NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
The identity formation of queers with ethnic minority background in Norway
Full text linkThis dissertation has aimed to understand how the experiences of queers with ethnic minority backgrounds, both good and bad, can be of influence how they create their identities. The participants of this dissertation have roots in Africa, South Asia, South-East Asia, The Middle East, and South America. The age of the participants were between 19-28 years. This dissertation was possible because the data could be gathered by doing a qualitative study, which helped both answer the main research question and the sub-questions in the different analysis chapters. Various findings were discovered in each analysis chapter. The findings in Analysis Chapter 4 show that heteronormativity exists among some of the participant's families, where they do not acknowledge their queer identity and expression of it. The second finding of this chapter shows that their families did not accept some of the participant's queer identity due to religion and culture. The third finding of this chapter shows that by taking ownership in understanding their queer identities, could some of them get an empowered self image. In analysis, chapter 5, do the findings show that some of the participant's ethnic identity caused them to be viewed or treated differently by ethnic white Norwegians? The second finding of this chapter indicates that white Norwegians have doubted some of the participant's queer identities, and this was due to homonormativity. The last finding of Chapter 5 shows that queer identities are constructed as white, and this is due to the lack of representation of queers with ethnic minority backgrounds. The first finding in the analysis chapter shows that targeted support groups allow their members to integrate both their ethnic and queer identities. The second finding of this chapter indicates that group affiliation can positively influence the participant(s) self-image. Overall, all the findings show that they can have an impact on the identity formation of ethnic minority queers.
Keywords: Queer, Ethnic minority background, stigma, intersectionality, identit
Islamic (Comm)unity in Ethnic Diversity: Religious Practice of Somali Muslims attending a Multiethnic Mosque in Norway
Full text linkPatterns of migration from predominantly Muslim countries to Norway have caused Muslims to negotiate their religious practices in an unfamiliar context and location. This thesis aims to explore the daily religious practices of Somali Muslims, who in terms of self-identification are the most religious immigrant group in Norway. Through the concept of lived religion, this study investigates how Somali men negotiate prayer practices and other devoted practices in a mosque. It also targets the complex intercultural and religious dynamics of a multiethnic mosque and Somalis’ experiences with ethnic diversity. In addition, I research how Somalis intellectually and practically engage with the transnational and translocal concept of the ummah, as the global Muslim community – if it is an ideally imagined community or a lived reality in a multiethnic mosque. For this purpose, the thesis investigates the research questions: How do Somali Muslim men negotiate their everyday religious practices and engage with the concept of the ummah within a diverse multiethnic mosque in Norway?
The empirical data is gathered through ethnographic fieldwork during Friday prayers in one multiethnic mosque, and one Somali mosque in a Norwegian city. This includes privileged observation and interviews with 15 Somali male immigrants, and 3 non-Somali informants. Key results from the thesis include how Somali men accommodate their obligatory five daily prayers. Technological adaptations, occupation alterations, mosque attendance patterns, and points awarded by congregational prayers and religious deeds are some examples. I argue that the ummah has local implications. This causes Somali Muslims to negotiate their Islamic identity and practice in a multiethnic mosque with themselves, other Somalis, and other Muslim ethnicities. It is also a divergence between the mosque’s purpose to fulfill religious individual obligations or a multiethnic social community
Kontroversielle tema i undervisning om islam. En kvalitativ studie av KRLE-læreres erfaringer med og refleksjoner omkring kontroversielle tema i undervisning om islam
Full text linkMasteroppgaven har som formål å utforske hvordan et utvalg KRLE-lærere forholder seg til
kontroversiell tematikk i undervisning om islam. Hensikten med undersøkelsen er å få et
innblikk i lærernes tilnærming til den kontroversielle tematikken i undervisning om islam:
undervisningens eventuelle påvirkning av ytre faktorer og fordommer, og lærernes håndtering
av det. Oppgaven undersøker også lærernes disponering av tid og eventuell prioritering eller
nedprioritering av tematikken. Problemstillingen er derfor:
Hvilke temaer opplever lærere som kontroversielle i undervisningen om islam og i
hvilken grad og på hvilke måter tematiserer lærere kontroversielle temaer i
undervisningen? Og videre, hvilke didaktiske refleksjoner har de omkring slik
undervisning?
