Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Overvåkning og varsling av glideskred ved Stavbrekka i Skjåk
Full text linkOvervåkning og varsling av glideskred ved Stavbrekka i SkjåkHver senvinter/vår går det normalt et eller flere snøskred over Fylkesvei 63 (Fv. 63) ved Stavbrekka i Skjåk kommune. Fv. 63 er vinterstengt mellom Stavbrekka og Geiranger, men i sommerhalvåret er veien en viktig turistrute. Det er derfor ønskelig å kunne åpne veien så tidlig som mulig på våren, men på grunn av snøskredfaren åpnes Fv. 63 normalt ikke før etter at skredet på Stavbrekka har gått, eller etter at snøen i startsonen har smeltet bort (Hustad, 2005). De årlige vårskredene på Stavbrekka er klassifisert som glideskred. Glideskred defineres som våte flakskred som utløses helt ned til bakken på grunn av glidning i snødekket. Glidning er deformasjon der hele snødekket glir på underlaget, parallelt med bakken. Mekanismene bak glidning og utløsning av glideskred er ikke helt forstått, følgelig har glideskred vist seg å være vanskelig å varsle (Höller, 2013). Statens vegvesen (SVV) har siden høsten 2012 testet ut forskjellig instrumenter på Stavbrekka, henholdsvis kameraer, bevegelsessensorer og snøtemperaturmålere. Denne masteroppgaven har analysert data fra disse instrumentene i et forsøk på å tilføre kunnskap om prosessen som fører til glideskred. Det er også forsøkt å simulere snødekket i startsonen med data fra nærliggende værstasjoner. Målet har vært å danne grunnlag for å kunne varsle glideskredene bedre i fremtiden. Resultatene har vist at snødekket i startsonen sprekker opp som følge av glidningsdeformasjon. I forsøksperioden har det vist seg at det er forsinkelse mellom 3 og 8 uker fra den første synlige oppsprekkingen til skredene går. Det vil si at snødekket delvis glir og delvis folder seg i 3-8 uker i startsonen før det går noe skred. Denne glidningsdeformasjon har latt seg måle med både fotoanalyser, glidesko og bakkebasert radarinterferometri, med varierende grad av nøyaktighet og kvalitet. Målinger og estimater viser en deformasjon i snødekket på inntil 2,5 meter tidlig i sesongen, lite eller ingen glidning midtvinters og inntil 50 meter på senvinteren/våren. Det er stor variasjon i hastighetene. Gjennom fotoanalyser utført i denne oppgaven, er det estimert maksimale glidehastigheter på inntil 10 m/døgn. Resultatene tilsier videre at både deformasjonshastigheten og akselerasjonshastigheten er sterke indikatorer for glideskred på Stavbrekka. Begge disse parameterne kan variere frem mot skredutløsning, og utløsningstidspunktet frem mot skredet er derfor vanskelig å forutsi ut fra glidningsdeformasjonen alene. Det er i denne oppgaven derfor sett på andre aktuelle indikatorer. Resultater fra kontinuerlige temperaturmålingene i hele snøprofilet, avdekker isoterme forhold når glidningsdeformasjonen er størst. Siden det for de fleste glideskred ikke finnes slike målinger, er det også gjort en vurdering om temperaturforholdene i snødekket kan simuleres ved hjelp av data fra værstasjoner brukt i snømodeller. Resultatene er lovende, men det foreslås likevel at snømodellene ikke kan erstatte direkte temperaturmålinger fullt ut. Selv ved vedvarende isoterme forhold i snødekket, er det observert variasjon i hastighetene. I slike tilfeller er det vist til en sammenheng med lufttemperatur og øvrige værforhold som tilfører ytterligere vann til et allerede vått snødekke. Resultatene bekrefter tidligere funn som viser at glideskredene er vanskelig å varsle (Höller, 2013). Det antas likevel at, med kjennskap til deformasjonsaktiviteten, snøtemperaturforholdene og værprognoser, kan det gjøres gode antagelser om sannsynligheten for når glideskred er nært forestående. Derfor anbefales det videre instrumentering av temperaturprofil i snødekket og overvåkning av glidningsdeformasjon med kamera i fjellsiden og nede i dalbunn. Glideskomålinger har vist seg å være komplisert med uforutsigbare resultater, men slike målinger kan gi ytterligere informasjon om skredprosessen dersom vellykkede forsøk kan gjennomføres. Deformasjonsmålinger med bakkebasert radarinterferometri virker spesielt lovende, og disse kan gi verdifull informasjon om skredprosessene ved videre forsøk. De store hastighetsvariasjonene, og særlig de høye glidehastighetene de siste dagene før skredet går, later til å være de største utfordringene med radarmålingene.Statens vegvese
FoU - Asfaltdekkers Funksjonsegenskaper
Full text linkFoU - Asfaltdekkers FunksjonsegenskaperCoreLok ble testet for å bestemme densitet på asfaltkjerner. Resultatene var varierende og lite pålitelig. Metoden ble bestemt til å være lite tilfredsstillende
Quantitative analysis of GPR data for snowpack properties
Full text linkSnowpack mapping with georadar (GPR) on UASAs part of the GEOSFAIR project (2021-2024), methods were developed to derive quantitative snowpack information from GPR data captured by UAS. An automatic picking algorithm was implemented to identify snow surface and snow-ground interfaces. Using a dense dataset with GPR lines every 50 cm recorded at Fonnbu in March 2024, travel times were converted to snow heights and compared with UAS-based LiDAR survey results. Different bare ground models were used for LiDAR snow heights. Additionally, a machine learning algorithm was tested to derive snow density from UAS GPR data, showing promising results when tested on real data from 2022-2024
