NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Media representation of LGBTQ+ issues in Ghana
Get PDFPress accounts in Ghana reflect the prejudices against LGBTQ+ concerns. This study focused on how LGBTQ+ issues were covered in the Daily Graphic and Daily Guide newspapers in Ghana from June 1, 2021, to December 31, 2021 following the introduction of the anti-gay bill. Using a mixed research method, the objectives of the study analyzed the importance given to LGBTQ+ issues in the media, the examination of frames adopted to portray issues of LGBTQ+, and finally consider the factors that affect how media professionals cover LGBTQ+. The study drew on framing theory.
The main findings show that the two publications gave LGBTQ+ issues little prominence between June 1 and December 31, 2021. Only two of the 45 stories that were discovered within the suggested time frame—out of the total—were printed on the front page. Prominence was given in terms of story size and enhancement. Most of the stories on LGBTQ+ issues were straight news from religious leaders, politicians, and medical experts. The morality frame was used the most by the two media outlets, followed by the human-interest frame. Given the population's predominance by Muslims and Christians, this was expected.
It became apparent that most of the pieces were hard news, indicating that LGBTQ+ concerns are covered as routine stories with sparse use of more in-depth formats like features and interviews. Media professionals acknowledged that religion, culture, and the laws of Ghana have influenced their views on LGBTQ+ issues, but they nevertheless uphold their professional standards when reporting on these matters.
This article’s conclusion is that media content, framing and reporting styles all reflected the dominant views of Ghanaian society, which are opposed to LGBTQ+ issues, making it difficult for gays, lesbians, and those who support them to express their opinions through these two media outlets and constricting audiences’ perspectives on these issues.
Key words.
LGBTQ+ issues, media representation, newspapers, framing, journalists, respondents, Daily Graphic, Daily Guide
Hvilken forståelse legger rektorer i barneskolen til grunn om skolevegring, og hvilke tiltak fremmer de? De motvillige
Get PDFForskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er «Hvilken forståelse legger tre rektorer i barneskolen til grunn om skolevegring, og hvilke tiltak fremmer de?» Det studien forsker på er hvordan rektorene forstår begrepet og hva de setter inn av tiltak. Denne studien forsker på et viktig tema da det fremgår av NOU 2023:1 at det er en økning i barn som ikke trives på skolen, og det er noe man må ta på alvor.
Formålet med oppgaven er å få en forståelse og en tydeliggjøring av hvordan skolevegring blir forstått av rektor i praksis. Ved å utforske begrepet skolevegring hos de ulike rektorene og deres forståelse av begrepet, undersøker studien også hvilken kompetanse om skolevegring de sitter med og hvordan de bruker denne i sitt pedagogiske arbeid som leder på sin skole. Ved at rektor selv setter ord på hvordan han eller hun jobber i praksis med skolevegring og hvilke tiltak de setter inn på ulike tidspunkt, kan studien bidra med en bevisstgjøring av ulike skolers praksis i møte med elever med skolevegring. For de som står på utsiden av skolen vil dette kunne bidra til at man får et innsyn i hvordan skoler jobber med slike saker.
I arbeidet med skolevegringsproblematikken brukes det forskjellige begrep om samme fenomen. Begrep som skolevegring, skolefravær, skulk, ufrivillig skolefravær og bekymringsfullt skolefravær er noen av dem. Noe som komplisere arbeidet med skolevegring er at det brukes ulike begrep og det legges ulik forståelse i begrepene. En slik ulik forståelse kan vise seg gjennom forskjeller i den kulturelle praksisen i skolens pedagogiske arbeid. Et resultat av ulike forståelser kan vise seg i hva som beskrives i dette sitatet:
Ikke alle barn og elever får den hjelpen de trenger. Mange får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger. Det betyr at mange barn og elever har en hverdag der de ikke blir sett og forstått, og der de utvikler seg og lærer mindre enn de kunne gjort med et bedre tilrettelagt pedagogisk tilbud. Det er alvorlig. (Meld.St.6 (2019-2020),s.9)
Sitatet her viser til at barn får hjelp for sent, og at de ikke blir sett og forstått. Barna kunne ha utviklet og lært mer med et bedre tilrettelagt tilbud. Det viser seg at tidlig innsats og identifisering er avgjørende i arbeidet med tilpasning i skolen, noe som også gjelder skolevegring, for å få i gang effektive tiltak som skal øke skolenærværet. Opplevelsen av mangel på anerkjennelse og forståelse er noe som kompliserer en allerede vanskelig situasjon for de som opplever skolevegring.
