Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Analysis of cantilever bridge affected by alkali-silica reactions
No full textMasteroppgave i Bygg- og miljøteknikk. NTNU- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for ingeniørvitenskap, Institutt for konstruksjonsteknikk.Det registreres stadig flere brukonstruksjoner fra 1950- og 1960-tallet som har tegn til alkalireaksjoner. Dette er en langsom prosess som fører til en volumøkning av betongen, og som i tillegg kan lede til opprissing og følgeskader. Tromsøbrua ble i 1960 Norges første fritt frambyggbru, med et hovedspenn på 80 meter. Det tas i oppgaven utgangspunkt i Statens vegvesens håndbøker, i tillegg til tidligere standard NS 3473. Oppgaven begrenses til den spennarmerte hovedseksjonen, og er modellert i NovaFrame. Resultatene er verifisert, kapasiteten kontrollert i bruddgrensetilstanden, og spenningene er beregnet i bruksgrensetilstanden. Tilstandsbeskrivelsen baserer seg på egen befaring, og inspeksjonsrapporter med kloridinnhold, rissvidder og ekspansjonmålinger. Strukturanalysene viser tegn til alkali-silika reaksjoner i overbygningen, men mest for søylene. Alkaligelen farger krakeleringsrissene, og søylene ser mer opprisset ut enn de faktisk er. For viaduktene er det registrert flere vertikale riss og krakelering av brubjelken. Til sammenligning er det stort sett horisontale riss i hovedseksjonen. Dette har sammenheng med trykkspenningene, og kan bekrefte at ekspansjonen da vil gå på tvers av spenningene i stedet. Målinger viser at ekspansjonen for overbygningen kan antas å være under 0,5 ‰.
I bruddgrense er kapasiteten tilstrekkelig etter Bk10/50. Utnyttelsesgraden for momentet i hovedfelt og over støtte, er henholdsvis 97 % og 94 %. Dette tilsier at det kan være en utfordring dersom bruksklasse skal økes til Bk10/60, eller ved legging av membran. I tverretning er kapasiteten gjennomgående god, men for skjærstrekk overskrides den med 23 %. Det er likevel kjent at dette ofte forekommer ved valgt beregningsmetode. M-N diagram for søylene viser at kontrollerte lastkombinasjoner er innenfor kapasiteten. Det bør likevel gjøres en grundigere knekkingsanalyse av de slanke søylene, og vindlastenes betydning. Alkalireaksjonene er beregnet og modellert med en antatt 0,5 ‰ ekspansjon. Dette gir tvangsmomenter som kontrolleres. For fritt frambygg vil utnyttelsen reduseres med 5,5 % i felt, men kun økes med 0,3 % ved støtte. For søylene vil alkalireaksjonene ha større betydning for ekspansjoner opp mot, og over 1,0 ‰.Statens vegvesen Vegdirektorate
Focus on cycling in municipalities and counties : Survey among members of the Norwegian Network of Cycling Cities 2016
No full textTema for undersøkelsen er hvordan kommuner og fylkeskommuner som er medlem av Sykkelbynettverket arbeider for økt sykling. Det stilles spørsmål om sykkelsatsingen, tiltak, drift- og vedlikehold, samarbeid/organisering og prioriteringer. Informasjonen vil bidra til mer målrettet arbeid i Sykkelbynettverket. Hele 72% av svarer at de har stort utbytte av å være med i Sykkelbynettverket. Over 80% svarer at det foreligger plan for hovednett for sykkeltrafikk, men det står fremdeles igjen mye arbeid før disse er ferdig tilrettelagt. En fjerdedel oppgir at de har tilrettelagt mer enn halvparten av hovednettet. Her vil det trolig skje en stor utvikling de nærmeste årene nå når planene er vedtatt. Av infrastrukturtiltak er det fremdeles mest utbredt med gang- og sykkelveger, men 59% oppgir at de også benytter sykkelveg med fortau og 18% benytter sykkelekspressveg.Statens vegvesen Vegdirektorate
An investigation of lakes with Close proximity to roads in Norway: Analysis of water chemistry and phytoplankton community - 2016
No full textCOWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet gjort undersøkelser av 23 innsjøer i Sør-Norge i 2016. Hensikten med kartleggingen har vært å undersøke innsjøene med hensyn på salt- og oksygengradienter i topp-/bunnvann og mulig påvirkning fra vegrelatert forurensning.
Det er prøvetatt toppvann (1 m dyp) og bunnvann (dypeste punkt) fra hver av innsjøene. Vannprøvene ble analysert på totalt organisk innhold (TOC), total fosfor (Tot-P), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), jern (Fe), mangan (Mn), antimon (Sb), kalsium (Ca), natrium (Na) og klorid (Cl). Det er blitt gjennomført profileringer av vannsøylen med måling av pH, konduktivitet, oksygen og temperatur.
