NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Forebyggende arbeid mot rasisme
Get PDFDenne masteroppgaven har til hensikt med å finne ut hvordan skoleledelsen ved bergensskoler beskriver arbeidet sitt mot og med rasisme og diskriminering. I oppgaven legges det til grunn at skolen er en viktig arena rundt forebygging av rasisme, diskriminering, fordommer og andre antidiskriminerende holdninger. Det blir brukt et kvalitativt forskningsdesign, ved semi-strukturerte intervju som innsamlingsmetode. Ved å intervjue tre rektorer legger denne oppgaven vekt på rektors forståelse, erfaring, og beskriver hvordan de jobber med og mot rasisme.
I analysen av intervjumaterialet kommer det tidlig frem at rektorene ser på rasisme som et individuelt problem. Rektorene har en tilnærmet lik forståelse av rasismebegrepet, der forskjellsbehandling basert på religion eller utseende er sentralt i forståelsen. De er alle enige at de opplever mest kommentarer som de knyttet opp mot hverdagsrasisme. Det at rektorene forstår rasisme som et individuelt problem, gjør det enkelt for dem å forstå det som en form for mobbing. Skolene som rektorene jobber på, har ikke en klar og tydelig plan for å jobbe mot rasisme. Rektorene forsvarer dette ved å hevde at rasisme ved skolene deres vil utløse aktivitetsplikten og paragraf 9A.
Et annet hovedfunn er at skolene tror selv at de ikke forebygger for rasisme, siden de ikke opplever det så ofte, ifølge rektorene. Ved å se på funnene, viser det seg at skolene gjør en del forebyggende arbeid som de ikke tenker forebygger rasisme. Mange av skolene har antimobbeprogram, og i disse programmene vil det komme opp en del diskusjoner og øvelser som skal bidra til å minske sannsynligheten og muligheten for rasisme på skolen, ifølge Arneback og Jämte (2017).
Abstract:
This master's thesis aims to identify how the school management at Bergen schools describe their work against and with racism and discrimination. This thesis assumes that school is an important arena for the prevention of racism, discrimination, prejudice, and other anti-discriminatory attitudes. A qualitative research design is used, with semi-structured interviews as the research method. By interviewing three principals, this thesis emphasizes the principals' understanding, experiences, and describes how they work with and against racism.
It emerged early in the interview material analysis that principals see racism as an individual problem. The interview objects had a similar understanding of the concept of racism, where discrimination is based on religion or appearance. They all describe everyday racism as comments and expressions used in everyday conversations. By seeing racism as an individual problem, it becomes natural for all principles to link racism to bullying. The different schools do not have a clear and distinct plan to work against racism. The principals defend this by claiming that racism at their schools will trigger the activity obligation and section 9A.
Another main finding is that schools themselves believe that they do not prevent racism, since they do not experience it often. By looking at the findings, it appears that the schools do a lot of preventive work without realizing that these actions prevent racism. Many of the schools have anti-bullying programs which includes a numerous of discussions and experiences that will help to reduce the likelihood and possibility of racism in school, according to Arneback and Jämte (2017)
Å snakke om det som ikke skal nevnes!– Om bruken av samtaleverktøyet «LeVel» overfor unge som har utvist skadelig seksuell adferd
Get PDFThis article examines the use of a conversation tool called »LeVel«, which employees of the Norwegian Probation Service use when talking with young boys who are serving a youth sentence.Two focus group interviews have been carried out among employees. Interview data were analyzed using thematic analysis based on two questions: to what extent do staff members in the probation service feel that a conversation tool can be of support when conducting conversations with boys who have committed sexual abuse; and what importance do employees think the conversation tool has for conversations with these young people?The informants are generally positive about the conversation tool, but they point out that the fact that conversations are not based on voluntary participation is a challenge. Furthermore, the tool is not adapted to users with language difficulties, neurological diagnoses or cognitive difficulties. The informants also indicate that the time frames available for conversations vary greatly, which means that one is in danger of having to finish conversations earlier than desired.Å snakke om det som ikke skal nevnes!– Om bruken av samtaleverktøyet «LeVel» overfor unge som har utvist skadelig seksuell adferdpublishedVersio
Client predictors of therapy dropout in a primary care setting: a prospective cohort study
Get PDFpublishedVersio
Geometrisk tenkning i møte med læreverk. En kvantitativ innholdsanalyse av forklaringer og oppgaver fra et digitalt læreverk i matematikk tilpasset 9. trinn.
