Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Stormwater management along streets and roads : Status december 2017
No full textDenne rapporten er en oppsummering av det arbeidet som hittil er gjort i forbindelse med FoU-prosjektet «Lokal overvannshåndtering langs veg og gate». Prosjektet har som mål å finne løsninger for gateutforming, oppbygging av jordprofil samt plantevalg som er tilpasset regnbed i norsk klima. Bjørnstjerne Bjørnsons gate er forsøksprosjekt.Statens vegvesen Vegdirektorate
Etatsprogram vinterdrift
Get PDFHensikten med testene var å se på forskjeller i friksjonsverdier på et standard måledekk for friksjonsmålere sammenlignet med vinter- og sommerdekk for personbil. Friksjonsmålebilen OSCAR er benyttet som testenhet og vanlig standard oppsett med brems (slipp) og marktrykk er benyttet. Testene har foregått på vinterføre (våt is) og på bar veg. Testene på vinterføre (våt is) viste en variasjon i friksjonsverdi (friksjonskoeffisient) på de testede dekkene fra 0,17 til 0,27. Lavest verdi oppnådde standard måledekk (friksjonsverdi lik 0,17), mens de beste piggdekkene oppnådde en friksjon på 0,27. Snittet blant de testede personbildekkene ble 0,23. Omregnet til bremselengde vil forskjellen på standard måledekk og snittet av personbildekkene være 15 meter med en utgangshastighet på 50 km/t på dette føret. Testene på bar veg er gjennomført med en vannfilm på 0,5 mm foran dekkene. Variasjonen i friksjon oppnådd med ulike dekk på dette underlaget var større enn de forskjellene vi opplevde på isføre. Standard måledekk ga en friksjonsverdi på 0,73, mens det nye sommerdekket ga en friksjonsverdi på 0,98 på samme underlag. Dårligst friksjon av personbildekkene ga brukte, premium piggfrie vinterdekk med en friksjonsverdi på 0,85. Det er tydelig at mønstre gjør at vannet dreneres bort og dekket får bedre tak i underlaget. Ved å måle friksjon med et standard måledekk så måler vi en noe lavere friksjon enn hva en personbil med vinterdekk oppnår på de underlag som vi har testet på her. Vi vet det er store forskjeller i bilparken både når det gjelder dekk, kjøretøy og oppnådd friksjon. Det er sikkerhetsmessig gunstig at vi måler lave verdier, men denne verdien bør samtidig ikke være unormalt mye lavere enn resten av bilparken. Testene er gjennomført på kun en type vinterføre og det er behov for å gjøre flere tester av dekk under ulike føreforhold. Testene på bar veg burde også ha vært utført på andre vegdekker med lavere friksjonsnivå
Mainland connection between Nøtterøy and Tønsberg: Changes to current conditions in the City fjord and Tønsberg harbour
No full textI forbindelse med kommunedelplan for fastlandsforbindelsen fra Nøtterøy og Tjøme har vi sett på konsekvenser av to ulike fjordkryssinger. I hver trase er alternativer med senketunnel og åpne påkjøringer med spuntvegger, og bruer vurdert. Sjøbunnen er modellert før og etter tiltak. Vannføring i Aulielva er basert på årsavrenningsdata og antatt flomvannføring. Strømningsberegningene drives av antatte vannstandsforskjeller mellom Kanalen og Vestfjorden. Stormflo, flom i Aulielva og en større utfylling ved Smørberg er vurdert. Modellsimuleringene viser kun mindre endringer i strømningsfeltet på grunn av inngrepene. Det kan oppstå separasjon av strømmen med dannelse av bakevjer i kjølvannet. Grove overslag indikerer at bruløsningene med frittstående pelegrupper ikke vil ha stor innvirkning på gjennomstrømningen i fjorden. Resultatene i rapporten er i hovedsak basert på modellsimuleringer. Disse bør kalibreres mot målinger i neste planfase. Et forslag til måleprogram er gitt.Statens vegvesen Vegdirektorate
NORSULP Leveranse 3.1
Get PDFI denne rapporten har vi samlet relevant informasjon og kilder for bylogistikk. Den er tenkt å fungere som et faglig grunnlag for planlegging for varelevering i by, bylogistikkplaner og formulering og implementering av virkemidler og/eller tiltak rettet mot bylogistikk. Vi oppsummerer hva bylogistikk omfatter av transporter, definerer tilgjengelige virkemidler og presenterer eksisterende datakilder og indikatorer. Videre kartlegges hvordan bylogistikk forankres i norsk planverk og hvilke føringer dette legger på planlegging. Samarbeid og medvirkning trekkes frem som sentralt for å kunne bedre forholdene for varelevering i byer. I rapporten inkluderes eksempler på hva som er status i de norske byene involvert i prosjektet. I tilfellene der norske byer mangler praksis inkluderes utenlandske erfaringer.This report summarises relevant information and existing knowledge regarding urban logistics, acting as guidance for future urban logistics planning among Norwegian local authorities. It defines urban logistics, outlines potential policy measures and presents available data and indicators to be used in measuring urban freight activities. Also, a planning guidance is provided containing an overview of European, National, Regional and Local laws, plans and visions/motivations which might affect urban freight planning locally. Stakeholder cooperation and within-municipal engagement are considered key in urban logistics planning. Throughout, examples from Norwegian cities and European cases are included to illustrate the current situation and provide information of solutions for other municipalities.Statens vegvese
Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2016
Get PDFDybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2016Trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen bygger på nullvisjonen – en visjon om et vegtransportsystem uten drepte og hardt skadde. Dette forutsetter et spesielt fokus på de alvorligste trafikkulykkene, og Statens vegvesen har derfor siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker på veg i Norge. Formålet med analysene er blant annet å avdekke risikofaktorer, finne medvirkende faktorer til at ulykkene skjedde og forklare hvorfor skadeomfanget ble så omfattende. Ved hjelp av dybdeanalysene får man tilgang til mer detaljert informasjon enn det som tidligere har vært mulig gjennom ulykkesregisteret STRAKS (politirapporterte ulykker). Regionale ulykkesanalysegrupper bidrar til forståelse og innsikt, fremskaffer kunnskap, peker på hovedproblemer og foreslår mulige tiltak, både lokalt, regionalt og nasjonalt. På denne måten kan arbeidet bidra til å forebygge tilsvarende ulykker og forbedre trafikksikkerhetsarbeidet generelt. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra dybdeanalysene av dødsulykkene i 2016, og viser utviklingstrekk i ulykkes- og årsaksbildet i perioden 2005 – 2016
In-depht Analyses of Fatal Road Accidents
Get PDFUlykkesanalysegruppen (UAG) har siden 2005 samlet inn bakgrunnsmateriale fra dødsulykker på vegnettet i Region øst. Alle dødsulykkene analyseres for å få en dypere forståelse av relevante årsaksforhold og skademekanismer. Deretter fremmes forslag til tiltak som skal redusere sannsynligheten for at tilsvarende ulykker skjer i fremtiden. Denne rapporten omhandler alle dødsulykker fra 2012-2016, med spesiell vekt på 2016, for fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland.Statens vegvesen Vegdirektorate
Risikopersepsjon og reiseatferd for gående og syklende
No full textHver nordmann reiser i gjennomsnitt 3,3 turer per dag og de fleste turene er kortere enn 10 kilometer (Våganem. fl. 2011). I byene Bergen, Trondheim og Stavanger er 45 prosent av turene kortere enn 5 kilometer (Hjorthol m. fl. 2014). Det å gå og sykle blir sett på som nøkkelen til mer miljøvennlig transport, en bærekraftig byutvikling og en mer aktiv befo lkning. Samtidig er risikoen for å omkomme eller bli utsatt for en alvorlig ulykke, relativt høy for gående og syklende til sammenlikning med andre reisemåter (Høye, Elvik, Sørensen, & Vaa, 2012). Studie av risikopersepsjon er viktig i arbeidet med å øke andelen turer til fots og med sykkel, og for å være forberedt på framtidige utfordringer, som følge av en større andel gående og syklende trafikanter.Statens vegvese
Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data
Get PDFBasert på materiale til Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) beskriver rapporten resultater av dybdestudier av 107 fartsrelaterte dødsulykker med personbiler med edru fører i 2011- 2015, samt informasjon om dybdestudier av alle 577 fartsrelaterte dødsulykkene med personbil i Norge i 2005-2015. Typiske faktorer ved ulykker hvor en bil hadde kjørt godt over fartsgrensen, er bl.a. eneulykker, ulykker med flere drepte, ulykker om natten og i helgene, eldre biler, bilen har treffpunkt i siden, unge mannlige førere og liten grad av bilbeltebruk. Typiske faktorer ved ulykker med høy fart etter forholdene er bl.a. ulykker om vinteren, ulykker på glatt/våt veg eller i vanskelige kurver, skrensulykker, eldre biler, biler uten ESC, dårlige dekk og unge førere, oftest menn. Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan forhindre fartsrelaterte ulykker, bl.a. intelligent fartstilpasning, fartskontroll, økt utskiftingstakt av bilparken, fjerning/sikring av farlige objekter ved vegen og mer konsistent vegutforming og forbedret kurvevarsling.The report summarizes results of reports by crash investigation teams of the Norwegian Public Roads Administration. It is based on reports of 577 speed-related fatal crashes involving passenger cars that occurred in Norway during 2005-2015. Typical characteristics of crashes with excessive speed are: Single vehicle crash, weekend and nighttime crashes, older cars, side impacts, roof crush, young male drivers, and low seat belt use. In a large proportion of crashes, road characteristics may have contributed to the driver misjudging safe speed. Typical characteristics of crashes with inappropriate speed are older cars, cars without stability control, inappropriate tires, loss of control, and young male drivers. Large proportions of crashes with inappropriate speed occurred on wet or slippery roads, and/or in difficult curves. Proposed safety measures include increasing the pace of replacing old vehicles, intelligent speed adaptation, more consistent and predictable road design, and improved curve warning.Statens vegvese
Winter maintenance of high traffic volume roads in low temperatures: Literature study
No full textDenne rapporten tar for seg en litteraturundersøkelse som er gjort i delprosjekt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer under Etatsprogram Vinterdrift (EVI).Statens vegvesen Vegdirektorate