NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Ekskursjoner i KRLE-faget. En kvalitativ studie av et utvalg læreres vurderinger og refleksjoner om arbeidsmåten
Masteroppgaven har som formål å utforske refleksjoner hos et utvalg lærere i deres syn på ekskursjoner. Hensikten med undersøkelsen er å få innsikt i læreres vurderinger når det gjelder ekskursjoner som arbeidsmåte i Kristendoms-, religions-, livssyns- og etikkfaget (KRLE): Hva er det som påvirker lærerens valg om å bruke ekskursjoner som arbeidsform? Hvilke vurderinger tilegnes mest vekt? Hvilke perspektiver har lærerne selv på hvilke muligheter og utfordringer ekskursjoner som arbeidsform kan medføre? Den overordnende problemstillingen er derfor: Hvilke vurderinger og refleksjoner gjør et utvalg lærere i Osloskolen seg om ekskursjoner som arbeidsmåte i KRLE? Oppgaven tar utgangspunkt i etablerte diskurser i religionsdidaktikk, som har et særlig fokus på varsomhet og bruk av ulike arbeidsmetoder. Problemstillingen aktualiserer et spenningsfelt i KRLE hvor elever som aktive deltakere må unngå å krysse den etiske grensen til religionsutøvelse (Opplæringsloven, 1998, § 2-4). Lærere blir oppfordret, gjennom blant annet opplæringsloven, til å trå varsomt, ettersom faget skal være samlende og ikke gå på bekostning av fritaksretten.
For å undersøke temaet gjennomførte jeg fire semi-strukturerte dybdeintervju med ulike lærere som har erfaring med å ta med elever på ekskursjon i KRLE. Deres vurderinger, erfaringer og synspunkter knyttet til arbeidsformen har blitt analysert og drøftet i lys av relevant teori som læreplanteori, profesjonsfellesskap, det profesjonelle skjønn og dybdelæringsbegrepet.
Studien viser at lærerne må forholde seg til både eksterne føringer og praktiske hensyn. Representanten som elever og lærere møter på ekskursjonsstedet er viktig for utbyttet av arbeidsformen. Datamaterialet indikerer usikkerhet knyttet til representantens kompetanse, noe som fører til at lærerne etterspør kvalitet. Lærens valg om å bruke ekskursjoner som arbeidsmåte vurderes ut ifra flere faktorer. Et sentralt argument er at det profesjonelle skjønnet spiller en avgjørende rolle i hvor stor grad lærere benytter seg av arbeidsformen, og vurderer det som hensiktsmessig. Studien finner at lærerne ser muligheten for at ekskursjoner kan stimulere til videre læring gjennom det visuelle møtet, representantens innenfraperspektiv og potensialet for å la elevene stille spørsmål, noe som peker mot dybdelæring. Til slutt kan ekskursjoner være med på å synliggjøre lived religion perspektiver. Ekskursjoner fremstår dermed som et nyttig verktøy i møte med utfordringer i et omstridt fag som KRLE, ettersom det gir muligheter for å oppleve og erfare forskjellige religioner og livssyn på en direkte og konkret måte.
Abstract:
The master´s thesis aims to explore reflections amongst a selection of teachers regarding their views on field trips. The purpose is to gain insight into teachers´ thoughts about field trips as a teaching method in the Norwegian RE subject: What influences their choice to use this as a teaching method? Which perspectives do the teachers themselves have on the opportunities and challenges that this teaching method could provide? The overarching research question is therefore: What assessments and reflections do a selection of teachers in Oslo schools make regarding excursions as a teaching method in the Norwegian RE subject? The thesis is based on established discourses in religious didactics, with particular focus on caution and the use of various teaching methods. The research questions touches upon a tension within the Norwegian RE subject, where students as active participants must avoid crossing the ethical boundary into religious practice (jurisdiction). Teachers are encouraged, through the jurisdiction and by the curriculum to be cautious, as the subject should be unifying and not compromise the right to exemption.
To investigate this topic, I conducted four semi-structured interviews with different teachers who have experience taking students on field trips in RE. Their attitudes, experiences and viewpoint related to this teaching method were analyzed and discussed considering relevant theory such as curriculum theory, professional community, professional judgement and deep learning.
