NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
"Jeg var litt....kjempe, kjempe redd. Ja, og...for at noen skulle være rasistiske mot meg, og håret mitt og sånt. Fordi jeg hadde sånt. Jeg har krøllete hår, derfor er jeg redd for å gå til klassen". En kvalitativ studie av læreres- og mellomtrinnselevers opplevelser av sosial tilhørighet i overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse
Get PDFHensikten med denne oppgaven var å belyse hvordan lærere inkluderer og legger til rette for nyankomne elever i overgangen fra innføringsklasse til det ordinære opplæringstilbudet. Oppgaven har et spesielt fokus på ivaretagelsen av elevenes sosiale tilhørighet, og legger vekt på både læreres- og elevers erfaringer.
Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ metode, og empirien er samlet inn gjennom intervjuer med lærere som underviser i ordinær klasse og elever som tidligere har gått i innføringsklasse. Analysekapittelet har en todelt oppbygging. I den første delen vil lærernes refleksjoner og erfaringer bli presentert, og den andre delen vil presentere elevenes opplevelser. Analysekapittelet inneholder mine egne fortolkninger av sitatene, samt drøftinger opp mot tidligere forskning og teori. Lærer- og elevperspektivene blir drøftet opp mot hverandre i drøftingskapittelet.
Et sentralt funn i denne studien er at markører som hudfarge, religion, utseende, språk og kultur utgjør barrierer for opplevelse av tilhørighet og for inkluderingsarbeidet på skolen. Noen av markørene viste seg også som sentrale i opplevelsen av tilhørighet i overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse, og er sentrale i hvordan en av elevene uttrykker sin følelse av å være- og å bli ansett som «annerledes» fra sine klassekamerater. Funnene tyder på at lærerne trenger mer kompetanse i å møte mangfoldet i skolen, og hvordan de skal håndtere kulturforskjeller og hatefulle ytringer som påvirker minoritetselever negativt.
Det trengs tydeligere føringer for hvordan lærere kan bruke skjønn opp mot skolens rammebetingelser som i mine funn synes å være vanskelig å håndtere. Lærere i den flerkulturelle skolen bør være bevisst på sin egen rolle, og hvordan deres fordommer og holdninger påvirker inkluderingsarbeidet av minoritetselever. Samtidig viser mine funn at lærerne er positive til mangfold og ønsker mer kompetanse, noe som indikerer at skolen ønsker å være en inkluderende arena som kan ivareta elevenes ulike behov.
Abstract:
The purpose of this assignment was to shed light on how teachers include and facilitate newly arrived pupils in the ordinary education programme after the introductory class. The assignment focuses on the preservation of pupils social belonging and emphasizes both teachers’ and pupils’ experiences.
The study is based on a qualitative method, and the empirical data was collected through interviews with teachers who teach in ordinary classes and pupils who have previously attended introductory classes. The analysis chapter is structured in two parts. The first part presents the reflections and experiences of the teachers, while the second part presents the experiences of the pupils. The analysis chapter includes my own interpretations, as well as discussions in relation to previous research and theory. The perspectives of both teachers and pupils are discussed in relation to each other in the discussion chapter.
A central finding in this study is that markers such as skin color, religion, appearance, language, and culture constitute barriers to the experience of belonging and to inclusive work at school. Some of the markers also proved to be central in the experience of belonging in the transition from introduction class to ordinary class and are central to how one of the pupils expresses her feeling of being and being regarded as "different" from her classmates. The results indicate that teachers need more competence in addressing diversity in schools, and how to deal with cultural differences and hateful statements that negatively affect minority students.