Get PDFGeometri er et fagområde med mange muligheter til å tilpasse opplæringen for elever på ulike nivå av forståelse i matematikk. Denne studien tar utgangspunkt i van Hieles teori om geometrisk tenkning. Med teorien som rammeverk, søker denne studien å finne ut av hvilke nivåer av geometrisk tenkning som kreves av elever for å forstå forklaringer og løse oppgaver i et digitalt læreverk, Campus Matte for 9. trinn. Samtidig er et sentralt forskningsspørsmål om det finnes en sammenheng mellom nivå av geometrisk tenkning som kreves for å løse oppgaver og vanskelighetsgraden på nivådifferensierte oppgaver i læreverket. For å finne svar på studiens forskningsspørsmål, har det blitt utviklet et analyseverktøy basert på teori og forskning om geometrisk tenkning. Læreverket analyseres gjennom kvantitativ innholdsanalyse.
Resultatene viser at elever på alle nivåer av geometrisk tenkning kan forstå deler av forklaringene læreverket gir, men at elever på høyere nivåer vil forstå større andeler av dem. Av de analyserte oppgavene, finnes det flere oppgaver som kan løses av elever på ulike nivåer av geometrisk tenkning. I tillegg avdekkes det at det ikke finnes noen sammenheng mellom nivå av geometrisk tenkning som kreves for å løse en oppgave og vanskelighetsgraden læreverket har satt på den.
Abstract:
Geometry is an area in mathematics that offers many opportunities for differentiated learning for student with varying degrees of mathematical understanding. This study is based on van Hieles theory of mathematical thinking. Using this theory as a framework, this study aims to determine the levels of thinking required by student to understand explanations and solve tasks in a web-based learning resource, Campus Matte intended for 9th grade in Norwegian schools. At the same time, a key research question is whether there is a correlation between the level of geometric thinking required to solve a task and the difficulty level of differentiated tasks in the learning resource. To answer the research questions in this study, an analytical tool has been developed based on theory and research on geometric thinking. The learning resource is analyzed through quantitative content analysis.
The results show that students at all levels of geometric thinking can understand parts of the explanations provided in the textbook, but students at higher levels will understand larger proportions of them. Among the analyzed tasks, there are several that can be solved by students at different levels of geometric thinking. Additionally, it is revealed that there is no correlation between the level of geometric thinking required to solve a task and the difficulty level set by the textbook
"Det er som om de har levd flere liv". En kvalitativ studie av norsklæreresbruk av skjønnlitteratur for utvikling av elevenes empatiske evne
Get PDFHva er norsklæreres erfaringer med bruk av skjønnlitteratur for utvikling av elevenes empatiske evne på barneskolen? I denne masteroppgaven blir dette spørsmålet utforsket gjennom bruk av kvalitativ metode i form av et fokusgruppeintervju. Utvalget består av 6 lærere som underviser i norskfaget på barneskolen.
Bakgrunnen for at jeg stiller spørsmålet er rollen empati har i læreplanen, spesielt i kraft av innføringen av det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap høsten 2020. I beskrivelsen av temaet innen norskfaget blir skjønnlitteratur løftet fram som en inngang til arbeid med utvikling av forståelse for andre mennesker, noe som kan leses som empati. Ifølge Nussbaum (2016) er en velutviklet empatisk evne avgjørende for å kunne være en god medborger, og litteraturens viktigste bidrag når det kommer til samfunnsborgernes liv er å gjøre oss mer mottakelige for andre (s. 55-57). Videre hevder Nikolajeva (2013a) at skjønnlitteratur bidrar til å styrke emosjonell literacy, og at lærere bør være bevisste på ulike måter å utvikle empati hos unge mennesker (s. 95-96). Gjennom oppgaven oppmuntres det til bruk av skjønnlitteratur i klasserommet basert på utviklingen av denne evnen.
