NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Hvilke tilnærminger til undervisning har lærere i samfunnsfag på ungdomsskolen i møte med kildekritikk? En kvalitativ studie av samfunnsfaglæreres undervisning om kildekritikk
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen:
Hvilke tilnærminger har lærere i samfunnsfag på ungdomsskolen i møte med undervisning om kildekritikk?
Problemstillingen bygger på at kritisk tenkning har kommet inn som et satsningsområde med LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Innenfor kritisk tenkning har jeg valgt å undersøke hvordan samfunnsfaglærere på ungdomsskolen tilnærmer seg undervisning om kildekritikk. For å svare på problemstillingen har jeg valgt å bruke en kvalitativ metode der jeg har intervjuet tre lærere og 14 elever. De tre lærerne har blitt intervjuet individuelt i en semistrukturert form og elevene er intervjuet i form av gruppeintervju fordelt på 4 grupper.
Funnene fra prosjektet viser at lærerne bruker mye nyheter og dagsaktuelle temaer som en tilnærming til undervisning om kildekritikk. På denne måten får elevene konkrete eksempler å jobbe med slik at de får en økt følelse av relevans og betydning. Tidligere forskning viser at denne følelsen av betydning er viktig for evnen til å gjenkjenne falske nyheter. Undervisningsmetoder som benyttes varierer, men flere av lærerne skryter av de nye læreverkene som oppdaterte og gode på de nye begrepene som er kommet inn i skolen som algoritme, ekkokammer og falske nyheter. Funnene viser også at sosiale medier blir brukt på ulike måter som en tilnærming til undervisningen om kildekritikk. Den ene læreren underviser mye om fenomener som befinner seg på nettet som for eksempel ekkokammer, men også om kjente personer som bruker sosiale medier til å spre sine meninger gjennom falske nyheter. De to andre lærerne forteller at de har brukt eksempler fra Tiktok der elevene selv skal få øve på å utøve god kildekritikk. Avslutningsvis viser også funnene at flere lærere ønsker at skolene sine skal gjennomføre kurs for lærerne sine om kildekritikk, med fokus på områder som algoritme, falske nyheter og kildekritikk.
Abstract:
The purpose of this master's thesis is to investigate the research question:
What approaches do social science teachers in lower secondary school employ when teaching source criticism?
The research question is based on the fact that critical thinking has been emphasized in the national curriculum LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Within the realm of critical thinking, I have chosen to examine how social science teachers in lower secondary school approach the teaching of source criticism. To answer the research question, I have employed a qualitative methodology, conducting individual semi-structured interviews with three teachers and group interviews with four separate groups of students, totaling 14 students.
The findings of the project indicate that teachers often use news and current topics as an approach to teaching source criticism. This approach provides students with concrete examples to work with, increasing their sense of relevance and significance. According to previous research, this sense of significance is crucial for the ability to recognize fake news. While the teaching methods employed vary, several teachers praise the new educational resources that cover the emerging concepts introduced to schools, such as algorithms, echo chambers, and fake news. The findings also reveal that social media is used in different ways as an approach to teaching source criticism. One teacher focuses on online phenomena like echochambers and famous individuals who utilize social media to spread their opinions through fake news. The other two teachers mention using examples from TikTok, where students themselves have the opportunity to practice exercising source criticism. Lastly, the findings indicate that several teachers desire their schools to provide courses on source criticism, with focus on areas like algorithms, fake news and source criticism, for their teachers
"Døren min er alltid åpen!" En kvalitativ undersøkelse av hvordan barnehagestyrere beskriver sitt arbeid med å motivere sine medarbeidere
Get PDFTemaet i denne studien er hvordan barnehagestyrerne beskriver sitt arbeid med motivasjon blant medarbeiderne sine. Mitt forskningsspørsmål er: «Hvordan beskriver barnehagestyrere sitt arbeid med å motivere sine medarbeidere?» Innunder denne problemstillingen blir tre tema undersøkt nærmere. Disse er:
• Barnehagestyrernes forståelse av begrepet motivasjon
• Barnehagestyrernes beskrivelse av utøvelsen av sitt arbeid med å motivere sine medarbeidere
• Styringskontekstene og rammevilkårene som muliggjør eller begrenser styrernes arbeid med å motivere sine medarbeidere
Svarene på forskningsspørsmålet, baserer seg på kvalitativt delvis strukturert intervju av fire barnehagestyrere. De ulike intervjuene hadde samme utgangspunkt og rammer men det var rom for informantene å utvide og utdype deres syn og forståelse av motivasjonbegrepet, deres erfaringer i henhold til motivering av medarbeiderne sine i en barnehagehverdag, samt styringskontekster og rammevilkårene styrerne møter i sitt arbeid med ansattes motivasjon. Intervjuene ble tatt opp på lydfil og ble i etterkant transkribert og anonymisert. Studiens teoretisk rammeverk omfatter både det internasjonale og norske feltet.
