Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Laboratories at NPRA: Facts about organisation, testing and facilities
No full textRapporten beskriver laboratoriefunksjonen i Statens vegvesen slik den er våren 2016, fra et overordnet nivå og ned til detaljer på analysenivå. Rapporten danner faktagrunnlaget for en vurdering av behovet for laboratorietjenester i Statens vegvesen. Den vurdering gis i egen rapport, og vil dekke fremtidens behov for analyser og kontroll, nøytral tredjepartskontroll i konfliktsaker og mulige laboratorietjenester for det nye veiselskapet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Future tunnel ligthing
Get PDFDenne rapporten tilhører Prosjekt 4: Fremtidens tunneler. Prosjektet skal bidra til at fremtidige tunneler bygges med materialer, utførelse og kontroll bedre tilpasset det miljøet konstruksjonene er utsatt for. Prosjektet skal bygge videre på arbeidet i Moderne Vegtunneler, samt innspill fra Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler, med hovedfokus på tunnelkonstruksjonen i et levetidsperspektiv. Prosjektet skal resultere i at installasjoner i fremtidige tunneler oppnår tiltenkt levetid med reduserte og mer forutsigbare drift‐ og vedlikeholdskostnader.Denne rapporten gir en oppsummering av arbeidet som ble gjort med å samle ogbearbeide informasjon om status og utvikling innen temaene LED til tunnelbelysning, lysstyring, lyse tunnelvegger og tunnelrenhold og konsekvens for belysning. Når det gjelder LED-belysning konkluderer rapporten med at det ikke er noen teknisk grunn til å vente med å bruke LED-belysning i tunneler, men at totale levetidskostnader bør vurderes. I tillegg kan opplevd blending være en utfordring. LED er samtidig spesielt godt egnet for dimming, og lysstyring i kombinasjon med LED-teknologi kan da både være energi- og kostnadsbesparende. Ved lysstyring bør det også installeres utstyr for deteksjon av innkommende trafikk i en gitt avstand fra portalen. Med strengere krav til lyse tunnelvegger blir det viktigere med gode prosedyrer for overflatebehandling og vedlikehold, og i tillegg anbefaler rapporten at det innføres skjerpede krav til renhold av armaturer.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Fart og alder. Fartsutviklingen på veier med fartsgrense 80 km/t
Get PDFFartsnivået på norske veier med fartsgrense 80 km/t har gått ned med ca. 1 km/t i løpet av de siste fem år. Dette kan delvis forklares av at det er blitt flere eldre bilførere, og at disse i gjennomsnitt kjører saktere enn yngre førere. Dette er påvist gjennom et prosjekt i tre deler: A) Analyse av data fra Statens vegvesens tellepunkter; B) Fartsmålinger koblet til etterfølgende intervju med førere og data fra Motorvognregisteret om bil og eier; og C) Beregning av eldre føreres andel av trafikkarbeid, basert på reisevaneundersøkelsene i 2008 og 2014. Selv om endret alderssammensetning forklarer noe av fartsreduksjonen, er det andre faktorer som forklarer størstedelen av reduksjonen. Sannsynlige forklaringer er bl.a. økt trafikkmengde og lavere forekomst av store fartsovertredelser.Average speed on Norwegian roads with an 80 km/h speed limit has decreased by about 1 km/h during the last 5 years. This is partly due to an increase in the share of older drivers, and the fact that older drivers drive more slowly than younger drivers. This was shown in a three-phase project: A) Analysis of speed data from permanent traffic counting stations; B) Speed measurements combined with downstream driver interviews and with register data on vehicles and owners; and C) Estimation of changes in kilometres driven by older drivers, based on national travel surveys in 2008 and 2014. Even though the changed age composition of the driver population explains part of the speed decrease, most of the decrease is due to other factors, and probable explanations are increased traffic volume and decreased prevalence of large speeding violations.Statens vegvese
Analysis using handheld XRF on rocks for assessment of environmental risk: Examples from Rv 4 Gran and E18 Grimstad – Kristiansand
No full textStatens vegvesen har omfattande ansvar innan samferdselssektoren. Kjemisk analyse er nødvendig for å løyse konkrete oppgåver knytta til miljø og materialar. Svært rask kjemisk analyse kan nå utførast med handheldt Røntgenfluorescens (HH-XRF) i felt og laboratorium. Denne rapporten forklarer kva HH-XRF er, og viser eksempel på bruk av instrumentet i Statens vegvesen sine prosjekt. Erfaringa viser at HH-XRF analyse har vore til uvurderleg nytte i samband med klassifisering og deponering av alunskifer. Instrumentet kan også nyttast til analyse av stål, kloridinfisert betong m.m.Statens vegvesen Vegdirektorate
Fylkesvis kartlegging av alléer
No full textTradisjonen med alléer langs norske veier har det til nå vært satt lite fokus på. Behovet for kartlegging, utarbeiding av veiledningsmateriell og kompetanseheving er stort for Statens vegvesen og andre veiholdere - både offentlige og private.
