NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
"Om elevane blir enige om å vere uenige, og likevel fungera i lag, det er jo kjempebra, det er jo det som er eit demokrati". Ein kvalitativ casestudie av læraren og elevane sine erfaringar knytt til dialogbasert demokratiundervisning som eit bidrag til den demokratiske opplæringa.
Get PDFFøremålet med denne masteroppgåva er å undersøke problemstillinga: «Korleis erfarer læraren og elevane i ei ungdomsskuleklasse dialogbasert demokratiundervisning som eit bidrag til den demokratiske opplæringa?». Eg besvarer problemstillinga ved å drøfte forskingsspørsmåla:
1. Korleis opplever læraren og elevane dialog i samband med demokratiundervisning?
2. Kva demokratiteoretiske kjenneteikn pregar dialogane i demokratiundervisninga?
3. Korleis opplever læraren og elevane demokratiopplæringa i lys av forholdet mellom demokrati som deltaking og som verdiar?
Gjennom eit casestudie og ved bruk av datainnsamlingsmetoden semi-strukturerte intervju har eg gått i dybden på ein lærar og fire elevar sine erfaringar knytt til dialogbasert demokratiundervisning. Funn i samband med forskingsspørsmål 1 viser at dialogen sitt utgangspunkt i demokratiundervisninga er forankra i sosiokulturell læringsteori framfor demokratiteori, trass i at læraren framhevar dialog som ein viktig del av demokratiet. Funn i samband med forskingsspørsmål 2 viser at læraren anerkjenner dialogar med deliberative kjenneteikn, på same tid som at han kritiserer eit overdrive søkelys på konsensussøkande dialogar. Læraren og elevane talar til fordel for uenighet, som resulterer i klasseromsdialogar med agonistiske kjenneteikn. Funn i samband med forskingsspørsmål 3 viser at læraren prioriterer demokratiske verdiar framfor demokratisk deltaking, men ser elevane si framtidige deltaking som eit resultat av å ha opplevd demokratiske prosessar og verdiar i klasserommet. Elevane framhevar demokratiet som deltaking framfor verdiar og viser til politisk deltaking.
Abstract:
The aim of this master thesis is to explore the following thesis statement: “How do the teacher and the students in a secondary school classroom experience dialogic democracy education as a contribution to democratic education?”. I address this thesis statement by discussing the following research questions:
1. How do the teacher and the students perceicve dialogue in relation to democracy education in classroom?
2. What are the democratic theoretical characteristics that characterize the dialogues in the democracy education session?
3. How do the teacher and the students perceive democracy education considering the relationship between democracy as participation and democracy as values?
Through a case study and the use of semi-structured interview data collection method, I explore the experiences of one teacher and four students regarding dialogic democracy education. The findings related to research question 1 indicate that the dialogue´s starting point in democracy education is rooted in socio-cultural learning theory rather than democratic theory, despite the teacher emphasizing dialogue as an important part of democracy. The findings related to research question 2 indicate that the teacher recognizes dialogues with deliberative characteristics, while at the same time criticizing an exaggerated focus on consensus-seeking dialogues. The teacher and the students speak in favour of disagreement, resulting in classroom dialogues with agonistic characteristics. The findings related to research question 3 indicate that the teacher prioritizes democratic values over democratic participation but sees the students´ future participation as a result of having experienced democratic processes and values in the classroom. The students prioritize democracy as participation over values and refer to political participation
Funksjonell skriving hos tidlige skrivere. En tilnærming som sikrer skriveglede og tilpasset skriveopplæring?
Get PDFMed bakgrunn i praksis i skolebegynneropplæringa både gjennom utdanning og som vikarlærer, har jeg blitt opptatt av motivasjonens betydning for læring. Forskning og teori gir i stort bred støtte til at leseopplæring og skriveopplæring henger tett sammen og at disse grunnleggende ferdighetene har stor betydning for utvikling av andre ferdigheter og utvikling av kompetanse i andre fag. Elevenes opplevelse av mestring og forventning om mestring når de går i gang med oppgaver knyttet til utvikling av skriveferdigheter vil forventelig i stor grad prege elevenes motivasjon for læring av skriftspråket og følgelig påvirke læringsprogresjonen.
