Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Veg- og gateutforming : normal [Håndbok N100] : Sendt til Samferdselsdepartementet 22.12.2017
No full textVersjonen av ny normal som ble sendt Samferdselsdepartementet datert den 22.12.2017. Håndboken erstatter håndbok N100 Veg- og gateutforming utgitt 2013 (2014). Håndboken er utgått og erstattet av ny utgave av N100 Veg- og gateuforming, utgitt 2019.Håndbok N100 Veg- og gateutforming beskriver standardkrav for utforming av veger og gater.
Kravene gjelder for alle offentlige veger og gater.
Denne håndboken er inndelt i del A – E:
Del A - gir føringer for håndboken med utgangspunkt i overordnet planlegging av veg- og gatesystemer
Del B - omhandler standard for bygging og ombygging av gater
Del C - omhandler standard for bygging av nye veger. For dimensjoneringsklasse H1, Hø1 og Hø2 er det i tillegg beskrevet en standard for gjennomgående utbedring
Del D - omhandler ulike tema som kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger for gående og syklende, belysning osv. Gjelder for både gater og veger
Del E - omhandler dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for veg- og gateutforming
Sporingskurver og tunnelprofiler er vist i vedlegg
Fartsdempende tiltak : veiledning [Håndbok V128]
No full textHåndboken er utgått og erstattet av håndbok V128 Fartsdempende tiltak, utgitt 2019.Det er en klar sammenheng mellom fart og antall ulykker, og ikke minst ulykkenes alvorlighetsgrad. Overholdelse av fartsgrenser er derfor svært viktig. Skilting av fartsgrenser er ofte ikke nok for få trafikantene til å holde rett fart. Det er da nødvending å gjennomføre fartsdempende tiltak. Denne veiledningen gir utfyllende råd om bruk av fysiske tiltak som gjennom å endre vegens utforming bidrar til fartsreduksjon. Den er blant annet forankret i disse normalene:
- Håndbok N100 Veg- og gateutforming
- Håndbok N300 Trafikkskilt
- Håndbok N302 Vegoppmerking
Lavere fart for kjøretøy er positivt for trafikksikkerheten og gjør det mer attraktivt å være syklende og gående. Dermed kan det også bidra til å nå myndighetenes nullvekstmål for personbiltrafikken i byene.
Veilederen er revidert av Trafikksikkerhetsseksjonen i Trafikksikkerhet, Miljø- og Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet. Det har vært samarbeidet tett med Veg- og transportavdelingen.
I den reviderte versjonen er det valgt kun å beskrive fysiske fartsdempende tiltak. Tiltak som er lite brukt og har usikker effekt, er tatt ut. Mange av omtalene og skissene er forenklet. Teksten er også strukturert på en ny måte. Utover dette, er det faglige innholdet i stor grad det samme som i 2006-versjonen
Byutredning for Tromsø
Get PDFArbeidet bygger på felles sentrale retningslinjer utarbeidet av Vegdirektoratet og Jernbanedirektoratet.Hensikten med byutredningen i Tromsø har vært å belyse virkemidler og tilhørende kostnader som må til for at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet.
Byutredningen skal være et kunnskapsgrunnlag for forhandling om en fremtidig byvekstavtale. Byutredningen har synligjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men konkluderer ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres, bestemmes i de videre forhandlingene om byvekstavtale.
Statens vegvesen Region nord har ledet arbeidet, i tett samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Representanter fra ovennevnte aktører har inngått i en prosjektgruppe som har hatt ansvar for utredningsarbeidet
In-Depth Analysis of Fatal Road Accidents in NPRA Northern Region: Annual Report 2015
No full text1. januar 2005 startet de regionale ulykkesanalysegruppene sitt arbeid med dybdeanalyser av alle dødsulykker i Norge. Denne rapporten oppsummerer resultatene for Region nord for 2015, og viser utviklingstrekk for perioden 2006-2015. Rapporten peker på årsaksfaktorer bak ulykkene og skadeomfanget både innen kjøretøysikkerhet, trafikantatferd og forhold ved vegen.Statens vegvesen Vegdirektorate
STRATMOD - D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen
Get PDFProsjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og VTI. Prosjektet er finansiert av det Regionale Forskningsfondet Hovedstaden RFFH. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et strategisk modellverktøy for kunne gjennomføre bedre analyser av ulike transportscenarier i byområdene. STRATMOD består av tre delmoduler; storsonemodellen, finansieringsmodellen og optimaliseringsmodellen. De tre delmodellene er dokumentert i hvert sitt dokumentasjonsnotat. Optimaliseringsmodellen er under utvikling og er ikke benyttet i analysene i dette prosjektet. I tillegg består leveransen av et overbygningsnotat, med hensikt å beskrive helheten av modellverktøyet. Det er dessuten gjort tre caseanalyser i prosjektet:
1. Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene? Case Moss og Follobanen.
