NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Inkluderende praksis i barnehage og skole : erfaringer fra SUKIP-prosjeket
No full textpublishedVersio
Journalists' safety in Ethiopia: An inquiry of influences, coping mechanisms, and the role of professional associations
Get PDFHostility against journalists has intensified around the globe, more so in insecure democracies. Different facades of influences on media and journalists mean constraints on journalistic content. Accordingly, this thesis attempts to harness influences and journalists’ safety in Ethiopia, thereby what this bears in news production as journalists grapple with diverse influences and hostilities. The thesis also tries to explain the role played by three journalistic associations in putting a wall of protection around journalists. To achieve this, qualitative research is espoused. The thesis adopted purposive sampling in order to catch journalists who encountered hostility. Twenty-three journalists and three professional association presidents were drawn through semi-structured interviews. Participants are varied across media ownership, in which the 23 journalists work under 12 media institutions (state, private, and transnational) and practice journalism in print, broadcast, and online media. While thematic analysis is employed to synthesise and reiterate research questions, conceptual framework, and data, coding is accomplished through MaxQDA.
Results reveal that ethnicity, which mirrors the political setting, influences journalism practice, which stretches to how media institutions assign reporters to cover news stories and curtails investigative reporting. Discriminatory provision of access to information is an added predicament for journalists working in private and transnational media. The war in northern Ethiopia is explained as having an adverse effect on the achievements to media freedom gained after the 2018 political change in the country. A few participants have been through a near death experience as they faced torture, while several have encountered abduction, arbitrary arrests, and verbal abuse. When journalists get a chance to appear before a court of law, they are often slammed with bogus charges such as “terrorism” and “defilement of the Constitution”. Women journalists are especially targeted in digital harassment, and journalists working in transnational media are labelled as “traitors” who “sell” their country for dollars.
For the most part, hostility against journalists is piled up by different bodies of government. The state apparatus goes to great lengths to assault, discredit, and silence journalists, mainly working in private media. The lack of prosecution against attacks and perpetrators of violence creates further insecurity for journalists. Journalists explain that attacks bear the brunt of their personal and financial well-being and professional credibility. This also indicates that attacks on journalists are formed against what they endeavour to embody and accomplish in their occupation. Journalists practice self-censorship and procrastination with cross-ownership nuances to mitigate hostility toward themselves and their media business. This is true for many participants in this study. While organisational and routine level influence is used in full force to winnow, acquiesce, and silence journalists in state media, assorted hostility committed against journalists in private and transnational media explains submission. However, a few journalists defy hostilities and showed epitomes of resistance against the writing on the wall. Journalistic associations’ efforts in organising capacity-building mechanisms, condemning assaults on news workers, and establishing an ombudsman are noble steps, while power dynamics still overwhelm their exertion. Finally, the thesis suggests that studies about journalists’ safety in insecure democracies need to investigate the seriousness of hostility factors in spite of enshrined press freedom laws and examine how media resilience can be achieved within this context
Navigating social integration at university: Lived experiences of South Asian students in Norway
Get PDFGlobally, migration for higher education is a common phenomenon. South Asian students also dream of getting a better education abroad and living a quality life. While living in a new place, many international students face challenges such as loneliness, difficulty integrating, financial struggles, adjusting to a new education system, depression, et cetera. This study explores South Asian students' experiences of navigating their social integration into Norwegian universities and colleges, focusing on answering a principal research question: How do South Asian university students in Norway navigate their social integration? I employed four dimensions of social integration theory (structural, cultural, interactive, and identificational integration), as Heckmann (2005) suggested. The narrative qualitative research recruited 12 students from four South Asian countries, Bangladesh, India, Nepal, and Pakistan. All the selected research participants for the interview are master's-level students at four universities (colleges) and three cities in Norway.