Oppgavens sentrale funn viser at barnehagestyrerne oppfattet motivasjonsbegrepet noenlunde likt; motivasjonsbegrepet er knyttet til lystbetonte aktiviteter man gleder seg til. Barnehagestyrerne forsto betydningen av medarbeidernes forskjellige motivasjonsbehov - den såkalte motivasjonsnøkkelen. Det var vesentlig for styrerne å kunne gi medarbeiderne rom og frihet til å forme sine egne hverdager, samt å delegere ansvar og oppgaver til medarbeiderne. I forhold til styrernes beskrivelse av motivasjonsarbeid blant medarbeiderne, viste barnehagestyrerne i min studie både klokskap og situasjonsbevisst lederskap i forbindelse med utøvelsen av motivasjonsarbeid blant sine ansatte. Informantene beskrev også seg selv som «motivator» og «kulturskaper» for sine medarbeidere. De hadde et stort fokus på relasjonsledelse og dette ble ansett som noe positivt for å kunne motivere ansatte på arbeidsplassen. Relasjonsbygging omhandler åpen dialog, ros, anerkjennelse og tilbakemelding. Informantene ønsket at medarbeiderne skulle oppleve å bli sett, lyttet til og forstått. Videre beskrev informantene motivasjonsarbeid gjennom autonomi. Barnehagestyrerne la imidlertid vekt på inkludering av hele personalgruppen i forbindelse med kompetanseheving. Humor, å være hyggelige med hverandre, og felles opplevelser, var elementer alle informantene var enig om bidro til å ivareta den sosiale tilhørigheten på jobben.
Et annen sentralt funn var hvordan forskjellige styringskontekster og rammevilkår påvirker barnehagestyrernes arbeid. Barnehagens styringsdokumenter og forskjellige strukturelle rammer er overordnede. Styrerne la imidlertid vekt på sitt faglige, profesjonelle ansvar med å opprettholde et motiverende arbeidsmiljø hvor personalet føler at deres motivasjonsbehov er sett og lyttet til. Barnehagestyrernes evne til å manøvere dette «handlingsrommet» er vesentlig; de må kunne balansere både de overordnede kravene til barnehagevirksomheten, samt medarbeidernes ulike motivasjonsbehov
Nytt navn, nye utfordringer: Utforsking av KRLE-fagets konsekvenser, åtte år etter navneendringen. Hvordan har gjeninnføringen av K-en og understrekingen av "femtiprosentregelen" påvirket læreres undervisningspraksis i faget?
Get PDFBakgrunn: I det norske skolesystemet har det sjelden vært endringer i navnene på fagene, bortsett fra i ett spesielt tilfelle - religionsfaget. Religion har lenge hatt en viktig rolle i det norske samfunnet, og denne oppgaven bidrar til utforskningen av hvordan dette faget har utviklet og endret seg over tid.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan gjeninnføringen av K-en og understrekingen av femtiprosentregelen i 2015 har påvirket læreres undervisningspraksis i KRLE faget. Målet med prosjektet er å gi innsikt i hvordan et utvalg av lærere opplevde overgangen, hvilke metoder de benyttet for å integrere K-en i undervisningen, og hvilke utfordringer de møtte underveis. Studien undersøker også lærernes fremtidsvisjoner for KRLE-faget.
Metode: Studien tok utgangspunkt i en kvalitativ metode med bruk av forskningsintervjuer som datainnsamlingsmetode. Intervjuene ble gjennomført med tre erfarne lærere som underviser i KRLE-faget på ulike nivåer i grunnskolen. Dataene ble analysert ut ifra forskningsspørsmålene, da dette tillot identifisering av de mest sentrale temaene i prosjektet.
Resultater: Studiens funn indikerer at det eksisterer variasjoner i tilnærmingen til undervisning blant lærere i KRLE-faget. Deltakerne rapporterte til dels at navneendringen medførte økt tidsbruk på planlegging av undervisning. En utfordring som ble rapportert var å finne en balanse mellom kristendomsdelen og andre deler av faget. Ingen av deltakerne uttrykte eksplisitt at K-en burde fjernes, og det kan tolkes som at lærerne ikke har et problem med K-en i seg selv, men heller ønsker en mer balansert og inkluderende tilnærming til undervisningen.