I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med en temabasert analyse med et hermeneutisk perspektiv. Valget av metode er tatt på det grunnlag av at studien vektlegger begrepet «forståelse».
Skolen skal ifølge LK20 «utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle» (Utdanningsdirektoratet,2020e). Avgjørelser som blir tatt, som omhandler barnet, skal også være til barnets beste (Barnekonvensjonen,1989, kap. 3). Drøfting har vist at det er ingen garanti for at alle elever opplever dette. Funn viser til at faktorer som kompetanse, forståelse, økonomi, samarbeid og hjelp fra PPT kan utfordre prinsippet om å handle til barnets beste. Studiens funn viser at kunnskap og kompetanse om skolevegring sammen med handlingsrom, er mulig nøkkelen til å bedre hverdagen til barn som opplever skolevegringsproblematikk.
Abstract:
The research question of this master's thesis is "What understanding do three elementary school principals have regarding school refusal, and what interventions do they promote?" The study investigates how the principals comprehend the concept and what measures they implement. This study examines an important topic as indicated by the NOU 2023:1, which highlights an increase in children who are not thriving in school. This is a matter that needs to be taken seriously.
The purpose of this study is to gain an understanding and clarification of how school refusal is perceived and understood by principals in practice. By exploring the concept of school refusal among different principals and their understanding of it, I also investigate the level of competence they possess regarding school refusal. Additionally, I examine how they utilize this competence in their educational leadership role within their schools. By allowing principals to articulate their practical approach to dealing with school refusal and the interventions they implement at different stages, this study can contribute to raising awareness. It focuses on the practices employed by different schools when dealing with students experiencing school refusal. For those outside the school system, this can provide insights into how schools address such matters.
In the work concerning school refusal issues, different terms are used to refer to the same phenomenon. Terms such as “skolevegring”, “ skolefravær”, “skulk”, “ufrivillig skolefravær”, and “bekymringsfullt skolefravær» are some examples. One of the complexities in dealing with school refusal is the usage of different terms and the varying understanding attributed to them. Such divergent interpretations can be manifested through cultural practices in the educational work of schools. A consequence of this can be observed in what is described in this quote:
Not all children and students receive the help they need. Many receive assistance too late and are met with low expectations. This means that many children and pupils have a daily life where they are not seen and understood, and where they develop and learn less than they could with a better arranged educational offer. This is a serious issue. (Meld.St.6 (2019-2020), p.9)
The quote here indicates that children receive help too late and that they are not seen and understood. With a better-adapted provision, these children could have developed and learned more. It is evident that early intervention and identification are crucial in the work of adapting to the school setting. This also applies to school refusal, to initiate effective measures that can increase school attendance. The experience of lacking recognition and understanding further complicates an already challenging situation for those experiencing school refusal.
In this thesis, I have chosen a qualitative approach, employing a thematic analysis with a hermeneutic perspective. The method is chosen on the basis that the study emphasizes the concept of "understanding".
The school is supposed to "develop an inclusive school community that promote health, well being, and learning for all" according to LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020e). Decisions concerning the child should also be in the best interest of the child (Barnekonvensjonen, 1989, chap. 3). However, discussion has shown that there is no guarantee that all students experience this. Findings indicate that factors such as competence, understanding, finances, cooperation, and assistance from the PPT can challenge the principle of acting in the best interest of the child. The study's findings suggest that knowledge and competence regarding school refusal, along with flexibility in decision-making, may be the key to improving the everyday lives of children experiencing school refusal issues
Hvordan blir religiøse høytider presentert i Supernytt? En kvalitativ innholdsanalyse av religiøse høytider i Supernytt
Get PDFDet er mange elever som ser på Supernytt i skoletiden. Noen lærere bruker Supernytt som en pauseaktivitet under lunsjpausen. I Supernytt blir det av og til tatt opp religiøse kontekster som elevene da blir introdusert for. Denne oppgaven ser på innholdet i de religiøse høytidene som blir presentert i Supernytt, og som elevene da får med seg enten gjennom et pedagogisk opplegg eller mens de sitter og spiser.