Based on students’ experiences, the study identified a few influencing factors, like the COVID-19 lockdown and digital education, the weather, and different academic cultures, for their social integration. Likewise, this study noted various hindering factors for international students’ social integration: mental health, cultural distances, personal perspectives, and language issues. Lastly, social bonding among students, taking part in formal and informal social activities, and connecting with informal and formal support networks were reported as ways of social integration for international students. However, this study reiterates the thin layers of social integration among Norwegian and international students
Danningens takt i skolen. Hvordan kan pedagogisk takt bidra til elevens danning?
Get PDFJeg har gjennom denne litteraturstudien vist hvordan pedagogisk takt er et begrep som dekker lærerens pedagogiske og eksistensielle oppgave i møtet med barn og unge. Gjennom å trene på pedagogisk takt kan læreren hele tiden bli bedre i å oppfatte både stemninger i klasserommet og elevens indre livsverden, og gjøre kunnskap om til noe som relaterer til eleven og dermed åpne opp for elevens erindring av hvordan verden- og mennesker er. Pedagogisk takt er en måte å møte eleven for god relasjonsbygging og subjektivering, lage møteplasser der elever kan få inntrykk som danner, og øve opp en intuisjon som kan være god å ha i uforutsette situasjoner. Danning er en frivillig virksomhet som eleven må ta del i, men skolegangen er ikke det. Jeg kommer til å vise hva læreren må være bevisst for å danne eleven i disse rammene, og hvordan pedagogisk takt er en sentral del av dette arbeidet med unge mennesker som har et liv her og nå.
Abstract:
Through this literature study, I have shown how pedagogical tact is a term that covers the teacher's pedagogical and existential task in the schools work with children and young people. Through the teacher's training in pedagogical tact, the teacher can constantly improve in perceiving both moods in the classroom and the student's inner life and turn knowledge into something that relates to the student, and thus open up the student's perception to how the world- and people are. Pedagogical tact is a way of meeting the student in good relationship building and subjectification, creating meeting places where students can get impressions that result in “bildung”, and practice an intuition that can be good to have in unforeseen situations. “Bildung” is a voluntary activity in which the student must take part, but schooling is not. I am going to show what the teacher must be aware of in order to result in “bildung” for the student, inside these frameworks, and how pedagogical tact is a crucial part of this work with children and young people who also have a life in the here and now
"Åja, men det er ikke vanskelig!" En kvalitativ studie av tre matematikklærere i begynneropplæringen sine erfaringer med kommunikasjon i flerspråklige klasserom
Get PDFDenne masteroppgaven i begynneropplæring matematikk handler om hvordan tre matematikklærere kan legge til rette for kommunikasjon i flerspråklige klasserom. Oppgaven beskriver lærernes oppfatninger rundt begrepet flerspråklighet, og hvordan man kan bruke samtaletrekk i undervisningen for å inkludere flerspråklige elever i klasseromssamtalene. Studien har to forskningsspørsmål:
1. Hvilke oppfatninger om flerspråklighet og flerspråklige elever gir matematikklærerne uttrykk for?
2. Hvordan legger tre matematikklærere i begynneropplæringen opp til kommunikasjon i flerspråklige klasserom?
For å undersøke disse forskningsspørsmålene har jeg både sett på tidligere forskning og gjennomført en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, samt et komparativt aspekt. Forskningsmetoden jeg benyttet var et semi-strukturert forskningsintervju med tre informanter. Informantene i denne studien var tre matematikklærere i begynneropplæringen som underviste i flerspråklige klasserom.
Datamaterialet ble transkribert og analysert med utgangspunkt i den sosiokulturelle læringsteorien (Vygotsky, 1978) og samtaletrekkene til Chapin et al., (2009) og Kazemi og Hintz (2019) som et teoretisk rammeverk. Analysen indikerte at lærerne hadde forskjellige oppfatninger av flerspråklighet, og dermed også av hvilke elever de regnet som flerspråklige. Ulike oppfatninger kan føre til at noen elever blir «glemt» og at deres erfaringer ikke blir brukt i undervisningen. Lærerne ga også uttrykk for forskjellige oppfatninger av begrepet kommunikasjon. For flerspråklige elever hvor det muntlige språket ikke alltid strekker til, kan ulike kommunikasjonsformer være til stor hjelp når de skal formidle noe.