Masteravhandlingen baserer seg på seks semi-strukturerte intervjuer med KRLE-lærere i
ungdomsskolen. De seks informantene er geografisk spredt både i Oslo på ulike skoler på
østkanten, vestkanten og i sentrum av byen, samt én lærer fra et mindre tettsted og én lærer
som jobbet i privatskole. Informantenes håndtering, opplevelse og refleksjoner knyttet til den
kontroversielle tematikken i islamundervisning har blitt analysert og drøftet i lys av relevant
teori, tidligere forskning og overordnede rammer.
Funnene i studien viser at lærerne ser det som viktig å inkludere kontroversielle temaer i
undervisningen om islam, men møter utfordringer med å balansere undervisningen og ivareta
enkeltelever, samtidig som de vektlegger korrigering av skjeve mediebilder og fremming av
demokratiske verdier blant elevene.
Abstract
The aim of the master's thesis is to explore how a selection of KRLE teachers deal with
controversial topics in teachings about Islam. The purpose of the survey is to gain an insight
into teachers' approaches to controversial topics in teachings about Islam: the teaching's
possible influence of external factors and prejudices, and the teachers' treatment of it. The
thesis also examines the teachers' use of time and possible prioritization or de-prioritization of
the subject. The overarching research question is therefore:
Which topics do teachers experience as controversial in teaching about Islam and to
what extent and in what ways do teachers thematize controversial topics in teaching?
And further, what didactic reflections do they have about such teaching?
The master's thesis is based on six semi-structured interviews with KRLE teachers in lower
secondary schools. The six informants are geographically spread about in Oslo at various
public schools on the east end, west end and in the city centre, as well as one teacher from a
smaller town and one teacher who worked in a private school. The informants' treatment,
experience and reflections related to the controversial topic in Islamic education have been
analyzed and discussed in light of relevant theory, prior research, and overall frameworks.
The findings in the study show that the teachers understand it as important to include
controversial topics in the teachings about Islam, but face challenges in balancing the teaching
while overseeing individual students, and emphasie the correction of skewed media images
and the promotion of democratic values among the student
Problemløsningsoppgaver i matematikk i norsk skole. En kvantitativ analyse av matematiske læreverk for ungdomstrinnet
Full text linkSkolematematikken er stadig i utvikling og kjerneelementene i LK20 førte med seg et skifte i fokus, hvor problemløsning har fått en betydelig plass i lærerplanen. Dette innebærer at skolen i større grad skal jobbe problemløsende, med vekt på prosessen, strategiene og metodene i undervisningen. Dette betyr at skoler, lærere og læreverk må orientere seg mot dette skiftet. Eksisterende forskning viser at lærere i stor grad lener seg på læreverk (Brehmer et al., 2016). Etter at kravet om kvalitetssikring av lærervek ble opphevet i 2001, har det blitt stadig mer relevant å utforske i hvilken grad læreverk ivaretar læreplanens krav (Kongelf, 2011), og da også med hensyn til problemløsning. Med bakgrunn i dette ønsker vi derfor å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kommer problemløsningsoppgaver til uttrykk i fire læreverk i algebra og likninger for ungdomstrinnet?
Studien benytter en kvantitativ metodetilnærming, hvor en innholdsanalyse av fire ulike læreverk har blitt gjennomført. Analysen fokuserer på omfanget av problemløsningsoppgaver, deres plassering i læreverkene, hvilke problemløsningsstrategier som anvendes, og hvilken kontekst problemløsningsoppgavene kan plasseres innenfor. Den teoretiske forankringen av studien baserer seg på forskningen til Brehmer et al. (2016) og Kongelf (2019) om matematiske læreverk, samt OECD (2017) sine kontekster.
