NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Hvordan blir katolsk kristendom fremstilt i KRLE-lærebøker på barnetrinnet, med særlig henblikk på tenkningen rundt sakramenter og helgener
Get PDFHensikten med denne masteravhandlingen er å se på hvordan katolsk kristendom fremstilles i KRLE-lærebøker på barnetrinnet, med særlig henblikk på sakramenter og helgener. I oppgaven analyseres to ulike læreverk: Vi i verden som er tilpasset Kunnskapsløftet 2006, og det nylig utgitte læreverket Store spørsmål, som er tilpasset LK20. I analysen benytter jeg meg av kvalitativ innholdsanalyse for å undersøke hvordan sakramenter og helgener fremstilles i lærebøkene.
Flere forskere argumenterer for at læreboken, selv i konkurranse med nyere digitale læremiddel fremdeles står sterkt i skolen (Andreassen, 2016, McMulloch 2012 og Frydenlund, Grande & Skrefsrud, 2021). Dette gjør at lærerne har en viktig oppgave i valg av lærebøker, hvilket krever gjennomtenkning med hensyn til læreverkenes faglige og pedagogiske kvaliteter. Religionsundervisningen står i spenning mellom å trekke fram noen karakteristiske trekk ved de enkelte religionene, samtidig som den også skal være åpen for at det eksisterer et mangfold innenfor hver enkelt religion (Andreassen, 2016). Enkelte forskere argumenterer for at de styringene som ligger i boken kan skjule det store mangfoldet i elevgruppen (Frydenlund, Grande og Skrefsrud, 2021).
Sakramenter og helgener er sentral tematikk i katolsk tenkning (Katolske kirke, 1992), og det er nærliggende å tenke at katolske elever i større «grad kjenner seg igjen» i kristendomsundervisningen dersom slik tematikk er fremtredende i lærebøkene. Funnene i denne avhandlingen viser at både sakramenter og helgener er godt representert i begge læreverkene jeg har undersøkt. Gjennom elleve diskusjonspunkter tar oppgaven sikte på å øke kunnskapen om hvordan sakramentene og helgene kommer til syne i lærebøkene. Oppgaven belyser i tilknytning til sakramenter dåpens plass i lærebøkene, om det er en sammenheng mellom dåpen og det å være et godt menneske i bøkene, hvordan et av læreverkene knytter dåpen og det å være kristen sammen, om syn på likekjønnet ekteskap og skilsmisse kommer frem i lærebøkene, hvordan lærebøkene fremstiller kvinnelige prester og i hvilken grad transsubstinasjonsteorien fremstilles. I tilknytning til helgener undersøker avhandlingen i hvilken grad helgener har fått plass i læreverket, hvordan helgener bringer frem noen sentrale verdier, og hvordan helgener ofte blir presentert i forbindelse med noe overnaturlig.
Abstract:
The purpose of this master´s thesis is to examine how Catholic Christianity is portrayed in religious education textbooks for primary school, with a particular focus on sacraments and saints. The analysis focuses on two different educational resources “Vi i verden” which is aligned with the knowledge promotion reform of 2006, and the recently published resource “Store spørsmål”, which is aligned with the revised curriculum of 2020. I employ qualitative content analysis to investigate how sacraments and saints are presented in the textbooks.
Several researchers argue that despite the competition from newer digital learning materials, textbooks still hold a strong position in schools (Andreassen, 2016; McMulloch, 2012; Frydenlund, Grande & Skrefsrud, 2021). This highlights the important role of teachers in selecting textbooks, which requires careful consideration of the academic and pedagogical qualities of the educational resources. Religious education is a balancing act between highlighting distinctive features of each religion, while also remaining open to the diversity within each religious tradition (Andreassen, 2016). Some researchers argue that the frameworks presented in textbooks may conceal the significant diversity within the student population (Frydenlund, Grande & Skrefsrud, 2021).