Håland et al. (2018) viser til undersøkelser som avdekker at skriving i liten grad benyttes som virkemiddel i den tidlige skriveopplæringa. Undersøkelsen avdekker at det store flertall av lærere benytter en syntetisk tilnærming til språkopplæringa, dette til tross for at mye tyder på at en analytisk tilnærming i større grad kan ihensynta elevenes rett til tilpasset opplæring og videre motivasjon og mestringstro. Å vektlegge en slik tilnærming vil forventelig påvirke språkutviklinga og læringsprogresjonen til elevene positivt i samtid og framtid.
I denne masteroppgaven med tema funksjonell skriving hos tidlige skrivere, forsøker jeg belyse forskningsspørsmålet:
- «Hva klarer førsteklassinger å formidle gjennom å arbeide med funksjonelle skriveoppgaver?»
Forskningsspørsmålet belyses gjennom teori og elevtekstanalyse, der elevtekstene er hentet fra FUS-prosjektet. Tekstene som er basert på fire ulike skriveoppgaver har jeg fått tilgang til gjennom prosjektets forskere. Teorien som blir presentert i teorikapitlet er valgt spesielt for å kunne knyttes direkte til funn i elevtekstanalysene, hvor hovedmålet er å se på hva elevene mestrer.
Oppgavens hovedfunn vises gjennom elevenes ulike tilnærminger til tekst og deres individuelle utvikling som følge av denne. De funksjonelle skriveoppgavene som alltid har en mottaker, legger til rette for mestring og differensiering ved å unnvike krav til hvordan tekstene skal se ut eller være, når de er ferdig. Med dette får elevene styres av interesse og indre motivasjon, hvilket fører til at barna utvikler seg på egne premisser. 1.klassingene vil med denne typen skriveopplæring ikke utvikles på samme områder til samme tid, hvilket krever at læreren hele tiden må se an den enkelte i møte med elevens tekst. Samtidig vil det være stor sannsynlighet for at motivasjonen til eleven bevares og at hen opplever tekstskapingen som en meningsfull prosess.
Abstract:
Through my education and experience as a substitute teacher I have become concerned with the importance of motivation for learning. Previous research and theory provide broad support for the fact that reading education and writing education are closely linked and that these basic skills are of great importance for the development of other skills and competence in other subjects. The students' experience of mastery and expectation of mastery when they start tasks related to the development of writing skills will be expected to a large extent influence the students' motivation for learning the written language and consequently affect the learning progression.
Håland et al. (2018) refers to research that reveals that writing is used to a small extent as a tool in early writing instruction. The survey reveals that the vast majority of teachers use a synthetic approach to language teaching, despite indications that an analytical approach could better accommodate students' right to adapted education and further enhance motivation and confidence in mastery. Emphasizing such an approach is expected to positively influence the language development and learning progression of students in the present and future.
The theme of this master`s thesis is functional writing among early writers. I will discuss the research question: "What are first-graders able to convey through working with functional writing tasks?" based on relevant theory and student text analysis.
The student texts are taken from the FUS project and been given access to through the project's researchers to use in this thesis. The texts are based on four different writing tasks created by researchers from the project. Theory that is presented in this thesis has been chosen specifically so that it can be linked directly to findings in the student text analyses, where the main aim is to look at what the students have mastered. The main findings of the assignment are shown through the students' different approaches to text and their individual development as a result of this. The functional writing assignments, which always have a recipient, facilitate mastery and differentiation by avoiding requirements for how the texts should look when they are finished. This affects the pupils inner motivation and interests, which gives the children the opportunity to develop writing skills on their own terms. With this type of writing training, the 1st graders will not develop in the same areas at the same time. This requires teachers to look at individual conditions and individual development when working with student texts. At the same time, there will be a high probability that the student's motivation will be preserved and that they will experience text-creation as a meaningful process
Å bygge hus på småstein - læreres forståelse av muntlige ferdigheter i samfunnsfag
Get PDFAbstract:
The goal of this study was to explore the issue: How do teachers understand and use verbal skills in samfunnsfag?1 The assignment is structured to provide the reader with insight into relevant documents, theories, and previous research. This contributes to understanding how verbal skills can be understood in the context of social studies. Based on this, verbal skills have been divided into categories, which will form the basis for the analysis.