Clearer guidelines are needed for how teachers can exercise discretion within the framework of the schools’ conditions, which, based on my results seem challenging to handle. Teachers in multicultural schools should be aware of their own role and how their prejudices and attitudes affect the inclusion of minority students. At the same time, my results indicate that the teachers are positive towards diversity and desire more competence, which indicates that the school wants to be an inclusive arena that can take care of the students' various needs
The Importance of Symptom Reduction for Functional Improvement after Cognitive Behavioral Therapy for Anxiety and Depression: A Causal Mediation Analysis
Get PDFpublishedVersio
Altertavlens teologi. Visuell kommunikasjon i historiske altertavler
Get PDFMed Daisy Louise Dixons Alterpieces: Artworks as Shifting Speech Acts som teoretisk rammeverk, kombinert med Panofskys ikonologiske metode, studerer jeg fire historiske altertavler. Dixon argumenterer for at kunstverk under noen omstendigheter kan utføre talehandlinger. Talehandlinger er noe vi forbinder med ting vi vanligvis gjør med ord, som for eksempel protestere og argumentere. Altertavlene som analyseres i denne oppgaven er historiske med opprinnelse fra modernismen (Crucifixion 1946, Graham Sutherland), middelalderen (Tabernakel med scener fra Kristi liv ca.1325, Pacino Di Buonaguida), renessansen (De syv sakramenter 1445-1450, Rogier van der Weyden) og reformasjonen (Weimar-altertavlen 1553-1555, Cranach den eldre og Cranach den yngre). Panofskys ikonologiske metode vil ha som formål å først, gjennom en pre-ikonologisk analyse, registrere elementer i bildet. Videre plasseres elementene, gjennom en ikonologisk analyse, inn i en historisk kontekst der man åpner opp for en forståelse av tiden bildet ble til i. Analysen gir grunnlag for en videre drøfting rundt talehandlinger i altertavlen og svarer til problemstillingens første del om hvordan bildet kommuniserer med betrakteren. Dixon argumenterer for at bildet både er aktivt i at det gjør ting, og fleksibelt i at hva kunstverket sier og gjør er påvirket av hvilken sammenheng det er satt inn i. Hun legger til grunn flere kriterier til en mulig talehandling, blant annet at talehandlinger som skal være virkningsfulle i non-verbale medier må være internt konvensjonelle og at betrakteren må inneha muligheten for å forstå budskapet i bildet. Disse kriteriene benyttes for å besvare problemstillingens andre del som omhandler i hvilken grad bildets kommunikasjon kan defineres som en talehandling. Dixon anvendes som hoved-teoretiker og i sammenheng med Panofskys metode ser jeg på mulige talehandlinger i fire forskjellige altertavler fra fire forskjellige historiske perioder
Factors influencing the implementation of the EuroFIT lifestyle change program in professional football clubs in Europe: a qualitative study in four European countries
Get PDFThis paper investigated facilitators and barriers to implementing the European Football Fans in Training program (EuroFIT) in professional sports clubs in England, the Netherlands, Norway, and Portugal. We analyzed qualitative data collected at clubs that delivered EuroFIT, based on semi-structured interviews with coordinating staff (n = 15), coaches (n = 16), and focus group interviews with participants (n = 108), as well as data from clubs that considered delivering EuroFIT in the future, based on interviews with staff (n = 7) and stakeholders (n = 8). Facilitators for implementation related to the content and structure of the program, its evidence-base, and the context for delivery in the football stadia. Financial and human resources were both facilitators and barriers. Further barriers were mostly practical, relating to human resources and infrastructure. Major differences between countries related to experience and commitment to running community projects, and differences in infrastructure, financing, and human resources. Professional football clubs’ ability to support health promotion efforts depended on their ethos and the financial and human resources available to them. Overall, the EuroFIT program was well received by clubs, coaches, participants, and stakeholders, which was reflected by the many facilitators supporting sustained implementation. For sustainable implementation, it is crucial that clubs and their stakeholders engage fully with the EuroFIT program and understand that for an adequate program delivery their views (ethos) and ways of working influence the implementation and thereby the effectiveness of EuroFIT. An important prerequisite for future roll out of EuroFIT would be a strong EuroFIT delivery partner organization to ensure financial and human resources while overseeing and guiding the quality of delivery in clubs.Factors influencing the implementation of the EuroFIT lifestyle change program in professional football clubs in Europe: a qualitative study in four European countriespublishedVersio
"Hvilke løsningsstrategier tar elever på 8.trinn i bruk i møte med figurmønstre?" En kvalitativ teoridrevet videostudie av elevers bruk av løsningsstrategier på 8.trinn i arbeid med oppgaver om figurmønster.
Get PDFI denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilke løsningsstrategier elever på 8.trinn tar i bruk i møte med figurmønstre. Begrepet «løsningsstrategier» er delt opp i to underbegreper generaliseringsstrategier og løsningsstrategier som ikke innebærer generalisering. TIMSS-undersøkelser fra 2015 og 2019 indikerer at elever på ungdomsskolen scorer dårlig på algebraiske oppgaver (Kaarstein, Radišić, Lehre, Nilsen & Bergem, 2020). Forskning har vist at figurmønstre kan oppmuntre elevene til å generalisere, som anses som en av de viktigste kompetansene innenfor algebra (Lannin, 2005; Lee, 1996). Av den grunn anbefaler flere forskere å bruke figurmønstre i introduksjonen til algebra. Hensikten med studien er å gi en oversikt over hvilke løsningsstrategier elevene brukte i arbeid med figurmønstre.
Studien benytter en kvalitativ tilnærming med video i gruppeobservasjonene og intervjuene. For å innhente data gjennomførte jeg to gruppeobservasjoner med tre elever i hver gruppe, etterfulgt av individuelle intervjuer med elevene. I forbindelse med gruppeobservasjonen arbeidet elevene med kartleggingsoppgaver hentet fra tidligere faglitteratur. Da jeg analyserte dataene, brukte jeg en teoridrevet videoanalyse som resulterte i syv kategorier. Disse kategoriene ble presentert hierarkisk basert på grad av generalitet.
Resultater fra studien min indikerer at elevene brukte generaliseringsstrategier flere ganger enn løsningsstrategier som ikke innebærer generalisering. Til tross for dette funnet brukte elevene løsningsstrategier som resulterte i feil svar oftere enn løsningsstrategier som resulterte i riktig svar. Dette funnet hevder jeg kan ha en sammenheng med elevenes dårlige resultater innenfor algebra i TIMSS-undersøkelsene fra 2015 og 2019 (Kaarstein et al., 2020). Et annet funn i studien min var at elevene ikke hadde tilstrekkelig god nok kompetanse innen algebraisk tenkning. Resultater viser at kun to av seks elever brukte løsningsstrategier som kategoriseres som den høyeste graden av generalitet. Dette funnet kan ha en sammenheng med at elever er i stand til å gjenkjenne og fullføre figurmønstre, men har utfordringer med å finne en formel som kan brukes for å beskrive mønsterets oppbygning (Amit & Nera, 2004). På grunn av begrensninger i utvalget av elever i min studie, oppfordrer jeg til videre forskning innen dette temaet. Det anbefales å inkludere et større utvalg elever og flere skoler for å øke generaliserbarheten av funnene.
Abstract:
In this master’s thesis, I have examined the solution strategies utilized by 8th grade students when encountering pattern problems. The term “solution strategies” is divided into two subcategories: generalization strategies and non-generalization solution strategies. TIMSS-surveys from 2015 and 2019 indicate that secondary school students perform poorly on algebraic tasks (Kaarstein, Radišić, Lehre, Nilsen & Bergem, 2020). Research has shown that pattern problems can encourage student to create generalizations, which is considered one of the most important competencies in algebra (Lannin, 2005; Lee, 1996). For this reason, several researchers recommend using pattern problems in the introduction to algebra. The purpose of this study is to provide an overview of the solution strategies used by students when working with pattern problems.
The study employs a qualitative approach using video in group observations and interviews. To collect data, I conducted two group observations with three students in each group, followed by individual interviews with the students. During the group observations, the students worked on assessment tasks drawn from previous academic literature. To analyse the data, I used a theory-driven video analysis that resulted in seven categories. These categories were presented hierarchically based on the degree of generality.
The results of my study show that students used generalization strategies more frequently than non-generalization solution strategies. Despite this finding, students used solution strategies that produced incorrect answers more often that those that generated correct answers. I argue that this finding may be related to the students’ poor performance in algebra in the TIMSS-surveys from 2015 and 2019 (Kaarstein et al., 2020). Another finding in my study was that the students did not have a sufficiently good competence in algebraic thinking. Results show that only two out of six students used solution strategies categorized as the highest degree of generality. This finding may be related to the fact that students are able to recognize and complete pattern problems, but have difficulties finding a formula that can be used to describe the pattern’s structure (Amit & Nera, 2004). Due to limitations in the sample of students in my study, I encourage further research in this area. It is recommended to include a larger sample of students and more schools to increase the generalizability of the findings
Hvordan kan virtuell virkelighet brukes i religionsundervisningen på mellomtrinnet, med særlig henblikk på ekskursjon?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan virtuell virkelighet (VR) kan brukes i KRLE-undervisningen på mellomtrinnet, med særlig fokus på ekskursjon.
