in-depth learning. The connection between the two is demonstrated by the cognitive levels of Bloom’s revised taxonomy, which share similarities with the Ludvigsen Committee’s definition of in-depth learning (NOU 2015: 8). The taxonomy can also be viewed in connection with flipped classroom, where the freed-up time in the classroom gives room to work with the more cognitively challenging levels.
In a world that is constantly changing, there is a need for an educational system that works with the current and future complex global challenges. Based on this, students should achieve experiences with solving problems and handle situations where it is not obvious which strategies or methods that should be used. The freed-up time in a flipped classroom gives room for such work. The implementation of in-depth learning in the curriculum for the Norwegian Knowledge Promotion 2020, facilitates student development in understanding, ability to see connections, and to use knowledge and skills in activities with increased complexity.
The research question of this master’s thesis is as follows: How do Primary and Lower Secondary school teachers describe their experience and practice of flipped classroom, in light of in-depth learning? To answer the research question, four semi-structured interviews with teachers who practice, or have practiced, flipped classroom were used. Based on these interviews, I am able to reflect upon their practice of and views on the method of teaching, how they connect flipped classroom to in-depth learning, and which cognitive levels their students are working on. Cross-sectional analysis was used to handle the data, and the participants’ answers were compared to gain a deeper understanding of each subject.
This paper found that teachers connect the practice of flipped classroom to creative assignments, more time to teach while in class, and learning in a sociocultural environment. It shows that the teaching method is an opposite to the concept of surface learning because the students work on remembering and understanding in the preparation done at home, and not at school like in traditional teaching. By using the cognitive levels of Bloom’s revised taxonomy, the teachers practice shows that students mainly work with applying and analyzing through problem solving activities and discussions in class
Læreplanens spenningsfylte fremstilling av bærekraftundervisningen En undersøkelse av læreplanens intensjoner og læreres erfaringer.
Get PDFFormålet for denne fagdidaktiske masteroppgaven er å undersøke hvordan arbeidet mot en bærekraftig utvikling foregår og oppleves av lærere i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i overordna del (Kunnskapsdepartementet, 2017). Problemstillingen til oppgaven er: Hvilke utfordringer knytter lærerne til intensjonene fra LK20 og hvordan tilrettelegges og undervises det om bærekraftig utvikling på ungdomstrinnet? Jeg har brutt problemstillingen ned til følgende forskningsspørsmål:
1. Har skolene implementert bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema enda? Eller har lite skjedd?
2. Hvordan arbeides det med bærekraftig utvikling i skolen, og i hvilken grad tilfredsstiller dette kravene fra LK20?
3. Hvordan opplever lærere det tverrfaglige arbeidet, og får de tilstrekkelig veiledning?
Oppgavens empiri er samlet inn gjennom et metodetriangulært forskningsdesign, med både kvantitative og kvalitative metoder. Læreres erfaringer med bærekraftig utvikling ble kartlagt gjennom spørreskjemabesvarelsene fra 45 lærere og rektorer. Videre ble tre lærere intervjuet for å innhente refleksjoner rundt temaets tverrfaglige rolle i skolen.
Hvordan arbeidet for en bærekraftig utvikling foregår i skolen og lærernes erfaringer drøftes gjennom teoretiske og empiriske perspektiver. Studiens funn viser at skolene har kommet ulikt i gang med implementeringen av den nye læreplanen, grunnet Covid-19 pandemien og implikasjonene den medførte. Videre viser studien at flere lærere opplever overgangen til tverrfaglig arbeid som utfordrende.
Et annet viktig funn er at veiledningen om bærekraftig utvikling ikke er tilstrekkelig, og lærere skulle ønske de fikk mer. Læremidlene i skolen er ikke gode nok til å bistå lærerne i arbeidet med bærekraftig utvikling, og lærerne må bruke ekstra tid og krefter på å finne relevant litteratur og veiledning på internett.
Abstract:
The purpose of this didactic master's thesis is to examine how a selection of teachers work towards sustainable development in schools, and how the work is experienced. The thesis starting point is sustainable development as an interdisciplinary subject in the core curriculum (Kunnskapsdepartementet, 2017). The central research question is: What challenges do the teachers relate to the intentions of LK20 and how is it arranged and taught about sustainable development at the lower secondary level? I have split the central research question into the following questions:
1. Have the schools implemented sustainable development as an interdisciplinary subject yet? Or has little happened?
2. How is sustainable development worked with in the school, and to what extent does this satisfy the requirements from LK20?