Sacraments and saints are both central themes in Catholic thinking (Katolske kirke, 1992), and it is reasonable to assume that Catholic students would “recognize themselves” in more religious education of such themes are prominently featured in the textbooks. The findings of this thesis show that both sacraments and saints are well represented in both textbooks that I have examined. Through eleven discussion points, this thesis aims to increase understanding of how sacraments and saints are portrayed in the textbooks. The thesis explores the placement of baptism in relation to sacraments in the textbooks, whether there is a connection between baptism and being a good person in the books, how one of the educational resources links baptisms and being Christian, whether views on same-sex marriage and divorce are presented in the textbooks, hos female priest are portrayed, and to what extent the theory of transubstantiation is presented. In relation to saints, the thesis investigates the extent to which saints are included in the educational resource, how saints embody certain core values, and how saints often are associated with supernatural phenomena
«Det er veldig personavhengig». En kvalitativ undersøkelse om hva foreldre forteller er viktig i et skole-hjem samarbeid i 9A-saker
No full textProblemstillingen i denne masteroppgaven er: «Hva forteller foreldre er viktig i skole-hjem samarbeid når barnet har en 9A-sak og hvilke implikasjoner kan det ha for skolens arbeid?» Dette er et tema som er svært aktuelt i dag. Kapittel 9A i opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven § 9A-2). Det er mange 9A-saker som opprettes på skoler i Norge hvor barnets 9A-sak krever samarbeid med foreldre. Samarbeidets kvalitet har stor betydning for foreldre. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke foreldres erfaringer fra skole-hjem samarbeid i 9A-saker og peke på hva som er viktig for foreldre i et samarbeid. Hva som er viktig for foreldre kan ha implikasjoner for skolens arbeid. Jeg håper studien kan motivere skoleledere til å løfte viktige refleksjoner i egen organisasjon. Spørsmål som «er det noe vi som skole kan gjøre annerledes i samarbeid med foreldre, når vi vet hva foreldre forteller er viktig?» kan være gode spørsmål for refleksjon. Videre bør refleksjonene munne ut i handlinger. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervju som metode for oppgaven hvor jeg har intervjuet fem foreldre. De har beskrevet både erfaringer og ønsker for samarbeid tilknyttet barnets 9A-sak. Det er informantenes skildringer som danner grunnlaget for mine analyser. Erfaringene strekker seg fra belastende og vonde til fine og gode. Å være forelder til et barn som ikke har det trygt og godt på skolen forteller informantene er krevende. Med dette som bakteppe forsterkes behovet for samarbeid tuftet på dialog. Gjennom dialog kan partene i samarbeidet finne veien mot målet. Gjennom dialog kan skolen opptre profesjonelt, uten at det oppleves formelt. Gjennom dialog kan foreldre lettere forstå informasjonen som gis angående skolens håndtering av barnets 9A-sak. Når dialogen uteblir og samarbeidet skaper avstand mer enn å jobbe mot felles mål, kan foreldre kjenne på følelsen avmakt. Fire av informantene forteller at 9A-sakens håndtering og samarbeidets kvalitet mellom skole og hjem er personavhengig. Jeg håper denne studien kan være en støtte til skoler for å unngå at samarbeidets kvalitet hviler på enkeltpersoner. Å jobbe klare forventninger til skole-hjem samarbeid inn i egen organisasjonskultur kan bidra til å at foreldre erfarer gode samarbeid. Uavhengig av person. For «sånn gjør vi det her hos oss»
Racialization and sexualization of women of color : the experiences of women of color in Norway
Get PDFThis study aims to research how women of color experience racialization and sexualization. The dissertation is a qualitative study that is based on empirical material that has been collected through semi-structured interviews. The empirical material is based on 13 women aged 18-30 with ancestry from East, Central, and West Africa, South America, and Southeast Asia. Additionally, the material is analyzed through a phenomenological-inspired analysis with a theme-centered approach. The findings of this study show that racialization exists in childhood through internalized oppression related to appearance, and several participants experience feeling less beautiful than White Norwegian girls. When the girls grow older, they often experience sexualized racism at work, in institutions, and in romantic relationships, though several participants experienced sexualized racism as children. This has left some women with insecurity when confronting both racism and sexism. They have, as adults, gained more confidence in that confrontation. At the same time, others do not confront racism and sexism. Contrary to what has often been assumed about Norway and racism, the findings indicate the need for more research on women of color and their experiences with different forms of racialization and sexualization
Historiebevissthet i samfunnsfagbøker for 9.trinn. Erindrende, diagnostiserende og anticiperende historiebevissthet i samfunnsfagbøker for 9.trinn
Get PDFFormålet med oppgaven er å se om lærebøkene i samfunnsfag for 9.trinn operasjonaliserer de tre tidsdimensjonene, og eventuelt hvordan den erindrende, diagnostiserende og anticiperende funksjonen kommer til synet i teksten, som alle er en del av historiebevissthetsbegrepet. Ifølge Bernard Eric Jensen inngår alle de tre tidsdimensjonene i et samspill mellom menneskers fortidsfortolkninger, samtidsforståelse og fremtidsforventinger.