2. Oslo backcasting: hvilke modeller forklarer best den faktiske veksten i kollektivreiser?
3. Overførbarhet til Stockholm: hvilke tiltak er mest effektive for å endre transportmiddelfordelingen innenfor gitte budsjettrammer?
Oppsummert består leveransen av følgende notater:
- D1.1 Overordnet beskrivelse av STRATMOD
- D1.2 Case Moss Follobanen
- D1.3 Case Oslo
- D1.4 Case Stockholm
- D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
- D2.2 Dokumentasjon av STRATMOD-verktøyet i Cube
- D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen
- D4.1 Beskrivelse av optimaliseringsmodellen
- SINTEF-rapport: Etablering av datakilder
Bård Norheim (Urbanet Analyse) har vært prosjektleder for oppdraget. Arbeidsgruppa som har stått for selve utviklingen av modellen og gjennomføring av caseanalysene har bestått av en rekke representanter fra Urbanet Analyse, SINTEF, VTI og NTNU. Videre har Ruter, Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet fulgt prosjektet tett gjennom løpende prosjekt- og styringsgruppemøter.Regionale Forskningsfond Hovedstaden RFF
Measurement of NO, NO2, PM2.5 and PM10 in road tunnels : Alternative measures against particulate matter in Rogfast
No full textFormålet med denne rapporten er å gje eit sikkert grunnlag for planlegging av ventilasjonsanlegg i lange tunnelar. Målingar i fleire tunnelar i 2016 viser at konsentrasjonen av NO2 har endra seg lite dei ti siste åra. Dei viktigaste årsakene er overgang frå bensin til dieseldrift for personbilar og redusert NOx-utslepp frå tunge køyretøy. Strengare utsleppskrav for nye bilar vil gje ein gradvis reduksjon av NO2-utslepp i åra framover. Vi reknar med at innan 2025 vil svevestøv bli den største utfordringa for ventilasjon av lange tunnelar. Registrering av PM2.5 og PM10 viser at vegstøv frå asfaltslitasje er den dominerende kjelda til svevestøv. Nye tiltak må vurderast for å redusere produksjon og resirkulering av sand og støv i tunnelar.Statens vegvesen Vegdirektorate
Tack Coat Between Asphalt Layers: Measurement of Application Rate and Interlayer Bond Strength
No full textDet oppstår ofte skader som følge av dårlig heft mellom asfaltlagene på det norske vegnettet. Glidning, avflaking, tidlig krakelering og slaghull er skader som ofte kan komme som følge av dårlig heft. Som en av aktivitetene i Varige veger, Del 1 Vegdekker, har det pågått et arbeid med formål om å forbedre kravene som skal sikre god heft. Denne rapporten beskriver resultatet fra dette arbeidet. Kontroll av mengde klebemiddel påført på veg viste at det generelt ble benyttet lavere mengde enn foreskrevet. Utprøving av funksjonsrelatert testmetoden for skjærbindingsstyrke i prEN12697-48 viste at teksturen på underlaget har stor innvirkning på målt bindingsstyrke. Det anbefales å undersøke om bruk av stivere bindemiddel i klebeemulsjonene kan gi høyere bindingsstyrke, uten at dette medfører andre uønskede effekter. Utprøving av andre testmetoder bør vurderes.Statens vegvesen Vegdirektorate
Best practice for tunnel lining
Get PDFDenne rapporten tilhører Prosjekt 4: Fremtidens tunneler. Prosjektet skal bidra til at fremtidige tunneler bygges med materialer, utførelse og kontroll bedre tilpasset det miljøet konstruksjonene er utsatt for. Prosjektet skal bygge videre på arbeidet i Moderne Vegtunneler, samt innspill fra Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler, med hovedfokus på tunnelkonstruksjonen i et levetidsperspektiv. Prosjektet skal resultere i at installasjoner i fremtidige tunneler oppnår tiltenkt levetid med reduserte og mer forutsigbare drift‐ og vedlikeholdskostnader.Denne rapporten inngår i en serie rapporter fra Statens vegvesens etatsprogram Varige konstruksjoner, 2012-2015. Hensikten med programmet er