The study shows that teachers must consider both external requirements and practical considerations. The representative whom the students and teachers encounter on the excursion site is a central factor in their choice of this teaching method. The data indicates uncertainty related to the representative´s competence, leading teachers to demand quality. Teachers´decisions to use excursions as teaching method are based on several factors. A central argument is that the professional discretion plays a decisive role in the extent to which teachers utilize this approach and consider it appropriate. The study finds that teachers see the potential for excursions to stimulate further learning through visual encounters, the representative´s insider perspective, and opportunities for students to ask questions, pointing towards deep learning. Finally, excursions can help highlight lived religion perspectives. Thus, excursions appear as a useful tool in addressing challenges within a controversial subject like RE, as they provide opportunities for experiencing and learning about different religions and worldviews in a direct and concrete manner
Stillasbygging i klasserommet: en nøkkel til god matematisk problemløsning?
I denne masteroppgaven ønsket vi å få større innsikt i et utvalg læreres erfaringer med både problemløsning og stillasbygging i matematikkundervisning på ungdomsskolen. På bakgrunn av dette utformet vi forskningsspørsmålene: «Hvordan erfarer tre lærere på ungdomstrinnet matematisk problemløsning i klasserommet?» og «Hvordan erfarer disse stillasbygging som metode for å assistere elevene i matematisk problemløsning».
Med en konstruktivistisk tilnærming har vi i dette prosjektet fått innblikk i mange spennende perspektiver på læreres erfaringer med problemløsning og stillasbygging. Utvalget bestod av tre informanter, som alle underviser i matematikk på ungdomstrinnet. For å samle inn og analysere datamaterialet har vi brukt stegvis-deduktiv induktiv metode, som arbeider seg fra rådata til teori. I tråd med denne metoden har vi derfor benyttet to kvalitative datainnsamlingsmetoder, nemlig semi-strukturert intervju og observasjon. Dette har gitt oss grunnlaget for å besvare våre forskningsspørsmål.
Våre funn viser at elevenes forutsetninger både kunnskapsmessig, men også evne til selvregulering og oppfatning av matematikkfaget, har stor betydning for hvordan en lærer må tilrettelegge for problemløsning i sitt klasserom. En god forståelse av grunnleggende fagstoff er avgjørende for om elevene kan anvende relevant kunnskap på en hensiktsmessig måte, og for deres selvstendighet i problemløsning. Det kommer frem i studien at lærerens rolle som overvåker og tilrettelegger blir spesielt utfordret hvis elevene har utfordringer med dette.
Basert på funnene fra denne studien, ser vi at godt tilpassede problemer i kombinasjon med en utforskende lærerstøtte anses som en viktig forutsetning for at elevene både skal engasjere seg, men også utvikle sine problemløsningsferdigheter. Likevel er det ikke alltid lett å drive en utforskende veiledning, da det er varierende hvor lenge elevene klarer å følge med, samt å tolke elevenes innspill i plenum. Dette er da tilpasninger som vil se forskjellig ut i alle klasserom.
Abstract:
In this master's thesis, we aimed to gain insight into a group of teachers' experiences with both problem-solving and scaffolding in mathematics education in middle school. Based on this, we formulated the research questions: "How do three middle school teachers experience mathematical problem-solving in the classroom?" and "How do they experience scaffolding as a method to assist students in mathematical problem-solving?"
Using a constructivist approach, we gained insight into many exciting perspectives on problem-solving and scaffolding. The sample consisted of three informants, all of whom teach mathematics in middle school. To collect and analyze the data, we used a stepwise deductive inductive method, working from raw data to theory. Therefore, we used two qualitative data collection methods: semi-structured interviews and observations. This provided the basis for answering their research questions.
Our findings show that students' knowledge, self-regulation abilities, and perception of mathematics are essential for how a teacher must prepare for problem-solving in their classroom. A good understanding of basic subject matter is crucial for whether students can apply relevant knowledge in a useful way and for their independence in problem-solving. The study reveals that the teacher's role as a monitor and facilitator is particularly challenged if students struggle with this.