Det er derfor av interesse å kunne se på hvordan Supernytt presenterer religiøse høytider, dette er også problemstillingen for oppgaven. For å kunne svare på problemstillingen er det utarbeidet to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet går ut på hva Supernyttinnslagene inneholder av religiøse høytider. Det andre forskningsspørsmålet er hvilke religioner er representert innenfor innslagene om religiøse høytider.
Det er brukt en kvalitativ innholdsanalyse for å analysere innslagene som tar for seg religiøse høytider. Totalt i denne oppgaven har jeg sett gjennom alle Supernyttinnslagene fra 2010-2022. Det er hentet ut 298 innslag om religiøse høytider, hvor jeg har analysert 110 av innslagene.
Dimensjonsmodellen til Ninian Smart legger grunnlaget for å analysere materialet videre. Modellen handler om de ulike dimensjonene i en religion, og hvordan man kan forstå innholdet i de ulike religionene.
Noen av funnene mine er blant annet at lærerne burde være bevisst på at innslagene og innholdet i innslagene blir presentert litt tilfeldig. Et annet funn er at måten Supernytt presenterer religiøse høytider på, er at det blandes mellom et innenfra- og utenfraperspektiv. Dette vil for eksempel si at når det nevnes innslag om kristendom, blir det brukt et «vi»-perspektiv, mens når de nevner andre religioner brukes ofte «de». Det er også registrert en endring i frekvensen av det religiøse innholdet i Supernytt. De siste årene har det blitt en økning av innhold om religiøse høytider.
Abstract:
Many students watch Supernytt during school hours. Some teachers use Supernytt as a break activity during the lunch break. Supernytt occasionally discusses religious contexts, thereby introducing these to the students. This study examines the content of the religious holidays that are presented in Supernytt, which the students are exposed to either through a pedagogical program or while eating.
It is therefore of interest to examine how Supernytt presents religious holidays, which also constitutes the research question for this study. To answer this question, two research inquiries have been developed. The first research question investigates what the Supernytt segments contain regarding religious holidays. The second research question is which religions are represented within the segments about religious holidays.
A qualitative content analysis has been used to analyze the segments that deal with religious holidays. In total for this study, I have reviewed all Supernytt segments from 2010-2022. 298 segments about religious holidays were identified, of which I have analyzed 110.
Ninian Smart's dimension model provides the basis for further analysis of the material. The model deals with the different dimensions in a religion, and how one can understand the content of the different religions.
Some of my findings include that teachers should be aware that the segments and the content in the segments are presented somewhat randomly. Another finding is that the way Supernytt presents religious holidays mixes an inside and outside perspective. This means, for example, when segments about Christianity are mentioned, an "us" perspective is used, while when other religions are mentioned, a "they" perspective is often used. A change in the frequency of the religious content in Supernytt has also been observed. In recent years, there has been an increase in content about religious holidays
"Hvilke erfaringer har samfunnsfaglærere med opplæring i diskusjoner?"
Get PDFDagens skole er preget av en dialogisk tilnærming til undervisningen, i motsetning til den tidligere tradisjonelle undervisningen hvor pugging og gjentakelse av stoff stod sentralt. Det er nå et sosiokulturelt perspektiv på hvordan læring og utvikling foregår, og det legges stor vekt på elevaktivitet og samhandling med andre i LK20. Økt fokus på elevaktivitet og det sosiokulturelle læringsperspektivet kan sees i lys av “demokrati og medborgerskap”, som er noe av det mest sentrale ved den overordnede delen av læreplanen. Det rettes stort fokus på at elevene skal opparbeide seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å bli aktive og kritiske medborgere av et demokrati.
Diskusjoner blir ansett som en undervisningsmetode som kan fremme deltagelse, gjensidig respekt, toleranse og vurdering av meninger. Ferdigheter som å argumentere for sine meninger, lytte til andre sine synspunkter, samt å kunne utvise respekt overfor andre er sentrale for diskusjoner.
I denne masteroppgaven ser jeg på erfaringene til et utvalg samfunnsfaglærere i forhold til opplæringen i diskusjoner. Problemstillingen til oppgaven er som følger: “Hvilke erfaringer har samfunnsfaglærere med opplæring i diskusjoner?”.
Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer av fire samfunnsfagslærere ved to ungdomsskoler. Intervjuene er av kvalitativ art, hvor formålet er å avdekke lærernes egne tanker, meninger og erfaringer med opplæringen i diskusjoner.