3. How do teachers experience the interdisciplinary work, and do they receive adequate guidance?
The empirical work of the thesis is collected through a method triangular research design, with both quantitative and qualitative methods. Teachers' experiences of sustainable development were mapped through the questionnaire responses from 45 teachers and principals. Furthermore, three teachers were interviewed to obtain reflections on the theme's interdisciplinary role in school.
How the work for sustainable development takes place in the school and the teachers' experiences are discussed through theoretical and empirical perspectives. The study's findings show that schools have started differently with the implementation of the new curriculum, due to the Covid-19 pandemic and the implications it entailed. Furthermore, the study shows that more teachers find the transition to interdisciplinary work challenging.
Another important finding is that the guidance on sustainable development is not sufficient, and teachers should wish they got more. The teaching materials in the school are not good enough to assist the teachers in the work with sustainable development, and the teachers must spend extra time and effort on finding relevant literature and guidance on the internet
Trøst i litteraturen, litteraturen som trøst. Om Maria Parrs romaner og biblioterapi i klasserommet
Get PDFKan bøker trøste og gjøre leseren bedre i stand til selv å trøste? I denne masteroppgaven utforsker vi dette spørsmålet gjennom arbeid med Vaffelhjarte (2005), Tonje Glimmerdal (2009) og Keeperen og havet (2017), som alle enten tematiserer trøst eller hvor trøst utgjør et viktig motiv. Forfatteren av disse bøkene er Maria Parr, som i et intervju i Kirke og kultur (2016) har uttalt at for henne er det ene store tabuet å skrive trøstesløse bøker. Vi mener derfor det er interessant å undersøke skjønnlitteraturens evne til å trøste i lys av forfatterskapet hennes.
Bakgrunnen for at vi stiller dette spørsmålet er innføringen av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen høsten 2020. Temaet setter fokus på barn og unges fysiske og psykiske helse, og læreplanen legger blant annet opp til at lærere skal hjelpe elevene å håndtere motgang. Det læreplanen derimot ikke sier, er nøyaktig hvordan lærere skal gå fram for å gjøre dette. I denne oppgaven argumenterer vi for at begrepet trøst, som i Bokmålsordboka (2022) defineres som «(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg», kan være et nøkkelord i arbeidet med det tverrfaglige temaet. I beskrivelsen av Folkehelse og livsmestring i læreplanen i norsk, blir skjønnlitteraturen løftet frem som en inngang til å arbeide med elevenes livsmestring. I et forsøk på bedre å forstå sammenhengene mellom litteratur og trøst, analyserer og drøfter vi skjønnlitteraturens evne til å trøste og fremme evnen til trøst i Parrs bøker. I tillegg spør vi om elementer fra biblioterapi, et fagfelt som hevder at bøker kan gi trøst, kan komme til nytte i norsklæreres arbeid med Folkehelse og livsmestring. Vi diskuterer også teoretiske perspektiver på skjønnlitteraturens muligheter til å fremme empati og medfølelse hos leseren, særlig slik dette kommer til uttrykk hos den amerikanske filosofen Martha Craven Nussbaum.
Funn i analysen vår viser at møtet med litteraturen, med historier og andre estetiske uttrykksformer, kan gi trøst og gjøre den som leser, lytter eller betrakter, bedre i stand til å trøste. For at denne innsikten skal komme til nytte i et klasserom, må lærere vite hvordan de kan organisere didaktiske forløp som utnytter og realiserer sammenhengene mellom litteratur og trøst. Når vi i oppgavens siste del drøfter muligheten for å implementere elementer fra biblioterapi i norskundervisningen, reflekter vi både over hvordan disse elementene kan være viktige ressurser i arbeidet med livsmestring, men også over hvilke mulige utfordringer som kan oppstå når prinsipper fra dette fagfeltet overføres til det norskfaglige klasserommet.
Summary:
Can books comfort and make the reader more capable of comforting? In this master thesis we are exploring this question through the books Vaffelhjarte (2005), Tonje Glimmerdal (2009) and Keepern og havet (2017). These books either has comfort as a theme or has comfort as an important motive. Maria Parr, as the author of these books, expressed in an interview with Kirke og Kultur (2016) that to write inconsolable books is a taboo for her. In light of her authorship, we believe that it is interesting to examine the ability of fiction to comfort.