Based on the findings of this study, well-adapted problems combined with exploratory teacher support are considered an important prerequisite for students to engage and develop their problem-solving skills. However, it is not always easy to provide exploratory guidance, as the students' ability to keep up varies, as does interpreting their contributions in plenum. These are adaptations that will look different in every classroom
Propaganda frames in Russian media: A case study of the Russian-Ukrainian war coverage in RIA Novosti
The thesis examines the use of frames in modern media texts and their role in shaping public opinion in the context of the Russian-Ukrainian conflict on the example of the Russian state news agency RIA Novosti. The conflict began in February 2022 when Russian troops invaded Ukraine. The study uses content and critical discourse analysis to analyse RIA Novosti articles. It concludes that they use four media frames such as "Changing Global Power Dynamics", "Saving the Russian World", "Nationalism", and "Historical", to create a favourable image of Russia and justify its military intervention in Ukraine. The study shows how state-affiliated media can manipulate public opinion and justify military intervention by creating specific frameworks and discourses, emphasising the importance of maintaining editorial independence and journalistic integrity, especially in conflict zones. The study concluded that there is a need for future research to examine how RIA Novosti's coverage influences public opinion and how other state-sponsored media cover conflicts
"He either marvels at our faith or our unbelief." Hvilken teologi formidles i to åpningstaler på "Ung Landsmøte (UL)", i 2021 og 2022, og hvordan anrettes denne formidlingen retorisk?
Denne avhandlingen har fokus på hvilken teologi som formidles, og hvordan denne formidlingen anrettes; i åpningstalen på én utvalgt ungdomsfestival, over to år. Materialet som er undersøkt er to åpningstaler på «Ung Landsmøte (UL)», arrangert av Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, i 2021 og 2022. Talene ble holdt av Christine Caine og Thor Haavik.
Problemstillingen for avhandlingen er:
Hvilken teologi formidles i to åpningstaler på «Ung Landsmøte (UL)», i 2021 og 2022, og hvordan anrettes denne formidlingen retorisk?
Talene analyseres ved hjelp av teologisk/dogmatisk og retorisk teori. Samtidig er også homiletisk teori blitt anvendt; som befinner seg i skjæringspunktet mellom teologien og retorikken. Metoden som anvendes er teologisk-retorisk innholdsanalyse.
Oppgavens hovedmål er å se hvordan forkynnelsen er på åpningsmøter. Dette fordi åpningstaler har en viktig rolle i å sette tonen for det som følger; i dette tilfellet resten av festivalen. Arrangørene antas derfor å ha et ekstra fokus på denne talen.
I analysen påpekes observasjoner rundt særlig det retoriske og det teologiske ved talene. I drøftingen bringes dette sammen; for å se hvordan det samvirker.
Talerne disse to årene har en relativt ulik bakgrunn. Dette sees delvis igjen i stil og innhold; men likevel mindre enn antatt.
Begge talerne bruker aktivt de retoriske overtalelsesmidlene til å påvirke sine tilhørere; og skape tilslutning for budskapet. Caine etablerer etos som en autoritativ morsfigur. Haavik anlegger stilen som velmenende kamerat.
Teologisk er talenes hovedbudskap misjonalt og diakonalt innrettet. Talerne har et aktivistisk preg; og ønsker å påvirke ungdommene til å velge å la troen sette synlige spor. Det teologiske budskapet framstår lite kontroversielt. Soteriologien drøftes særskilt; da denne skiller seg noe fra det som er forventet på UL. Tilhøreren beveges til å velge det gode, heller enn å avskrekkes fra det onde.
Avhandlingen utforsker Ungdomshomiletikk nærmere – et fagområde som fremdeles er mindre utforsket i norsk kontekst; i hvert fall når det kommer til tale-analyser som denne. Tidligere har det ofte vært skrevet om emnet i mer generelle termer.