Det fremkommer av intervjuene en felles opplevelse hos lærerne at kompetansemålene blir tildelt størst fokus når det foregår diskusjoner i samfunnsfag. Lærerne peker på at dette kan være en av grunnene til at det ikke fokuseres like mye på å snakke om de muntlige ferdighetene, som hva de ulike begrepene som lytte, reflektere og begrunne, sammen med elevene.
Selv om det kan se ut som om lærerne ikke alltid snakker så mye om disse ferdighetene sammen med elevene, viser de til flere ting som kan være med å bygge opp disse ferdighetene. De stiller oppfølgingsspørsmål til elevene, som “hva mener du med dette?” eller “hvorfor mener du det?”, noe som får elevene til å reflektere og begrunne sine egne meninger. Det kom også fram av intervjuene at diskusjonene ofte er preget av noen få aktive elever, og at mange stiller seg passive og forholder seg tause. Lærerne viste til flere ting de gjorde for å aktivisere elevene, som å skape trygghet, stille autentiske spørsmål, og å tydeliggjøre for elevene at det ikke finnes et fasitsvar. Gjennom bruken av IGP-metoden blir elevene utsatt for flest mulig synspunkter, samtidig som den skaper en trygghet for de mer passive elevene.
Abstract:
The current education system emphasizes a dialogic approach to teaching and learning, which deviates from the traditional focus on memorization and repetition. However, the implementation of this approach comes with its challenges. In the study, the teachers pointed out that the discussions often were dominated by a few active students, which led to the other students becoming passive and silent. To tackle this, the teachers mentioned various strategies they employed to activate as many students as possible, such as creating a safe environment in the classroom, asking authentic questions, and emphasizing that there is no single correct answer.
Based on my findings in this study, it appears that the teachers are not always conscious of engaging the students in discussions about the skills involved, such as argumentation and listening to others to extract knowledge. On the other hand, the teachers recognised the importance of this during the interviews. By seeking justification and argumentation through open, authentic questions, and letting them work in smaller groups prior to the whole-class discussions, they facilitate a discussion where the students' own opinions and points of view play a central role
Feil i oversettelser til og fra verbale representasjoner
Get PDFDette er en kvalitativ studie som ser på hvilke feil gjør i oversettelser til og fra verbale representasjoner i temaet lineære funksjoner, og fokuserer i stor grad på verbale representasjoner som fremstiller en virkelighetsnær situasjon. Formålet med dette er å få et innblikk i hvordan elever forstår og gjør både oversettelser de er vant til, men også oversettelser de har lite eller ingen erfaring med. Funnene vil bl.a. kunne si noe om potensiale for å inkludere flere oversettelser i undervisningen om lineære funksjoner.
Studien bygger på et sosiokulturelt læringssyn. For å undersøke temaet er det blitt brukt en case studie med 11 elever fra 10. trinn fordelt på 4 grupper. Elevene samarbeidet om å løse oppgaver knyttet til lineære funksjoner som krevde oversettelser til og fra verbale representasjoner. Umiddelbart etter oppgaveløsningen ble det gjort et kort, individuelt intervju med elevene for å høre deres tanker om oppgavene de løste. Under oppgaveløsningen og intervju ble det gjort videoopptak med et kamera vendt mot bordet de arbeidet på.
Det teoretiske rammeverket som brukes for å se på feilene i denne studien er Adu-Gyamfi et al.(2012) sin oversettelsesbekreftelsesmodell og de tilhørende feiltypene. Dette gjør at feileneenklere kan sees i sammenheng med andre studier som har brukt den samme modellen, og gir samtidig en oversiktlig klassifisering av feil.
Et stort antall av feilene i denne studien var tolkningsfeil. Disse funnene kan derfor tilsi at undervisningen bør gi elevene mer erfaringer i å tolke representasjoner når de blir bedt om å oversette, fremfor å fokusere på løsningen. 2/3 av bevaringsfeilene kom av at elevene lagde verbale situasjoner hvor de overså små detaljer, som gjorde at situasjonen deres ikke var virkelighetsnær nok. Det argumenteres derfor for at oversettelser til verbale situasjoner er spesielt utsatt for bevaringsfeil.