Konklusjon: Studien viser at lærerne har ulike oppfatninger av det nye KRLE-faget og finner det utfordrende å finne en balanse mellom de ulike elementene i faget. Selv om kristendommen ikke uttrykkes eksplisitt som dominerende i undervisningen, kan man tolke at deltakerne antyder dette indirekte da de vektlegger å fokusere på andre aspekter ved KRLE-faget. Studien gir verdifull innsikt i lærernes opplevelser av KRLE-faget, men det er viktig å påpeke at utvalget av lærere i studien er begrenset, og det vil være variasjoner i tilnærmingen fra lærer til lærer.
Abstract:
Background: In the Norwegian school system, there have been few changes to the names of subjects, except for one case - Religious Education (RE). Religion has played a significant role in Norwegian society, and this study contributes to the exploration of how this subject has evolved and changed over time.
Purpose: The purpose of this study is to investigate how the reintroduction of the “K” (for “kristendom” = “Christianity”) and the emphasis on the fifty-percent rule in 2015 have influenced teachers’ teaching practices in the subject of KRLE. The objective of the project is to provide insights into how a selected group of teachers experienced the transition, the methods they employed to incorporate the “K” into their teaching, and the challenges they encountered along the way. The study also explores teachers’ visions for the future of the KRLE subject.
Method: The study used a qualitative approach with research interviews as the data collection method. The interviews were conducted with three experienced teachers who teach KRLE at
different levels in primary or lower secondary school. The data was analyzed based on the research questions, as this allowed for the identification of the most central themes in the project.
Results: The findings of the study indicate variations in teaching approaches among KRLE teachers. Participants reported that the name change led to increased time dedicated to lesson planning. One challenge mentioned was finding a balance between the Christianity component and other parts of the subject. None of the participants explicitly advocated for the removal of the “K,” suggesting that teachers are not necessarily opposed to the “K” itself, but rather seek a more balanced and inclusive teaching approach.
Conclusion: The study shows that teachers have different perceptions of the new KRLE subject and find it challenging to find a balance between its various components. Although Christianity is not explicitly expressed as dominant in the teaching, one can infer this indirectly as participants emphasize the need to focus on other aspects of the KRLE subject. While the study’s findings provide valuable insight into teachers’ experiences with KRLE, it should be noted that this is a limited sample of teachers, and it will be variations in approach from teacher to teacher
Getting the right job: A qualitative analysis of highly-skilled refugees' integration into the Norwegian labour market
No full textDespite the numerous efforts by the Norwegian government to ensure that refugees are fully integrated into the Norwegian labour market, highly-skilled refugees still face many challenges in their job search. This study is to explore the experiences of highly-skilled refugees who have obtained a well-paid job in the Norwegian labour market as part of their integration to deepen our understanding of what influences the labour market integration in Norway among this particular group. It also looked at the difficulties they face in finding work or jobs. The qualitative research design was chosen as the research methodology for this project because it enabled the researcher to conduct more in-depth semi-structured interviews on the subject under study. The study was informed by the Structuration Theory, Human Capital Theory, Social Capital Theory and Integration Theory. The research findings indicate that the use of family, friends and networks was crucial for refugees to obtain paid employment as part of their integration into the Norwegian labour market and society at large. The study also revealed that skilled refugees are not usually able to achieve their childhood aspirations or profession upon their arrival in Norway. Refugees who gain employment experience a sense of merit, self esteem and belonging as well as a sense of integration into Norwegian society. The findings of this study also showed that finding employment is often difficult for refugees and immigrants with refugee backgrounds due to a lack of networks, racism or discrimination, language barriers, non-acceptance of foreign academic credentials, and lack of experience in the labour market, to name a few. Furthermore, not all people with refugee histories who obtained paid employment encounter the same challenges with employment as a tool for integration. To be empowered and integrated into the Norwegian labour market and society, skilled refugees accept that employment is a goal
Pedagogisk takt i møte med det uforutsette
Get PDFPedagogisk takt er et begrep som få lærere har hørt om, men som alle likevel møter i praksis i møte med barn. Det å ivareta barn i skolen kan kanskje sees på som en selvfølge, men er det egentlig det? Mange har gjort forsøk på å finne en oppskrift som funker for «alle». Likevel er det mange ting som ikke kan planlegges når en jobber med andre mennesker. Hva er det lærerne da gjør som får elever til å kjenne seg trygge og ivaretatt i uforutsette situasjoner? Situasjoner der planlegging og teorier ikke lenger strekker til. I denne studien vil jeg se på hvordan pedagogisk takt kommer til syne i læreres hverdag i uforutsette situasjoner. Dette forsøker jeg å finne svar på gjennom kvalitativ metode og gruppeintervju. Her kommer det fram at gode relasjoner er svært viktig for å kunne utøve takt, samt det å være fleksibel, og evne til å omstille seg i løpet av kort tid. Selv om pedagogisk takt ikke er noe som kan planlegges, kan en likevel benytte ulike strategier som gjør det lettere for en å utøve takt i møte med det uforutsette.