- The categories2 “muntlighet i undervisningen” and “undervisning i muntlighet” as
defined by Svenkerud, Klette, and Hertzberg (2012)
- Verbal skills as a technical skill and as an aspect of danning3
- Verbal skills as a tool for learning and a tool for sharing
- Premises for verbal usage in classrooms
- Forms of verbal usage in classrooms
I conducted semi-structured interviews with six teachers who teach samfunnsfag. The aim of the interviews was to gain insight into their understanding of relevant concepts related to grunnleggende ferdigheter4, and then the verbal skills in samfunnsfag. Subsequently, I categorized the teachers' statements and perspectives into the five categories I just presented. Through the interviews and analysis, I learned that my informants used a lot of verbal teaching methods in social studies. They emphasize the importance of children’s danning and particularly highlight the cross-subject theme of democracy and citizenship. The informants also bring up perspectives that verbal skills require a certain degree of technique, with rhetoric and metalanguage being the most important. They view a safe classroom environment as the most important premise for verbal participation in the classroom. Verbal skills are used both as a tool for learning the subject matter and as a method for presenting what the students have learned. They are also a key component in critical thinking.
The informants do not use the same terms to explain what verbal skills are, but they focus on similar things. I agree with Kaldahl (2022), who argues that teachers need a standard language to define what verbal skills are, and that this language is can be found in the field of rhetoric.
1 Samfunnsfag can be roughly translated to “social sciences”. It is one of the mandatory courses in the Norwegian school curriculum.
2 The categories can be translated roughly into “verbal usage in the classroom” and “teaching verbal skills”.
3 Danning is a term used in pedagogy to highlight the children’s personal and social development.
4 Grunnleggende ferdigheter can be roughly translated to “foundational skills”.
Sammendrag:
Målet med denne studien var å utforske problemstillingen: Hvordan forstår og bruker lærere muntlige ferdigheter i samfunnsfag?
Oppgaven er bygget opp for å gi leseren innsikt i relevante dokumenter, teorier og tidligere forskning. Dette er med på å bygge opp under hvordan de muntlige ferdighetene kan forstås i samfunnsfaget. De muntlige ferdighetene har på bakgrunn av dette blitt delt inn i kategorier, og det er disse som vil bli grunnlaget for analysen.
- Kategoriene undervisning i muntlighet og muntlighet i undervisningen, slik det
defineres av Svenkerud, Klette og Hertzberg (2012).
- Muntlige ferdigheter som en teknisk ferdighet og som et aspekt av dannelse
- Muntlige ferdigheter som lærende og presenterende
- Premisser for muntlighet
- Former for muntlighet
Jeg har gjort semi-strukturerte intervjuer av seks lærere som underviser i samfunnsfaget. Målet med intervjuene var å få innsikt i deres forståelse av relevante begreper knyttet til grunnleggende ferdigheter, og deretter de muntlige ferdighetene i samfunnsfaget. Deretter har jeg kategorisert lærernes uttalelser og perspektiver inn i de fem kategoriene jeg nettopp presenterte.
Gjennom intervjuene og analysen fikk jeg inntrykk av at lærerne bruker veldig mye muntlige arbeidsformer i samfunnsfaget. De trekker inn danningsaspektet av muntlighet som viktig, og de vektlegger spesielt det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Informantene trekker også inn perspektiver på at muntlige ferdigheter krever en viss grad av teknikk, hvor retorikk og metaspråk er det viktigste. De ser på trygt klassemiljø som det viktigste premisset for muntlig deltakelse i undervisningen. Muntlige ferdigheter brukes både som et redskap for innlæring av fagstoff og som en metode for å presentere hva elevene har lært. De er også en viktig del av utviklingen av kritisk tenkning.