Funnene viser at de analyserte læreverkene inneholder få problemløsningsoppgaver (1,2%) i kapitlene om algebra og likninger, som oftest ble plassert bakerst i kapitlene. De dominerende problemløsningsstrategiene er «gjett og sjekk», «løs en del av oppgaven» og «se etter et mønster». Videre viser analysen at de fleste problemløsningsoppgavene kan kategoriseres innenfor konteksten «ren matematikk». Disse funnene tyder på at ikke alle elever får anledning til å arbeide med problemløsning som kan skyldes oppgavenes plassering i kapitlene og deres vanskelighetsgrad, ettersom læreverk ofte legger opp til en naturlig progresjon. Det er også liten variasjon i kontekster og problemløsningsstrategier som kan begrense utvikling av problemløsningsferdigheter og individuelle interesser. Studien kan tyde på at de analyserte lærervekene ikke fullstendig omfavner lærerplanens vektlegging av problemløsning. Vi oppfordrer derfor til videre forskning om effekten av dette på klasseromsundervisningen og hvordan problemløsningsoppgaver kan få større vekt i læreverkene
Asylum spaces as spaces of nonrecognition: the ambiguities of welcoming and educating asylum-seeking children in Norway
Full text linkAsylum has historically been a refuge for the persecuted. However, it now faces a fundamental antagonism between asylum and law, which often overlooks the rights of children seeking asylum. This paper explores the historical concept of asylum law from its inception in antiquity and the Roman era and its entanglements with the education of children. It also examines asylum’s relevance to current conflicts over the educational rights of asylum-seeking children and how international conventions have neglected these rights. To contextualize the ambiguity of asylum and education, the paper presents a case study of Norway’s reception of asylum-seeking children from the 1930s to the present day and how the Norwegian welfare system, which was founded on child rights protection, has struggled with the entry of unaccompanied asylum-seeking children. The paper concludes with reflections on the potential impact of education for these children, considering their encounters as temporary educational moments. This exploration focuses on clarifying historical strands, turning points, and threads rather than taking a subjective historical perspective.publishedVersio
Drama som metode i norskfaget. Opplevelse av skjønnlitteratur gjennom dramaforløp
Full text linkVår forskning er et bidrag til norskfaget, nærmere bestemt litteraturdidaktikk, og har som hensikt å belyse et forskningsfelt som vi mener kan ha stor verdi for faget, men som trenger mer forskning. Vår overordnede problemstilling er: På hvilken måte kan dramaforløp legge til rette for at elevene får en opplevelse i møte med skjønnlitteratur? For å belyse problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål. For å se om elevene hadde en opplevelse, så vi på om drama kan brukes til å sette ord på, og utvikle, elevenes forestillingsverden, om drama kan brukes til å øke elevenes evne til mentalisering og hvordan dramaforløp kan hjelpe elevene med å leve seg inn i, og bli engasjert i, fortellingen. I denne oppgaven presenterer vi teori knyttet til forskningsspørsmålene våre, og viser hvordan de kan kobles til opplevelse. Deretter har vi en gjennomgang av metoden vår, før vi presenterer dramaforløpet med tilhørende funn. I siste del av oppgaven drøfter vi funnene våre, inndelt i kategorier, i tråd med våre forskningsspørsmål.
For å svare på vår problemstilling har vi laget et egenprodusert dramaforløp som handler om boken Vi skulle vært løver av Line Baugstø (2018). Vi observerte fem undervisningsøkter hvor vi gjennomførte dette dramaforløpet. Funnene våre baserer seg på observasjonsnotater fra gjennomføringene, anonyme brev elevene skrev i rolle, og refleksjonssamtaler med kontaktlærere i etterkant av gjennomføring. Vi har drøftet og analysert våre funn for å svare på vår problemstilling. Hovedfunnene våre viser flere situasjoner som tyder på at elevene har fått en opplevelse av boken gjennom dramaforløpet. Elevene får gjennom drama som metode utforsket og utviklet en forestillingsverden, både alene og i fellesskap. Elevene viste stort engasjement, men med ulik evne til å leve seg inn i fiksjonen. Elevene må, når de går inn i en rolle, sette seg inn i karakterenes tanker og følelser, og får på denne måten øvd på å mentalisere. Vi opplevde at elevene syntes drama var en motiverende og engasjerende arbeidsmåte
Utforskning av lærerens arbeid med LØVE prosjektet med fokus på å fremme elevenes sosiale kompetanse. Hvordan jobber lærere med LØVE-prosjektet for å fremme elevenes sosiale kompetanse?