Abstract:
Pedagogical tact is a term few teachers have heard about. Still, they have all experienced it while working with children. To take care of pupils at school might seem self-evident, but is it really self-evident? Many people have tried to find a recipe that works for “everyone”. But there are still a lot that cannot be planned while working with human beings. What is it that teachers do that make children feel safe and taken care of when unforeseen situations take place? Situations where planning and theories no more can help us sufficiently. In this study I will look at how pedagogical tact appear in the everyday of a teacher when unforeseen situations occur. I will try to answer this by doing qualitative research and focus group interview. Here it seems that good relations are very important to be able to perform with tact. The same goes for being flexible, and quick to adapt to changes. Even though pedagogical tact cannot be planned, one can still use strategies that makes it easier for us to do tactful actions when unforeseen situations occur
Læreres erfaringer med perspektivtaking i utviklingsarbeid. Bli kjent med eleven gjennom case-spill
Get PDFFormålet til denne masteroppgaven er å undersøke følgende problemstilling: Hva er læreres refleksjoner i møte med utviklingsarbeid rettet mot forebygging og håndtering av fordomsfulle ytringer i klasserommet? Bakgrunnen for prosjektet er at skolen i dag opplever ytringer som er fordomsfulle, diskriminerende, hatefulle, osv., og lærere må trå inn og håndtere situasjonene hvor slike ytringer oppstår. Slike håndteringer er ikke alltid enkle å gjennomføre, og noen handlinger gjør mer skade enn nytte. Derfor har vi valgt å se på utviklingsarbeid som er rettet mot forebygging og håndtering av fordomsfulle ytringer, gjennom Dembras plenumsstyrte gruppearbeid, som er ment for læreres læring og utvikling innenfor teamet. I utførelsen av masteroppgaven ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode, hvor datainnsamlingen ble gjort gjennom to fokusgruppeintervju og ett enkeltintervju.
Funnene viser til et behov og ønske om flere slike utviklingsarbeid som gir lærerne praktiske og relevante caser som de kan jobbe med. Videre viser funnene lærernes refleksjoner av hvordan fordomsytringer kan håndteres og forebygges etter deres møte med det plenumsstyrte gruppearbeidet. Lærerne vektlegger ulike innfallsvinkler, slik som kunnskapsheving, holdningsendring gjennom følelser, empatisk nysgjerrighet, relasjonsbygging, rom for meningsmangfold i et uenighetsfellesskap, osv. Lærerne sin refleksjon er preget av at de i casene har inntatt elevperspektivet istedenfor lærerrollen i et forsøk på å gi innsikt i konsekvensene håndteringmetoden har på alle som er involvert i, og ellers observatører, av situasjonen.
Abstract:
The purpose of this Master’s Thesis is to research the following research question: What are teachers’ reflections regarding professional learning development directed towards prevention and handling of prejudicial statements in the classroom? In schools today pupils experience statements that are prejudiced, discriminatory, hateful, etc., and teachers need to step in and handle situations where statements like these appear. Handling such situations is not always simple, and the execution of some might do more harm than good. Therefore, we have chosen to focus on professional learning development that targets prevention and handling of prejudicial statements, through Dembra’s group work, which is created for teachers’ development within the subject. All data was collected through the use of qualitative research methods: two focus group interviews and one single person interview.