Informantene bruker ikke samme begreper for å forklare hva muntlige ferdigheter er, men de vektlegger mange av de samme tingene. Jeg støtter meg på Kaldahl (2022) som argumenterer for at lærerne har bruk for et standardspråk om hva muntlige ferdigheter er for noe, og at dette språket omfattes i retorikken som fagfelt
Masteroppgave om elevrådsarbeid. En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer knyttet til elevrådsarbeid
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke problemstillingen «Hvilke erfaringer har elever med elevrådet som en arena for demokratiopplæring i skolen?». Bakgrunnen for denne studien er knyttet til Kunnskapsløftet 2020 sin vektlegging av demokrati og medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Oppgaven er en kvalitativ case-studie som undersøker elevenes erfaringer på en skole. Datamaterialet er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med elever som har elevrådserfaring, samt elever uten erfaring fra elevrådet. Intervjuene tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer med elevrådet knyttet til kategoriene innflytelse, organisering, frihet og status.
Funnene fra datamaterialet tyder på at elevene er generelt sett positive til elevrådsarbeidet. Elevrådsrepresentantene opplever også at de har et godt forhold til ledelsen. Slik som i Kjetil Børhaugs (2008) studie, argumenteres det også i denne oppgaven for at elevrådet kan sammenlignes med et pseudodemokrati, men det virker som elevene synes det er greit. Videre indikerer funnene at kommunikasjonen mellom elevrådet og elever uten erfaring er noe begrenset. Elevene opplever at elevrådet er lite synlig på skolen. Elevrådsrepresentantene ønsker å være mer fremtredende på skolen, og det ser ut til at elevene uten erfaring ønsker å vite mer av hva elevrådet arbeider med. Dermed argumenteres det for et behov for å øke kommunikasjonen mellom elevene og elevrådet, slik at de spiller på samme lag. Et siste funn som kommer frem i oppgaven er at skolen, gjennom sosialisering, kan påvirke elevenes evne til å ikke tenke kritisk til elevrådet. Det argumenteres for at hvis skolen og lærerne alltid fremstiller elevrådet og demokratiet positivt, kan dette påvirke elevenes evne til å tenke kritisk til demokratiet og elevrådet.
Abstract:
The purpose of this master`s thesis is to investigate the research question «What experiences do students have with the student council as a platform for democracy education in schools?». The background for the study is related to the emphasis on democracy and participation in Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017).
The thesis is a qualitative case study that examines students ‘experiences at a school. The data is collected through focus group interviews with students who have experience with the student council, as well as students without experience. The interviews focus on the participants ‘experiences with the student council in relation to the categories of organization, influence, freedom, and status.
Results from the data suggest that students are generally positive about the work of the student’s council. The student’s council representatives also perceive having good relationship with the school administration. Similar to Kjetil Børhaug`s (2008) study, this thesis argues that the student council can compare to a pseudo democracy, but it seems that the students find this acceptable. Furthermore, the results indicate that communication between the student’s council and students without experience is somewhat limited. Students perceive the student council as being less visible in the school. Student council representatives wish to have more prominent presence in the school, and it appears that students without experience want to know more about the student council`s activities. Therefore, there is an argument for the need to increase communication between the students and the student council, so that they can work on the same team. A final result that emerges in the thesis is that the school, through socialization, can influence students ‘critical thinking towards the student council. It is argued that if the school and teachers always portray the student council and the democracy positively, this can affect students` ability to think critically about democracy and the student council
Tracking of depressed mood from adolescence into adulthood and the role of peer and parental support: A partial test of the Adolescent Pathway Model
Get PDFHighlights • Adolescent depressed mood predicts adult depressed mood. • Peer acceptance during adolescence is not associated with adult depressed mood. • Household income moderates the effect of parental closeness on adult depressed mood.publishedVersio
Matematiske samtaler i flerspråklige klasserom. En kvalitativ studie av fem læreres erfaringer med matematiske samtaler i flerspråklige klasserom
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å få et innblikk i lærernes egne erfaringer med matematiske samtaler i flerspråklige klasserom. Problemstillingen som undersøkes lyder som følger: Hvilke erfaringer har lærere med matematiske samtaler i flerspråklige klasserom? Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervju som datainnsamlingsmetode. For å undersøke dette temaet har jeg intervjuet fem lærere fra både mellomtrinnet og ungdomsskolen om deres erfaringer knyttet til matematiske samtaler i flerspråklige klasserom. I analysen av datamaterialet tok jeg i bruk tematisk analyse, som ga meg de mest sentrale temaene og kategoriene fra intervjuene.