Funnene fra analysen viser at de fleste lærerne var bevisste på denne egenskapen ved skjønnlitteratur, og arbeidet med litteraturen på måter forskning viser fører til utvikling av empati uavhengig av uttalt bevissthetsnivå. Arbeidet skjedde derimot ikke alltid med utvikling av den empatiske evnen som et bevisst mål. Lærerne brukte blant annet skjønnlitteratur i arbeid med å skape forståelse for andre, og forsøkte å skape engasjement rundt litteraturen i form av narrativ transport. Dette kan knyttes opp mot empatiutvikling selv om lærerne ikke uttalte dette eksplisitt. Flere sa på samme tid at de fant det utfordrende å finne rom til arbeidet med skjønnlitteratur for empatiutvikling i skolehverdagen. Skoleledelsen og følelsen av trygghet i yrket stakk seg ut som forutsetninger for prioriteringen. Gruppen var likevel enige om at arbeidet burde få mer plass i skolen enn det har i dag. Noen didaktiske implikasjoner av studien er at lærere i større grad kan velge skjønnlitteratur som elevene ikke fullstendig identifiserer seg med og prioritere lesing av hele skjønnlitterære bøker kombinert med litterære samtaler preget av autentiske spørsmål. I tillegg har narrativ transport vist seg som sentralt i empatiutvikling gjennom skjønnlitteratur, noe som tydeliggjør viktigheten av at lærerne bistår elevene i å finne litteratur som engasjerer dem.
Abstract:
What are Norwegian language teachers’ experiences using literary fiction to develop elementary school pupils’ empathic abilities? This question is explored in this master’s thesis using qualitative methodology in the form of a focus group interview. The selection consists of six teachers who all teach Norwegian language in elementary school.
The background for asking the question is the role of empathy in the curriculum, especially with the introduction of the cross disciplinary subject of Democracy and Citizenship in the fall of 2020. In the description of this subject within the Norwegian language subject, literary fiction is highlighted as an entry point for working with the development of interpersonal understanding: This can be read as empathy. According to Nussbaum (2016), a well-developed empathic ability is crucial for becoming a good citizen, and literature’s most significant contribution is making us more receptive to others (pp. 55-57). Nikolajeva (2013a) claims that literary fiction contributes to the development of emotional literacy and that teachers should be aware of different ways to develop empathy in pupils (pp. 95-96). Through this thesis the use of literary fiction in the classroom is encouraged based on this ability.
The findings from this analysis show that most teachers were aware of this characteristic of literary fiction and used it in a way that research shows lead to the development of empathy, regardless of their level of expressed awareness. However, the work did not always happen with the development of empathy as a conscious goal. The teachers used literary fiction, among other things, to create an understanding of others and tried to create engagement around the literature in the form of narrative transportation. This can be related to empathic development, regardless of whether this was an explicitly stated goal. Several teachers reported that they found it challenging to find space for working with fiction for empathic development and that school leadership and the feeling of safety in the profession stood out as prerequisites for prioritizing it. Still the group agreed such work should have more space than it currently does. Some didactic implications from this study are that teachers in a larger extent can choose fiction that pupils do not fully identify with and prioritize reading entire fictional books combined with literary conversations characterized by authentic questions. In addition, narrative transportation has been shown to be central to empathetic development through literary fiction, highlighting the importance of teachers assisting pupils in finding literature that engages them
Relasjonen voksen - barn og helsefremmende arbeid i barnehagen
Get PDFTemaet i studien er betydningen av relasjonen voksen - barn og helsefremmende i barnehagen. Fokus i problemstillingen er i tillegg å høre barnehagelæreres erfaringer med disse temaene. Innunder temaet relasjoner blir noen utfordringer med relasjonen voksen - barn drøftet og belyst. Herunder blir disse temaene presentert: Anerkjennelse, den pedagogiske relasjonen, barn som subjekt, asymmetri i relasjonen og omsorg i relasjonen.
Problemstillingen i denne studien er:
Hvordan erfarer barnehagelærere betydningen av relasjonen mellom voksen - barn, i lys av barnehagens helsefremmende arbeid?
Innunder denne problemstillingen blir tre tema undersøkt nærmere. Disse er:
• Begrepet relasjoner og ulike syn på relasjonen voksen - barn
• Barnehagelæreres erfaringer med relasjonsarbeid i barnehagen
• Psykisk helse og helsefremmende arbeid i barnehagen
Formålet med studien er å bidra til å sette fokus på relasjonen voksen - barn i barnehagen og betydningen av denne. Studien ønsker å se relasjoner i lys av det helsefremmende arbeidet som barnehagen er pålagt å drive. I Lov om barnehager (2005) står det at «barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne forskjeller» (§2). I tillegg skal barnehagen fremme helse, trivsel, lek og læring (§ 41). Studien ønsker å løfte frem barnehagelærerens stemme og høre om deres erfaringer med relasjoner og helsefremmende arbeid.