Sensorteknologi for kontinuerlig bruovervåking
Full text linkSensorteknologi for kontinuerlig bruovervåking, Evaluering av vellykkede prosjekter og beste praksis for sensorteknologi i bruovervåkingMange av bruene i Norge ble bygget på 1960- , 1970- og 1980-tallet, da kunnskapen om betongens bestandighet var begrenset. Dette har resultert i mange bruer som trenger rehabilitering. For å estimere gjenværende levetid og planlegge kostnadseffektivt vedlikehold, er det viktig å ha en god oversikt over konstruksjonens tilstand. Dagens bruforvaltning er hovedsakelig basert på inspeksjoner, som er kostbare og tidkrevende. Kontinuerlig overvåking med sensorer kan forbedre vurderinger og beslutningsprosesser. Rapporten gir en oversikt over prosjekter med sensorteknologi brukt til bruovervåking, og beskriver beste praksis og suksesskriterier
Dry Deep Soil Mixing
Full text linkForeliggende rapport er utarbeidet med hensikt å danne grunnlag for kapittelet "Dypstabilisering med bindemidler" i fremtidig revisjon av Statens vegvesens veiledning V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Det er til enhver tid nyeste versjon av V221 som er publisert på Statens vegvesens hjemmesider som er gjeldende. Krav i gjeldende standarder og vegnormal N200 Vegbygging skal følges uavhengig av innholdet i denne rapporten. Krav knyttet til utførelse er beskrevet i retningslinje R761 Prosesskoden.Statens vegvese
Undersøkelse av veinære innsjøer
Full text linkUndersøkelse av veinære innsjøer, Innsjøundersøkelsen 2024På oppdrag fra Statens vegvesen, har Norconsult Norge AS gjennomført prøvetaking av 25 utvalgte veinære innsjøer i Vestfold, Telemark og Agder i 2024. Formålet med overvåkningen er å undersøke virkningen av veisalt og annen trafikkforurensning i innsjøene. Undersøkelsene har hatt hovedvekt på klorid og dannelse av kloridgradienter og utvikling av sjikting i bunnvannet. Det er i tillegg analysert for metaller og næringssalter og gjort vertikalprofilering for pH, konduktivitet, temperatur og oksygen. Påvirkningen fra veisalt i hver innsjø er vurdert etter et firedelt klassifiseringssystem utviklet til dette prosjektet
Nattslukking
Full text linkNattslukkingerfaring fra et pilotprosjekt, avbøtende tiltak og virkninger på natur og trafikksikkerhetI rapporten redegjøres det for nattslukking for å redusere lysforurensning fra veilys. Nattslukking i gater har vært praktisert i Norge i mange år. Med pilotprosjektet Nattslukking, der lyset ble slukket mellom kl. 00 og 05 fra 2. april til 15. oktober på fire strekninger, har vi nå erfaring med nattslukking også på veier: både landeveier med og uten parallelført gang- og sykkelvei og høyere trafikkerte motortrafikkveier. Det oppsto ingen uforutsette hendelser eller forhold. For å skåne natur er tiltaket anbefalt ut fra en føre-var-betraktning. Det er en rekke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å opprettholde god trafikksikkerhet
Study of zero-flow ventilation strategy during tunnel fires
Full text linkEn litteraturstudie er gjennomført for å øke kunnskap om nullventilasjon ved tunnelbranner. Konseptet innebærer å redusere luftstrømshastigheten aktivt mot null med mekanisk ventilasjon i tunnelen, og å la røyk spre seg til begge sider av brannkilden.
Rapporten viser at det er begrensede data fra store branner, informasjon om røyksjikting og gasskonsentrasjoner, samt bruk av strategien over en lengre periode. Strategien er sterkt avhengig av nøyaktige vindhastighetsmålinger, samt rask og nøyaktig viftestyring. Rapporten konkluderer med et behov for fullskala branntester for å øke kunnskapen om bruk i lange ettløpstunneler uten nødutganger.Statens vegvesen Vegdirektorate
Financing of public transport in urban growth and reward agreements
Full text linkSVV rapport 1062Gjennom byvekst- og belønningsavtaler går staten inn med betydelige summer, hvorav deler av disse blir benyttet til drift av kollektivtilbudet i byområdene. Statens vegvesen har ansvar for å forvalte de statlige tilskuddene i avtalene, og påse at midlene brukes i tråd med retningslinjene. Statens vegvesen har sammenstilt informasjon om kostnader til, og finansieringen av, kollektivtilbudet på tvers av byområdene som har byvekst- eller belønningsavtale. Grunnlaget for rapporten er basert på dialog med fylkeskommuner og Jernbanedirektoratet. Rapportens hensikt er å få frem en helhetlig oversikt over hvordan statlige midler til drift av kollektivtransport i byvekst- og belønningsavtalene har utviklet seg, blant annet sett opp mot fylkeskommunens bidrag og ansvar.Statens vegvesen Vegdirektorate
Brukerveiledning EFFEKT 6.8
Full text linkBrukerveiledning EFFEKT 6.8, Et verktøy for samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsanalyser av veg og trafikktiltakRapporten viser oppbygging av programmet EFFEKT 6.8 og hvordan dette samvirker med omkringliggende programmer og databaser. Det vises hvordan et prosjekt modelleres i EFFEKT med innlegging av data. Videre vises og forklares alle utskrifter og beregningsresultater