Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Development of cold asphalt mixes in the county of Telemark
Get PDFAsfaltutviklingsprosjektet i Telemark (AUT) har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Icopal as (i dag Lemminkäinen). Hovedformålet med prosjektet var å bedre bæreevnen og utvikle funksjonelle og rimelige slitedekker og vedlikeholdsmetoder, fortrinnsvis ved bruk av kalde masser. Hovedkonklusjonen er at det på lavtrafikkvegnettet kan forventes like lang funksjonstid på kaldproduserte asfaltdekker som for tradisjonelle varmproduserte asfaltdekker (Agb).Statens vegvesen Vegdirektorate
Polymer Modified Bitumen: Properties and Specifications. Durable Roads 2011-2014
No full textPMB-prøver ble karakterisert med tradisjonelle metoder og med dynamisk skjærreometer (G* and MSCRT). Prøvingsresultatene ble vurdert mot sporutvikling for PMB-asfalt. PMB-asfalten hadde etter 4-6 års brukstid mindre sporutvikling enn det forrige dekket med bitumen. En ytelsesrelatert PMB-spesifikasjon basert på nye prøvingsmetoder blir foreslått.Statens vegvesen Vegdirektorate
Effectiveness of Debris Flow Breakers
No full textEffectiveness of Debris Flow BreakersMy Master thesis was completed with great contributions from skilled professionals from the Norwegian University of Sicence and Technology and from the Norwegian Public Roads Administration. Special acknowledgment is given to my supervisors Harald Norem, Professor Vikas Thakur and Professor Steinar Nordal. The knowledge and insight of Harald and Vikas on the topic of debris flows has provided me with the right tools to achieve great results on the study of debris flow breakers. I would also like to thank Ashenafi Lulseged Yifru for his assistance with organizing the tests and creating the debris flow material, and Frank Stæhli and Tage Westrum for designing and crafting the solid plates and debris flow breakers used in the physical experiments. Geir Tesaker is also acknowledged for operating the crane for all 27 tests and helping me with the model setup. I would also like to thank Solveig Steinsland for her exceptional muscular strength and for being an obedient slave at the laboratory helping out with the cleanup between tests. The Ferry Free E 39 Project and Klima 2050 are also kindly acknowledged for their support
Vurdering av ulike faktorer
Get PDFProsjektet er gjennomført av Urbanet Analyse og Sintef på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Prosjektet inngår i direktoratets forskningsprogram Bedre by, og er en del av et forskningssamarbeid med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KLD) og KS. Hensikten med samarbeidet er å videreutvikle de regionale transportmodeller (RTM) med vekt på delområdemodeller (DOM) for storbyområdene.
Prosjektet om sykkel er et forslag til kategoriseringer av transportstandard for sykkel knyttet til grunnkretser for bruk i de regionale modellene for persontransport (RTM).
Prosjektet er et av fem delprosjekter:
- Arealbruk og lokaliseringsmønstre
- Parkering
- Transportstandard for kollektivtransport
- Transportstandard for sykkel
- Transportstandard for gåendeStatens vegvese
STRATMOD - D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen
Get PDFUrbanet AnalyseProsjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og VTI. Prosjektet er finansiert av det Regionale Forskningsfondet Hovedstaden RFFH. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et strategisk modellverktøy for kunne gjennomføre bedre analyser av ulike transportscenarier i byområdene. STRATMOD består av tre delmoduler; storsonemodellen, finansieringsmodellen og optimaliseringsmodellen. De tre delmodellene er dokumentert i hvert sitt dokumentasjonsnotat. Optimaliseringsmodellen er under utvikling og er ikke benyttet i analysene i dette prosjektet. I tillegg består leveransen av et overbygningsnotat, med hensikt å beskrive helheten av modellverktøyet.Statens vegvese
Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt : E16 Nes tunnelen
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler. Prosjektet vil skaffe kunnskap om den tekniske tilstanden på tunnelers konstruksjon og utrustning og øke kunnskapen om nedbrytningsmekanismer. Formålet med prosjektet er å utvikle bedre verktøy for tilstandsutvikling, noe som er viktig både for planlegging av drift og vedlikehold av eksisterende tunneler. Prosjektet vil også etablere kunnskap som kan bidra til at fremtidige tunneler bygges og innredes slik at ønsket kvalitet og levetid oppnås.Nestunnelen på E16 blei stengt i nesten tre år på grunn av avskaling og nedfall av sprøytebetong med ekstrudert perlitt brukt til brannsikring av polyetylen (PE)-skum. Årsakene til betongskadane var omfattande utluting av sementlimet, karbonatisering, destruktiv stålfiberkorrosjon, intern sprenging av natriumsulfat kombinert med fukt, frost og dynamiske laster frå trafikk. Den omfattande utlutinga tyder på tidleg syreangrep. Undersøkinga viste at perlitt i dette tilfelle må ha inneheldt SO2-gass som gav opphav til svovelsyre. Natrium frå vannglas-akselerator og oppløyst perlitt reagerte med sulfat og gav opphav til natriumsulfat.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Effect of tunnel wash water on survival, growth and migration of Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in river Årungselva