Ønsket med avhandlingen er å analysere og drøfte den forkynnelsen som ungdommer møter på en kristen festival. Håpet er også at dette kan bidra til interesse for andre videre, og stimulere til videre utforsking av «hvordan formidle Guds Ord på en best mulig måte for ungdommer?». Avhandlingen har som utgangspunkt at de fleste som har en kristen tro som voksne har tatt standpunktet før tenårene var fullført. Derfor handler trosformidling for ungdommer om en sentral del av kirkens mandat
Inclusion in the heat of the moment: Balancing participation and mastery
Individual and social explanatory models provide different frameworks for teachers’ practice. This study addresses how teachers’ understanding of inclusion and challenging behaviors affects their work with an inclusive practice in school. The chosen research design can be characterized as a qualitatively driven mixed-method case design, and the data collection was based on an explorative sequential design. All teachers from two schools that both have a vision linked to being inclusive were invited to participate, and the first five teachers who signed up from each school were included in this study. The data are based on interviews with and observations of 10 teachers as well as a survey conducted at 16 schools in Western Norway distributed across eight different municipalities. Based on an inductive analysis, the findings show that physical participation in the classroom is central to teachers’ understanding of inclusion. At the same time, they emphasize the importance of social and academic mastery. The study, nevertheless, shows that classroom participation and coping can conflict with each other. This means that teachers must often balance different considerations related to both practical and ethical dilemmas. When they encounter challenging behavior, they are additionally forced to make assessments in stressful situations. It is also in these situations that the underlying and often unconscious explanatory models provide the greatest guidance for the teachers’ decisions. Nevertheless, decision-making in stressful situations seems to be an almost absent topic in both teacher training and the professional community in schools. The authors of this article, therefore, argue that decision-making in stressful situations seems to be underestimated in the work on developing inclusive practices.Inclusion in the heat of the moment: Balancing participation and masteryacceptedVersio
Curriculum analysis of primary school’s representation of ICT and digital media in social studies: Competitive workforce or educated, digital citizens?
I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.‘Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier: Konkurransedyktig arbeidskraft eller dannede, digitale medborgere?publishedVersio
Combating disinformation in modern conflict reporting: How international media are using Open-Source Intelligence (OSINT) in their coverage of the Russia-Ukraine war
This thesis examines how international media are using Open-Source Intelligence (OSINT) in their coverage of the Russia-Ukraine war. A mixed-methods approach employed conceptual content analysis, and textual analysis to a sample of AP News, BBC News, and Reuters coverage published between 24 February 2022 and 31 December 2022. The results showed that only 38.2% of coverage contained some form of OSINT analysis. In instances where OSINT content was used, the common types of OSINT material analysed included maps, satellite imagery, and visual footage. The most common methods of presenting the analysis included maps, text and images. While the media collaborated with external partners on 47.8% of the analysis, about a quarter was handled in-house, with 26.5% of the analysis sourced externally. The Institute for the Study of War, Maxar Technologies and Planet Labs emerged as the top sources of OSINT analysis, respectively
Samfunnsfaglæreres forståelser av og erfaringer med rasisme som tema i undervisning og blant elever i skolen
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilke forståelser av og erfaringer med rasisme som tema i undervisning og blant elever et utvalg samfunnsfaglærere har. Skolen har et spesielt ansvar for å ivareta menneskeverdet til hver enkelt elev og forebygge mobbing og diskriminering, gitt av henholdsvis overordnet del av læreplanen LK20 og Opplæringsloven. Dette er en vanskelig og omfattende oppgave å skulle ivareta. Forskning innenfor temaet rasisme i skolen viser at mange lærere erfarer at det er krevende og ubehagelig å skulle undervise om rasisme. Forskning viser også at lærere kan synes det er vanskelig å skille mellom rasisme og mobbing. Vi håper at økt kunnskap om læreres erfaringer med rasisme i skolen kan bidra til skolens arbeid med forebygging av diskriminering og rasisme.
Vi har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med fem lærere som jobber på geografisk spredte skoler med ulike elevsammensetninger og klassestørrelser. Lærerne vi intervjuet hadde en stort sett lik forståelse av begrepet rasisme og hvordan rasisme kommer til syne i skolen. Lærerne knytter rasisme til forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, etnisitet, ansiktstrekk, religion og kultur. De erfarer også både muligheter og utfordringer med undervisning om rasisme. De fleste lærerne delte også at de hadde observert tilfeller av rasisme blant elevene på skolen de jobber. Her trekker de frem rasistiske ytringer og skjellsord som hyppige former for rasisme i skolen. Lærerne peker også på at avsender og mottaker av uttalelser som kan tolkes som rasistiske i stor grad påvirker tolkningen deres av situasjonen.
I oppgaven har vi tatt utgangspunkt i ulike maktkritiske perspektiver. Vi har bruktpostkoloniale teorier som eurosentrisme og nordisk eksepsjonalisme, kritisk raseteori, hvithet, strukturell rasisme, fargeblindhet, klassisk rasisme, rasialisering, hverdagsrasisme, mikroaggresjoner, samt Kumashiros fire tilnærminger til antidiskriminerende undervisning. Disse perspektivene gir en bred oversikt over ulike måter rasisme forstås på og kan komme til uttrykk på.