Funnene fra datamaterialet antyder at informantene ser på lærerens rolle som viktig på flere områder, både når det kommer til å legge til rette for, lede og veilede elevene i matematiske samtaler. Andre funn indikerer at ord, begreper og kontekstforståelse er komponenter som kan være en utfordring for flerspråklige elever. Det er ikke nødvendigvis selve matematikken som er utfordrende. Funnene viser også at elevene kan streve når de skal bruke faglige begreper, og forklare og begrunne matematiske begreper. Samtidig som det finnes språklige utfordringer, ser også informantene fordeler og muligheter med de matematiske samtalene. Matematiske samtaler kan både bygge forståelse hos elevene og samtidig avdekke eventuelle misforståelser i matematikken. Funnene indikerer også at samtlige informanter ser på matematiske samtaler som en mulighet hvor elevene kan være ressurser for hverandre. Samtidig viser funnene at matematiske samtaler kan brukes på ulike måter, blant annet til å se sammenhenger i matematikken og knytte sammen hverdagslige og matematiske begreper.Informantene trekker frem bruk av praktiske situasjoner, visuelle hjelpemidler og konkreter som gode hjelpemidler for å lykkes med matematiske samtaler i flerspråklige klasserom.
Abstract:
The purpose of this master thesis has been to gain insight into teachers own experiences with mathematical talk in multilingual classrooms. The research question investigated is as follows: What experiences do teachers have with mathematical talk in multilingual classrooms? The study is based on a qualitative approach with semi-structured interviews as the data collection method. To investigate this topic, I interviewed five teachers, that work with 5th to 10th graders, about their experiences related to mathematical talk in multilingual classrooms. In analyzing the data, I used thematic analysis, which gave me the most central themes and categories from the interviews.
The results suggest that the teachers see their role as important in several areas, both when it comes to facilitating, leading, and guiding students in mathematical talk. Other results indicate that words, concepts, and contextual understanding are components that can be challenging for multilingual students. It is not necessarily mathematics that is challenging. The results also show that students may struggle when using academic vocabulary and explaining and justifying mathematical concepts. While there are linguistic challenges, the teachers also see benefits and opportunities with mathematical talk. Mathematical talk can build understanding among students and at the same time uncover misunderstandings in mathematics. The results also indicate that all teachers view mathematical talk as an opportunity where students can be resources for each other. At the same time, the results show that mathematical talk can be used in different ways, including to find connections in mathematics and link mathematical and daily basis concepts together. The teachers highlight the use of practical situations, visual aids, and concrete examples as good tools for succeeding with mathematical talk in multilingual classrooms
Språkbruk og matematisk korrekthet. En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers språkbruk i kooperative samarbeid
Get PDFTidligere forskning, samt læreplan for matematikk, legger stor vekt på viktigheten av å kunne uttrykke seg på en faglig og presis måte, og hvordan dette henger sammen med forståelse. Formålet med masterstudiet har vært å få innsikt i de språklige kjennetegnene som gjør seg gjeldene når elever arbeider kooperativ sammen. Dette ble gjort gjennom problemstillingen:
Hvilke språklige kjennetegn synliggjøres når ungdomsskoleelever samarbeider kooperativt om å løse matematiske oppgaver?
Videoobservasjon ble brukt som forskningsmetode hvor fire elever arbeidet sammen i et kooperativ gruppearbeid. Videoen ble så transkribert og analysert opp mot et rammeverk basert på teoriene fra Robinson (2020) og Adler og Ronda (2015). De to teoriene ble endret noe for å tilpasses hverandre og masteroppgaven min. Deltagerne i denne studien bestod av én elev fra 9. klasse og tre elever fra 10. klasse.
Studien viser at elevene i stor grad bruker hverdagsspråket som hovedmåte å kommunisere på, men at de også i stor grad tar i bruk visuelle hjelpemidler. Når løsningene blir mer abstrakte, øker i midlertidig elevenes bruk av et presist matematisk språk. Et annet funn viser at elever som arbeider i grupper ofte danner et gruppesinn. Dette gjør det mulig å utvikle en felles forståelse hvor behovet for å forklare resonnementene som ligger til grunn for handlingene deres ofte ikke eksisterer.