Alléer representerer store kultur- og naturverdier. De preger landskapet, og gir opplevelse av skjønnhet for de veifarende.
Alléene forteller også en historie om et område.
I St.meld.nr 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 er verdien av kulturlandskapet vektlagt: «Regjeringen har som mål å begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap og dyrket jord.»
Statens vegvesen har et eget sektoransvar for miljø. Hensynet til landskapsverdier har i lang tid vært viktig for etaten. Den europeiske landskapskonvensjonen trådde i kraft i 2004. Den setter et sterkere fokus på verdiene i landskapet. I stortingsmelding 24 Nasjonal transportplan 2006-2015 har Statens vegvesen forpliktet seg til å ta hensyn til konvensjonens intensjoner gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning både i byer og tettsted så vel som i det landlige landskapet.
I samarbeid med Riksantikvaren og Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, har Statens vegvesen vurdert hvilke verdier alléene langs veiene representerer. Dette er presentert i publikasjonen Trær & Alléer (ISBN-10: 82-7704-099-7).
For å få en bedre oversikt over omfang av alléer og trerekker, har Statens vegvesen kartlagt disse i flere fylker, og nå også i Hedmark. Arbeidet er utført i et samarbeid mellom Statens vegvesen Region øst og Vegdirektoratet.
Alle alléer langs det statlige og fylkeskommunale veinettet i Hedmark ble kartlagt sommeren 2013 etter mønster fra registreringene som ble gjort i Østfold. Rapporten gir et grunnlag for bedre vern, forvaltning og praktisk skjøtsel av alléer.
Kartleggingen er utført av NMBU studentene Line Pernille Andreassen og Ida Margrethe Brennodden. Alle foto er tatt av Line Pernille Andreassen og Ida Margrethe Brennodden. Skisser og illustrasjoner er tegnet av Ida Margrethe Brennodden
Fra Statens vegvesen har Henrik Wedum, Ingjerd Solfjeld, Sunniva Schjetne og Alf Støle deltatt.Statens vegvese
Asphalt joints
Get PDFDenne rapporten tilhører Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer. Prosjektet vil generere informasjon om tilstanden for bruer av betong, stål og tre, og gi økt forståelse for de bakenforliggende nedbrytningsmekanismene. Dette vil gi grunnlag for bedre levetidsvurderinger og reparasjonsmetoder. Innenfor områdene hvor det er nødvendig vil det etableres forbedrede rutiner og verktøy for tilstandskontroll- og analyse. Prosjektet vil også frembringe kunnskap om konstruktive konsekvenser av skader, samt konstruktive effekter av forsterkningstiltak. Prosjektet vil gi viktig input i forhold til design av material- og konstruksjonsløsninger for nyere bruer, og vil således ha leveranser av stor betydning til Prosjekt 3: Fremtidige bruer.Statens vegvesen legger ned betydelige ressurser på vedlikehold av asfaltfuger, og fugene ser ikke ut til å fungere spesielt bra i sin nåværende form. En bredt sammensatt gruppe har derfor sett på problemet. Andre fugetyper og forbedrede asfaltfuger er vurdert, og det er tatt materialprøver av bindemiddel i fugene. To fugetyper bør følges spesielt opp framover. Dette er et vinnerkonsept fra en konkurranse om asfaltfuger i Nederland og en fuge av to polyuretanterskler med en gummiprofil mellom som region øst har vært med på å utvikle. Det anbefales at asfaltfuger ikke prosjekteres på nye bruer, og regelverket er nå tilpasset dette. Fugefrie løsninger har ikke behov for asfaltfuge da en sprekk i asfalten inn mot bruenden ikke vil få konsekvenser for brua eller tilhørende veg. For bruer med så stor lengde at de ikke kan være fugefrie, vil ikke en asfaltfuge ha kapasitet nok for å ta opp bevegelsen.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektortat
Nasjonale rutedata - rammer og informasjonselementer : normal [Håndbok N801]
No full textDen erstatter tidligere håndbok V820 – Nasjonale rutedata. Håndboken er utgått. Fra 1. april 2017 forvaltes håndbok N801 av JernbanedirektoratetDet er et transportpolitisk mål å etablere landsdekkende støtte for reiseplanlegging for alle typer rutegående kollektivtransport. Samferdselsdepartementet har derfor i en tid arbeidet med å tilrettelegge for etableringen av nasjonale rutedata. Det skal samles inn data om alle rutetilbud i landet, og disse rutedataene skal gjøres offentlig tilgjengelig på en konkurransenøytral måte som er egnet til å støtte reiseplanleggere, billettsystemer og andre formål som kan nyttiggjøre seg slike rutedata
STRATMOD - D.1.3 Case Oslo
Get PDFProsjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og VTI. Prosjektet er finansiert av det Regionale Forskningsfondet Hovedstaden RFFH. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et strategisk modellverktøy for kunne gjennomføre bedre analyser av ulike transportscenarier i byområdene. STRATMOD består av tre delmoduler; storsonemodellen, finansieringsmodellen og optimaliseringsmodellen. De tre delmodellene er dokumentert i hvert sitt dokumentasjonsnotat. Optimaliseringsmodellen er under utvikling og er ikke benyttet i analysene i dette prosjektet. I tillegg består leveransen av et overbygningsnotat, med hensikt å beskrive helheten av modellverktøyet. Det er dessuten gjort tre caseanalyser i prosjektet:
1. Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene? Case Moss og Follobanen.
