Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Vedlikehold av belegg av blymønje og alkyd
Get PDFBelegget på fagverkskonstruksjonen på Tjeld sundbrua er delvis nedbrutt og skal repareres. Brua ble opprinnelig malt med blymønje og Vegvesenets beleggsystem spek. 107-110, der 107 inneholder sinkkromat. Belegget inneholder følgelig både blyoksid og sinkkro mat, som begge er svært giftige og må samles opp ved blåserensing. Belegget er skadet av korrosjon, fallende betongbiter, avflassing av toppstrøk og slitasje. Vi anslår at omkring 20% av arealet på fagverkskonstruksjonen trenger full rehabilitering med blåserensing og op pbygging av helt nytt beleggsystem. Resten krever kun nedvasking og nytt toppstrøk. Ved flekkvis reparasjon anbefaler vi at kun toppstrøket er heldekkende, mens termisk sprøyta sink (TSZ) og epoksy barrierestrøk kun påføres der det blåserenses. Vi anbefaler TSZ fremfor sinkrik primer. Ved eventuell full stendig rehabilitering av belegget anbefaler vi System 1 i henhold til Håndbok R762 med TSZ og epoksy/polyuretan malingssystem
Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Get PDFSiden 2009 er det etablert flere arbeidsplasser utenfor sentrum enn i sentrum av norske byer. Når det gjelder bosetningen har den i utgangspunktet vært mer spredt utenfor sentrum enn arbeidsplassene, men det er tegn på at bosetningen de siste ti årene i større grad enn tidligere er blitt lokalisert i byenes sentrumsområder. Det er også store forskjeller når vi studerer hvor konsentrert bosettingen er i de forskjellige bykommunene. Forutsetningene for å redusere bilbruk varierer derfor. For et flertall er det klart raskere å reise med bil enn med kollektivtransport. Tetthet, avstand til sentrum og parkeringsforholdene påvirker i stor grad sannsynligheten for å bruke bil.More workplaces have been established outside the city center compared to areas within the city center since 2009. Residential areas are also less concentered towards the city center than workplaces. There are large differences between Norwegian cities regarding the potential for using public transport on work travels. For a vast majority it is far faster to travel by car. Density, distance to city center and parking availability influence to a large degree mode choice.Statens vegvese
Environmental Impact Assessment - Cultural Heritag: Fv82 Reinsnes-Forfjord
No full textForeliggende rapport omhandler fagtema kulturmiljø langs foreslått nytrase for fylkesveg 82 mellom Reinsnes og Forfjord i Sortland og Andøy kommuner i Nordland fylke.
Denne delrapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger av kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet, og vurderer omfang og konsekvenser av planlagt tiltak for kulturminneverdier som omfattes av deltemaet
ASR – Guidance for structural analysis : Durable structures 2012-2015
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer. Prosjektet vil generere informasjon om tilstanden for bruer av betong, stål og tre, og gi økt forståelse for de bakenforliggende nedbrytningsmekanismene. Dette vil gi grunnlag for bedre levetidsvurderinger og reparasjonsmetoder. Innenfor områdene hvor det er nødvendig vil det etableres forbedrede rutiner og verktøy for tilstandskontroll- og analyse. Prosjektet vil også frembringe kunnskap om konstruktive konsekvenser av skader, samt konstruktive effekter av forsterkningstiltak. Prosjektet vil gi viktig input i forhold til design av material- og konstruksjonsløsninger for nyere bruer, og vil således ha leveranser av stor betydning til Prosjekt 3: Fremtidige bruer.Det er utført et arbeid med tanke på å forstå hvordan ekspansjon av betongen ved alkalireaksjoner påvirker lastsituasjonen i en bruoverbygning. Det er gitt en generell beskrivelse av indre og ytre lastvirkninger som ekspansjonen kan gi og det er skissert modeller og prosedyrer for å kunne beregne disse lastvirkningene for slakkarmerte bjelke- og platekonstruksjoner. Det er vist eksempler på bruk av regnemodellene med utgangspunkt i situasjonen for Elgeseter bru. Det er pekt på behovet for videre FoU-arbeid for å forstå konsekvensene av nedbrytningen og utvikle prosedyrer for kapasitetskontroll av alkalireaksjonsskadede betongkonstruksjoner.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
The condition of retention ponds in Southern Norway
Get PDFAvrenning fra veg og tunnelvask kan inneholde en rekke forurensningsstoffer som påvirker det akvatisk miljøet rundt vegen. Konsentrasjonen av disse stoffene kan være svært høye. Rensebasseng bygges derfor for å redusere risikoen for spredning av forurensning fra vegavrenning inkl. tunnelvask til nedstrøms resipienter. Rensebassengene bidrar til at forurensningene, særlig de partikkelbundne, holdes tilbake i bassenget samt at toppene i konsentrasjonene reduseres.
