Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Kan de forhindres med ny teknologi?
Get PDFMer enn hver tiende dødsulykke i trafikken skjer med en fører uten førerett eller som kjører et stjålet kjøretøy. Dette ble påvist ved en analyse av alle dødsulykker i Norge i perioden 2005-2014. Gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur viser at ulykkesrisikoen er vesentlig høyere blant førere uten førerett. Slike ulykker vil kunne forhindres ved hjelp av elektronisk førerautentisering, dvs. et teknisk system som kontrollerer at føreren har lovlig adgang til kjøretøyet før det er mulig å kjøre. Dette kan skje ved at føreren identifiserer seg med personnummer og en unik kode eller biometrisk informasjon før kjøringen begynner, og ved at kjøretøyet deretter verifiserer førerett og kjøretøytilgang gjennom kommunikasjon med et sentralt register. I mer enn 80 % av dødsulykkene med førere uten førerett er høy fart eller ruspåvirkning medvirkende årsak. Dette betyr at mesteparten av ulykkene med disse førerne alternativt ville kunne forhindres med alkolås eller fartsgrensestyrt fartssperre i alle motorkjøretøy. Imidlertid er det et betydelig antall ulykker som ikke kan forhindres med disse tiltakene, og det er derfor et potensial for ytterligere ulykkesreduksjon med elektronisk førerautentisering.Drivers or riders without a license or with a stolen vehicle are involved in more than 10 % of fatal road crashes in Norway. This was shown by an analysis of data from all fatal crashes in the period 2005-2014. A literature review shows that unlicensed drivers have a considerably increased crash risk. Such crashes could be prevented by electronic driver authentication, i.e., a technical system for checking that a driver or rider has legal access to a vehicle before driving is permitted. This can be done by requiring the driver/rider to identify themselves with a national identity number and a unique code or biometric information before driving may commence, and that the vehicle thereafter verifies license availability and vehicle access by communication with a central register. In more than 80% of fatal crashes with unlicensed drivers/riders, speeding and/or drug influence contributed to the crash. This means that a majority of crashes with unlicensed drivers alternatively could be prevented by available systems, such as alcolock and speed-limit-dependent speed adapters. However, there are many crashes that are not influenced by those measures, and there is consequently a potential for additional safety improvement by means of an electronic driver authentication system.Statens vegvese
Laboratory tests - treatment of tunnel wash water from the Nordby tunnel
Get PDFI denne rapporten presenteres resultater fra forsøk utført i laboratorieskala, der målet var å redusere tungmetaller i tunnelvaskevann utover det som fjernes ved tradisjonell sedimentering. Forsøkene skulle klargjøre hvilke prosesskombinasjoner som bør benyttes i et pilotrenseanlegg for tunnelvaskevann. Forsøkene inkluderte filtrering, biologisk nedbryting under ulike oksygenforhold, kjemisk felling (PIX (Fe) og PAX (Na-Al)) og polering med ulike absorbenter (GAC, Olivin, jerngranulat og ioneby e). Anaerob nedbrytning (sedimentering) med utfelling av metaller som sulfider, i kombinasjon med kjemisk felling (PIX) var prosesskombinasjonen som ga best resultater. Imidlertid kreves oppfølging av sulfidkonsentrasjonene, som kan bli høye og øke toksisiteten til vannet. I pilotanlegget bør det være mulighet for pH-justering, både i forbindelse med felling og før utslipp. Forsøkene har vist at det er vanskelig å oppnå de ønskede rensekravene for Cu og Zn (< 10 og 50 µg/l).Statens vegvesen Vegdirektorate
Kategorisering av arealbruk i RTM
Get PDFAsplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Vegdirektoratet for å utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM. Guro Berge har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Gunnar Berglund, Ynge Frøyen og Faste Lynum har også deltatt i arbeidet.Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) og Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått et forskningssamarbeid for å etablere et grunnlag for videreutvikling av de regionale transportmodellene (RTM) som benyttes i dag. Statens vegvesen deltar i samarbeidet gjennom forskningsprogrammet Bedre by. Prosjektets hovedformål er å utvikle metoder for bedre modellering av sammenhenger mellom arealbruk, lokaliseringsmønster, transportomfang og transportmiddelfordeling enn i dagens regionale transportmodeller. I prosjektet skal det gjøres en vurdering av om grunnkretser (soner) som benyttes i RTM kan kategoriseres på en bedre måte enn i dag, med hensyn til parametere som kan forventes å påvirke beregning av transportomfang og transportmiddelfordeling. Kategoriseringen skal være et supplement til dagens kunnskap om arealbruk på sonenivå i RTM. Formålet er å komme frem til standardiserte og nasjonale arealkategorier som kan benyttes i RTM.Statens vegvese
Textbook Road Technology
Get PDFDet har lenge vært ønske om å samle grunnleggende kunnskap om vegteknologi i ei bok som kan brukes i undervisningssammenheng. Denne læreboka er utarbeidet gjennom etatsprogrammet Varige veger, og er primært tenkt brukt på høgskoler og tilsvarende (bachelor-nivå). Det er også ønskelig/aktuelt å bruke hele eller deler av stoffet på andre nivå og mot andre målgrupper, eksempelvis interne kurs i Statens vegvesen.