Teoretisk ramme i studien innbefatter forskere og teoretikere som har fremmet viktigheten av relasjonen voksen - barn og som fremmer betydningen av denne i barnehagen. En del teorier vektlegger også det helsefremmende arbeidet i barnehagen spesielt. Noen av dem som danner den teoretiske rammen i denne studien er; Drugli (2010, 2018), Bae (1995, 2006, 2007, 2011), Sævi (2007, 2013,2015, 2022), Melvold (2018, 2019) og Spurkeland (2020).
I denne studien er det benyttet kvalitativ tilnærming i form av semistrukturert intervju. Tre barnehagelærere er intervjuet om deres erfaringer med relasjoner sett i lys av helsefremmende arbeid i barnehagen. Det ble i forkant utarbeidet en intervjuguide som utgangspunkt for intervjuene. Dette skulle sikre at de ulike intervjuene hadde samme utgangspunkt og rammer. I tillegg var det rom for at informantene kunne snakke om det de selv ønsket å løfte frem i forhold til helsefremmende arbeid i barnehagen. Intervjuene ble tatt opp på lydfil og ble i etterkant transskribert og anonymisert.
Sentrale funn viser at barnehagelærerne fremhever viktigheten av relasjonen voksen - barn i barnehagen. De fremmer betydningen av voksne sitt ansvar for relasjonene og faren med det asymmetriske forholdet som er til stede i relasjonen voksen - barn. Informantene i studien ser en sammenheng mellom relasjonen voksen - barn og det helsefremmende arbeidet i barnehagen. De understreker betydningen som gode voksen - barn - relasjoner kan ha for barns psykiske helse. Det fremkommer tre områder som informantene mener er vesentlige for å fremme barnas helse i barnehagen. Disse er lek, barns medvirkning i barnehagen og viktigheten av å møte barnas følelser
Høykonflikt i menighet – meklerens grep for konstruktiv konflikthåndtering. En kvalitativ undersøkelse av hvilke grep konfliktmeklere tar i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter
Get PDFMålet med denne oppgaven har vært å si noe om konstruktive grep konfliktmeklere tar i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter. Dette temaet er relevant fordi konflikter er en vanlig del av livet og i livet i norske menigheter, men kan være svært ødeleggende for enkeltmennesker og kristne fellesskap. Teori fra Sverre Stoltenberg (2011) og John Paul Lederach (2003 & 2014) viser de destruktive sidene ved konflikter i menigheter og hvordan konflikter kan pulverisere hele fellesskapet om de får vedvare uten at man griper inn. Grethe Nordhelle (2014) bruker begrepet høykonflikt om slike konflikter. Dette har lagt grunnlaget forproblemstillingen: Hvilke grep tar konfliktmeklere i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter?
I forskningsdelen redegjør jeg for forskning gjort på tilsvarende områder, hvor konfliktforsker Julian Portilla (2006) er mest relevant for denne oppgaven. Konfliktteorien tar så for seg meklingsbegrepet og hvordan mekling kan bidra konstruktivt i konflikthåndtering. Dette er hovedsakelig gjort ved bruk av teori fra Peter T. Coleman, Morton Deutsch og Eric C. Marcus (2014), Portilla (2006), Grethe Nordhelle (2006, 2007 og 2014) og Tom Eide & Hilde Eide (2004).
Det ble foretatt fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med mennesker som har bred erfaring fra mekling i høykonflikter i menigheter i ulike norske kirkesamfunn. Videre er forskningsmaterialet kodet og analysert ved bruk av tematisk analyse. Funnene fra analysen viser at aktiv lytting er et grep som samtlige meklere identifiserer som avgjørende i konflikthåndtering. I lys av Eide & Eide (2004) sin figurative framstilling av aktiv lytting ble det naturlig å dele funnene i tre deler basert på de andre funnene:
1) Aktiv lytting for å bygge tillit – Bygge tillit
2) Aktiv lytting for å forstå konflikten – Konfliktforståelse
3) Aktiv lytting for å få partene til å lytte aktivt til hverandre – Transformativ mekling
Disse tre delene danner gjenstand for diskusjonen om hvilke grep meklerne benytter seg av i høykonflikter. Funnene i oppgaven korrelerer i stor grad med Portilla (2006), Nordhelle (2006) og Eide & Eide (2004) sin forskning, og aktiv lytting ble drøftet opp mot deres teorier. I tillegg 4 viste undersøkelsen at fire av fem meklere opererer ut fra en transformativ meklingstradisjon. En meklingstradisjon hvor formålet er å hjelpe partene til å kunne håndtere konflikten i størst mulig grad selv, og samtidig få kunnskap og innsikt som de kan trekke på resten av livet. I drøftingen ble funnene sammenlignet og diskutert sett i lys av aktuell konfliktteori, teori om konflikter i kirkelige sammenhenger, samtidig som jeg valgte å ta inn noen sjelesørgeriske perspektiver for å belyse aktiv lytting som hovedfunn.