Det ble også gjennomført prøvetakning av planteplankton for å undersøke samfunnsstruktur i 7 av innsjøene.Statens vegvesen Vegdirektorate
Etatsprogram vinterdrif
Get PDFViaCal er et PC-program som brukes som kalibreringshjelp ved kalibreringssamlinger for friksjonsmålere. Programmet kan håndtere måledata fra OSCAR-, RoAR- og ViaFriction-målere. Måledata fra både enspors- og flerspors-målere kan leses inn. ViaCal forenkler prosessen med å harmonisere de forskjellige målerne som deltar på friksjonssamlingen slik at målerne gir et så likt måleresultat som mulig på samme målestrekning. Dette oppnås ved å justere A- og B-faktorene for hver måler. A og B er som konstantene i formelen for en rett linje: Ax + B, dvs. at A multipliseres med friksjonstallet som måles og B legges til evt. trekkes fra.Statens vegvese
Increasing bus mobility: Street and road solutions
No full textBussen må i tiden fremover ta en større andel av trafikkarbeidet i byene for å nå nullvekstmålet. For å sikre at bussen er attraktiv og et godt alternativ til bil, må den komme presist og raskt frem. Fremkommelighetstiltak kan bidra til dette ved å gjøre endringer på ulike nivå i kollektivtransportsystemet. Rapporten samler kunnskap om faktorer som påvirker fremkommeligheten og presenterer eksempler og tiltak.Statens vegvesen Vegdirektorate
Drift og vedlikeholds betydning for gående og syklende
Get PDFEn rapport fra Urbanet Analyse / Asplan Viak på oppdrag fra Statens vegvesenProsjektet «Drift og vedlikeholds betydning for gående og syklende. En kunnskapsoppsummering» er gjennomført av Urbanet Analyse og Lund tekniske högskola på oppdrag av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Prosjektet inngår i Vegdirektoratets forskningsprogram BEVEGELSE (Bedre drift og vedlikehold for å få flere gående og syklende), og er gjort innenfor programmets arbeidspakke 1: Trafikantenes behov og forutsetninger.
Ingunn Opheim Ellis fra Urbanet Anlayse har vært prosjektleder, og gjennomført prosjektet i nært samarbeid med Eli-Trine Svorstøl (Urbanet) og Andras Varhelyi (Lund). I tillegg har Hilde Solli (Urbanet Analyse), Till Koglin (Lund) og Hampus Ekbland (Lund) arbeidet på prosjektet. Katrine N. Kjørstad har vært kvalitetssikrer.
Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Liv Øvstedal, som har fulgt prosjektet sammen med Stein Brembu. Oppdragsgiver har kommet med nyttige kommentarer og innspill underveis i prosjektet. Innholdet i rapporten er utarbeidet av Urbanet Analyse, som også står ansvarlig for eventuelle feil og mangler ved dokumentet
Large-scale leaching experiment with black shale from National Road 4, Hadeland
Get PDFGjennom to utlekkingsforsøk ble utsprengt svartskifer (fra alunskifer- og galgebergformasjonen) langs den nye Rv 4-traseen forbi Gran plassert i konteinere ute i friluft med naturlig gjennomstrømming av vann i form av nedbør, supplert med springvann ved behov.
Oppsamlet vann ble prøvetatt etter ulike tidsintervall i ett år. Det ble gjennom forsøket ikke påvist sure pH-verdier i avrenningsvannet fra skifrene. Bufferkapasiteten (karbonat) i bergartene bidrog sannsynligvis til å holde pH over 7 i avrenningsvannet.
Konsentrasjonene av flere tungmetaller i avrenningsvannet fra svartskifrene var høye til tross for nøytral pH. Utlekking av forurensende tungmetaller var størst fra alunskifermassene fra skjæring og tunnel. Allerede etter første uke av forsøket ble det målt forhøyede verdier av uran (U), nikkel (Ni), kadmium (Cd) og Molybden (Mo) fra alunskiferprøvene.
Avrenningen av tungmetaller fra galgebergskiferen lå på et mye lavere nivå, men det ble likevel registrert forhøyede konsentrasjoner av Cd, Ni og Arsen (As).Statens vegvesen Region øs
Evaluation of pilot prosjects: Within ecological compensation
No full textDenne rapporten er en evaluering av pilotprosjekter innen økologisk kompensasjon, som er satt i gang av Statens vegvesen på bakgrunn av oppdrag i tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Lab facilities at Forskningssenter vinterdrift (NTNU)
No full textGood quality winter maintenance of roads is important for getting people and goods safely transported in the winter. Ploughing, gritting and salting together with monitoring of road conditions require good knowledge and understanding of snow and ice properties, especially while interacting with a tire. A research group for winter maintenance at the NTNU has been established in cooperation with Norwegian Public Roads Administration (NPRA) to strengthen this field through research and building expertise. A central element of the research group’s activities is the education of master's and doctoral candidates with specialization in winter maintenance that further contributes to higher level of knowledge in the sector. Studying winter maintenance outdoors can be challenging, since weather conditions, such as precipitation, humidity and temperature, can vary rapidly and effect the test results. To secure good core expertise, such variables as weather, must be controlled. Therefore, there was a demand for new type of indoor laboratory facilities at the NTNU that would enable studies of snow and ice properties in controlled conditions. These facilities were develop in cooperation with the research group for winter maintenance at the NTNU and the NPRA and taken into use in January 2017. The description of these facilities are found in this memo
Research programme winter maintenance: Field tests with different sand quality
No full textDenne rapporten oppsummerer resultater fra gjennomførte feltforsøk med ulike sandkvaliteter. Testene har bidratt til økt kunnskap og endrede krav til strøsand som benyttes i Statens vegvesens driftskontrakter. Prosjektet har vært en del av Etatsprogram vinterdrift (EVI).Statens vegvesen Vegdirektorte