The reason why we are asking this question is the schools introduction of the interdisciplinary theme Health and life skills in the autumn of 2020. Among other things, it focuses on children’s physical and physiological health, and the curriculum says that the teachers are supposed to teach the pupils how to deal with adversity. However, the curriculum does not state how the teacher are supposed to do this. In this master thesis we argue that the term comfort, defined in Bokmålsordboka (2022) as “spiritual support in adversity or relief in grief”, can be a key word in the work with the interdisciplinary theme. In the curriculum for Norwegian, Health and life skills highlights the fiction as an entrance to work with the pupils´ life skills. To better understand the connections between literature and comfort, we are analyzing and discussing the ability of literature to comfort and encourage comfort in Parrs books. In addition, we ask if elements form library therapy, a field that claims that books can provide comfort, can be useful in the Norwegian teacher´s work with Health and life skills. We are also discussing the theoretical perspective of the literatures ability to encourage empathy and compassion with the reader, especially as this is expressed by the American philosopher Martha Craven Nussbaum.
Findings in our analyzes shows that the meeting with literature, with stories and other aesthetic forms of expression, can give comfort and make the reader, listener or contemplator, in better shape of comfort. For this insight to be useful in a classroom, teachers must know how to organize didactic process that takes advantages and realize the connections between literature and comfort. In the last part of this thesis, we discuss the possibilities of implementing elements from library therapy in Norwegian teaching. We reflect on how these elements can be important resources in the work with life skills, but also on what challenges that may arise when principles from this field are transferred to the Norwegian classroom
Hvordan beskriver mellomlederne sin rolle knyttet til utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen?
Get PDFDenne avhandlingen er et empirisk orientert prosjekt med kvalitativt forskningsdesign, der mellomleders rolle står sentralt, og hvor søkelyset rettes mot hvordan mellomlederne forstår sin rolle knyttet til utvikling av profesjonsfellesskapet. Problemstillingens studie etterspør: Hvordan beskriver mellomlederne sin rolle knyttet til utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen?
Hensikten med studien er å få en dypere forståelse for og bidra til nye aspekter ved hvordan mellomledere beskriver sin rolle knyttet til utvikling av profesjonsfelleskapet i skolen. Studien søker å bidra inn i diskursen om skolelederes rolle og videreutvikling av denne, og slik kan studien innhente mer kunnskap og tette aktuelle kunnskapshull om utdanningsledelse.
Mellomlederrollen har vært i endring de siste tiårene, og har gått fra en vaktmesterrolle til en mer læringsorientert ledelse. Denne studien belyser noen av de utfordringene disse endringene har medført for mellomlederne.
Analyse og drøfting viser at hvordan mellomlederne forstår rollen, samt deres begrepsforståelse av profesjon og profesjonsfellesskap, kan ha betydning for hvordan de arbeider med utvikling av profesjonsfellesskapet. Dette kan henge sammen med at de ser på lærerne som yrkesutøvere og ikke som profesjonsutøvere. Videre fremkommer det at informantene fremhever betydningen av erfaring som viktigere enn formell lederutdanning i utøvelsen av rollen. Basert på resultatene i studien kan det være nærliggende å tenke at skoleeier bør ha fokus på rolleavklaring og utvikling av mellomlederrollen for å møte nye krav og forventinger i tråd med Overordnet del, 3.5 Prinsipp for skolens opplæring
Impact of Improper Storage of ChAdOx1-S (AstraZeneca) Vaccine on Its Efficacy and Safety
Get PDFpublishedVersio
Blir det tilpasset nok? En kvalitativ studie av læreres erfaringer fra å tilpasse opplæringen til minoritetsspråklige elever
Get PDFDenne kvalitative mastergradsoppgaven er gjennomført for å løfte frem et utvalg av læreres erfaringer og opplevelser i sitt arbeid med en flerkulturell klasse. Oppgaven søker lærernes subjektive beskrivelser av hvordan de arbeider i klassen, med muligheter og begrensninger. Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvordan erfarer lærere å tilpasse opplæringen for minoritetsspråklig elever innenfor rammene av den ordinære norskundervisningen? Lærernes beskrivelser har resultert i et bredt utvalg av erfaringer som løftes frem for å tilføye mer kunnskap i norsk utdanningssammenheng.
Oppgaven baserer seg på semistrukturerte intervjuer med fire lærere ved ulike skoler. For å analysere funnene mine har jeg brukt tematisk analyse, som har bidratt til å sile ut viktige temaer og kategorier. Samtidig har jeg forsøkt å få frem den essensielle meningen bak informantenes uttalelser og beskrivelser.
Denne oppgaven representerer lærernes felles erfaringer og opplevelser i arbeid med å tilpasse ordinær norskundervisning til minoritetsspråklige elever. På tross av at det ikke ligger noen konkrete føringer for hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres, beskriver lærerne flere ulike metoder de tar i bruk for å kunne gi alle elevene i klassen en tilpasset opplæring. På bakgrunn av lærernes beskrivelser av deres undervisningspraksis er hovedfunnene at de tar i bruk ulike former for stillasbygging i møte med minoritetsspråklige elever, og at en stor utfordring i møte med minoritetsspråklige elever i ordinær norskundervisning er deres språklige ferdigheter på norsk. Denne studien bidrar derfor til å avdekke hvilke muligheter og utfordringer lærerne står ovenfor i sitt arbeid, samtidig som at den vil peke på viktige forhold knyttet til minoritetsspråklige elever i den ordinære norskundervisningen.