Funn fra studien viser at lærerne bruker samtaletrekk i kommunikasjonssituasjoner i klasserommet. Disse brukes til å senke tempoet i samtalen, slik at innholdet blir mer mottakelig for flerspråklige elever, og dermed kan de delta i større grad i matematikksamtalen. Bruk av samtaletrekkene får i tillegg fram elevenes resonnering, ved at lærerne alltid er ute etter å høre «hvorfor» elevene svarte det de svarte. Det kan være med på å gi de flerspråklige elevene muligheten til å forklare deres resonnering, slik at de får vist hva de har forstått og ikke forstått. Dette forskningsprosjektet bidrar med eksempler på hvordan lærere kan bruke samtaletrekk for å inkludere flerspråklige elever i matematiske samtaler.
Abstract:
This master´s thesis in early childhood mathematics focuses on how teachers can facilitate communication in multilingual classrooms. The thesis describes the teachers’ perceptions around the concept multilingualism, and how talk moves can be used to include multilingual students in classroom talks. This study has two research questions:
1. How do three mathematics teachers in the early childhood education facilitate communication in multilingual classrooms?
2. What perceptions about multilingualism and multilingual students do the mathematics teachers express?
To explore these research questions, I have looked at previous research and carried out a qualitative study with a phenomenological approach, as well as a comparative aspect. I used a semi-structured interview with three informants as my research method. The informants in this study were three mathematics teachers in early mathematics education who taught in multilingual classrooms.
The data was transcribed and analyzed using the sociocultural learning theory (Vygotsky, 1978) and talk moves from Chapin et al., (2009) and Kazemi and Hintz (2019) as a theoretical framework. The analysis indicated that the teachers had different perceptions of multilingualism, and thus also of which students they regarded as multilingual. Different perceptions can lead to some students being «forgotten» and their prior experiences not being used in the instruction. Teachers also expressed different perceptions of the concept of communication. For multilingual students where their spoken language isn’t sufficient, different forms of communication can be of great help when they shall convey something.
Findings from the study show that the teachers use talk moves in communication situations in the classroom. These are used to slow down the pace of the conversation, so that the content becomes more receptive to multilingual students, and therefor leads to their opportunity to participate to a greater extent in the mathematics conversation. Using talk moves also brings out the students' reasoning, in that you are always looking to hear «why» the students answered what they did. It can help to give the multilingual students the opportunity to explain their reasoning, so that they can show what they have understood. This research project contributes with examples of how teachers can use talk moves to integrate multilingual students in mathematical conversations
Preliminary Results from Norway, Slovenia, Portugal, Turkey, Ukraine, and Jordan: Investigating Pre-Service Teachers’ Expected Use of Digital Technology When Becoming Teachers
Get PDFpublishedVersio
Loven i holdning og handling. For barnas trygghet og trivsel
Get PDFDenne oppgaven har blitt til på bakgrunn av eget engasjement og erfaring. I 2020 ble det vedtatt en endring i barnehageloven der det ble tilført et nytt kapittel knyttet til det psykososiale miljøet i barnehagen. Loven trådte i kraft 1. januar 2021 og består av tre paragrafer som samlet skal sikre at barn i barnehagen har det trygt og godt. Formålet med oppgaven har vært å få økt kunnskap knyttet til krenkelser i barnehagen ved å finne ut hvordan paragrafene i dette kapitlet forstås og praktiseres i barnehagen.
På bakgrunn av temaet har vi utarbeidet følgende problemstilling:
Hvordan forstår personalet i barnehagen §§41-43 i barnehageloven, og hvordan påvirker denne forståelsen praktisering av §43?