Full text linkBakgrunn: Som fremtidig lærer synes jeg det er relevant for meg å forske på hvordan man kan arbeide med å fremme elevenes sosiale kompetanse, ved hjelp av livsmestringsprosjekter. Sosial kompetanse er et viktig tema, og denne oppgaven bidrar til utforskning av hvordan en lærer kan fremme elevenes sosiale kompetanse ved hjelp av LØVE-prosjektet.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan lærere jobber med LØVE prosjektet for å fremme elevenes sosiale kompetanse. Målet med prosjektet er å gi innsikt i hvordan et utvalg av lærere arbeider med et livsmestrinsprosjekt som har fokuset på å fremme elevenes sosiale kompetanse.
Metode: Kvalitativ metode er metoden som ble tatt i bruk ved hjelp av semisturkturterte intervju som datainnsamlingsmetode. Intervjuene besto av tre erfarne lærere og en undervisningsinspektør. Analysene av dataene ble gjennomført ut ifra forskningsspørsmålene som hadde fokus på sentrale temaene innenfor LØVE-prosjektet og sosial kompetanse.
Resultater: Studiens funn indikerer at lærere som har deltatt i LØVE-prosjektet har gode erfaringer med å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom å ha fokus på arbeidsomhet, samarbeid, undring og trygghet. Målsettingene ved prosjektet er å gi elevene de verktøyene de trenger for å forberede dem til voksenlivet og også slik at de kan utvikle seg individuelt. Samarbeid er også noe som blir vektlagt, der det oppfordres at elevene samarbeider med hverandre og lærer av hverandre. Generelt fremmer lærere elevenes sosiale kompetanse ved å ha gode relasjoner til elevene, skape trygge rammer og ved å ha et godt skole-hjem samarbeid. Det viser seg at tryggerammer, lærer-elev-relasjon og skole-hjem samarbeid er viktige nøkkelfaktorer for å fremme elevenes sosiale kompetanse.
Konklusjon: Studien viser at lærere er opptatt av skole-hjem samarbeid, gode lærer-elev relasjoner og det å skape trygge rammer hos sine elever. Studien gir verdifull innsikt i lærerens opplevelser ved arbeid med LØVE-prosjektet for å fremme elevenes sosiale kompetanse. Det er viktig å påpeke at utvalget av lærere og undervisningsinspektører er begrenset.
Abstract
Background: As a future teacher, it is significant that I investigate strategies for fostering the social competence of students through life skills initiatives. Social competence is an essential subject matter, and this assignment investigates the potential of the LØVE- project to assist teachers in enhancing students' social abilities.
Purpose: The aim of this assignment is to examine the methods in which teachers implement the LØVE-project to enhance students' social competence. The objective of the project is to provide insight into the methodologies employed by a group of teachers in implementing a life skills project aimed at improving students' social abilities.
Method: The data was collected using a qualitative method, including semi-structured interviews. Three experienced teachers were interviewed, as well as an education inspector. The data analysis was based on research questions that addressed key themes in social competence.
Results: The study's findings reveal that teachers who participated in the LØVE-project have had beneficial experiences in enhancing students' social competence by emphasizing qualities such as care, collaboration, curiosity, and assurance. The project is to provide students with the resources they need to prepare for adulthood and facilitate their personal growth. Furthermore, collaboration is also prioritized, fostering an environment where students are encouraged to cooperate and gain knowledge from each other. However, teachers usually enhance students' social competence by cultivating positive relationships with them, establishing a secure and nurturing atmosphere, and fostering robust collaboration between the school and home. Therefore, secure environments, teacher-student relationships, and school-home interaction are crucial elements in improving students' social competence.