Mine funn viser at meklere bruker aktiv lytting som et konstruktivt grep for å bygge tillit, forstå konflikten og hjelpe partene til å lytte til hverandre. Dette er et grep norske meklere etterstreber for å håndtere høykonflikter i norske menigheter og det kan argumenteres for at det er et konstruktivt grep. Disse resultatene kan være et nyttig bidrag inn i konflikthåndteringsdiskursen og bevisstgjøring rundt hvordan norske menigheter kan tilnærme seg konflikter
An analysis of media framing of women in politics: Media coverage of the female presidential candidates in the 2019 elections in Nigeria
Get PDFThis study aimed to critically assess how the coverage and framing of women in politics by the Nigerian media influenced women’s participation in politics, specifically during the 2019 elections. Grounded in the agenda-setting theory, mediatization of politics, and framing theory, the study aims to unravel the disparities and challenges female candidates face in the Nigerian media landscape, focusing on their portrayal, visibility, and framing across various news outlets. Employing a mixed methods approach, integrating qualitative and quantitative methodologies, the research aimed to dissect the intricate patterns of portrayal in the media. Drawing from 73 meticulously scrutinized articles from prominent Nigerian media outlets, including Punch, Vanguard, Guardian, and Daily Trust, the study probed into crucial aspects: the nature of news content, the frequency of appearance, and the visual representation through photographs. The findings revealed a stark contrast with existing literature, showcasing a minimal use of gender frames, which signifies a progressive stride towards more equitable media coverage. Despite these positive shifts, disparities persisted, with female candidates receiving noticeably less attention both in terms of text and visual representation. Female candidates were predominantly featured in political news stories, especially related to the elections, with limited coverage in general news, feature articles, and editorials with little coverage on critical issues like Education, Health, and the Environment. Still, they were mentioned in stories related to Fashion, Family, and Women's rights. Moreover, there were varying tones in articles, with a predominantly neutral tone for female candidates. This research not only challenges prevailing gender biases but also advocates for more inclusive media practices. The study calls for heightened awareness among journalists, practitioners, and policymakers, emphasizing the need for balanced, diverse, and gender responsive reporting, thus fostering a more inclusive democratic discourse in Nigerian media. Keywords: Media frames, Women, Politics, News, Media, Nigeri
The effect of global media on Ghanaian local media: A study of selected television stations
Get PDFThe world we live in today is becoming increasingly interconnected, interdependent and to some extent inegalitarian. This can be attributed to globalization, and this has increased and accelerated the shrinkage of time and space. One of the factors that has been deemed very pivotal to the process of globalization is the mediation of communication flows. The advancement, development, and proliferation of new and improved digital technologies as well as satellite has resulted in an increased dissemination of images, ideas and information to parts of the world that are distant and have diverse cultures. These technologies have resulted in the creation of a networked society which has made the role of communication as well as the flow of information central in the globalization process.
Communication and journalism researchers have been concerned about the rise in transnational media corporations and the degree to which the news values, news flows and media culture of the western news agencies have resulted in the homogenization of world media. Thus, this study sought to understand the impact of global or international media agencies on news production by local television networks in Ghana. The study employed qualitative content analysis of two international media organizations – BBC and CNN and five Ghanaian television media – Citi Newsroom, Joynews, GhOne TV, TV3 and Metro TV to respond to the first research question of the study. To address the second research question, the study collected data from fifteen media personnel in Ghana through in-depth interviews.
The findings of the study established that Ghanaian television networks mirrored news production and presentation styles and structure of international news agencies. Also, the study discovered that media personnel in Ghana acknowledge the influence of international news agencies on news production and distribution at the local level and further indicate that there are both positive and negative elements of global media on news production and distribution at the local level