For å besvare problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1. Hva er krenkelse?
2. Hvilke handlinger fra personalet kan være krenkende for barna?
3. Hvordan kan krenkelser fra personalet forebygges?
Vi har brukt kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Empirien ble innhentet gjennom et kvalitativt forskningsintervju med en semi- strukturert intervjuguide. Fem ulike barnehager gjennomførte interne gruppeintervju sammen med 2-4 kollegaer. Intervjuene varte i ca. 60 minutter. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert, kategorisert, analysert, tolket og deretter drøftet mot relevant teori for å belyse og besvare problemstillingen og forskerspørsmålene. Oppgaven er bygget opp på grunnlag av tidligere forskning, politiske dokumenter, barnehagens styringsdokumenter, et utvalg faglitteratur og egen empiri.
Av studiens funn fremgår det at personalet er positive til innføring av §§41-43 i barnehageloven og at de streber etter å ivareta barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø fritt for krenkelser. Personalet anerkjenner at krenkelser forekommer og at de selv har krenket barn. Til tross for denne anerkjennelsen er det ingen av barnehagene i vår studie som har hatt en §43 sak etter at paragrafene ble implementert i loven. Barnehagene jobber forebyggende for å hindre krenkelser og for å hindre konsekvenser når krenkelser oppstår.
Krenkelse fremstår som et komplisert begrep, men samtlige intervjupersoner forstår krenkelser som negative handlinger som subjektivt oppleves ubehagelig for den som utsettes for krenkelsen. Opplevelsen av å være utestengt eller ubetydelig i felleskapet er sentralt i
intervjupersonenes forståelse og de jobber derfor aktivt med å skape et inkluderende felleskap. I dette arbeidet fremstår relasjonsarbeidet som sentralt. Dette gjelder relasjoner mellom barna, mellom personalet og barn, relasjoner mellom personalet og til foreldre. Relasjonen til foreldrene er viktig for å få kunnskap om barnas trygghet og trivsel i barnehagen.
Personalet er opptatt av å være sensitive og varme i møte med barna. Varme og sensitivitet kombineres med krav og forventninger som formidles med respekt og med hensyn til barns medvirkning. Personalet bestreber å møte barns følelser med anerkjennelse og ro, samt hjelpe dem å sette ord på og regulere følelsene. Samtidig er de opptatt av hverandres følelser og å støtte kollegaer som har det vanskelig og står i fare for å krenke barn.
Det kommer frem at organisering er viktig av flere grunner. Det handler om å unngå stress og være tett på barna slik at de kan få den støtten de trenger i samspill med hverandre og i rutinesituasjoner. Ved å være tett på barna kan de også avdekke krenkelser og barn som strever, og får slik informasjon de kan bruke for å sette inn nødvendige tiltak.
Personalet jobber for å heve sin kunnskap på flere måter. Barnehagene har jobbet med §§41-43 og hva paragrafene betyr for deres barnehage. De jobber med teori på ulike måter og søker i tillegg kunnskap om barna og egen praksis gjennom observasjon, samtaler og praksisfortellinger
Debatt som verktøy i samfunnsfag. En kvalitativ studie om læreres bruk av debatt som en undervisningsmetode i samfunnsfag.
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å få et innblikk i hvordan lærere jobber med debatt, og hvordan de bruker det som en undervisningsmetode. Jeg ønsker å undersøke hvorfor de bruker debatt, hvilke metoder de bruker for å få til en god debatt, og læreren sin rolle under debattene. Datamaterialet mitt er basert på fire semistrukturerte intervjuer med lærere på mellom- og ungdomstrinnet. Problemstillingen jeg har utformet lyder som følger:
Hvordan arbeider samfunnsfaglærere med debatt som en undervisningsmetode?