The findings indicate a need for professional learning development which provides teachers with practical and relevant case work. Further, they highlight teachers’ reflections regarding how prejudicial statements can be handled and prevented after their experience with Dembra’s group work. Different approaches are emphasized by the teachers, such as raising knowledge, attitude change through emotions, empathic curiosity, building relations, room for diversity of opinions in a disagreement community, etc. Their reflections are characterized by the fact that through the case work they took on the pupil’s perspective instead of the teacher’s, which is done to gain insight into the consequences methods of handling such situations has on everyone involved in and observing it
The Tigray war in the media: A comparative analysis of the coverage by CNN and Al Jazeera
Get PDFThe conflict in Northern Ethiopia provides a compelling case study on how news organisations frame and report complex and contentious issues. This study focuses on the coverage of the Tigray war on CNN and the Al Jazeera English news websites, examining how the two international media outlets covered the conflict. To conduct this comparative study, the data were collected systematically from a set of texts that were published on the two selected news websites during the two-year conflict between the Ethiopian government and the Tigray regional administration (November 4, 2020-to November 4, 2022), and then analysed quantitatively and qualitatively.
A total of 99 news articles from CNN’s website and 268 reports from Al Jazeera’s website were collected and analyzed. Al Jazeera English and CNN provided distinct and contrasting coverage of the conflict. In terms of the number of articles published throughout the two years, the two media outlets show significant differences with Al Jazeera English having many more published news stories than CNN. Despite Al Jazeera giving more impartial and equitable coverage than CNN, neither of the media outlets provided unbiased and independent news coverage. Their reporting favoured the Tigray People's Liberation Front (TPLF). Both media had a significant portion of stories in favour of TPLF. Al Jazeera was found to publish relatively more neutral news stories than CNN and had more mixed news stories.
Both media outlets appeared to rely heavily on conflict and violent framing, which is not surprising given the conflict's multifaceted and protracted nature. While both media outlets applied attribution of responsibility framing, economic framing, and human interest framing. Al Jazeera English was found to use them more frequently. CNN applied prognostic framing more frequently than Al Jazeera, emphasising potential outcomes and solutions. Al Jazeera on its part used diagnostic framing more frequently, emphasising the root causes of the conflict. Overall, anti-war framing was less used, although Al Jazeera was found to use it slightly more than CNN. The study also found that both media outlets treated various themes in a strikingly similar fashion. Human rights issues, disasters, and humanitarian crises appeared to take precedence over other topics such as bilateral and international relations, reconciliation, agriculture, culture and history.
Though they have differences, both media outlets tended to elicit public sympathy and outrage by giving emotional details and personal stories, as well as statistics on the numbers of people affected by famine, displacement, and fear of war.
Keywords: CNN, Al Jazeera, Tigray war, framing, agenda setting, global media, conflic
Kan helliggjørelse måles? En drøfting med utgangspunkt i Luther og Wesley
Get PDFOppgaven har som mål å svare på hva som er den beste systematisk-teologiske forståelsen av hva som er forskjellene mellom noen som ikke helliggjøres, og noen som helliggjøres.
Materialet som brukes for å svare på forskningsspørsmålet er tidligere løsningsforslag gitt av Martin Luther (d. 1546) og John Wesley (d. 1791). Samt kvantitativ forskning som undersøker sammenhenger mellom på den ene siden frekvens av gudstjenestedeltakelse, og på den andre siden respondentenes tro, verdier, og atferd m.m.
Oppgaven bruker resultatene fra empirien, og analysen av teologene til teologisk refleksjon, og gjør en vurdering av hva som er den beste forståelsen av hva som er forskjellene mellom noen som ikke helliggjøres, og noen som helliggjøres.
Undersøkelsene viser at det er forskjeller mellom respondenter som svarer at de ikke deltar på Gudstjeneste, og respondenter som svarer at de deltar på Gudstjeneste, men at forskjellene er små. Luther er mer restriktiv knyttet til de som helliggjøres sitt potensiale enn Wesley. Begge mener at de viktigste forskjellene knyttes til relasjon til Gud. Da det gjelder vekst i etisk livsførsel svarer Luther at forskjellene hovedsakelig knyttes til motivasjonen bak handlingen, og at det er Gud som er virksom i de som helliggjøres. Wesley på sin side svarer at de som helliggjøres har blitt satt i stand til å leve uten synd.
Oppgaven konkluderer med at de største forskjellene mellom de som ikke helliggjøres, og de som helliggjøres knyttes til Gudsrelasjon. De som ikke helliggjøres elsker verden, kjenner ikke Gud, og er ikke i stand til å søke Gud i kraft av seg selv. De som helliggjøres elsker Gud, og ønsker å leve etter Hans vilje. Den hellige ånd bor i de som helliggjøres, og gjerningene de gjør er inspirert, og virket av Den hellige ånd.