Dermed reduseres faren for både kroniske og akutte effekter på miljøet. God renseeffekt innebærer imidlertid at bassengene dimensjoneres og bygges riktig, samt at drift og vedlikehold gjennomføres. Denne rapporten er en oversikt over tilstand til rensebassengene i Statens vegvesen Region sør, alle basseng som ligger i dagen har blitt befart, samt noen lukkede system som ligger utenfor tunnel.
Kartlegging og tilstandsvurdering av rensebassengene har avdekket at det er flere bassenger som har behov for større utbedringer. Det er opplagt stor forskjell på oppfølging av rensebassengene fra driftskontrakt til driftskontrakt, der ikke alle har kontraktsfestet rutiner for oppfølging og hva som skal gjøres i driftsfasen. Nyere rensebasseng som er bygd spesifikk for å ta imot vaskevann fra tunnel har oftest gode rutiner. Til sammen er det kartlagt 61 rensebasseng i region sør, alle disse registreringen blir tilgjengelige via Nasjonal vegdatabank (NVDB). Denne rapporten skal brukes som ett grunnlag for videre arbeidet med rensebasseng i region sør.Statens vegvesen Region sø
Suggested new guidelines for treatment of road runoff and tunnel wash water
Get PDFFoU-programmet Nordic Road Water (NORWAT) har til hensikt å etablere en metodikk for når overflateavrenning fra veier og vaskevann fra tunnelrenhold skal renses. Veiavrenning og tunnelvaskevann inneholder en rekke stoffer som potensielt er skadelige for vannlevende organismer, og det er derfor ofte nødvendig å etablere rensetiltak for å beskytte veinære vannforekomster. NORWAT foreslår at tunnelvaskevann, som er svært forurenset og vanligvis inneholder såpe, skal renses før utslipp til vannforekomst. For overflateavrenning fra veier foreslår NORWAT en metodikk som kombinerer kriterier for en vannforekomsts sårbarhet for veiforurensning sammen med en grovinndeling av trafikkmengde. Denne artikkelen presenterer grunnlaget for inndeling av trafikkmengde med hensyn på eksisterende kunnskap om metallkonsentrasjoner i veiavrenning, potensielle biologiske effekter og grenseverdier for de veirelaterte metallene blant vannforskriftens prioriterte miljøgifter og vannregionspesifikke stoffer.The R&D program Nordic Road Water (NORWAT) aims to establish a decision-making tool for when to treat road runoff and tunnel wash water. Road and tunnel wash water runoff contain a plethora of pollutants being potentially detrimental for aquatic organisms. Hence, treatment measures are often necessary to protect waterbodies adjacent roads. NORWAT suggests that tunnel wash water, which is highly polluted and normally contains detergents, must be treated before discharged to a receiving waterbody. Regards to road runoffs, NORWAT suggests a method that combines factors determining the vulnerability of a waterbody from road pollution together with a grouping of traffic density. The present paper presents the basis of the grouping of traffic density regards to present knowledge about concentrations of trace metals in road runoff, potentially biological effects and Environmental Quality Standards for road related trace metals among the priority substances and river basin specific pollutants in the Water Framework Directive
Water bodies vulnerability to runoff water from roads: Testing and in-depth guiding of the methodology
No full textStatens vegvesen har, gjennom rapporten «Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen», utviklet en skrivebordsøvelse hvis formål er å estimere en gitt vannforekomst sin sårbarhet for veg-relaterte kjemiske miljøpåvirkninger. 15 forskjellige sårbarhetskriterier, basert på naturmangfoldloven og vannforskriften, ble tatt med i sårbarhetsvurderingen av 34 nasjonale vannforekomster.Statens vegvesen Vegdirektorate
Condition assessment of young concrete bridges : Durable structures 2012-2015