Oppgaven er bygget på en kvalitativ studie som henter inspirasjon fra to forskningsmetoder som baserer seg på innovasjon i undervisning, aksjonsforskning og pedagogisk designforskning. Ved bruk av to egenproduserte undervisningsopplegg, et som tar i bruk 360-video av en ekskursjon til en moské, hentet fra YouTubeVR og vist med google Cardboard VR-briller og et som tar i bruk presentasjon om moskéen og Islam som formidlingsmåte. På slutten av begge undervisningene svarte elever fra 5.- og 7.-trinn på spørsmål om hva de hadde lært.
Hensikten med denne oppgaven er å bringe frem ny kunnskap om hvordan VR kan benyttes i KRLE-undervisningen på mellomtrinnet, hvilke muligheter denne teknologien gir oss, samt hvilke etiske utfordringer en kan støte på med bruk av virtuell virkelighet i religion- og livssyns undervisningen.
Gjennom analyse og drøfting av datamaterialet, kommer det frem at ved hjelp av VR-teknologi kan elevene få en opplevelse av å være tilstede i en moské uten å måtte forlate klasserommet, likevel kommer det også frem at VR som fenomen ødelegger for elevenes læringsutbytte, kvalme og svimmelhet samt distraksjoner fra selve læringsoppgaven gjør at elevene som tok del i undervisningsopplegget med VR-ekskursjon lærer mindre enn elevene som deltok i undervisningsopplegget med samme informasjon, men formidlet gjennom presentasjon
A narrative analysis of humans, animals, and sin in Genesis 1-4
Get PDFIn this thesis, I use characterization to examine the relationship, interaction, and development between humans, animals, and sin in Genesis 1-4. God established order and unity in Genesis 1, and humans were created as the dominant species to rule over animals (Gen. 1:26-28). I propose that the narratives in Gen. 3:1-24 and 4:1-16 are sequenced with the repeated motif of human-animal interaction. In Genesis 3, humans failed to obey God’s voice and rule the serpent; instead, the serpent ruled them. In Genesis 4:7, sin is portrayed as an animal that wants to rule Cain. In both narratives, humans give in to the animal’s rule, which results in disorder and broken relationships. In conclusion, I propose that the narrative presents sin as an animal in order to show how humans were created to rule over sin and not be ruled by it
Demokratiopplæringen i samfunnsfag og det aktive demokratiske medborgerskapet. En kvalitativ studie av samfunnsfaglærerers tanker og perspektiver rundt hva som skal vektlegges i demokratiopplæringen i samfunnsfag for at elever skal kunne utvikle et aktivt demokratisk medborgerskap
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen: «Hvilke tanker og perspektiver har samfunnsfaglærere på hva som skal vektlegges i demokratiopplæringen isamfunnsfag for at elever skal kunne utvikle et aktivt demokratisk medborgerskap?». Studiens bakgrunn er knyttet til samfunnsfagets sentrale rolle for å danne aktive demokratiske medborgere i skolen, samt fagfornyelsens fokus på demokratiopplæring i samfunnsfag (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 1-6). Jeg har benyttet meg av en kvalitativ forskningstilnærming i studien. Dataen ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer av 6 samfunnsfaglærere som arbeider på ungdomstrinnet.
Det første funnet fra datamaterialet antyder at samfunnsfagslærere vektlegger ulike aspekter av medborgerskapet ulikt i deres definisjon på hva et aktivt demokratisk medborgerskap i skolen skal innebære. Deres vektlegging av ulike aspekter på hva et aktivt demokratisk medborgerskap i skolen skal innebære, gjenspeiler ulike medborgerskapsidealer som lærere i skolen ønsker å danne. Politisk informert, rasjonelt autonomt, personlig ansvarlig- og aksjonsorientert medborgerskap er de idealene av medborgerskapet som samsvarer best med informantens tanker og perspektiver på hva et aktivt demokratisk medborgerskap i skolen innebærer.