Boka har kommet i stand med bidrag fra en rekke fagspesialister, både i og utenfor Statens vegvesen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Samling av erfaringer fra 10 driftskontrakter
Get PDFFoU Tinemetoder i driftskontrakt Narvik er et prosjekt under Statens vegvesens Etatsprogram Vinterdrift. Prosjektet i Narvik tester ut og sammenligner nye metoder med tradisjonelle metoder for åpning av stikkrenner og grøfter som er fylt av is. År om annet er det behov for tining av stikkrenner og åpning av grøfter i de fleste driftskontrakter og i enkelte kontrakter er behovet årvisst og utgjør et betydelig del av vinterdriften. Etter mange år er det bygd opp mye kompetanse rundt dette temaet og det har utviklet seg ulike metoder og løsninger for å redusere problemene med ising i stikkrenner og grøfter. I og med at prosjektets mål er å prøve ut nye metoder og sammenligne disse med eksisterende, var det naturlig å forsøke å samle denne kunnskapen og ideene rundt temaet. Det er i første omgang valgt å sende ut et spørreskjema til noen utvalgte kontrakter der en vet det foregår mye tining. En eventuell intervjurunde vil bli vurdert gjennomført senere. Dette notatet er en oppsummering av svarene fra spørreskjemaene. En foreløpig versjon av notatet ble sendt til alle som har svart på spørreskjemaet slik at de kunne rette opp feil og korrigere vår tolking av svarene. Merknadene som kom inn, er innarbeidet i den endelige notatet
Research projects and other activities: Tunnel and Concrete section 2015
No full textDenne rapporten er en sammenstilling av hva Tunnel- og betongseksjonen i Vegdirektoratet har jobbet med i 2015. Alle aktiviteter er naturlig nok ikke beskrevet her, men mye av den utadrettede aktiviteten er med.
Nyhetsbrevene som seksjonen utgir med nyheter på seksjonen og i bransjen er også med i rapporten.Statens vegvesen Vegdirektorate
STRATMOD - D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen
Get PDFProsjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og VTI. Prosjektet er finansiert av det Regionale Forskningsfondet Hovedstaden RFFH. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et strategisk modellverktøy for kunne gjennomføre bedre analyser av ulike transportscenarier i byområdene. STRATMOD består av tre delmoduler; storsonemodellen, finansieringsmodellen og optimaliseringsmodellen. De tre delmodellene er dokumentert i hvert sitt dokumentasjonsnotat. Optimaliseringsmodellen er under utvikling og er ikke benyttet i analysene i dette prosjektet. I tillegg består leveransen av et overbygningsnotat, med hensikt å beskrive helheten av modellverktøyet. Det er dessuten gjort tre caseanalyser i prosjektet:
1. Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene? Case Moss og Follobanen.
2. Oslo backcasting: hvilke modeller forklarer best den faktiske veksten i kollektivreiser?
3. Overførbarhet til Stockholm: hvilke tiltak er mest effektive for å endre transportmiddelfordelingen innenfor gitte budsjettrammer?
