Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Utbedring av E39 Vågsbotn - Hordvik med fokus på oppgradering av kryss, fremme trafikkflyten og økt trafikksikkerhet
Full text linkUtbedring av E39 Vågsbotn - Hordvik med fokus på
oppgradering av kryss, fremme trafikkflyten og økt
trafikksikkerhetDenne bacheloroppgaven er utarbeidet av to studenter med stor interesse for vegfaget ved Høgskolen på Vestlandet. Oppgaven omfa)er prosjektering og =lre)elegging for en mer trafikksikker og bærekraTig oppgradering av strekningen E39 Vågsbotn – Hordvik i Bergen Kommune. Vegen har store uXordringer kny)et =l kapasitetsproblem med stor gjennomgangstrafikk, inkludert en betydelig andel tung trafikk. Gjennomgående er det dårlig trafikksikkerhet og varierende vegstandard. Med utgangspunkt i ulykkene som har hendt i området vil hovedfokus i oppgaven være på utbedring av det trafikkfarlige Steinestøkrysset og utbedring av gang-sykkelveg langs hele vegstrekningen. Fire ulike kryssalterna=ver blir vurdert e)er konsekvensutredning med prissa)e og ikke-prissa)e konsekvenser. Det anbefalte krysset vil ha størst posi=v effekt på trafikksikkerheten i området. I =llegg vil det bli vurdert trafikksikkerhets=ltak for myke trafikanter. Det anbefalte krysset blir prosjektert i tråd med Statens Vegvesens håndbøker. Gangsykkelvegen blir uXormet slik at den i liten grad skal komme i konflikt med sideområdene og eiendommer. Sam=dig er det prioritert grunn for å gjøre dagens gang-sykkelveg tryggere og mer a)rak=v. For å frems=lle anbefalt forslag =l ny) vegkryss og utbedret gang-sykkelveg beny)er vi dataprogrammene Novapoint for å prosjektere veg og terreng. De)e grunnlaget beny)er vi for å lage tekniske tegninger av planområdet i AutoCAD. S
Installation analysis of a long floating pontoon bridge
Full text linkThe Norwegian ferry free E39 project aims to cut the current travel time by half from Kristiansand in the south to Trondheim in the north. Crossing the Bjørnafjord, investigated in this thesis, using conventional pier bridge designs is unfeasible. One possible solution to this problem is a floating pontoon bridge. Pontoon bridges can divide a bridge over water into several smaller bridge spans, reducing the required capacity and therefore the size and weight of the bridge. Subsequently, it is important to determine the suitable bridge segmentation and environmental windows for onsite installation and connection. Numerical analysis on a long floating bridge gave knowledge of the hydrodynamic behavior of bridge segments under different environmental conditions. Perpendicular wave directions induce more moments in the bridge girder, compared to parallel waves. When increasing the wave height from 0,2 to 0,35 and then 0,5 meters there is <1% change in peak moments about the horizontal axis. However, the moments about the vertical axis increase by 200%. The paperwork also shows the effect of wave heights on the strong axis bending being more dominating, however the values in general are low compared to the structural capacity
Hvordan måler vi fremkommelighet? En kartlegging av fremkommelighetsindikatorer for vegtransport
Full text linkHvordan måler vi fremkommelighet?I denne rapporten går vi gjennom ulike indikatorer for fremkommelighet i vegtransporten, med utgangspunkt i biltrafikk. Vi ser på hvordan fremkommelighet kan defineres og måles i praksis, hvordan målingene blir brukt og i hvilke sammenhenger de inngår, i Norge og andre land. Vi anbefaler en målsetning om å etablere nasjonale indikatorer som kan brukes på alle offentlige veger og som tilfredsstiller dokumentasjonskrav til offisiell statistikk. Nasjonale indikatorer bør vurderes tatt med i NTP-arbeid. Statens vegvesen bør fortsette med utprøving og bruk av nye datakilder som GNSS/GPSposisjonsdata og data fra teleoperatører
Bærekraft i fremtidens vegnormaler
Full text linkBærekraft i fremtidens vegnormaler, En del av Regelverk 2030: Klima og miljøkrav i fremtidens regelverk for anlegg av offentlig vegVi har vurdert dagens hjemmel for å stille miljøkrav etter dagens forskrift om anlegg av offentlig veg. I dag er de sentrale bestemmelsene som forankrer miljøhensyn forskriftens § 3 annet og femte ledd. Dette kan oppfattes utydelig og vi er blitt bedt om å vurdere forbedringspotensialet for forankring av miljøbestemmelser. Vi har derfor vurdert anleggsforskriften i sammenheng med hjemmelsbestemmelsene i veglova for å kommentere på rekkevidden til å fastsette miljøkrav i dagens regelverk og skissert hvordan anleggsforskriften kan utformes for å utnytte handlingsrommet for miljøtiltak i vegsektore
Hensynet til lysforurensning i norske lysplaner med søkelys på livet i havet