Summary:
This qualitative master thesis will highlight a selection of teachers and their subjective experiences in their work with a multicultural classroom in Norway. The aim of this master thesis is to investigate the teachers experiences, with a focus on both opportunities and challenges. The topic for this master thesis is: What experiences do teachers have with adapting the education for minority language students withing the framework of the ordinary Norwegian teaching? Descriptions from the teachers has emerged as a broad content of experiences that is worth highlighting in order to add more knowledge in the Norwegian educational context.
The dissertation is based on semi-structured interviews with four teachers at various schools to find answers for the topic of this master thesis. To analyze my findings I have used a thematic analysis, which has helped to find important topics and categories. At the same time I have tried to bring out the essential meaning behind the informants statements and descriptions.
The findings in this thesis represent the teachers shared experiences in working to adapt the teaching for the minority language students in the ordinary Norwegian teaching. Despite the fact that there are no specific guidelines for how adapted education should be carried out, the teachers describe several different methods they use to be able to give all the students in the class adapted education. Based on the teachers descriptions of their teaching practice, the main findings are that the teachers use various forms of scaffolding with the minority language students. It is also important to note that the most challenging part of teaching minority language students is their language skills in Norwegian, their second language. This study therefore helps to uncover the opportunities and challenges teachers face in their work, while at the same time pointing out important issues related to the minority language students in the ordinary classroom
Databasen Oppbyggelige eksempler for voksne som er nær barn: Et utviklingsarbeid ved NLA Høgskolen
No full textQuality of life among young people in Norway during the COVID‑19 pandemic. A longitudinal study
Get PDFpublishedVersio
"Hvilke pedagogiske- og fagdidaktiske vurderinger legger lærere til grunn ved bruk av digitale spill i i samfunnsfaget?" En kvalitativ studie av tre læreres erfaringer og vurderinger av digitale spill i samfunnsfaget.
Get PDFTemaet for denne oppgaven er bruk av digitale spill i samfunnsfagundervisningen. Problemstillingen lyder som følger: «Hvilke pedagogiske- og fagdidaktiske vurderinger legger lærere til grunn ved bruk av digitale spill i samfunnsfaget?». Oppgaven ønsker å undersøke hvordan digitale spill anvendes i klasserommet, og hvilke vurderinger som legges til grunn for anvendelse av læringsverktøyet. Denne kunnskapen kan brukes av samfunnsfaglærere eller skoleledere som ønsker å prøve ut bruken av digitale spill som læringsverktøy på deres skole.
Denne undersøkelsen har brukt et fenomenografisk forskningsdesign og kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Det har i forbindelse med datainnsamlingen blitt gjennomført tre kvalitative intervju i semistrukturert form med to samfunnsfaglærere samt en forsker på området. Alle informantene har selv anvendt digitale spill i undervisningen. De kvalitative forskningsintervjuene utgjør dermed empirien som et utgangspunkt for oppgaven. For å analysere mitt innsamlede datamateriale, fikk jeg inspirasjon fra Virginia Braun & Victoria Clarke (2006) sin artikkel om tematisk analyse.
Som teoretisk grunnlag har oppgaven tatt utgangspunkt i Koritzinsky (2020) sin forståelse av samfunnsfagdidaktikk, Engelsen (2002) sin fremstilling av den didaktiske relasjonsmodellen og de pedagogiske vurderingskriteriene av digitale læringsressurser, tilhørende Bjarnø et. al. (2017). Oppgaven drøfter for hvilke pedagogiske- og fagdidaktiske vurderinger som legges til grunn for bruk av digitale spill i samfunnsfaget, samt utfordringer basert på Imsen (2017) sin rammefaktorteori.
Studien gir ikke grunnlag for generalisering, noe som heller ikke er meningen. Samtidig kommer den med et lite bidrag til en spilldidaktikk innenfor samfunnsfaget, samt viktig ting lærere som ønsker å ta i bruk dette læringsverktøyet bør tenke over. Hovedfunnene i denne oppgaven er at lærerne vurderer digitale spill som svært relevant i samfunnsfag på bakgrunn av læringsverktøyets evne til å visualisere, aktivisere og variere undervisningen for elevene. Det blir også argumentert for at i informantene undervisningsøkter er elevene generelt mer engasjert enn ved bruk av andre læringsmetoder. Informantene argumenterer også for viktigheten av at læreren klarer å kombinere det digitale spillet med målet for undervisningsøkten, og at spillet ikke skal eksistere i et vakuum.