2. Oslo backcasting: hvilke modeller forklarer best den faktiske veksten i kollektivreiser?
3. Overførbarhet til Stockholm: hvilke tiltak er mest effektive for å endre transportmiddelfordelingen innenfor gitte budsjettrammer?
Oppsummert består leveransen av følgende notater:
- D1.1 Overordnet beskrivelse av STRATMOD
- D1.2 Case Moss Follobanen
- D1.3 Case Oslo
- D1.4 Case Stockholm
- D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
- D2.2 Dokumentasjon av STRATMOD-verktøyet i Cube
- D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen
- D4.1 Beskrivelse av optimaliseringsmodellen
- SINTEF-rapport: Etablering av datakilder
Bård Norheim (Urbanet Analyse) har vært prosjektleder for oppdraget. Arbeidsgruppa som har stått for selve utviklingen av modellen og gjennomføring av caseanalysene har bestått av en rekke representanter fra Urbanet Analyse, SINTEF, VTI og NTNU. Videre har Ruter, Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet fulgt prosjektet tett gjennom løpende prosjekt- og styringsgruppemøter.Regionale Forskningsfond Hovedstaden RFF
Lærdommer fra brukere av elbiler og ladbare hybridbiler – Resultater fra en spørreundersøkelse blant bileiere
No full textEn spørreundersøkelse ble gjennomført blant bileiere, for å finne ut hvem elbil- og ladbar hybridbileiere er, hvordan bilene brukes, hvorfor de kjøpes, hvordan teknologien vurderes, sammenlignet med bensin- og dieselbileiere. Elbileiere er yngre, har flere barn og biler, høyere yrkesdeltagelse og lengre jobbreisevei enn de andre nokså like gruppene. Ladbare hybridbiler og elbiler konkurrerer pga. insentivstrukturen ikke om samme kunder. Elbilene brukes mest totalt og hverdagsturer, minst på ferieturer. Bilene lades hjemme, til dels på arbeid og sjelden ellers. Elbileierne klarer hverdagen bra, 83% har aldri droppet en reise, kun 6% har avbrutt en reise. Droppede og avbrutte reiser kan halveres med bedre ladeinfrastruktur. Ladbare hybridbiler kjøres gjennomsnittlig 55% i «elmodus» og 63% på arbeidsreiser. Kjøperne motiveres i hovedsak av sparte kostnader og miljø. Elbileiere motiveres i tillegg av insentiver som gratis bomring.Statens vegvese
Energy efficiency in tunnels- ENERTUN - D5.1 : Prototype to increase the energy efficiency in road tunnels
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 4: Fremtidens tunneler. Prosjektet skal bidra til at fremtidige tunneler bygges med materialer, utførelse og kontroll bedre tilpasset det miljøet konstruksjonene er utsatt for. Prosjektet skal bygge videre på arbeidet i Moderne Vegtunneler, samt innspill fra Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler, med hovedfokus på tunnelkonstruksjonen i et levetidsperspektiv. Prosjektet skal resultere i at installasjoner i fremtidige tunneler oppnår tiltenkt levetid med reduserte og mer forutsigbare drift‐ og vedlikeholdskostnader.Denne rapporten er den siste av totalt seks rapporter fra et to-årige FoU-samarbeid Varige konstruksjoner har med det spanske engineering-selskapet Geocontrol. Samarbeidet er rettet mot utvikling av energieffektive tunneler gjennom prosjektet ENERTUN som Geocontrol leder. ENERTUN gjennomføres i regi av EEA GRANTS, en samarbeidsorganisasjon der EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein gir midler og tilskudd (via Innovasjon Norge) til 16 EU-land i Sentral- og Sør-Europa. Rapporten gir en oversikt over tiltak for å optimalisere energiforbruket og spesielt system for å utnytte ytre luminans(sollyset) og transportere dette inn i tunnelen. Rapporten gir en beskrivelse av en prototype av et slikt system, test i laboratorium og tester i felt.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunneler
This report is the last of a total of six reports from a two-year R&D collaboration Durable structures have with the Spanish engineering company Geocontrol. The partnership is aimed at developing energy efficient tunnels through the project ENERTUN as Geocontrol leads. ENERTUN is pursued by the EEA GRANTS, a cooperative organization where the EEA countries Norway, Iceland and Lichtenstein provides funds and grants (via Innovation Norway) for 16 EU countries in Central and Southern Europe. The report provides an overview of measures to optimize energy consumption and special system for utilizing external luminance (sunlight) and carry this into the tunnel. The report provides a description of a prototype of such a system, test in laboratory and field tests.Statens vegvesen Vegdirektorate