Historiebevissthetsbegrepet er tydelig i den nye læreplanen LK20, men ulike studier og masteroppgaver viser at det er et etterslep blant lærerne når det gjelder kunnskapen om begrepet. Derfor er det interessant og viktig å se om lærebøkene kan bidra til å fremme elementer fra historiebevissthetsbegrepet, da lærebøker fortsatt er en viktig ressurs i den norske skole. Så hvis historiebevisstheten skal få fotfeste i norske klasserom, vil lærebøkene kunne spille en avgjørende rolle.
I arbeidet med lærebøkene brukte jeg kvalitativ tekstanalyse, hvor jeg ved hjelp av koding, analysering og fortolkning gjorde funn fra lærebøkene – og funnene var tydelige. De tre utvalgte lærebøkene er alle tydelig fortidsfortolkende og erindrende, da i tekst og oppgaver, med unntak av noen enkeltsider. Samtidsforståelsen og den diagnostiserende funksjonen er mest framtredende i spørsmålsformuleringer underveis i teksten, eller i oppgavene på slutten av hvert kapittel. Lærebøkene kan bidra til at elevene danner seg framtidsforventninger, en kan da snakke om lærebøkenes anticiperende funksjonen. I likhet med samtidsforståelsen er framtidsaspektet mest framtredende i spørsmålsformuleringene, men operasjonaliseringen av tidsdimensjonen framtid er ikke like hyppig som samtidsdimensjonen. Funnene er nokså like blant de tre utvalgte lærebøkene.
Abstract:
The purpose of the assignment is to see if the textbooks in social studies for 9th grade operationalizes the three time dimensions, and possibly how the remembering, diagnosing, and anticipating function appears in the text, which is all part of the term historical consciousness. According to Bernard Eric Jensen all the three dimensions of time are part of the interaction between people’s interpretations of the past, contemporary understanding and future expectations.
The term historical consciousness is clear in the new curriculum, LK20, but different studies and master theses shows that teachers has fallen behind in terms of knowledge about the term historical consciousness. It is therefore interesting and important to see if the textbooks can contribute to promoting parts of the concept historical consciousness. Textbooks are still an important resource in Norwegian classrooms, so if historical consciousness are going to gain a foothold in Norwegian schools, the textbooks will play a decisive role to which extent historical consciousness is being applied in teaching.
In working with the textbooks, I used qualitative text analysis, where I made discoveries from the textbooks by using coding, analysis, and interpretation – and the findings were clear. The three textbooks were all clearly interpretative of the past and reminiscent in the text and tasks, apart from a few pages. The contemporary understanding and the diagnostic function are most prominent in question formulations during the text, or in the end of each chapter. The textbooks also make it possible for the pupils to create future expectations, therefore we can say that the anticipatory function is operationalized in the textbooks. Similar to the understanding of present, the future is most prominent in the question formulations, but the operationalization of the time dimension future, is less prominent than the time dimension present. The findings are quite similar in all the textbooks
Has the pandemic affected the motivation and job satisfaction of university researchers? A case study from France
Get PDFacceptedVersio
Kompetanseutviklende samarbeid mellom skole og PP-tjeneste : et spørsmål om møtekoreografi?