Knyttet til etisk livsførsel konkluderer oppgaven med at de som ikke helliggjøres, og de som helliggjøres hovedsakelig gjør mange av de samme typen gjerninger (utenom trospraksis), men at motivasjonen bak handlingene hos de som ikke helliggjøres, er å søke vedkommende sitt eget. Motivasjonen bak handlingene til de som helliggjøres er å glede Gud. Likevel er det noe forskjell. Den hellige ånd som bor i de som helliggjøres kjemper mot det gamle menneske som forstatt bor i kroppen, og hjelper dem til å stå imot fristelser
Rohingya human trafficking in the news: A comparative analysis of media representation in Bangladeshi and British newspapers
Get PDFHuman trafficking has emerged as one of the fastest-growing criminal activities, impacting almost every single nation in the world. This study examines and compares the way in which human trafficking of Rohingya refugees was presented in a Bangladeshi and a British newspaper between 2017 and 2021. Rohingya refugees, an ethnic Muslim minority, have become vulnerable to human trafficking following the military crackdown in Myanmar’s Rakhine state in 2017. The current study employs a quantitative content analysis of 71 news articles from the Daily Star (BD) and the Guardian (UK) over a five-year period. A comparative analysis of media coverage of the Rohingya trafficking issue identifies major similarities and differences in the way the issue is framed, sources, and news tones used in these two countries. The study finds that six different frames, ten various sources, and three news tones are used to describe the Rohingya trafficking issue. For example, the Bangladeshi newspaper predominantly used the criminal justice frame, while the British newspaper used the victimization frame. Conversely, the health risk frame is the least prominent in the Bangladeshi newspaper while the criminal justice frame and human business frames are both considered less important in the British newspaper. While the Bangladeshi media uses the law enforcer’s source with top importance, the British newspaper suggests the predominant use of aid/NGO/human rights groups’ sources. However, both newspapers use official sources with great similarities. In terms of news writing tone, both media outlets predominantly utilize positive tones towards the refugees and trafficking victims. The Bangladeshi newspaper also presents the Rohingya refugees and trafficking victims negatively, marking the second most prominent tone within its articles. However, the British newspaper did not contain any negative tone in its coverage.
Keywords: Human Trafficking, Rohingya Human Trafficking, Rohingya Refugee, Rohingya Trafficking, Rohingya Crisis, Media Framing, Media Representation, Framing Analysis, Comparative Analysis, Bangladesh, United Kingdom
Mellomlederes støtte til lærere
Get PDFI denne kvalitative undersøkelsen har jeg undersøkt hvordan mellomlederne i skolen utøver støtte til lærere. Bakgrunnen er at Melding til Stortinget nr.6 (2019-2020) peker på at skoleledere skal gi støtte og veiledning til de ansatte i skolen. Denne studien ser på hvordan dette gjøres, og hva som fremmer og hemmer mellomledere fra å gi adekvat støtte til utfordringene som lærene møter. Samtidig beskrives det også hvordan mellomlederne opplever å håndtere balansen mellom å ivareta administrative hensyn og ledelse.
Funnene i undersøkelsen viser at mellomledere i stor grad er bevisst sin rolle som støttespiller for lærerne. Først og fremst uttrykker de at de bruker tid på å bygge relasjoner og bli kjent med den enkelte lærer, for å kunne tilpasse sin støtte og ledelse etter situasjonen og lærerens kompetanse og personlighet. Videre forteller de at de viser støtte gjennom å være en aktiv lytter og tidvis være til stede blant lærere og elever for å se utfordringene i praksis.
Ifølge funnene er faktorer som fremmer denne praksisen både faktorer i mellomlederen selv som gjør at de fokuseres på relasjonsbygging, men også faktorer i omgivelsene som at mellomlederen opplever støtte både fra rektor, eget lederteam og andre tverrfaglige team. På den annen side vises det til at hemmende faktorer kan være opplevelsen av manglende støtte i egen organisasjon, administrative oppgaver som tar mye tid, begrensede resurser, mangel på opplæring og lite nettverk med andre skoleledere på tvers av skoler.
Hensikten med denne oppgaven, er å bidra til økt forståelse for mellomledere sin arbeidssituasjon, og peke på områder som kan både bevares og utvikles for at denne rollen skal bli utnyttet i størst mulig grad for til det beste for elevenes læring, og for en bærekraftig arbeidssituasjon over tid for personene som fyller rollene