Conclusion: The study suggests that teachers prioritize fostering collaboration between schools and homes, cultivating positive relationships with their students, and establishing a secure and conducive environment for their students. It offers valuable perspectives on teachers' experiences in implementing the LØVE-project to enhance students' social competence. Nevertheless, it is crucial to acknowledge that the representative that includes teachers and education inspectors is limite
Rasisme, fordommer og diskriminering i lærebøker for samfunnsfag
Full text linkDenne masteroppgaven handler om hvordan rasisme, fordommer og diskriminering blir fremstilt i lærebøker for samfunnsfag på ungdomstrinnet, og i hvilke sammenhenger fenomenene blir gjort relevante. Oppgaven baserer seg på en kvantitativ og en kvalitativ innholdsanalyse av tre samfunnsfagsbøker for ungdomstrinnet. Bøkene jeg har benyttet meg av er: Samfunnsfag 8, Samfunnsfag 9, og Samfunnsfag 10, hvor alle er utgitt av samme forlag. Alle bøkene er skrevet for å imøtekomme kompetansemålene etter LK20. Den kvantitative delen av innholdsanalysen ble gjennomført som et ordsøk i lærebøkene, for å lettere kunne avgrense materialet på bakgrunn av oppgaven sitt omfang. Deretter benyttet jeg en kvalitativ metode for å analysere innholdet i de utvalgte kapitelene i lærebøkene. Funnene analyseres og drøftes i lys av relevant teori og tidligere forskning innenfor rasisme, fordommer og diskriminering i undervisning, lærebøker/midler og annen skolekontekst. Lærebøkene viste til å fremstille rasisme som noe biologisk, men det var også tilfeller hvor lærebøkene presenterte en mer moderne forståelse av rasisme, som blant annet nyrasisme og hverdagsrasisme. Fremstillingene av rasisme i lærebøkene viser til en viss grad til en nyansert fremstilling av hva rasisme er, samtidig finner jeg at fremstillingene i noe grad kan mangle tydelige og nøyaktige forklaringer av fenomenet. Videre viser funnene fra analysen at fordommer fremstilles i lys av fremmedfrykt og stereotypier, og diskriminering blir til en viss grad fremstilt som en underkategori av rasisme. Andre verdenskrig, kolonialisme, samisk kultur, og ekstremisme, er noen av de temaene som aktualiserer fenomenene rasisme, diskriminering og fordommer i lærebøkene på ungdomstrinnet.
Abstract
This master's thesis focuses on how racism, prejudice and discrimination are portrayed in social studies textbooks for upper secondary school, and in which contexts the phenomena are made relevant. The thesis is based on a quantitative and a qualitative content analysis of three middle school social studies textbooks. The books I have used are: Samfunnsfag 8, Samfunnsfag 9, and Samfunnsfag 10, all published by the same publisher. All the books are written to meet the competence goals according to LK20. The quantitative part of the content analysis was carried out as a word search in the textbooks, in order to more easily delimit the material based on the scope of the thesis. I then used a qualitative method to analyze the content of the selected chapters in the textbooks. The findings are analyzed and discussed in light of relevant theory and previous research on racism, prejudice and discrimination in teaching, textbooks/media and other school contexts. The textbooks tended to present racism as something biological, but there were also cases where the textbooks presented a more modern understanding of racism, such as new racism and everyday racism. The representations of racism in the textbooks show to some extent a nuanced representation of what racism is, but at the same time I find that the representations may lack clear and accurate explanations of the phenomenon. Furthermore, the findings from the analysis show that prejudice is portrayed in the light of xenophobia and stereotypes, and discrimination is to some extent portrayed as a subcategory of racism. World War II, colonialism, Sami culture and extremism are some of the topics that actualize the phenomena of racism, discrimination and prejudice in secondary school textbooks
Public Support for Local and Community Media in Three Countries: A Comparative Study
Full text linkIn the discussion of possible solutions to the business crisis facing legacy media, insufficient attention has been paid to existing arrangements that channel public money to media serving marginalised audiences, particularly in Global South countries. Argentina and South Africa are upper middle-income, often turbulent countries that have set up official mechanisms to help fund local and community media. They are here compared with Norway, where such mechanisms are a key, long-standing element in a media system that is often held up as the gold standard of public communication. Three main mechanisms are compared: indirect subsidy, direct subsidy and government advertising. Differences in political and media history and landscape have led to variations in the relative importance of the various mechanisms, the media platforms targeted and the institutional arrangements. It is argued that arrangements for public support must be understood and designed in context, are always politically driven, must be safeguarded against political interference, and should be long-term and redistributive in approach. KEYWORDS: sustainability, local media, community media, official advertising, direct subsidy, indirect subsidypublishedVersio