Get PDFpublishedVersio
Programmering i matematikkundervisning. Intervju med tre lærere om matematisk kompetanse gjennom programmering
Get PDFAbstract:
This master's thesis focuses on mathematical competence and programming in mathematics education at the secondary school level. There have been ongoing discussions and arguments regarding the introduction of programming in schools, where students acquire new essential skills in preparation for the future. In 2020, programming was integrated into mathematics education, and many mathematics teachers now lack high competence in programming, needing to teach students at different levels how to use and master this tool. While there is only one specific competency goal mentioning programming at each grade level, programming is a skill and a tool that takes a significant amount of time to master. Therefore, there is a strong rationale for incorporating programming into other competency goals.
My research question was: "Which mathematical competencies do certain subject teachers aim to promote through programming in mathematics education at the secondary school level?"
In the theoretical part of this thesis, I explain various concepts related to programming and mathematics education, as well as examine the relationship between programming, mathematics, algorithmic thinking, and mathematical competence. Research indicates that programming can strengthen students' computational thinking, mathematical thinking, problem-solving abilities, and more.
To address my research question, I conducted interviews with three teachers who teach mathematics at the secondary school level. All three are comfortable integrating programming into their mathematics teaching and have either received further education in programming or teach programming as an elective subject. The interviews were transcribed, analyzed, and then examined in the context of eight mathematical competencies.
My research shows that these three teachers view programming as well-suited for problem solving, modeling, and generalization. However, they often encounter a competence gap among students. If the programming aspect is appropriately challenging, the mathematics may be too simple, and if the mathematics is at an appropriate level, the programming becomes too advanced. Nevertheless, the teachers have a positive outlook on using programming in their teaching and believe that students will benefit greatly from it in the future, whether in professional contexts or through the skills they have learned through programming.
Sammendrag:
Denne masteroppgaven handler om matematisk kompetanse og programmering i matematikkundervisning på ungdomsskolen. Det har lenge vært diskusjoner og argumenter rundt innføringen av programmering i skolen, hvor elevene lærer seg nye nødvendige ferdigheter i møte med framtiden. I 2020 ble programmering innført som en del av matematikkundervisningen, og mange matematikklærere sitter nå uten høy kompetanse i programmering, og må lære elever som ligger på ulike nivå til å bruke og mestre dette verktøyet. Det er kun et kompetansemål på hvert trinn som nevner programmering eksplisitt, selv om programmering er en ferdighet og et verktøy som kan ta lang tid å mestre. Derfor har vi en god grunn til å benytte oss av programmering inn mot andre kompetansemål. Problemstillingen min ble da:
«Hvilke matematiske kompetanser ønsker enkelte faglærere å fremme gjennom programmering i matematikkundervisning på ungdomsskolen?»
I teoridelen av denne oppgaven, gjør jeg rede for ulike begreper knyttet til programmering og matematikkundervisningen, samt ser nærmere på relasjonen mellom programmering, matematikk, algoritmisk tenkning og matematisk kompetanse. Forskningen viser at programmering kan være med å styrke elevers algoritmiske tenkning, matematiske tenkning, problemløsningferdigheter og mer.
For finne ut av problemstillingen min, har jeg intervjuet tre lærere som underviser matematikk på ungdomsskolen. Alle tre er komfortable med å integrere programmering i undervisningen sin, og har enten videreutdanning innen programmering, eller underviser også i valgfaget programmering. Intervjuene har blitt transkribert, deretter analysert og til slutt sett i lyset av åtte matematiske kompetanser.
Forskningen min viser at disse tre lærerne ser på programmering som godt egnet i møte med problemløsning, modellering, og generalisering. Men per i dag opplever lærerne ofte et kompetansegap hos elevene. For at elevene skal få skikkelig utbytte av den matematiske delen, blir programmeringen for avansert, og hvis programmeringen ligger på et passelig nivå, er matematikken for simpel. Men likevel ser lærerne positivt på å bruke programmeringen i undervisningen, og mener at elevene vil få godt nytte av dette i framtiden, enten i jobbsammenheng, eller av ferdigheter de har lært gjennom å programmere
Character-based Writer Verification of Ancient Hebrew Square-script Manuscripts: On Edge-direction Feature
Get PDFpublishedVersio
Kartlegging av matematikkvansker i skolen. En kvalitativ studie av skolens kartleggingspraksis av matematikkvansker
Get PDFDenne studien har tittelen Kartlegging av matematikkvansker i skolen. En kvalitativ studie av skolens kartleggingspraksis av matematikkvansker.