Full text linkHensynet til lysforurensning i norske lysplaner med søkelys på livet i havetLysforurensning er et økende problem, og konsekvensene det har for biologisk mangfold, særlig i marine områder, er lite kjent. Lysforurensning er overflødig belysning som har en negativ påvirkning på mennesker og natur. Denne rapporten tar for seg belysningsplaner i Oslo og Stavanger og hvordan disse integrerer hensynet til biologisk mangfold, kyst og marine arter. I mange tilfeller er ikke dette hensynet godt nok ivaretatt, og det kreves derfor overordnede nasjonale retningslinjer som sørger for dette. Rapporten er skrevet av tre studenter som studerer lysdesign ved USN, biologi ved UiO og landskapsarkitektur ved NMBU sommeren 202
Mengderapport vinteren 2022/2023
Full text linkMengderapport vinteren 2022/2023Denne rapporten er utarbeidet for å få en oversikt over ressursbruken i vinterdriften på riksveger, driftet av Statens Vegvesen. Rapporten inneholder tall for salting, sanding og brøytingStatens vegves
Analysis of wind and response measurement data from a suspension bridge
No full textAnalysis of wind and response measurement data from a suspension bridgeThe Lysefjord Bridge is a suspension bridge at the entrance to the Lysefjord in south-western Norway at which full-scale measurements on wind conditions and bridge response are collected using anemometers and accelerometers. In this work Python is used to develop a toolset for analysing the wind and response measurement data from the Lysefjord Bridge. The functionality is provided through different methods compiled in a class. This includes methods for importing and combining data from multiple days, re-arranging and interpreting the data, feature engineering, data cleaning, filtering and various types of visualisations. The code is demonstrated in an analysis of 30 days of data. The analysis focuses on the wind conditions for south-westerly and north-easterly winds in terms of wind speeds, primary directions, turbulence intensity and angle of attack as well as the bridges lateral, vertical and torsional wind response. The analysis shows on average slightly higher wind speeds, lower turbulence intensities and higher angles of attack for south-westerly winds, compared to north-easterly winds. Towards the southern end of the bridge the wind direction has a south tendency for south-westerly winds and north tendency for north-easterly winds. Turbulence intensity is measured slightly higher on the downwind side of the bridge. The angle of attack is straightened towards 0° on the downwind side. Furthermore, the analysis shows that the assumption of a linear correlation between drag coefficient and angle of attack used in the so-called quasi-steady theory of wind loading and the corresponding numerical simulations underestimates most of the larger lateral bridge responses at angles of attack above 0°. The lift and moment coefficients estimated using similar linearity assumptions overestimate some of the larger vertical and torsional bridge responses at angles of attack above +5°
FoUI MilGRO rv.80 Sandvik - Sagelva - miljøgeologi
Full text linkMilGRO har som mål og hensikt å vise korleis og kvifor miljøgeologi-undersøkingar vil redusere kostnadar og miljøpåverknadar i Statens vegvesen sine prosjekt. MilGRO er med på å bidra positivt til at vi når dei nasjonale og internasjonale klimamåla vi har forplikta oss til, uttrykt i Utbyggingsdivisjonens miljøpolicy. Miljøgeologiproblematikk i dette prosjektet er korleis vi kan nytte lokal sprengstein frå anlegg best muleg og samstundes minimere overskotsmassar. Difor vart stedleg geologi detaljkartlagt, representative vegteknologiprøver va innsamla som så blei analyserte i laben. Anlegget startar sep/ok og følgast miljøgeologisk opp.Statesens vegvesen vegdirektorate
Handlingsplan for regulering av mikromobilitet
Full text linkHandlingsplan for regulering av mikromobilitetDenne handlingsplanen er en operasjonalisering av Veikart for regulering av mikromobilitet (Statens vegvesen, 2022) i form av 16 tiltak som skal bidra til å realisere målbildet for mikromobilitet og delte mobilitetstjenester. Formålet er å gi en oversikt over de viktigste tiltakene, slik at transportsektoren kan prioritere og samlet bidra til ønsket utvikling. Handlingsplanen er utarbeidet med bred involvering fra hele sektoren
Handlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter
Full text linkHandlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekterStatens vegvesen skal kutte direkteutslipp fra anleggsvirksomhet med 55 % 2020– 2030. Målet er forankret i Vegvesenets bærekraftstrategi og er foreslått til neste NTP. Utslippskuttene vil i hovedsak måtte gjennomføres gjennom innfasing av nullutslippsmaskiner og -kjøretøy. Fossilt drivstoff utgjør over 90 % av de direkte klimagassutslippene fra et anlegg. For å nå målene må vi i perioden 2023–2027 trappe opp kravene og modne markedet. Innen utgangen av 2027 skal vi i hovedsak stille nullutslipp som krav i alle kontrakter. Siden tilgang på kraft er avgjørende for å elektrifisere et anlegg må kraft-kartlegging tas inn i all videre planlegging. Fremover må dessuten kostnadsestimatene legge nullutslipp til grun