Abstract:
In this master thesis we have examined which comprehension of and experiences with racism as a topic in education and amongst pupils a selection of teachers has. Schools have a special responsibility when it comes to ensure the human worth of each pupil and prevent bullying and discrimination, given to them by respectively the core curriculum and the Education Act. This is a demanding and comprehensive task to accommodate. Research within the topic of racism in schools show that many teachers experience that it is demanding and uncomfortable to teach about racism. Research also shows that teachers find it difficult to distinguish between racism and bullying. Our hope is that improved knowledge regarding teachers experiences with racism in schools can contribute to schools' work with preventing discrimination and racism.
We have conducted semi-structured interviews with five teachers who work in geographically scattered schools with various student compositions and different sized classes. The teachers we interviewed had, for the most part, a similar understanding of the term racism and how racism appears in schools. The teachers associate racism with discrimination based on skin colour, ethnicity, facial features, religion and culture. They also experience both possibilities and difficulties regarding teaching about racism. Most of the teachers also shared that they had observed cases of racism amongst the pupils at the schools where they work. They highlight racist remarks and slurs as frequent forms of racism in schools. The teachers also point out that sender and recipient of comments which can be received as racist largely affects their interpretation of the situation.
We have based this thesis on different critical perspectives. We have used Postcolonial theory, Eurocentrism, Critical Race Theory, Whiteness, Structural racism and more. These perspectives gives us a broad overview of different ways in which racism is understood as well as different ways racism can reveal itself
Livsmestring i lærebøker. Hvordan skjønnlitterære tekster i lærebøker åpner for arbeid med narrativ identitet og elever sin identitetsutvikling som en del av livsmestring i norskfaget
Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærebøker i norsk, utgitt etter fagfornyelsen, bidrar til å jobbe med narrativ identitet og identitetsutvikling, som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfaget. For å undersøke dette blir seks skjønnlitterære tekstutdrag, hentet fra tre ulike læreverk, analysert i en tredelt analyse. Den første analysen undersøker hvordan teori om narrativ identitet og narrativ fortelling er til stede i tekstene. Videre undersøkes hvordan tekstoppgavene kan fremme arbeid med narrativ identitet og identitetsutvikling. Til slutt analyseres ikonoteksten for å vurdere om den fremhever det narrative budskapet i tekstene. Den teoretiske rammen for oppgaven er basert på McAdams sin teori om narrativ identitet. Studien tyder på at de skjønnlitterære tekstene gjør det mulig for elevene å jobbe med narrativ identitet gjennom temaene i fortellingene. Tekstoppgavene lar elevene uttrykke og bearbeide egne opplevelser til en viss grad. Ikonoteksten har en varierende innvirkning på det narrative budskapet i fortellingen. Samspillet mellom verbalteksten og de originale illustrasjonene har størst innvirkning på det narrative budskapet i teksten. Funnene i denne oppgaven indikerer at de skjønnlitterære tekstene i lærebøkene kan bidra til arbeid med identitetsutvikling. Imidlertid er det forskjell på hvor tydelig lærebøkene åpner for dette arbeidet, der noen trenger støtte fra lærere for å oppnå det fulle potensialet. Lærere kan benytte tekstene til å arbeide med narrative strukturer og hendelser hvis de vet hvordan de skal legge til rette for det. Denne masteroppgaven kan være en potensiell ressurs for lærere i dette arbeidet.
Nøkkelord: Narrativ identitet, livsmestring, identitetsutvikling, lærebok, narrativ fortelling.
Abstract:
This master's thesis examines how textbooks in Norwegian, published after the subject reform, facilitate working with narrative identity and identity development as a part of the interdisciplinary topic of public health and coping with life in the Norwegian subject. To accomplish this objective, the thesis analyzes six fictional text extracts from three different textbooks using a threefold analysis. Firstly, the analysis explores how narrative identity and narrative stories are present in the texts. Furthermore, it investigates how the text’s tasks can promote working with narrative identity and identity development. Finally, the interaction between the illustrations and texts, is analyzed to evaluate whether it contributes to the narrative story in the texts. The theoretical framework for this thesis is based on McAdams' theory of narrative identity. The study reveals that the fictional texts do enable students to work with narrative identity through the themes of the stories. The tasks pertaining to the texts allow students to express and process their own experiences to some extent. The interaction between the illustrations and the texts, has a varying influence on the narrative story. The original illustrations have the greatest contributions to the narrative stories in the texts. Overall, the findings of this thesis indicate that textbooks can facilitate working with identity development through fiction. However, there is a difference in how effectively the textbooks achieve this goal, with some requiring teachers’ support to fully enlighten students about the texts’ contents. Teachers can utilize the texts to work with narrative structures and events, if they know how to facilitate this. This thesis provides a potential resource for teachers in this regard.