Oppsummert består leveransen av følgende notater:
- D1.1 Overordnet beskrivelse av STRATMOD
- D1.2 Case Moss Follobanen
- D1.3 Case Oslo
- D1.4 Case Stockholm
- D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
- D2.2 Dokumentasjon av STRATMOD-verktøyet i Cube
- D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen
- D4.1 Beskrivelse av optimaliseringsmodellen
- SINTEF-rapport: Etablering av datakilder
Bård Norheim (Urbanet Analyse) har vært prosjektleder for oppdraget. Arbeidsgruppa som har stått for selve utviklingen av modellen og gjennomføring av caseanalysene har bestått av en rekke representanter fra Urbanet Analyse, SINTEF, VTI og NTNU. Videre har Ruter, Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet fulgt prosjektet tett gjennom løpende prosjekt- og styringsgruppemøter.Regionale Forskningsfond Hovedstaden RFF
Evaluation of moose, deer and reindeer warning signs 2016: Norwegian Public Roads Administration Central Region
Get PDFDenne rapporten oppsummerer kartleggingsarbeidet gjennomført av sommerstudentene Ola Stranden Andersen og Ingvild Ytterhaug sommeren 2016. De har gått gjennom samtlige skilt for elg, hjort og reinsdyr på riks- europa- og fylkesveger i Region midt.Statens vegvesen Vegdirektorate
Energy efficiency in tunnels- ENERTUN - D4.1 : Viability study for the development of prototypes with innovative technology
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 4: Fremtidens tunneler. Prosjektet skal bidra til at fremtidige tunneler bygges med materialer, utførelse og kontroll bedre tilpasset det miljøet konstruksjonene er utsatt for. Prosjektet skal bygge videre på arbeidet i Moderne Vegtunneler, samt innspill fra Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler, med hovedfokus på tunnelkonstruksjonen i et levetidsperspektiv. Prosjektet skal resultere i at installasjoner i fremtidige tunneler oppnår tiltenkt levetid med reduserte og mer forutsigbare drift‐ og vedlikeholdskostnader.Denne rapporten er den femte av totalt seksrapporter fra et to-årige FoU-samarbeid Varige konstruksjoner har med det spanske engineering-selskapet Geocontrol. Samarbeidet er rettet mot utvikling av energieffektive tunneler gjennom prosjektet ENERTUN som Geocontrol leder. ENERTUN gjennomføres i regi av EEA GRANTS, en samarbeidsorganisasjon der EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein gir midler og tilskudd (via Innovasjon Norge) til 16 EU-land i Sentral- og Sør-Europa. Rapporten gir en oversikt over nytte/kost vurderinger og levedyktighet for ulike tiltak av energiøkonomisering i tunneler.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunneler
This report is the fifth of a total of six reports from a two-year R&D collaboration Durable structures have with the Spanish engineering company Geocontrol. The partnership is aimed at developing energy efficient tunnels through the project ENERTUN as Geocontrol leads. ENERTUN is pursued by the EEA GRANTS, a cooperative organization where the EEA countries Norway, Iceland and Lichtenstein provides funds and grants (via Innovation Norway) for 16 EU countries in Central and Southern Europe. The report provides an overview of the cost/benefit assessments and viability of various measures of energy conservation in tunnels.Staten vegvesen Vegdirektorate
Erfaringer med høysink primer på bruer i Finnmark : Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015
Get PDFDenne rapporten inngår i en serie rapporter fra Statens vegvesens etatsprogram Varige konstruksjoner, 2012-2015.
Vegdirektoratets Håndbok R762 "Standard beskrivelse for bruer og kaier" beskriver tre vedlikeholdssystemer, der Vedlikeholdssystem 3 består av tre strøk 50-60 µm sinkrik primer med minimum 95 vekt% sink (kalt høysink primer i denne rapporten), total beleggtykkelse minimum 150 µm. Et lignende beleggsystem ble påført på ni bruer i Finnmark i løpet av 1990-tallet, bestående av to strøk 60 µm høysink primer, total beleggtykkelse minimum 120 µm. Fire av disse bruene ble inspisert i oktober 2015. Fire andre bruer ble inspisert av Statens Vegvesen mellom 2013 og 2015. Beleggets tilstand på disse åtte bruene rapporteres og diskuteres her. I tillegg har to bruer blitt behandlet med høysink primer, som deretter har blitt overmalt med to strøk alkyd/KK. Disse to bruene ble også inspisert i oktober 2015, og tilstanden rapporteres og diskuteres her