Den oversettelsesretningen elevene slet mest med var fra verbal situasjon til graf. Elevene gjorde også flere feil i oversettelser til verbale situasjoner. Med bakgrunn i at elevene klarte noen av disse oppgavene med begrenset erfaring med oversettelser til verbale situasjoner, argumenteres det for at undervisningen i større grad kan inkludere disse oversettelsene. Dette vil kunne øke elevenes forståelse for temaet de arbeider med, samt at det vil forbedre deres representasjonsfleksibilitet.
Abstract:
This is a qualitative study which investigates what mistakes are made in translations to and from verbal representations in the topic of linear functions, and focuses to a larger extent on verbal representations that depict a real-world situation. The purpose of this is to gain an insight into how students understand and perform both translations they are familiar with, but also translations with which they have little or no experience. These findings could say something about the potential to include more translations in teaching about linear functions.
The study is based on a socio-cultural view of learning. To investigate the topic, a case study has been used with 11 pupils from the 10th grade divided into 4 groups. Students worked together to solve tasks related to linear functions that required translations to and from verbal representations. Immediately after solving the tasks, a short, individual interview was conducted with the students to hear their thoughts about the tasks they solved. During the group work and interview, video recordings were made with a camera facing the table on which they worked.
The theoretical framework used to review the errors in this study is the translation verification model and the associated error types by Adu-Gyamfi et al. (2012). This enables the errors to be more easily compared to other studies that have used the same model, and at the same time provides a clear classification of errors.
A substantial amount of the errors in this study were interpretation errors. These findings may therefore indicate that classroom education should give students more experience in interpreting representations when they are asked to translate, rather than focusing on the solution. 2/3 of the preservation errors came from the students creating verbal situations where they overlooked small details, which meant that their situation was not credible in thereal world. It is therefore argued that translations into verbal situations are particularly prone to preservation errors.
The translation direction that the students struggled with the most was from a verbal situation to a graph. The students also made several mistakes in translations to verbal situations. Based on the fact that the students managed some of these tasks with limited experience with translations into verbal situations, it is argued that classroom education can include these translations to a greater extent. This will be able to increase the students' understanding of the topic they are working with, as well as improving their representational flexibility
Kommunal styring og ledelse av en forskningsstøttet innovasjon for utvikling av inkluderende praksis
Get PDFpublishedVersio
Mangfoldskompetanse i KRLE. En analyse av begrepet mangfoldskompetanse i læreplanen i KRLE i læreplanverket for kunnskapsløftet 2020, og hvilke føringer begrepet legger for undervisningen.
Get PDFMed fagfornyelsen kom begrepet mangfoldskompetanse inn i læreplanverket. I læreplanen i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 heter det at faget skal bidra til elevene utvikler mangfoldskompetanse. Hensikten med denne avhandlingen er å gi et forslag på hvordan lærere kan forstå og arbeide med dette med utgangspunkt i problemstillingen «Hva betyr mangfoldskompetanse i læreplanen i KRLE i læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 og hvilke føringer legger dette for undervisningen?». Studien baseres på en læreplananalyse med henblikk på mangfold og det mangfoldige samfunnet i læreplanverkene M74, M87, L97, K06 og LK20. I tillegg er det brukt metoder fra tradisjoner innen begrepsanalyse for å kunne få en forståelse for begrepet mangfoldskompetanse i tilknytning til KRLE-faget.
Ut fra funnene mine har jeg gitt et forslag på at det at elevene skal utvikle mangfoldskompetanse handler om at de skal tilegne seg de evnene og holdningene som trengs for å kunne delta i, forstå og forholde seg til det mangfoldige samfunnet som de lever i. Dette dreier seg om et samspill mellom kunnskaper og det å kunne ta i bruk ulike perspektiver. I KRLE-faget avgrenses dette til å handle om mangfold knyttet til religiøse og livssynsmessige tradisjoner, samiske perspektiver og temaer knyttet til funksjonsevne og kjønn. Føringer dette legger for faget er at elevene må få kjennskap til og kunnskaper om mangfold innen disse temaene. Elevene må også få mulighet for utvikling av evne til kritisk tenkning. At elevene skal utvikle mangfoldskompetanse legger også føringer for at mangfold må presenteres på en måte som kan bidra til utvikling av de holdningene og evnene som er nødvendig for mangfoldskompetanse, og motvirker stereotype og generaliserende holdninger og forestillinger