Key words: Narrative identity, coping with life, identity development, textbook, narrative story
Relasjonen mellom læreren og elever med skolefravær. En kvalitativ studie om ungdomsskolelærere sine erfaringer
I opplæringsloven (1998, §2-1) står det at alle barn i Norge har rett og plikt til skolegang.Skolefravær har blitt en økende problematikk, og denne utviklingen har skapt bekymring hos blant annet lærere og foreldre. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan skolebaserte faktorer påvirker fravær i Norge. Teorien forteller at en god relasjon mellom lærer og elev har stor betydning for skolenærværet til en elev.
Formålet med denne masteroppgaven har vært å studere relasjonen mellom læreren og elever med skolefravær. Studiens overordnede problemstilling er «Hvilke dimensjoner er viktige i relasjonen mellom lærer og elev for å støtte elever med skolefravær?». Ved å belyse denne tematikken ønsker jeg å gi lærerne verktøy for å hjelpe elever til større skolenærvær.
Min tilnærming til feltet er basert på en hermeneutisk og abduktiv forskningsforståelse. Basert på tre forskningsspørsmål har jeg benyttet semistrukturert intervju for å innhente det empiriske materialet. Fem ungdomsskolelærere har delt sine tanker og erfaringer fra deres relasjoner til elever med skolefravær. For å analysere dataene mine, tok jeg i bruk en tematisk analysemetode inspirert av Braun og Clarke (2006).
Fire hovedtemaer ble identifisert gjennom analysen: trygghet, tilrettelegging, tilgjengelighet og samarbeid rundt eleven. Funnene i studien viser viktigheten av å etablere trygghet i relasjonen mellom lærer og elev med skolefravær der læreren kan være elevens tilknytningsperson. Den gode relasjonen opprettholdes ved individuell tilrettelegging, støttende handlinger og ulike former for lærerstøtte. Utfordringer knyttet til tidsbegrensninger i lærerens arbeidsdag og elevens faktiske tilstedeværelse kan vanskeliggjøre relasjonen.
Antall informanter inkludert i denne studien var begrenset, og resultatene må sees i lys av dette. Ved å inkludere elevens stemme ville man kunne belyst et mer helhetlig bilde av hvilke faktorer som påvirker relasjonen. Videre forskning innenfor skolefraværsproblematikken er relevant for å belyse flere aspekter som kan fremme skolenærvær.
Abstract:
According to the Education Act (1998, §2-1), all children in Norway have the right and obligation to attend school. Absenteeism in school has become an increasing issue, and this has caused concern among teachers and parents. There is currently a lack of research on how school-based factors affect absenteeism in Norway. However, theory indicates that the pupil teacher relationship impacts attendance.
The overall aim of this master's thesis has been to study the relationship between teachers and pupils in relation to the topic of absenteeism in school. The research question is «What dimensions are important in the relationship between teacher and student to support students with school absence?». My intention with this thesis is to provide teachers with tools to help pupils achieve increased school presence.
My approach to the field is based on a hermeneutic and abductive understanding of research. I have used three research questions as a starting point for the collection of empirical material, in semi-structured interviews with five secondary school teachers. Here, they shared their thoughts and experiences from their relationships with pupils with attendance concerns. To analyze my data, I used Braun & Clarke’s (2006) thematic analysis method.
Four main themes were identified in the analysis: safety, adaptation, availability, and collaboration around the pupil. Findings show the importance of establishing safety in the relationship between a teacher and pupils with attendance issues, and that the teacher can be seen as an attachment person for pupils. The good relationship is maintained through individual adaptation, supportive actions, and various forms of teacher support. On the other hand, challenges related to time constraints in the teacher`s workday and actual pupil presence can complicate the relationship.
The number of informants included in this study was limited, so results should be viewed accordingly. Including the pupil perspective would also provide more comprehensive material on factors affecting the teacher-pupil relationship. Further studies on this topic would help to enlighten additional aspects on how to prevent school absenteeism