Formålet med studien har vært å sette søkelyset på kartleggingspraksisen av matematikkvansker i skolen i Norge. Jeg ønsket å finne ut hvordan skolen jobber med kartlegging av matematikk og hvilken betydning kartleggingsarbeidet har for elevene. Måten jeg har gått frem for å finne svar på forskningsspørsmålet er å intervjue seks informanter knyttet til to skoler i to ulike kommuner, to matematikklærere på mellomtrinnet, to spesialpedagogiske ressursteamledere og to PP-rådgivere. Ved å inkludere tre kartleggingsaktører fra hver sine skoler og kommuner har det vært mulig å sammenligne praksisen mellom skolene og kommunene. Studien har blitt til som et resultat av min interesse for matematikk og kartlegging da jeg som spesialpedagogisk koordinator på min arbeidsplass opplevde manglende forståelse for matematikkvansker, og manglende kartleggingsverktøy sammenlignet med kartleggingspraksis- og verktøy nyttet til lesevansker. Studien har følgende forskningsspørsmål:
Hvordan er kartleggingspraksisen av matematikkvansker i skolen?
Det er i tillegg utarbeidet fire underspørsmål for å belyse forskningsspørsmålet:
1. Hvordan forstår aktørene matematikkvansker?
2. Hvordan arbeider aktørene på skolen med kartlegging av matematikkvansker?
3. Hvordan arbeider PP-tjenesten med kartlegging av matematikkvansker?
4. Hvordan blir kartleggingsresultatene brukt av de ulike aktørene for å hjelpe elever som strever i matematikk?
Denne studien er en kvalitativ studie, og jeg har benyttet semistrukturert intervju som forskningsmetode. Studien er basert på tidligere forskning av matematikkvansker og kartlegging, samt noe lovverk om tidlig innsats og dens verdi.
Hovedfunnet i intervjumaterialet er at informantene som kartleggingsaktører har noe ulik tankegang om hva de mener karakteriserer matematikkvansker. Samtidig viser tolkningene at forståelsen av vanskene stemmer overens med det som er presentert i forskningslitteraturen. Det synes og å være likheter i kartleggingsarbeidet som foregår i klasserommene til de to matematikklærerne. De bruker observasjon aktivt og gjennomfører (like) kartleggingsprøver hvert semester. De arbeider også likt i etterkant 4 av prøvene med å legge til rette for at elevene skal få jobbe spesifikt inn mot de emnene de ikke mestrer så godt. De har og rutiner for å melde fra til skolens spesialpedagogiske ressursteam dersom de ser at eleven ikke har ønsket fremgang selv med tilrettelagt undervisning og spesifikke tiltak.
Vi ser også at det er noenlunde lik praksis i de spesialpedagogiske ressursteamene. Det er imidlertid litt forskjell når det gjelder hvem det er som sitter i teamet og hvem som gjennomfører den spesifikke kartleggingen. De to skolene bruker likevel samme kartleggingsverktøy i arbeidet med spesifikk kartlegging av elevene.
Den største forskjellen mellom kommunene i kartleggingsarbeidet ligger hos PP tjenesten. Dette gjelder både valg av kartleggingsverktøy og gjennomføring av kartleggingen, samt hvilken tilbakemelding skolene får etter PP-tjenestens kartlegging. Studien viser også at det er forskjell på hvor tett PP-tjenesten er på skolen. I den ene kommunen har PP-rådgiveren «kontordag» på skolen en dag annen hver uke for å være mer tilgjengelig for læreren. Dette kommer i tillegg til å være til stede på drøftingsmøter i skolens spesialpedagogiske ressursteam. I kommune 2 er PP-tjenesten dermed mer tilgjengelig for kommunikasjon med skolen og skoles spesialpedagogiske ressursteam. Det er derfor grunn til å anta at dette gir et større potensial for helhet og sammenheng i det totale kartleggingsarbeidet