Det andre funnet viser at samfunnsfagslærerne vektlegger demokratiopplæringen i samfunnsfag ulikt, utifra hva de selv anser som relevant for å kunne danne aktive demokratiske medborgere i skolen. Opplæring for demokrati er den opplæringsstrategien informantene vektlegger mest i demokratiopplæringen i samfunnsfaget. Her blir ferdigheter som å ytre egne meninger og respektere andres meninger, samt evnen til kritisk tenking, sett på som sentrale ferdigheter å utvikle, for å kunne være en aktiv medborger i det demokratiske samfunnet vi lever i idag. Det siste funnet viser at opplæring gjennom demokrati, i form av at elever skal få erfare ulike demokratiske prosesser gjennom deltakelse, er den opplæringsstrategien samfunnsfaglærerene i studien bruker minst tid på i demokratiundervisningen. Teori og tidligere forskning konkluderer med at lite fokus på praktisering av demokratiske prosesser i skolen gjennom deltakelse, er bekymringsverdig i møte med samfunnsfagets formål med å danne aktive og demokratiske medborgere i skolen (Sætra & Stray, 2019; Keating & Janmaat, 2015; Ødegård & Svagård, 2018).
Abstract:
The purpose of this master´s thesis is to investigate the question: “What thoughts and perspectives do social studies teachers have regarding the emphasis on democracy education in order for social studies to foster active democratic citizens?” The background of the study is linked to the central role of social studies in developing active democratic citizens in schools, as well as the curriculum renewal´s focus on democracy education in social studies (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 1-6). I have employed a qualitative research approach in this study. The data was collected through semi-structured interviews with 6 social studies teachers working in lower secondary education.
The initial findings from the dataset suggest that social studies teachers emphasize different aspects of citizenship in their definition of what active democratic citizenship in schools should entail. Their emphasis on different aspects of what active democratic citizenship in schools should entail reflects various ideals of citizenship that teachers in schools aim to foster. Political-informed, rational-autonomous, personally responsible, and action-oriented citizenship are the ideals of citizenship that best align with the informant´s thoughts and perspectives on what active democratic citizenship in schools should entail.
The second finding reveals that social studies teachers prioritize democracy education in social studies differently based on what they consider relevant for fostering active and democratic citizens in schools. Education for democracy is the instructional strategy that the informants prioritize the most in democracy education within social studies. Skills such as expressing one´s own opinions, respecting others’ opinions, and the ability to think critically are seen as crucial skills to develop in order to be an active citizen in today´s democratic society. The last finding indicates that education trough democracy, involving students experiencing various democratic processes trough participation, is the instructional strategy that social studies teachers in the study allocate the least amount of time to in democracy instruction. Theory and previous research suggest that a lack of emphasis on the practice of democratic processes in schools is concerning in relation to the purpose of social studies in fostering active and democratic citizens in schools (Sætra & Stray, 2019; Keating & Janmaat, 2015; Ødegård & Svagård, 2018)
Kritisk tenkning i demokratiundervisning. En kvalitativ studie av hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår kritisk tenkning og hvordan det implementeres i deres demokratiundervisning
Get PDFVed implementeringen av LK20 har kritisk tenkning blitt tildelt en sentral rolle. Både i form av et eget delkapittel i overordnet del, samt som et eget kjerneelement i samfunnsfag. I læreplanen står det at kritisk tenkning «innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Kunnskapsdepartementet, 2020). Til tross for dette, er det i forskningsfeltet ulike forståelser for hva kritisk tenkning innebærer og hva det ikke innebærer. Samtidig som fokuset på kritisk tenkning i skolen er større enn noen gang, skal lærerne også fremme demokratiet og dets verdier. I lys av denne mulige spenningen, forsøker jeg i dette prosjektet å besvare følgende problemstilling: Hvordan forstås og anvendes kritisk tenkning i demokratiundervisning på norsk ungdomsskole? Dette har jeg gjort ved å intervjue tre lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.
Studien finner at de tre lærerinformantene har noe ulike forståelser av kritisk tenkning. I et ferdighetsperspektiv assosieres kritisk tenkning først og fremst med kildekritikk. Kildekritikk er en viktig ferdighet, spesielt i dagens informasjonssamfunn hvor internett og sosiale medier er en helt nødvendig del av vår hverdag, men teorien viser at dette bare en del av det å tenke kritisk. Videre funn finner derimot at alle informantene arbeider med kritisk tenkning på flere måter enn bare kildekritikk, men det kan tyde på at ikke alle informantene har et like klart forhold til kritisk tenkning. Alle informantene anvender problematisering og kritisering av demokratiet i sin undervisning, som er en metode enkelte forskere mener er nødvendig for å danne kritisk tenkende elever