å legge til rette for at riktige materialer og produkter brukes på riktig måte i Statens vegvesen sine bruer og tunneler. Rapporten gir en orienterende beskrivelse med tilhørende tegninger av tre hvelvkonstruksjoner; nettarmert sprøytebetong med nedre føringskant i betong, nettarmert sprøytebetonghvelv med veggelementer og betongelementhvelv. Den første hvelvløsningen i tunneltverrsnitt T9,5 og de to andre i tunneltverrsnitt T10,5. Rapporten er utarbeidet som et hjelpemiddel for de prosjekterende og er ikke en mal. Ved bruk av rapporten må innhold sjekkes opp mot gjeldende regelverk.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Slutt på lidenskapen? Endringer i førerkortandel og bilbruk blant ungdom
Get PDFFormålet med prosjektet var å undersøke utviklingen i andel med førerkort i gitte alderskohorter og hvordan den observerte nedgangen i førerkortandel har virket inn på bilbruk og trafikksikkerhet. Analyser basert på førerkortstatistikk og befolkningsstatistikk viser at andelen med førerkort i liten grad øker med alder, noe som trolig skyldes en økning antall ikke-vestlige innvandrere i befolkningen. Ikke-vestlige innvandrere har i langt mindre grad førerkort enn den norskfødte befolkningen. Studien viser også at bilbruken blant de unge har blitt redusert. Dels ved at færre unge har førerkort og dels ved at de som tar førerkort bruker bilen mindre enn før. Videre viser studien at bilbruken totalt i befolkningen har holdt seg mer eller mindre stabil siden 1992. Nedgangen i bilbruk blant yngre har blitt veid opp av økning blant eldre. I tillegg viser studien at de som tar førerkort på et senere tidspunkt, bruker bil i langt mindre grad enn de som tar førerkort på et tidligere tidspunkt. Studien finner ingen effekt av nedgangen i førerkortandelen blant unge de siste ti årene på trafikkulykker.The purpose of the project was to explore the effect of the reduced share of driving license holding among young people. Analysis of driving license statistics and populations statistics shows that the driving license rate does not increase in a given age cohort, which probably can be explained by an increase in the amount of non-Western immigrants in the population. Moreover, shows that young people today to a lesser degree use car than in 1992. However, car use has increased among older adults in the same period. The reduced car use among young people may be an effect of the reduction in the driving license rate among young people in the same period. However, the study shows that young people that do hold a driving license also drive less than before. In addition, those who take a driving license at a later point in life, use the car far less than those who take a driving license at an earlier point in life. The study finds no implications of the reduced driving license rate among young people on traffic accidents.Statens vegvese
Transportstandard for kollektivtransport
No full textProsjektet er gjennomført av Urbanet Analyse og Sintef på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Prosjektet inngår i direktoratets forskningsprogram Bedre by, og er en del av et forskningssamarbeid med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KLD) og KS. Hensikten med samarbeidet er å videreutvikle de regionale transportmodeller (RTM) med vekt på delområdemodeller (DOM) for storbyområdene.
Prosjektet kommer med forslag til kategoriseringer av transportstandard for kollektivtransport knyttet til grunnkretser for bruk i de regionale modellene for persontransport (RTM).
Prosjektet er et av fem delprosjekter:
- Arealbruk og lokaliseringsmønstre
- Parkering
- Transportstandard for kollektivtransport
- Transportstandard for sykkel
- Transportstandard for gåendeStatens vegvese