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer. Prosjektet vil generere informasjon om tilstanden for bruer av betong, stål og tre, og gi økt forståelse for de bakenforliggende nedbrytningsmekanismene. Dette vil gi grunnlag for bedre levetidsvurderinger og reparasjonsmetoder. Innenfor områdene hvor det er nødvendig vil det etableres forbedrede rutiner og verktøy for tilstandskontroll- og analyse. Prosjektet vil også frembringe kunnskap om konstruktive konsekvenser av skader, samt konstruktive effekter av forsterkningstiltak. Prosjektet vil gi viktig input i forhold til design av material- og konstruksjonsløsninger for nyere bruer, og vil således ha leveranser av stor betydning til Prosjekt 3: Fremtidige bruer.Rapporten gir et sammendrag av resultater fra felt- og laboratorieundersøkelser som har blitt utført som en del av etatsprogrammet Varige konstruksjoner under aktiviteten – Tilstandsutvikling nyere betongbruer (TB1). Hovedmålet har vært å verifisere hvilken effekt innføringen av betong med masseforhold mindre eller lik 0,40 som kom i 1988 og etter hvert betongspesifikasjonene "SV-30" og "SV-40" fra 1997, samt innføringen av krav til økt overdekning for utsatte konstruksjonsdeler i håndbok 185, har hatt for betongbruers levetid. Det ble gjennomført undersøkelser av et lite utvalg 10 – 15 år gamle betongkonstruksjoner for å dokumentere kloridinntrengning og andre relevante egenskaper. For de to bruene i undersøkelsen ble det estimert en forventet levetid rundt 100 år, noe avhengig av hvilken modell som ble benyttet. Aktiviteten har bekreftet at innføring av nye betongtyper fra 1988 har hatt stor effekt og samtidig at det økte kravet til prosjektert armeringsoverdekning har vært nødvendig.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Buses, Euro VI and tailpipe emissions - Status 2016/2017
No full textTester av busser med Euro VI-dieselmotorer viser ved normale temperaturer meget lave nivåer når det gjelder utslipp av lokalt forurensende avgasser. En pilotstudie med tre dieselbusser viser at det blir utfordringer med oppvarming av SCR-rensesystemet for reduksjon av NOX ved nordisk lave temperaturer, under 0 ºC.
Busser med nye Euro VI-godkjente gassmotorer er nå, noen år etter busser med tilsvarende dieselmotorer, blitt tilgjengelige på markedet. Avgasstester i VTTs avgasslaboratorium viser at to nye gassbusser ved normale temperaturer har utslipp av NOX, PM og CO2 på samme nivåer som nye dieselbusser.Statens vegvese
Etatsprogram vinterdrift
Get PDFTallerkenspredere benyttes innen vinterdrift til salting og sanding. Gitt at en spesifikk kalibreringsprosedyre gjennomføres er mengdenøyaktigheten ment å skulle være god. Like fullt erfarer en at mengdenøyaktigheten synes å være langt fra god, selv med nykalibrert spreder. Kalibreringsprosedyren resulterer i en kalibreringsverdi som forteller sprederen hvilken mengde strømiddel som mates ut i løpet av en gitt arbeidsperiode, for eksempel en skrueomdreining. Kalibreringsverdien, sammen med informasjon om tilbakelagt strekning (pulssignal), er derfor nøkkelelementer med tanke på mengdenøyaktighet. Veidekke Industri er engasjert av Statens Vegvesen Vegdirektoratet i prosjektet: «Etatsprogram Vinterdrift». Etatsprogrammet (EVI) søker blant annet å bidra til økt vinterdriftskompetanse og videreutvikling av metoder. Som en del av aktiviteten innen EVI ble det den 9. mars 2016 gjennomført et feltforsøk på Bjorli. Forsøket ble gjennomført for å se på i hvilken grad kalibreringsverdien varierer gjennom lasset. Likedan for å kunne foreta en vurdering av om dagens kalibreringsprosedyrer er gode nok. Varierende kalibreringsverdi, gjennom et og samme lass, vil resultere i mengdeunøyaktighet. I så tilfelle vil det kunne være behov for å endre kalibreringsrutinene slik at disse i større grad tar hensyn til variasjonene. Denne del-rapporten oppsummer resultatene fra feltforsøket.Statens vegvese