Abstract:
The theme for this thesis is the use of digital games in social studies. The problem statement is as follows: “which pedagogical- and didactical considerations do teachers argue in use of digital games in social studies?”. This thesis wants to examine how digital games are used in the classroom, and what considerations teachers argue for when using this learning tool. This knowledge can be used by social study teachers or school leaders who wants to try digital games as a learning tool at their school.
This study has used a phenomenographic research design and qualitative approach to the problem statement. In connection with the data collection, three qualitative interviews were conducted in a semi- structured form with two social studies teachers as well as a researcher in the field. All of the informants have used digital games in their teaching. The qualitative research interviews form the empirical basis of this thesis. To analyse my collected data material, I was inspired by Virginia Braun & Victoria Clarke’s (2006) article on thematic analysis.
The theoretical basis of this thesis is based on Koritzinsky’s (2020) understanding of social studies didactics, Engelsens (2002) presentation of the didactical relationship model and the pedagogical criteria’s of digital learning resources, belonging to Bjarnø (et. Al., 2017). The thesis discusses pedagogical- and didactic considerations is argued in use of digital games in social studies, as well as challenges based on Imsen (2017) frame factor theory.
This study can not be generalized, which is not the intent. Simultaneous the thesis gives a small contribution to game didactics in social studies, as well as important things teachers who wants to implement this learning tool into their teaching, needs to take into consideration. The main findings of this thesis are that teachers argue that digital games are highly relevant in social studies on the basis of its ability to visualise, activization and to variate the lectures for the students. It is also argued that the commitment students show when game-based teaching is used, is generally higher than with other learning tools. The informants also argue the importance of the teacher being able to combine the digital game with the subject matter of the lecture, and that the game cannot exist in a vacuum
Skolehund som spesialpedagogisk ressurs : en kvalitativ studie om hvordan hundeassistert pedagogikk for elever med ADHD kan forstås i et inkluderingsperspektiv.
Get PDFHundeassistert pedagogikk er et forskningsfelt i stadig utvikling, og studier viser at hunder kan bidra som unike læringsressurser for elever i pedagogisk sammenheng. Hunder har blant annet vist å kunne være betydelig støtte i faglig og sosial opplæring, også for elever med særskilte opplæringsbehov. Forskningsprosjektets formål var å undersøke hvilke erfaringer det finnes med å gjennomføre slik hundeassistert pedagogikk i norske skoler. Det vil særlig rettes fokus mot hvordan dette tiltaket kan benyttes som spesialpedagogisk tiltak for barneskoleelever med ADHD og særskilte behov, og hvordan dette kan sees i sammenheng med inkludering i skolen. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan kan hundeassistert pedagogikk forstås i et inkluderingsperspektiv for elever med ADHD?
Oppgavens teoretiske grunnlag tar for seg elever med ADHD, tidligere forskning på hunder i pedagogisk bruk og forståelse av inkludering i skolen. Særlig fokus vil det være på faglig, sosial og opplevd inkludering. For å bedre kunne forstå hundeassistert pedagogikk som tiltak for denne elevgruppen, er det i tillegg samlet inn erfaringer og meninger fra fem skolehundførere/spesialpedagoger. Informantene har utdannelse innenfor dyreassisterte intervensjoner, og utfører hundeassistert pedagogikk i barneskolen for elever med ADHD og særskilte behov. Datamaterialet er samlet inn gjennom fem kvalitative intervju i semistrukturert form. Samtlige intervjuer er gjennomført via den digitale samtaleplattformen Microsoft Teams.
Avhandlingens diskusjon vil i hovedsak dreie seg rundt hvordan hundeassistert pedagogikk kan være aktuelt for elever med ADHD, og i hvilken grad tiltaket kan anses som inkluderende. Informantene tegner et svært interessant bilde av praksisen. I lys av det teoretiske grunnlaget kommer det frem at elever med ADHD ser ut til å kunne oppnå positiv utvikling på flere områder gjennom dette tiltaket. Hundeassistert pedagogikk kan være en kilde til mestring, motivasjon, selvtillit, trygghet og ro, som legger et solid grunnlag for videre faglig og sosial utvikling. Styrkede ferdigheter gir eleven mulighet til å delta i skolens faglige og sosiale fellesskap. Basert på dette er det grunn til å anta at hundeassistert pedagogikk kan fungere som et inkluderende opplæringstilbud for elever med ADHD