Abstract:
Previous research, as well as the mathematics curriculum, places great emphasis on the importance of being able to express oneself using a technical language in a precise and professional manner, and how this is connected to ones understanding of mathematics. The purpose of this master thesis has been to gain insight into the linguistic characteristics that are present when students work cooperatively. This was done through the research question:
Which linguistic characteristics are made visible when high school students work cooperatively to solve mathematical tasks?
Video observation was used as research method and consist of four students working cooperatively in groups. The video was then transcribed and analyzed using a framework that integrate the theories of Robinson (2020) and Alder and Ronda (2015). These theories were adapted to better suit each other and my master thesis. The participants in this study consisted of one student from ninth grade and three students from tenth grade.
The findings in this study suggests that the students primarily communicate using their everyday language. At the same time the students relied heavily on visual aids. As the solutions got more abstract, the students’ utilization of precise and academic language increased. Furthermore, the study suggests that students who engage in group work often cultivate a form of group mind. This facilitates the development of a shared understanding where the need to explain their reasoning behind their action don’t always exist
Barn,unge og rasisme: Kritisk raseteori som utgangspunkt for utvikling av antirasistisk kompetanse i utdanning og idrett
Get PDFMange barn og unges første møter med rasisme eller etnisk diskriminering skjer enten i utdannings- eller fritidssammenheng, som organisert idrett. Under Black Lives Matter-demonstrasjonene i Norge sommeren og høsten 2020 kunne vi høre om erfaringer fra unge norske voksne med etnisk minoritetsbakgrunn. Flere fortalte om sine opplevelser av rasisme og etnisk diskriminering i skolen (Mathisen & Dogani, 2020) og i den organiserte idretten (Kristiansen & Sonne, 2021). Dette samsvarer med Fangen og Lynnebakkes(2014) undersøkelse som viser at noen skolebarn opplever ekskludering på grunn av deres synlige etniske minoritetsstatus som hudfarge, ansiktskjennetegn, eller klær og religiøse symboler. Selv om barn ikke alltid har tilegnet seg et språk til å fatte eller uttrykke sine opplevelser, viser forskning at de registrerer slike erfaringer i ganske ung alder og at disse erfaringene former og påvirker deres oppvekst (Wollscheid mfl., 2021; Zacheus mfl., 2019). I kapittelet anvendes kritisk raseteori1 (CRT) (se Delgado & Stefancis, 2016), herunder også nasjonal og internasjonal forskning innen utdanning og idrett som anvender CRT. Målet er å bidra til analytiske verktøy og faglig språk som gjør det mulig å snakke om rasisme.acceptedVersio
Matematisk forståelse i naturfaglig kontekst. En kvalitativ studie av 10.-trinnselevers matematiske kompetanse i møte med grafiske fremstillinger av virkelige data i naturfagsbøker.
Get PDFElever kan få innsikt i vitenskapelig tankegang, utvikle kritisk tankegang og forstå samfunnsproblemer, gjennom å studere statistiske grafer. Formålet med masteroppgaven var å få innsikt i hvordan elever møtte statistiske grafer i lærebøker i naturfag. En kvalitativ studie ble gjennomført med fem elever gjennom oppgavebaserte intervjuer for å få innsikt i elevenes kompetanse og forståelse av grafene. KOM-rammeverket til Niss og Jensen (2002) og rammeverket til Guthrie et al. (1993) ble brukt for å vurdere elevenes kompetansebruk og forståelse av grafene. En semi-kvantitativ analyse ble brukt for å fremstille funn. Problemstillingen for studien er: Hvordan kommer 10. trinns-elevers matematiske kompetanse til uttrykk i møte med virkelighetsdata framstilt i grafer i naturfagsbøker?
For å undersøke problemstillingen ble det nødvending å se på forekomsten av grafer i naturfagslærebøker. Naturfag 9 fra Cappelen Damm (2020), Solaris fra Aschehoug (2021) og Element fra Gyldendal (2021) ble undersøkt. Forekomsten av grafer var liten. To grafer fra Element 9 ble brukt i det oppgavebaserte intervjuet i studien.