No full textMaster Thesis, Department of Ecology and Natural Resource Management (INA) at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU)Tunnel wash water is frequently released to the river Årungselva through a sedimentation pond. This tunnel wash water may cause harm to the fish through intrinsic and extrinsic toxic effects. A reduction in growth have previously been observed for 0+ brown trout at downstream locations of the sedimentation pond, where fish located below outlet point of the sedimentation pond had a 21 % lower length than fish located above the sedimentation pond. As no reduction in growth were observed prior to the establishment of the sedimentation pond, the author suggested that the reduced growth could be due to the toxic effect from the tunnel wash water. Since migration and density was not accounted for, it remains enigmatic whether the observed difference was solely due to the suggested toxic effect. The aim of this study was to estimate differences in survival, growth and migration of Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) caught above and below the outlet point of the Vassum sedimentation pond in Årungselva. The study was conducted using capture-mark-recapture methodology in combination with Passive Integrated Transponders (PIT) telemetry with two antennas. This set-up allowed for estimation of survival, individual growth and migration. In total, 520 individuals were caught by electric fishing. Out of these, 253 individuals were PITtagged from which 75 were resighted at least once during the November 2014-October 2015 study period. The results show a lower size-adjusted survival in both species for individuals caught below the outlet point compared to those caught above the outlet point. Further, a lower length-at-age among 0+ parr of brown trout and 1+ parr of Atlantic salmon, as well as lower length at first-winter for Atlantic salmon parr, were observed for below-individuals compared to above-individuals. The reduced survival and growth rate observed in this study occur despite the fact that fish density is lower at below-sites of the outlet point of the sedimentation pond. Water chemistry variables generally did not vary between above and below sites, apart from chloride, sulphate and uranium that all attained higher below-values. However, other physiochemical variables that vary between above and below outlet point sites may influence growth and survival. In conclusion, fish at below-sites of the outlet point may experience a higher exposure to pollution due to the release of tunnel wash water based on these results.Norwegian Public Roads Administratio
Exhaust emissions from cars with GDItechnology - Results from the measurement program in EMIROAD 2016
No full textRapporten presenterer resultater fra utslippsmålinger av personbiler med GDI-motor. Rapporten bekrefter at bensinbiler slipper ut mer CO2 enn dieselbiler, men dieselbilens forsprang minker: Ved +23 °C slipper bensinbilene i gjennomsnitt ut 13,3 % mer CO2 per kilogram kjøretøymasse enn dieselbilene. Men denne forbedringen kommer til en høy pris: Ved kaldstart i kulde slipper biler med GDI-motor mer partikkelmasse en dieselbiler med partikkelfilter. Noen biler med GDI-motor viser relativ høy utslipp av NOx, men utslippet er betydelig lavere enn fra moderne dieselbiler.Statens vegvese
Summary documentation: For construction projects completed in 2014
Get PDFRapporten inneholder byggekostnader for prosjekter som ble åpnet for trafikk i 2014.Statens vegvesen Vegdirektorate
Long and steep tunnels - managing fire ventilation
Get PDFDenne rapporten tilhører Prosjekt 4: Fremtidens tunneler. Prosjektet skal bidra til at fremtidige tunneler bygges med materialer, utførelse og kontroll bedre tilpasset det miljøet konstruksjonene er utsatt for. Prosjektet skal bygge videre på arbeidet i Moderne Vegtunneler, samt innspill fra Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler, med hovedfokus på tunnelkonstruksjonen i et levetidsperspektiv. Prosjektet skal resultere i at installasjoner i fremtidige tunneler oppnår tiltenkt levetid med reduserte og mer forutsigbare drift‐ og vedlikeholdskostnader.Vi har i dag erfaringer som tilsier at det er knyttet kjøretøytekniske utfordringer til kjøring med tunge kjøretøy i sterk stigning/fall. Samlet risikovurdering må vurderes ut fra samvirket mellom flere forhold hvor de viktigste er total tunnellengde, tunnel- tverrsnitt, trafikkmengde inkludert andel tunge kjøretøy og kjøretøyenes totalvekt. Det er en klar konklusjon at ventilasjonsretningen som hovedregel skal være den samme som den dominerende trafikkretningen. Unntakelser gjelder for branner som inntreffer i nærheten av tunnelportaler. Ventilasjonsretningen skal dog bestemmes tidlig i brannforløpet, og det er under alle omstendigheter brannvesenet som skal ta beslutning om eventuell endring av ventilasjonsretning eller ikke ut i fra hensynet til evakuering.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate