Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Bilalder og risiko
Get PDFModellberegninger med ulykkesdata fra 2000-2016 viser at personbiler fra senere registreringsår har færre og mindre alvorlige ulykker enn biler fra tidligere år. Når man holder bilenes vekt konstant, er antall drepte og hardt skadde personbilførere i gjennomsnitt 4,2% lavere i biler fra et registreringsår X enn i biler fra det forrige året. Ulykker med tyngre biler er i gjennomsnitt mindre alvorlige for bilføreren, men mer alvorlige for motparten i kollisjoner (bilførere i bil-bil kollisjoner og fotgjengere/syklister i ulykker med fotgjengere/syklister). Eldre biler har, når man holder registreringsåret konstant, flere og mer alvorlige ulykker enn nyere biler. Analysene omfatter personbiler fra før 1980 til 2016 og det er statistisk kontrollert for ulykkesår og førernes alder og kjønn. Et hypotetisk regnestykke viser at antall drepte og hardt skadde bilførere kunne reduseres med 30% dersom man ville erstatte alle bilene i dagens bilpark med nye biler.Statistical models of car crashes in Norway in 2000-2016 were developed to investigate the relationship between model year and crash involvement and crash severity. More recent car models have on average fewer and less severe crashes when vehicle weight is statistically controlled for. The number of killed or seriously injured (KSI) car drivers is reduced by 4.2% on average per model year. Heavier cars impose lower risk to the driver of the car, and higher risk to crash opponents (other car drivers and pedestrians/cyclists). Older cars have on average more and more serious crashes than newer cars when model year is controlled for. Crash year and the drivers’ age and gender are statistically controlled for in all models. Hypothetical calculations show that replacing all cars in Norway with new cars would reduce the number of KSI car drivers by about 30%.Statens vegvese
Adsorbents for infiltration based highway stormwater treatment in Norway
Get PDFDenne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med fokus på utvikling av avanserte
infiltrasjonsbaserte løsninger for behandling av veiavrenning. Avansert infiltrasjon refererer i denne rapporten til et media, dvs. jord og eller sand, som har iblandet adsorberende medier for rensing av løste stoffer, som f.eks. tungmetaller og organiske stoffer. I dette prosjektet har fokuset vært på rensing av tungmetaller, og spesielt kobber (Cu), sink, (Zn), bly (Pb), og nikkel (Ni). Fire adsorbenter (furubark, olivin, aktivt kull og bunnaske tilsatt en jernoksid blanding) ble testet i kolonneforsøk. Olivin og furubark var samlet sett de to beste alternativene basert på rensegrad og hydraulisk kapasitet. Disse to adsorbentene ble også testet ut i en fullskala laboratoriegrøft/swale.Statens vegvesen Vegdirektorate
Sykkelturisme på Algarvekysten og Lisboa, Portugal: Studietur 2017
No full textStudietur til Portugal, 2017Vi reiste til Portugal i september 2017 for å se på hvordan landet har tilrettelagt for sykkelturisme i et sårbart landskap. Vi ønsket med studieturen å hente med oss ideer hjem til hvordan detaljene i en sykkelturistrute kan løses. Vi ønsket å se på skilting, tilrettelegging, infotavler, rasteplasser, service og hvordan sykkelrutene er markedsført på nett og andre medier.Statens vegvesen Region sø
Winter maintenance of high traffic volume roads in low temperatures
Get PDFDenne rapporten oppsummerer status og resultater fra beste praksis undersøkelser, litteraturundersøkelse og caseundersøkelse gjennomført i delprosjekt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer under Etatsprogram Vinterdrift (EVI)Statens vegvesen Vegdirektorate
Express bus study: Southern region - 2016
No full textI 2014 startet Statens vegvesen, Region sør en ekspressbussutredning for riks- og europaveg. Hensikten med utredningen har vært å se på hvordan Statens vegvesen som vegeier og samfunnsaktør kan ivareta sitt sektoransvar for kollektivtrafikk på riks- og europaveg. En rød tråd i arbeidet har vært å fremme ekspressbusser som et alternativt transportmiddel til bil.Statens vegvesen Vegdirektorate
Durable Roads: Summary report
No full textVegdekke og vegfundament er hovedelementer som utgjør en stor del av kostnadene ved bygging og vedlikehold av veger. Det er et stort behov for utvikling og faglig oppdatering innenfor dette området og behovet for forbedringer og besparelser er stort. Denne rapporten beskriver FoUprogrammet Varige veger (2011-2015), hvor det er satt i verk tiltak og forbedringer for alle deler av dekkekonstruksjonen. Det er iverksatt flere tiltak for bedre utførelse og kontroll av asfaltdekker, og Varige veger har bidratt til innføringen av mer robuste vegbyggingsmaterialer og forbedret frostsikring. For å styrke kompetansen innen vegteknologi er det utarbeidet en lærebok og et grunnleggende kurs i vegteknologifaget. Mange av resultatene fra Varige veger er allerede implementert i normaler, veiledninger og kontraktmaler, og prosessen med implementering vil fortsette videre fremover.Statens vegvesen Vegdirektorate
Er dagens infrastruktur tilpasset el-syklister?
Get PDFMaster i Bygg- og miljøteknikk. NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Institutt for bygg- og miljøteknikk.En stadig større andel av dagens syklister benytter el-sykkel. El-sykkelen skiller seg fra den tradisjonelle sykkelen ved at den er tyngre og at man får hjelp av en motor til å bevege seg framover. Motoren bidrar opp til 25 km/t og så lenge man trår pedalene rundt. Ved hjelp av semistrukturerte intervjuer og observasjoner, er målet med denne studien å avdekke hvilke infrastrukturtyper el-syklister foretrekker, hvorfor de foretrekker denne og eventuelle endringer i preferanser i forhold til da de syklet på tradisjonell sykkel. Mulige svakheter ved de ulike infrastrukturtypene når de benyttes av både el-syklister og syklister på tradisjonell sykkel er også av interesse.
Totalt 20 el-syklister ble intervjuet, halvparten bodde i Trondheim og den andre halvparten i Oslo. I tillegg ble det gjennomført observasjoner ved sykkelfelt, sykkelveg og gang- og sykkelveg i de samme byene, på to ulike steder for hver av infrastrukturtypene. Under observasjonene ble det notert ned hvor i gatetverrsnittet de ulike sykkelgruppene var plassert, bemerkelsesverdig oppførsel og fordelingen av kvinner og menn som brukte el-sykkel.
Resultatene viser en tydelig preferanse for sykkelveg med fortau, etterfulgt av sykkelfelt og gang- og sykkelveg. Hvilken av de to sistnevnte infrastrukturtypene som er foretrukket avhenger av trafikkmengden og syklistens komfort i nærheten av biltrafikk eller blandet med fotgjengere. Både observasjonene og intervjuene viser at det er mindre sannsynlig at el-syklistene bruker fortauet og gang- og sykkelvegen nå enn da de syklet på tradisjonell sykkel. Med økt antall el-syklister øker behovet for å kunne sykle forbi andre syklister. Behovet er størst i motbakkene hvor fartsforskjellene mellom sykkelgruppene er størst. For å gjøre det mulig å sykle forbi andre er det nødvendig å utvide bredden til sykkelfeltene og sykkelvegene. En annen utfordring som kom fram i intervjuene er dårlig utformet eller feil plassert kantstein.
Utover dette kom det fram få forskjeller mellom el-syklisters og syklisters preferanser. Konklusjonen er dermed at om infrastrukturen er egnet for syklister er den også egnet for el-syklister. Det viktigste er at det tilrettelegges for syklister med god og sammenhengende sykkelinfrastruktur, og at det er fokus på løsninger som fremmer trafikksikkerheten.Statens vegvesen Vegdirektorate
Timber Bridges
Get PDFUtvikling av moderne norske trebruer og et sammendrag av kompetansen som er bygget opp de siste 25 årene.Statens vegvesen Vegdirektorate
Hvordan ivareta kvaliteten på hel reiseveg til og fra holdeplasser og knutepunkt, fra planfase til ferdigstilling?
Get PDFFor å få flere til å reise mer miljøvennlig, og for å oppnå nullvekstmålet i byer og tettsteder kreves det en satsing på gående, syklende og kollektivtransporten i Norge. I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan 2018-2029 står det blant annet at:
« Gåing er i mange tilfeller en del av en lengre transportkje de. For å få flere til å gå er det avgjørende at alle deler av transportkjeden fungerer på en god måte. Fysisk tilrettelegging for gående medvirker også til at det blir mulig og mer attraktivt å bruke kollektive transportmidler.» ……
«Kollektivknutepunkte ne må utvikles slik at de tilbyr effektive og enkle overganger. Effektive gang - og sykkelruter til knutepunktene og tilstrekkelig parkeringskapasitet for sykkel må prioriteres.» (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen, 2017)
Prosjekt «Hel reiseveg» ser nærmere på hvordan Statens vegvesen, Region sør kan bidra til å få flere over på kollektivtransport ved å tilrettelegge for gående og syklende til og fra holdeplasser og knutepunkt. Dette som et ledd i å øke attraktiviteten til kollektivtransporten over privatbilen. Prosjektet arbeider ut i fra følgende problemstilling: Hvordan kan Statens vegvesen, Region sør, jobbe for å ivareta kvaliteten på hel reiseveg til og fra holdeplasser og knutepunkt, fra planfase til ferd igstilling?
Videre viser undersøkelsen at de ulike gruppene som det har blitt hentet inn data fra i prosjektet har litt ulike forventinger, og type ønsker til kvaliteter, men at det også er noen kvaliteter ved hele reisevegen som er gjennomgående viktig for alle gruppene. Det kom også frem av intervju med brukerorganisasjonene at lovverket for universell utforming og kvalitetene som ligger i disse i nå ansees for å være gode nok, men at gjennomføringen av disse ikke alltid er like bra. Statens vegvesen, Region sør legger blant annet kravet til universell utforming til grunn som viktig i planlegging, bygging og drift ved enkelt elementer, men ved helhetlig planlegging av hele reiseveger, og ved utførelsen og drift kan vegvesenet ha noen utfordringer fremdeles på god praksis.
I prosjektets del 1: Vegperspektiv, som hadde fokus på vegvesenets interne prosesser og verktøy, ble det i 2015 gjennomført intervjuer med ansatte hos Statens vegvesen, Region sør. I analysen av disse intervjuene kom det frem at Statens vegvesen, Region sør har noen utfordringer når det kommer til å drive helhetlig planlegging av hele reiseveger. Utfordringer det ble pekt på som var til hinder for god helhetlig planlegging av hele reiseveger ble i presentert i delrapport 1, og var blant annet utfordringer knyttet til; økonomi, to-delt budsjett, intern kultur og tradisjon, ledelse og prioritering og tverrfaglighet. Det ble også gjennomført en rekke registreringer av kvaliteter ved holdeplasser og gangadkomster, og vegvesenets egen verktøy som NVDB og Kvalitetssystemet ble gjennomgått, og videre arbeid for forbedringer foreslått, og eller startet opp
Providing concrete cover to reinforcement
Get PDFTilstrekkelig overdekning er vesentlig for å sikre bestandighet og levetid
Rapporten beskriver hvordan systematisk sikring av overdekning skal utføres, inneholder spesifikasjoner for armeringsstoler og avstandsholdere, samt regler for armeringsmontasje.
Rapporten vil være nyttig i forbindelse med utførelse av betongarbeid, prosjektering og opplæring.Statens vegvesen Vegdirektorate