Resultatene viste at elevene anvendte de nødvendige matematiske kompetansene på «riktig» måte i møte med ulike problem på ulike nivå, da de leste grafene i naturfaglig kontekst. Elevene bruker mest representasjons- og hjelpemiddelkompetanse i nivå 1. Utover nivåene økes bruken av modellerings- og resonneringskompetanse. Samtidig som nivåene økte, sank kvaliteten i svarene til elevene. Funnene viser også at elevene hadde noen vanskeligheter med å forklare og forstå viktige aspekt i grafene. Problemene knyttet til hva grafen faktisk forestilte, argumenterer jeg for at delvis kommer av grafenes lave innhold av egenskapstetthet. Resultatene indikerer på at elevene har behov for økt undervisning hvor de skal være observante på grafer som gir «mye» informasjon, og hente ut den informasjonen som er relevant, i tillegg å øve på å representere informasjon i grafene verbalt. Det er også rom for forbedring i hvordan grafene blir presentert og beskrevet i naturfagsbøkene.
Abstract:
By studying statistical graphs, students can gain insight into scientific thinking, develop critical thinking skills, and understand societal problems. The purpose of this master's thesis was to gain insight into how students encountered statistical graphs in science textbooks. A qualitative study was conducted with five students through task-based interviews to gain insight to students' use of mathematical competences and understanding of the graphs. The KOM-framework by Niss and Jensen (2002) and the framework by Guthrie et al. (1993) were used to assess the students. A semi-quantitative analysis was used to present the findings. The research question for the study was: How is the mathematical competence of 10th grade students expressed when confronted with real-world data presented in graphs in science textbooks?
To investigate the research question, it was necessary to examine the occurrence of graphs in science textbooks. Naturfag 9 by Cappelen Damm (2020), Solaris by Aschehoug (2021), and Element by Gyldendal (2021) were examined. The occurrence of graphs was low, and two graphs from Element 9 were used in the task-based interview in the study.
The results showed that the students applied the necessary mathematical skills in the "correct" way when faced with various problems when reading the graphs in a scientific context. The students primarily utilize representational and tool competence at level 1. As the levels increases, the use of modeling and reasoning competence increases. However, as the levels increase, the quality of the students' responses decreases. The findings also showed that the students had some difficulties explaining and understanding important aspects in the graphs. I argue that the problems related to what the graph actually represented partially resulted from the graphs' low attribute density. The results indicate that students need increased instruction in being observant of graphs that provide "much" information and extracting the relevant information, as well as practicing verbal representation of graphs. There is also room for improvement in how the graphs are presented and described in science textbooks
Barnehagelærerens opplevelse av sin relasjon til barn med utagerende atferd
Get PDFMålet med denne masteroppgaven er å bidra til større oppmerksomhet rundt den voksnes opplevelse av arbeid med barn, her spesielt barn med utagerende atferd. Den voksne opplevelse av en relasjon kan påvirke barnet, voksen-barn relasjonen og hvilken oppfølging barnet vil få. Barn med utagerende atferd er en gruppe barn jeg kan oppleve som krevende, og det er viktig at barnet får god oppfølging. Det vil være pedagogene i barnehagen som har ansvaret for barnet med utagerende atferd, derfor har jeg valgt å rette blikket mot dem. Ved å se på hvordan den voksne har det, og opplevelsen deres av situasjonen, vil man kunne få et annet innblikk i hvordan man kan hjelpe barn med utagerende atferd. Dette vil masteroppgaven se nærmere på gjennom problemstillingen:
Hvordan opplever barnehagelæreren sin relasjon til barn med utagerende atferd?
Masteroppgavens innledning inneholder en begrepsavklaring, der blir blant annet oppgavens definisjon av utagerende atferd blir beskrevet. Begrepet relasjon blir også forklart her, da dette er en sentral del av oppgaven. Forskningens teorigrunnlag er delt opp i fire ulike hovedkategorier. Dette er barnehagelærerens rammevilkår, utagerende atferd, relasjoner og personalet. Disse kategoriene er valgt basert på avhandlingens funn, og for å belyse problemstillingen.