Jeg har funnet ut at lærere bruker debatt som en metode, i dannelsen av elevene, noe som er høyt vektlagt i LK20. Elevene skal lære å reflektere rundt temaet og se flere perspektiver, samt tolerere og respektere andre sine meninger. Jeg fant også ut at debatt blir brukt som et virkemiddel for å fremme engasjement hos elevene, og gi grunnlag for dybdelæring innenfor tematikken.
I forhold til hvordan lærere forbereder og iverksetter en debatt, pekes det på at det er viktig at elevene er trygge, og at elevene har gode relasjoner seg imellom, og ovenfor læreren. Denne grunnleggende tryggheten var sammen med klare regler for debatten, viktige rammebetingelser for at elevene var villig til å delta aktivt i en debatt. Forarbeidet med innsamling av informasjon om temaet som skulle debatteres, og klargjøring av argumenter som skulle brukes i debatten, var også viktig. Tildeling av roller i debatt, er også et tema som blir vurdert og kommentert. Lærerne sin erfaring er at dette ofte medfører mye tull og fjas, som reduserer debattens seriøsitet og kvalitet, og følgelig også reduserer det faglige utbyttet. På den annen side peker likevel lærerne på at bruken av roller kan beskytte elevene, da de ikke trenger å vise hva de egentlig mener og står for i et gitt tema.
Når det gjelder læreren sin rolle kom det frem at læreren har en viktig rolle, både når det gjelder å skape grunnleggende trygghet og forberede elevene på debatt, lage debattregler, samt påvirke hvordan debatten styres. Lærerne hadde et primærønske om at elevene skulle debattere på egenhånd, men var ikke komfortabel nok til å gi elevene full frihet. De fleste av lærerne valgte derfor å styre debattene selv slik at alle kunne og ville delta, herunder stoppe upassende kommentarer. Dette kan være positivt i forhold til kritisk tenkning og resonnement, da læreren kan hjelpe elevene å komme i gang og fullføre et resonnement mv. Men derom lærerne gir elevene mer frihet, slik som en av lærerne gjorde, kan det resultere i en mer autentisk debatt, hvor i alle fall noen av elevene deler sine egne faktiske meninger.
Abstract:
The purpose of this master's thesis has been to gain insight into how teachers work with debate and how they use it as a teaching method. In this context, I will investigate why they use debate, the methods they employ to facilitate a good debate, and the teacher's role during the debates. My data material is based on four semi-structured interviews with teachers at the lower and middle secondary levels. The research question I have formulated is as follows:
How do social studies teachers work with debate as a teaching method?
I have found that teachers use debate to provide students with something that is highly emphasized in the curriculum (LK20). In this regard, students are expected to learn to reflect on the topic, consider multiple perspectives, as well as tolerate and respect others' opinions. Additionally, debate is used to generate engagement among students and foster in-depth learning within the subject matter.
Regarding how teachers facilitate debates, it is important that students feel safe and have good relationships with both their peers and the teacher. This sense of safety, along with clear rules for the debate, forms the foundation for students' willingness to participate. Furthermore, the preparation phase is crucial in terms of gathering information and clarifying arguments that can be used in the debate. The use of roles was also explored, and it was found that it often led to unserious and trivial discussions, which made teachers uncertain about the academic outcomes. However, teachers believed that roles could still protect students as they do not have to reveal their true thoughts on a given topic.
As for the teacher's role in debates, it was revealed that the teacher plays a crucial role in creating a sense of safety, preparing students for the debate, establishing rules, and influencing learning during the actual debate. The teachers expressed a desire for students to engage in the debate independently, but they were not comfortable enough to grant complete freedom. Therefore, most teachers chose to control the debates themselves, allowing everyone to participate and being able to protect against inappropriate comments. This can be beneficial for critical thinking, and reasoning as the teacher can provide guidance. However, if teachers give students more freedom, as one of the teachers did, it can be better for fostering an authentic debate, where students express their own opinions