Masteroppgavens har en hermeneutisk tilnærming, og jeg har benyttet meg av en tematisk analyse for å komme frem til forskningens funn. Forskningens metodekapittel går inn på forarbeid og gjennomføring av datainnsamling, samt etiske hensyn.
Gjennom analyseprosessen og kodene, ble funnene inndelt i følgende kategorier: Utagerende atferd, erfaringer og egne opplevelser. Forskningens funn viser blant annet en felles forståelse blant informantene for begrepet utagerende atferd. Når det blant annet gjelder opplevelsene av en diagnose, erfaringer, kollegastøtte, og krevende situasjoner, er det et sprik mellom hva de ulike informantene opplevde. Informantene opplevde det å stå i en relasjon med barn med utagerende atferd som krevende av ulik grad, likevel opplever alle det som krevende. I drøftingskapittelet blir det diskutert hvordan barnehagelæreren opplever sin relasjon til barn med utagerende atferd, og hvordan denne relasjonen kan påvirke den voksne både fysisk og psykisk. Det blir også ut ifra avhandlingens hovedfunn diskutert hvilken rolle barns fysiske utagering har i relasjonen til den voksne, og dilemmaer rundt dette. Samtidig som det blir sett på hvordan den voksnes opplevelse av relasjonen kan påvirke barnet med utagerende atferd.
Forskningen knyttet til denne masteroppgaven viser at barnehagelærerens opplevelser er utfordrende, slitsomt, både fysisk og psykisk, men også veldig givende. Funnene viser til et spenn mellom det krevende og givende, som gjør at det vanskelig å ha en tydelig konklusjon. Likevel håper jeg forskningen kan være et bidrag til videre tankegang om hvordan en kan hjelpe barn med utagerende atferd i barnehagen, og hvilken betydning fokuset på den vokses opplevelse kan ha.
Abstract:
My goal with my master thesis is to contribute to a bigger awareness towards adult’s experience with working with children, here especially children with disruptive behaviour. The adults experience of a relation can affect the child, the adult-child relation and which follow-up the child gets. Children with disruptive behaviour is a group of children I personally can experience as challenging, and it is important that the child gets a good follow up. The educator in the kindergarten is responsible for the child with disruptive behaviour, that is why I have put my focus towards them. By researching how the adult is doing, and their experience of the situation, you could get another insight in how one could help children with a disruptive behaviour. The master thesis will look closer on this through my topic question:
How does the kindergarten teacher experience their relation with children with a disruptive behaviour?
The introduction to the master thesis contains a clarification of terms, where, among other things, the thesis´ definition of disruptive behaviour is being described. The term relation will also be explained in the introduction, since this term is an essential part to my thesis. The research’s theory foundation is divided up in four main categories, which is the kindergarten teachers guidelines for work, disruptive behaviour, relations and the staff. These categories are chosen based on the thesis´s findings, and to illuminate the thesis´ topic question. The master thesis has a hermeneutical approach, and I have used a thematical analysis to derive my research findings. The research’s method chapter underlays in preliminary work and execution of data accumulation, together with ethical concerns. Through the analysis process and the codes, the findings were divided in the following categories: disruptive behaviour, experiences in the workplace and own experiences. The researcher’s findings show among other things a join understanding among the informants for the term disruptive behaviour. When it, inter alia, applies to the experience of a diagnosis, experiences, colleague support and difficult situations, there is a divide between what the different informants experienced. The informants experienced standing in a relation with a child with disruptive behaviour as challenging in different degrees, however, every one of the informants experienced it as difficult.
In the discussion chapter it is debated how the kindergarten teacher experience their relation to children with a disruptive behaviour, and how this relation can affect the adult, both physically and mentally. It is also, from the thesis´ main findings, discussed which role children’s disruptive behaviour have in relation to the adult, and dilemmas surrounding that. Simultaneously as the thesis looks at how the adults experience can affect the child with disruptive behaviour. The research attached to this master thesis shows that the kindergarten teachers experiences is challenging, exhausting, both physically and mentally, but also very rewarding. The findings shows that there is a span between the demanding and the rewarding, which makes it difficult to have a clear conclusion. I do, however, hope that the research can be a contribution to a further thought process about how one can help children with disruptive behaviour in the kindergarten, and which meaning the focus on the adults’ experience can have